1. Hvilke urovekkende ting oppdaget Nehemja da han kom til Jerusalem for andre gang? (Se det første bildet i artikkelen.)

DET foregår ting i Jerusalem som folk snakker om. En beryktet ikke-jøde holder til i et rom på tempelområdet. Levitter forlater oppgavene sine. De eldste driver med handel på sabbaten i stedet for å ta ledelsen i tilbedelsen. Mange israelitter gifter seg med ikke-jøder. Dette er bare noen av de urovekkende tingene Nehemja oppdager da han en eller annen gang etter år 443 fvt. kommer til Jerusalem for andre gang. – Neh 13:6.

2. Hvordan ble Israel en hellig nasjon?

² Israel var en nasjon som var innviet til Gud. I 1513 fvt. hadde israelittene vært ivrige etter å gjøre Jehovas vilje. De sa: «Alle de ord som Jehova har talt, vil vi følge.» (2. Mos 24:3) Derfor helliget Gud dem, eller satte dem til side som sitt utvalgte folk. For et privilegium det var! Førti år senere minnet Moses dem om dette da han sa: «Du er et hellig folk for Jehova din Gud. Det er deg Jehova din Gud har utvalgt til å bli hans folk, en spesiell eiendom, blant alle de folk som er på jordens overflate.» – 5. Mos 7:6.

3. Hvordan var den åndelige tilstanden blant jødene da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang?

³ Den begeistringen israelittene følte da de ble en hellig nasjon, varte dessverre ikke så lenge. Selv om det alltid var noen enkeltpersoner som tjente Gud, var de fleste jødene mer opptatt av å gi inntrykk av å være hellige, eller fromme, enn å gjøre Guds vilje. Da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang, hadde det gått omkring hundre år siden en trofast rest hadde vendt tilbake fra Babylon for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Men enda en gang hadde nasjonens åndelighet blitt svekket.

4. Hva skal vi nå se på som kan hjelpe oss til å fortsette å være et hellig folk?

⁴ I likhet med israelittene er Jehovas folk i dag blitt  helliget av Gud. Både de salvede kristne og de som tilhører ‘den store skare’, er hellige, satt til side for å utføre hellig tjeneste. (Åp 7:9, 14, 15; 1. Kor 6:11) Ingen av oss ønsker å miste den hellige stilling vi har i Guds øyne, slik israelittene til slutt gjorde. Hva kan hjelpe oss til å unngå at dette skjer, så vi kan fortsette å være hellige og bli brukt i tjenesten for Jehova? I denne artikkelen skal vi se på fire ting vi kan lære av Nehemja, kapittel 13: Vi må (1) unngå dårlig omgang, (2) støtte den sanne tilbedelse, (3) prioritere åndelige ting og (4) bevare vår kristne identitet. La oss ta for oss disse punktene i tur og orden.

5, 6. Hvem var Eljasjib og Tobia, og hva kan være grunnen til at Eljasjib lot seg påvirke av Tobia?

⁵ Les Nehemja 13:4–9. Vi blir stadig utsatt for dårlig påvirkning, så det er ikke lett for oss å fortsette å være hellige. Tenk for eksempel på Eljasjib og Tobia. Eljasjib var øversteprest, og Tobia var en ammonitt og sannsynligvis en underordnet embetsmann i perserkongens tjeneste i Judea. Tobia og andre hadde prøvd å sette en stopper for det Nehemja gjorde for å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Neh 2:10) Ammonitter hadde ikke lov til å komme inn på tempelområdet. (5. Mos 23:3) Så hvorfor skulle øverstepresten ordne med en spisesal i templet til en mann som Tobia?

⁶ Tobia og Eljasjib hadde knyttet nære bånd. Tobia og hans sønn Jehohanan hadde giftet seg med jødiske kvinner, og mange jøder snakket positivt om Tobia. (Neh 6:17–19) En av Eljasjibs sønnesønner var gift med datteren til Sanballat, stattholderen i Samaria, en av Tobias nærmeste venner. (Neh 13:28) Disse båndene kan forklare hvorfor øverstepresten Eljasjib lot seg påvirke av en ikke-troende som motarbeidet Guds folk. Men Nehemja viste at han var lojal mot Jehova, ved å kaste alt Tobias innbo utenfor spisesalen.

7. Hvordan kan de eldste og andre fortsette å være hellige i Jehovas øyne?

⁷ Som et folk som er innviet til Jehova, må vi alltid først og fremst være lojale mot ham. Hvis vi ikke holder fast ved hans rettferdige normer, er vi ikke lenger hellige i hans øyne. Vi må ikke la familiebåndene bli viktigere enn bibelske prinsipper. Kristne eldste lar seg lede av Jehovas måte å tenke på, ikke av sine egne meninger eller følelser. (1. Tim 5:21) De eldste passer nøye på at de ikke gjør noe som kan sette deres forhold til Gud på spill. – 1. Tim 2:8.

8. Hva bør alle innviede tjenere for Jehova huske når det gjelder god og dårlig omgang?

⁸ Vi må aldri glemme at «dårlig omgang ødelegger gode vaner». (1. Kor 15:33) Det kan være at noen av dem vi er i familie med, ikke påvirker oss i positiv retning. Eljasjib hadde vært et godt eksempel for folket ved fullt ut å støtte Nehemja i gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. (Neh 3:1) Men med tiden lot Eljasjib tydeligvis den dårlige påvirkningen fra Tobia og andre få ham til å gjøre ting som gjorde at han ble uhellig i Jehovas øyne. Personer som er god omgang, oppmuntrer oss til å drive med nyttige kristne aktiviteter, for eksempel å lese i Bibelen, gå på møtene og delta i forkynnelsen. Vi kan være spesielt takknemlige når vi har familiemedlemmer som påvirker oss til å gjøre det som er rett.

9. Hvorfor utførte ikke levittene oppgavene sine i templet, og hvem var det Nehemja gav skylden for det?

⁹ Les Nehemja 13:10–13. Det ser ut til  at da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang, kom det nesten ikke inn noen bidrag til templet lenger. Fordi levittene ikke fikk denne økonomiske støtten, forlot de oppgavene sine i templet og drog av gårde for å jobbe på markene sine. Nehemja gav styresmennene skylden for denne situasjonen. De utførte tydeligvis ikke sine plikter. Enten lot de være å samle inn folkets tiende, eller så leverte de den ikke videre til templet, slik de var pålagt. (Neh 12:44) Nehemja ordnet derfor med at tienden igjen ble samlet inn, og han utnevnte pålitelige menn til å føre tilsyn med forrådsrommene i templet og med framtidige utdelinger av bidrag.

10, 11. Hvordan kan vi støtte den sanne tilbedelse?

¹⁰ Kan vi lære noe av dette? Ja, vi blir minnet om at vi har det privilegium å ære Jehova med våre verdifulle ting. (Ordsp 3:9) Når vi gir bidrag for å støtte hans arbeid, gir vi bare tilbake til Jehova det som allerede er hans. (1. Krøn 29:14–16) Vi føler kanskje at vi ikke har så mye å gi, men hvis ønsket er der, kan vi alle bidra med noe. – 2. Kor 8:12.

¹¹ En stor familie inviterte i mange år et eldre spesialpionerpar til et måltid en gang i uken. Selv om de var en familie med åtte barn, så ikke moren det som et problem å ha gjester. Hun pleide å si: «Hva er vel to ekstra tallerkener, når vi allerede har dekket på til ti?» Et måltid i uken høres kanskje ikke så mye ut, men pionerene var veldig takknemlige for den gjestfriheten de ble vist. De på sin side hadde også noe å gi. De oppmuntrende ordene de kom med, og de opplevelsene de fortalte, var med på å motivere barna til å gjøre åndelige framskritt. Etter hvert begynte alle åtte i heltidstjenesten.

12. Hvordan er utnevnte menn i menigheten gode eksempler?

¹² Noe annet vi kan lære, er dette: I likhet med Nehemja bør utnevnte menn i dag ta ledelsen i å støtte den sanne tilbedelse. Andre i menigheten drar nytte av deres eksempel. På denne måten etterligner de eldste også apostelen Paulus. Han støttet den sanne tilbedelse og gav nyttig veiledning. Han kom for eksempel med praktiske forslag til hvordan man kunne gi bidrag. – 1. Kor 16:1–3; 2. Kor 9:5–7.

13. Hvordan viste noen av jødene mangel på respekt for sabbaten?

¹³ Les Nehemja 13:15–21. Hvis vi tillater  oss selv å bli altfor opptatt av materielle ting, kan vi gradvis miste vår åndelighet. Ifølge 2. Mosebok 31:13 skulle den ukentlige sabbaten minne israelittene om at de var et hellig folk. De skulle bruke sabbatsdagen til å tilbe Jehova sammen med familien sin, be og meditere over Guds lov. Men for noen av jødene på Nehemjas tid var sabbaten blitt en helt vanlig dag, en dag med både arbeid og kjøp og salg. Tilbedelsen ble skjøvet helt i bakgrunnen. Da Nehemja så hva som foregikk, sørget han for at byportene ble lukket ved solnedgang den sjette dagen, og jaget på den måten de ikke-jødiske kjøpmennene bort før sabbaten begynte.

14, 15. (a) Hva kan skje med oss hvis vi er altfor opptatt av å tjene penger? (b) Hvordan kan vi komme inn til Guds hvile?

¹⁴ Hva kan vi lære av Nehemjas eksempel? En ting vi kan lære, er at vi ikke bør være altfor opptatt av å tjene penger. Hvis vi er det, kan vi fort bli distrahert – eller til og med føle oss delt – spesielt hvis vi er glad i jobben vår. Husk at Jesus advarte oss mot å slave for to herrer. (Les Matteus 6:24.) Nehemja hadde økonomiske midler, men hvordan brukte han tiden da han var i Jerusalem? (Neh 5:14–18) I stedet for å inngå forretningsforbindelser med tyrierne eller andre brukte han tiden på å hjelpe sine brødre og gjøre ting som bidrog til helligelsen av Jehovas navn. På lignende måte er eldste og menighetstjenere i dag opptatt av å gjøre det som er til menighetens beste, og deres trosfeller elsker dem for at de har en slik holdning. Som følge av det er det kjærlighet, fred og trygge forhold blant Guds folk. – Esek 34:25, 28.

¹⁵ Selv om de kristne ikke er pålagt å holde en ukentlig sabbat, sa Paulus at «det fremdeles [er] en sabbatshvile for Guds folk». Han la til: «Den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger, liksom Gud fra sine.» (Hebr 4:9, 10) Som kristne kan vi komme inn til Guds hvile ved at vi lydig arbeider i harmoni med hans fremadskridende hensikt. Lar du og din familie ting som har med tilbedelsen å gjøre – familiestudiekvelden, møtene og felttjenesten – komme først i livet? Det kan hende at vi må være bestemte overfor arbeidsgiveren vår eller forretningsforbindelser, spesielt hvis de ikke respekterer det at vi prioriterer åndelige ting. Vi må på en måte «lukke byportene» og «jage bort tyrierne» for å prioritere hellige ting og vie dem den rette oppmerksomhet. Siden vi er blitt helliget, gjør vi klokt i å spørre oss selv: Viser den måten jeg lever på, at jeg er blitt satt til side for å tjene Jehova? – Matt 6:33.

16. Hvordan var israelittenes identitet som et hellig folk truet på Nehemjas tid?

¹⁶ Les Nehemja 13:23–27. På Nehemjas tid giftet israelittiske menn seg med utenlandske kvinner. Da Nehemja besøkte Jerusalem første gang, fikk han alle de eldste til å undertegne en skriftlig avtale der de lovte at israelittiske menn ikke skulle gifte seg med hedninger. (Neh 9:38; 10:30) Men noen år senere fant han ut at mange av mennene likevel hadde giftet seg med utenlandske kvinner, og at israelittene til og med var i ferd med å miste sin identitet som Guds hellige folk! Barna til disse utenlandske kvinnene kunne verken lese eller snakke hebraisk. Når de ble eldre, ville de da se på seg selv som israelitter? Eller ville de heller se på seg selv som asjdoditter, ammonitter eller moabitter? Var det sannsynlig at de ville forstå Guds lov, når de ikke kunne hebraisk? Hvordan kunne  de bli kjent med Jehova og velge å tjene ham i stedet for de falske gudene som mødrene deres tilbad? Det var nødvendig å gå raskt og besluttsomt til verks, og det var det Nehemja gjorde. – Neh 13:28.

17. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle et personlig forhold til Jehova?

¹⁷ Vi i vår tid må handle besluttsomt for å hjelpe barna våre til å få en kristen identitet. Dere foreldre, spør dere selv: «Hvor godt snakker barna mine ‘det rene språk’ – hvor godt kjenner de Bibelens sannhet?» (Sef 3:9) «Viser det som barna mine snakker om, at de er påvirket av Guds ånd, eller at de er påvirket av verdens ånd?» Ikke bli motløse hvis dere ser at det er rom for forbedringer. Det tar tid å lære seg et språk, spesielt når det er mye som distraherer. Barna deres møter et enormt press som kan få dem til å inngå kompromiss. Så gjør tålmodig bruk av familiestudiekvelden og andre muligheter dere har til å hjelpe barna deres til å utvikle et nært forhold til Jehova. (5. Mos 6:6–9) Fokuser på fordelene ved å skille seg ut fra Satans verden. (Joh 17:15–17) Og gjør alt dere kan for å nå hjertet.

18. Hvorfor har kristne foreldre de beste forutsetninger når det gjelder å hjelpe barna sine til å innvie seg til Jehova?

¹⁸ Med tiden vil hvert enkelt barn selv velge om det vil tjene Gud. Men det er mye dere foreldre kan gjøre for å hjelpe barna til å treffe et klokt valg. Dere kan blant annet være gode eksempler, sette klare grenser og snakke med barna om valg og konsekvenser. Det er ingen som har bedre forutsetninger enn dere når det gjelder å hjelpe barna deres til å bestemme seg for å innvie seg til Jehova. De trenger deres hjelp til å få og bevare en kristen identitet. Vi må selvfølgelig alle passe på at vi ikke mister våre billedlige «ytterkledninger» – de egenskapene og normene som identifiserer oss som Kristi etterfølgere. – Åp 3:4, 5; 16:15.

19, 20. Hvordan kan vi bli husket av Jehova ‘til beste for oss’?

¹⁹ En av Nehemjas samtidige var profeten Malaki, som sa at «det begynte å bli skrevet en minnebok . . . for dem som frykter Jehova, og for dem som tenker på hans navn». (Mal 3:16, 17) Gud vil aldri glemme dem som har ærefrykt for ham, og som elsker hans navn. – Hebr 6:10.

²⁰ Nehemja bad: «Å, kom det i hu, min Gud, til beste for meg.» (Neh 13:31) Han ønsket at Gud skulle huske hvordan han hadde tjent ham. Gud vil også huske oss og skrive våre navn i sin minnebok hvis vi fortsetter å unngå dårlig omgang, støtter den sanne tilbedelse, prioriterer åndelige ting og bevarer vår kristne identitet. Så la oss ‘fortsette å prøve oss selv, om vi er i troen’. (2. Kor 13:5) Hvis vi tar vare på vårt hellige forhold til Jehova, vil han huske oss ‘til beste for oss’.