1, 2. (a) Hva er helt nødvendig for å ha et godt forhold til Jehova? (b) Hva får vi igjen for å studere bibelske beretninger om hvordan folk i fortiden reagerte på Guds veiledning og tukt?

«DET er godt for meg å nærme meg Gud. Til Den Suverene Herre Jehova har jeg tatt min tilflukt.» (Sal 73:28) Salmisten gav her uttrykk for sin sterke tillit til Gud. Hva var det som fikk ham til å føle at han kunne ha en slik tillit? Da han tidligere hadde sett de ondes fred, var han blitt bitter i hjertet. Han sa nedslått: «Det er forgjeves at jeg har renset mitt hjerte, og at jeg i uskyld vasker mine hender.» (Sal 73:2, 3, 13, 21) Men da han kom inn i «Guds storslagne helligdom», var han i omgivelser som hjalp ham til å justere sin tankegang og bevare sitt nære forhold til Gud. (Sal 73:16–18) Det denne gudfryktige mannen erfarte, lærte ham noe viktig: Det å være blant Guds folk, ta imot råd og følge dem er helt nødvendig for å ha et nært forhold til Jehova. – Sal 73:24.

²Vi ønsker også å ha et nært forhold til den levende og sanne Gud. For å oppnå det er det viktig at vi lar hans veiledning og tukt forme oss, slik at vi blir mennesker som han har behag i. I fortiden gav Gud i sin barmhjertighet enkeltpersoner og nasjoner mulighet til å reagere positivt på hans tukt. Beretningene om hvordan de reagerte, er nedskrevet i Bibelen «til vår opplæring» og «som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til». (Rom 15:4; 1. Kor 10:11) Ved å se nærmere på disse beretningene vil vi få innsikt i Jehovas personlighet og lære hvordan vi kan la oss forme av Jehova.

3. Hvordan blir Jehovas myndighet over mennesker illustrert i Jesaja 64:8 og Jeremia 18:1–6? (Se det første bildet i artikkelen.)

³I Jesaja 64:8 blir Jehovas myndighet over enkeltpersoner  og nasjoner illustrert på denne måten: «Jehova, du er vår Far. Vi er leiren, og du er Pottemakeren som har formet oss; og vi er alle et verk av din hånd.» En pottemaker har full myndighet over leiren; han kan forme den til hva han vil. Leiren kan ikke bestemme hva pottemakeren skal lage. Slik er det også med menneskene i forhold til Gud. Menneskene kan ikke med rette protestere mot det Gud gjør, like lite som leiren kan protestere mot det pottemakeren gjør. – Les Jeremia 18:1–6.

4. Tvinger Jehova folk eller nasjoner til å bli formet av ham? Forklar.

⁴Jehova viste ved sin handlemåte overfor det gamle Israel at han kan gjøre det en pottemaker gjør med leire. Det er imidlertid en vesentlig forskjell. En pottemaker kan forme en leirklump til hva han vil, til et hvilket som helst kar han er i stand til å lage. Men tvinger Jehova folk eller nasjoner til å bli formet av ham, og former han noen til å bli gode og andre til å bli onde? Bibelen viser at svaret er nei. Jehova har gitt menneskene en veldig verdifull gave – den frie vilje. Han utøver ikke sin suverene myndighet på en måte som gjør denne gaven verdiløs. Mennesker må selv velge om de vil la seg forme av Skaperen, Jehova. – Les Jeremia 18:7–10.

5. Hva gjør Jehova når mennesker nekter å la seg forme av ham?

⁵Hva om noen hardnakket nekter å la seg forme av den store Pottemaker? Hvordan vil Han da utøve sin myndighet? Tenk over hva en pottemaker gjør med leiren hvis den ikke kan brukes til det han hadde tenkt. Da kan han lage et annet slags kar av den eller rett og slett kaste den. Når leiren er ubrukelig, er det ofte pottemakerens feil. Slik er det aldri med vår Pottemaker. (5. Mos 32:4) Når en person ikke vil la seg forme av Jehova, er det alltid personens egen feil. Jehova bruker sin myndighet som Pottemaker ved å tilpasse den måten han behandler mennesker på, alt etter hvordan de reagerer på å bli formet av ham. De som reagerer på rett måte, blir formet til et nyttig kar. Salvede kristne, for eksempel, er «barmhjertighetens kar» som er blitt formet til «kar til en ærefull bruk». De som på den annen side hardnakket setter seg opp mot Gud, ender opp som «vredens kar, som er gjort egnet til tilintetgjørelse». – Rom 9:19–23.

6, 7. Hvordan reagerte kong David og kong Saul forskjellig på Jehovas veiledning?

 ⁶Én måte Jehova former mennesker på, er gjennom veiledning og tukt. Tenk for eksempel på hva han gjorde i tilfellene med Israels to første konger – Saul og David. Da kong David begikk ekteskapsbrudd med Batseba, gikk det ut over ham selv og andre. Selv om David var konge, unnlot ikke Jehova å tukte ham strengt. Han sendte sin profet Natan til David med et alvorlig budskap. (2. Sam 12:1–12) Hvordan reagerte David? Han ble dypt bedrøvet og angret, og Jehova viste ham derfor barmhjertighet. – Les 2. Samuelsbok 12:13.

 ⁷Som en kontrast til dette kan vi nevne Davids forgjenger, kong Saul. Han reagerte ikke positivt på veiledning. Jehova hadde gitt Saul denne direkte befalingen gjennom profeten Samuel: Du skal vie til tilintetgjørelse alle amalekittene og husdyrene deres. Saul adlød ikke dette påbudet fra Gud. Han sparte amalekittkongen Agag og de beste husdyrene. Hvorfor? I hvert fall noe av grunnen var at han ville oppnå ære. (1. Sam 15:1–3, 7–9, 12) Da Saul ble irettesatt, burde han ha blitt myk og latt seg forme av den store Pottemaker. Men han nektet å la seg forme.  Han prøvde å rettferdiggjøre det han hadde gjort, ved å si at dyrene kunne ofres til Gud, og han bagatelliserte Samuels tilrettevisning. Jehova forkastet Saul som konge, og Saul fikk aldri et godt forhold til den sanne Gud igjen. – Les 1. Samuelsbok 15:13–15, 20–23.

8. Hva kan vi lære av israelittenes reaksjon på Jehovas forming?

⁸Jehova gir ikke bare enkeltpersoner, men også nasjoner mulighet til å la seg forme av ham. I 1513 fvt. ble israelittene utfridd av slaveriet i Egypt og kom inn i et paktsforhold til Gud. Israel var hans utvalgte nasjon og hadde det privilegium å bli formet av den store Pottemaker på hans «dreieskive». Men folket gjorde stadig det som var ondt i Jehovas øyne, og de begynte til og med å tilbe nabofolkenes guder. Om og om igjen sendte Jehova profeter for å bringe israelittene til fornuft, men de lyttet ikke. (Jer 35:12–15) Fordi folket så hardnakket nektet å adlyde Jehova, måtte han tukte dem strengt. De var som et kar som var egnet til tilintetgjørelse. Derfor ble det nordlige tistammeriket erobret av assyrerne og det sørlige tostammeriket erobret av babylonerne. Dette lærer oss noe viktig. Jehovas forming vil bare være til hjelp for oss hvis vi reagerer riktig.

9, 10. Hvordan reagerte ninivittene på Guds advarsel?

⁹Jehova gav også folket i Assyrias hovedstad, Ninive, mulighet til å rette seg  etter hans advarsel. Han sa til Jona: «Bryt opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot henne at deres ondskap er steget opp for mitt ansikt.» Jehova anså Ninive for å være egnet til tilintetgjørelse. – Jona 1:1, 2; 3:1–4.

¹⁰Men da Jona kunngjorde domsbudskapet, begynte ninivittene «å tro på Gud, og de gikk i gang med å utrope en faste og å kle seg i sekkelerret, fra den største blant dem like til den minste blant dem». Kongen i Ninive «reiste . . . seg fra sin trone og tok av seg sin embetsdrakt og kledde seg i sekkelerret og satte seg i asken». Ninivittene lot seg forme av Jehova, og de angret. Jehova førte derfor ikke ulykken over dem. – Jona 3:5–10.

11. Hvilken av Jehovas egenskaper lærer vi om når vi ser hvordan han behandlet Israel og Ninive?

¹¹Israelittene slapp ikke tukt fordi om de var Guds utvalgte folk. Ninivittene derimot stod ikke i et paktsforhold til Gud. Likevel sørget Jehova for at de ble advart, og han var barmhjertig mot dem da de viste seg å være som formbar leire i hans hender. Disse to eksemplene viser tydelig at Jehova vår Gud «ikke behandler noen med partiskhet»! – 5. Mos 10:17.

12, 13. (a) Hvorfor gjør Gud noen ganger om på sine avgjørelser? (b) Hva betydde det at Jehova ‘følte beklagelse’, i Sauls tilfelle og i Ninives tilfelle?

¹²Jehova kan gjøre om på de avgjørelsene han treffer angående mennesker, når de forandrer oppførsel. Han er med andre ord rimelig og fleksibel. Bibelen sier for eksempel at Jehova ‘følte beklagelse over at han hadde satt Saul til å regjere som konge’ i Israel. (1. Sam 15:11) Og da folket i Ninive angret og vendte om fra sin onde vei, «følte [Gud] . . . beklagelse med hensyn til den ulykke som han hadde talt om å føre over dem; og han gjorde det ikke». – Jona 3:10.

¹³Det hebraiske ordet som er oversatt med ‘følte beklagelse’, sikter til en forandring i innstilling eller hensikt. Jehova hadde valgt Saul som konge, men forandret innstilling til ham og forkastet ham. Denne forandringen skyldtes ikke at Jehova hadde begått en feil da han valgte Saul, men at Saul ikke handlet i tro og ble ulydig. Den sanne Gud følte også beklagelse i tilfellet med ninivittene – det vil si at han forandret sin hensikt i forbindelse med dem. Så oppmuntrende det er å vite at Jehova, vår Pottemaker, er rimelig og fleksibel, nådig og barmhjertig! Han er villig til å endre på det han har tenkt å gjøre overfor noen som har handlet galt, når han ser at de gjør positive forandringer.

14. (a) Hvordan former Jehova oss i dag? (b) Hvordan bør vi reagere når Gud former oss?

¹⁴I dag former Jehova oss først og fremst ved hjelp av sitt Ord, Bibelen, og sin organisasjon. (2. Tim 3:16, 17) Bør vi ikke ta imot den veiledningen eller tukten vi får gjennom disse kanalene? Uansett hvor lenge vi har vært døpt, eller hvor mange tjenesteprivilegier vi har fått, bør vi fortsette å reagere positivt på Jehovas veiledning og la den forme oss til kar som kan brukes til et ærefullt formål.

15, 16. (a) Hvilke negative følelser kan man få hvis man blir tuktet og mister et tjenesteprivilegium? Nevn et eksempel. (b) Hva kan hjelpe oss til å takle slike negative følelser?

¹⁵Noen ganger får vi kanskje tukt i  form av undervisning eller korrigering av vår tankegang. Andre ganger kan det være at vi trenger strengere tukt fordi vi har gjort noe galt. Slik tukt kan innebære at vi mister privilegier. Det var det som skjedde med Dennis *, som tjente som eldste. Han viste dårlig dømmekraft i forretningssaker og begynte å gjøre noe som var galt, og han ble irettesatt. Hva følte Dennis den kvelden det ble opplyst for menigheten at han ikke lenger tjente som eldste? «Jeg følte meg fullstendig mislykket», sier han. «De siste 30 årene hadde jeg hatt mange privilegier. Jeg hadde vært alminnelig pioner, hadde tjent på Betel og var blitt utnevnt til menighetstjener og så til eldste. Jeg hadde også akkurat holdt min første tale på et områdestevne. Plutselig ble det slutt på alt sammen. I tillegg til at jeg var skamfull og flau, tenkte jeg at det ikke lenger var bruk for meg i organisasjonen.»

¹⁶Dennis måtte forandre seg og slutte med det gale han var blitt irettesatt for. Men hva hjalp ham til å takle de negative følelsene? Han sier: «Jeg var bestemt på å ha en god åndelig rutine. Og noe som var vel så viktig, var støtten fra det kristne brorskapet og den oppmuntringen jeg fikk gjennom publikasjonene våre. Artikkelen ‘Har du tidligere hatt et tjenesteprivilegium? Kan du påta deg en slik oppgave igjen?’, som stod i Vakttårnet for 15. august 2009, var som et personlig brev som var et svar på mine bønner. Det rådet jeg likte best, var: ‘Nå som du ikke har noen spesielle ansvarsoppgaver i menigheten, bør du konsentrere deg om å styrke din åndelighet.’» Hvordan har tukten vært til hjelp for Dennis? Det har nå gått noen år, og han sier: «Jehova har igjen velsignet meg med det privilegium å være menighetstjener.»

17. Hvordan kan eksklusjon være til hjelp for en som har begått en alvorlig synd? Nevn et eksempel.

¹⁷Eksklusjon er en annen form for tukt fra Jehova. Det beskytter menigheten mot dårlig påvirkning og kan hjelpe den som har syndet, til å angre. (1. Kor 5:6, 7, 11) Robert var ekskludert i nesten 16 år, og i den tiden var foreldrene og søsknene hans nøye med å følge veiledningen i Guds Ord om ikke å omgås personer som er ekskludert, og ikke engang hilse på dem. For noen år siden ble Robert gjenopptatt i menigheten, og han gjør fine åndelige framskritt. Da han ble spurt om hva som motiverte ham til å vende tilbake til Jehova og hans folk etter så lang tid, svarte han at det blant annet var det standpunktet familien hans inntok. Han sa: «Hvis familien hadde vært bare litt sammen med meg, for eksempel for å høre hvordan det gikk med meg, ville jeg ha vært fornøyd med den lille dosen, og da ville nok ikke mitt ønske om å være sammen med dem vært en motivasjon til å vende tilbake til Gud.»

18. Hva slags leire bør vi vise oss å være i hendene på den store Pottemaker?

¹⁸Vi trenger kanskje ikke å bli tuktet like strengt, men hva slags leire vil vi vise oss å være i hendene på den store Pottemaker? Hvordan vil vi reagere når vi blir tuktet? Vil vi være som David, eller som Saul? Den store Pottemaker er vår Far. Glem aldri at «den som Jehova elsker, irettesetter han, slik som en far gjør med en sønn som han har behag i». Så «forkast ikke Jehovas tukt . . . og avsky ikke hans irettesettelse»! – Ordsp 3:11, 12.