I døperen Johannes’ dager gikk folket «i forventning», og «alle resonnerte i sine hjerter angående Johannes: ‘Kan han kanskje være Messias?’» (Luk 3:15, fotn.) Hvorfor ventet jødene at Messias, Kristus, skulle stå fram på den tiden? Det kan ha vært flere grunner til det.

Etter at Jesus var født, viste Jehovas engel seg for noen gjetere som passet på hjordene sine ute på marken i nærheten av Betlehem. ⁽¹⁾ Engelen kunngjorde: «I dag er det født dere en Frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by.» (Luk 2:8–11) Deretter «var det sammen med engelen en mengde fra den himmelske hær som lovpriste Gud og sa: * ‘Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant mennesker som har hans velvilje’». – Luk 2:13, 14.

Denne kunngjøringen gjorde naturlig nok et mektig inntrykk på disse ydmyke gjeterne. De skyndte seg til Betlehem, og da de fant Josef og Maria og den nyfødte Jesus, «gjorde de kjent det ord som var blitt talt til dem om dette lille barnet». Det førte til at «alle som hørte det, undret seg over de ting som ble fortalt dem av hyrdene». (Luk 2:17, 18) Det at det står «alle som hørte det», antyder at gjeterne snakket med flere enn bare Josef og Maria. Da gjeterne så drog tilbake, «æret og lovpriste [de] Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik som dette var blitt fortalt dem». (Luk 2:20) Disse gjeterne holdt på ingen måte de fine tingene de hadde hørt om Kristus, for seg selv!

Da Maria tok med seg sin førstefødte sønn til Jerusalem for å framstille ham for Jehova, slik Moseloven krevde, begynte profetinnen Anna «å takke Gud og å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». ⁽²⁾ (Luk 2:36–38; 2. Mos 13:12) Nyheten om at Messias var født, fortsatte altså å spre seg.

Senere «kom noen astrologer fra østlige områder til Jerusalem og sa: ‘Hvor er den jødenes konge som er født? For vi så hans stjerne da vi var i Østen, og vi er kommet for å bøye oss ærbødig for ham’». (Matt 2:1, 2) «Da kong Herodes hørte dette, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham; og da han hadde samlet alle folkets overprester og skriftlærde, begynte han å spørre dem ut  om hvor Kristus skulle bli født.» ⁽³⁾ (Matt 2:3, 4) Det var virkelig mange som fikk høre nyheten: Den kommende Messias var født! *

Lukas 3:15, som er sitert tidligere, viser at noen jøder tenkte at døperen Johannes kanskje var Kristus. Men Johannes avviste den oppfatningen med disse ordene: «Han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, ja, jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med hellig ånd og med ild.» (Matt 3:11) Johannes’ beskjedne uttalelse økte utvilsomt forventningene om Messias.

Kunne jødene i det første århundre ha regnet seg fram til Messias’ komme ved hjelp av profetien om de 70 ukene, som står i Daniel 9:24–27? Det er en mulighet som ikke kan utelukkes, men heller ikke bekreftes. Faktum er at det var mange motstridende tolkninger av profetien om de 70 ukene på Jesu tid, men ingen av dem var i nærheten av vår nåværende forståelse. *

Esseerne, som mange mener var en jødisk sekt som levde et slags klosterliv, trodde at det skulle stå fram to Messiaser mot slutten av en periode på 490 år, men vi kan ikke være sikker på om de baserte dette på Daniels profeti. Og selv om de hadde gjort det, er det vanskelig å forestille seg hvordan jøder generelt kunne ha blitt påvirket av utregningene til en så isolert gruppe.

På 100-tallet evt. trodde noen jøder at de 70 ukene omfattet perioden fra ødeleggelsen av det første templet i år 607 fvt. til ødeleggelsen av det andre templet i år 70 evt., mens andre knyttet oppfyllelsen av profetien til makkabeertiden i det andre århundre fvt. Så det var ingen klar enighet om hvordan man skulle regne ut de 70 ukene.

Hvis man i det første århundre hadde hatt en korrekt forståelse av de 70 ukene, skulle man tro at apostlene og andre kristne i det første århundre ville ha brukt denne profetien som bevis for at det var Jesus Kristus som var den lovte Messias, som hadde stått fram akkurat til rett tid. Men det er ingenting som viser at de første kristne gjorde det.

Det er også et annet moment som er verdt å merke seg. Evangelieskribentene pekte ofte på at visse profetier i De hebraiske skrifter ble oppfylt på Jesus Kristus. (Matt 1:22, 23; 2:13–15; 4:13–16) Men ikke én av dem forbinder det at Jesus stod fram, med profetien om de 70 ukene.

Som en oppsummering: Vi har ikke noe grunnlag for å si at man på Jesu tid forstod profetien om de 70 ukene på riktig måte. Men evangeliene viser at det kan ha vært andre gode grunner til at folk gikk «i forventning» om at Messias skulle komme.