1, 2. (a) Hvorfor kunne det se ut som om Moses var i fare? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvorfor fryktet ikke Moses kongens vrede?

FARAO var en fryktet hersker og en gud for egypterne. I deres øyne var han en som «overgikk alle jordiske skapninger i visdom og makt», sier en bok om det gamle Egypt. (When Egypt Ruled the East) For å vekke frykt hos sine undersåtter bar han en krone med en figur som forestilte en kobra klar til å angripe – en påminnelse om at kongens fiender raskt ville bli drept. Så du kan sikkert forestille deg hvordan Moses følte det da Jehova sa til ham: «La meg sende deg til farao, og før mitt folk, Israels sønner, ut av Egypt.» – 2. Mos 3:10.

² Moses drog til Egypt, forkynte Guds budskap og pådrog seg faraos vrede. Etter at landet var blitt rammet av ni plager, advarte farao Moses: «Vokt deg! Forsøk ikke å se mitt ansikt igjen, for den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.» (2. Mos 10:28) Før Moses gikk fra farao, forutsa han at faraos førstefødte sønn kom til å dø. (2. Mos 11:4–8) Så gav Moses alle israelittiske familier beskjed om å slakte en vær – som var et hellig dyr for dem som tilbad den egyptiske guden Ra – eller en geitebukk og å stenke blodet på dørstolpene og dørbjelken. (2. Mos 12:5–7) Hvordan kom farao til å reagere?  Moses var ikke redd for faraos reaksjon. Hvorfor ikke? Fordi han trodde på Jehova og var lydig mot ham. Han fryktet ikke «kongens vrede, for han fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». – Les Hebreerne 11:27, 28.

3. Hva skal vi se nærmere på når det gjelder Moses’ tro på «den usynlige»?

³ Har du så sterk tro at det er som om du kan «se Gud»? (Matt 5:8) For å skjerpe vårt åndelige syn slik at vi kan se «den usynlige», skal vi nå se nærmere på hva vi kan lære av Moses’ eksempel. Hvordan beskyttet hans tro på Jehova ham mot menneskefrykt? Hvordan viste han tro på Guds løfter? Og hvordan var hans evne til å se «den usynlige» noe som styrket ham når han og hans folk var i fare?

4. Hva hadde Moses å stille opp med mot farao, sett med det fysiske øye?

⁴ Sett med det fysiske øye hadde Moses ingenting å stille opp med mot farao. Moses’ liv, velferd og framtid kunne se ut til å være i faraos hender. Moses selv hadde spurt Jehova: «Hvem er jeg, siden jeg skulle gå til farao, og siden jeg må føre Israels sønner ut av Egypt?» (2. Mos 3:11) Omkring 40 år tidligere hadde han måttet flykte fra Egypt. Han kan ha tenkt med seg selv: Er det egentlig fornuftig av meg å dra tilbake til Egypt og risikere å vekke kongens vrede?

5, 6. Hva hjalp Moses til å frykte Jehova, ikke farao?

⁵ Før Moses drog tilbake til Egypt, lærte Gud ham et viktig prinsipp, det samme prinsippet som Moses senere skrev ned i Jobs bok: «Frykt for Jehova – det er visdom.» (Job 28:28) For å hjelpe Moses til å få en slik frykt og handle med visdom trakk Jehova en kontrast mellom mennesker og Den Allmektige Gud. Han spurte: «Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller klartseende eller blind? Er det ikke jeg, Jehova?» – 2. Mos 4:11.

⁶ Hva var poenget? Moses behøvde ikke å være redd. Han var sendt av Jehova, som ville gi ham hva han enn trengte for å overbringe hans budskap til farao. Dessuten hadde ikke farao noe å stille opp med mot Jehova. Og dette var ikke første gang Guds tjenere var i fare i Egypt. Kanskje Moses tenkte over hvordan Jehova hadde beskyttet Abraham, Josef og også ham selv under tidligere faraoer. (1. Mos 12:17–19; 41:14, 39–41; 2. Mos 1:22 til 2:10) Med tro på Jehova, «den usynlige», trådte Moses modig fram for farao og overbrakte hvert ord Jehova befalte ham å si.

7. Hvordan erfarte en søster at troen på Jehova hjalp henne?

⁷ Også i nyere tid har tro på Jehova hjulpet hans tjenere til ikke å gi etter for menneskefrykt. Ta for eksempel Ella, en søster i Estland som i 1949 ble arrestert av KGB. Hun ble tvunget til å ta av seg alle klærne og ble beglodd av unge politimenn. «Jeg følte meg ydmyket», sier hun. «Men etter at jeg hadde bedt til Jehova, fikk jeg en indre fred og ro.» Deretter ble hun satt i enecelle, hvor hun var i tre dager. Hun forteller: «Betjentene ropte: ‘Vi skal sørge for at navnet Jehova ikke lenger blir husket i Estland! Du blir sendt til en fangeleir, og de andre blir sendt til Sibir!’ Hånlig sa de: ‘Hvor er din Jehova?’» Fryktet Ella mennesker, eller stolte hun på Jehova? Da hun ble forhørt, sa hun modig til dem som hånte henne: «Jeg har tenkt mye over denne saken, og jeg vil heller leve i fengsel med mitt forhold til Gud i behold enn å bli fri og miste hans godkjennelse.» For Ella var Jehova like virkelig som de mennene  som stod framfor henne. Hennes tro hjalp henne til å forbli trofast mot Jehova.

8, 9. (a) Hva er motmidlet mot menneskefrykt? (b) Hvem bør du fokusere på hvis du blir fristet til å gi etter for menneskefrykt?

⁸ Din tro på Jehova vil hjelpe deg til å overvinne frykt. Hvis myndighetspersoner prøver å begrense din frihet til å tilbe Gud, kan det kanskje virke som om ditt liv, din velferd og din framtid er i menneskers hender. Kanskje du lurer på om det i det hele tatt er fornuftig å fortsette å tjene Jehova og provosere myndighetene. Husk: Motmidlet mot menneskefrykt er tro på Gud. (Les Ordspråkene 29:25.) Jehova spør: «Hvem er du, så du skulle være redd for et dødelig menneske, som kommer til å dø, og for en menneskesønn, som det vil gå som det grønne gress?» – Jes 51:12, 13.

⁹ Fokuser på din allmektige Far. Han ser, føler med og gjør noe til gagn for dem som har det vondt under urettferdige herskere. (2. Mos 3:7–10) Og hvis du skulle bli nødt til å forsvare din tro framfor myndighetspersoner, så husk hva Jesus sa: «Bli da ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund.» (Matt 10:18–20) Menneskelige herskere og myndighetspersoner har ingenting å stille opp med mot Jehova. Ved å styrke din tro nå vil du kunne se Jehova som en virkelig person som er ivrig etter å hjelpe deg.

10. (a) Hvilke instrukser gav Jehova israelittene i måneden nisan i 1513 fvt.? (b) Hvorfor fulgte Moses Guds instrukser?

¹⁰ I måneden nisan i 1513 fvt. bad Jehova Moses og Aron om å gi israelittene disse uvanlige instruksene: Velg ut en lytefri vær eller geitebukk, slakt den, og stenk blodet på dørstolpene og dørbjelken. (2. Mos 12:3–7) Hvordan reagerte Moses? Apostelen Paulus skrev senere om ham: «Ved tro hadde han feiret påsken og foretatt stenkingen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.» (Hebr 11:28) Moses visste at Jehova er til å stole på, og han trodde at Jehova ville oppfylle sitt løfte om å slå i hjel de førstefødte sønnene i Egypt.

11. Hvorfor advarte Moses andre?

¹¹ Moses’ egne sønner var etter alt å dømme i Midjan, langt borte fra «ødeleggeren». * (2. Mos 18:1–6) Men han advarte lydig de andre israelittiske familiene om at deres førstefødte sønner var i fare. Menneskeliv stod på spill, og Moses elsket sin neste. Bibelen sier: «Straks tilkalte Moses alle Israels eldste og sa til dem: . . . ‘slakt påskeofferet’.» – 2. Mos 12:21.

12. Hvilket viktig budskap har Jehova befalt oss å forkynne?

¹² Under englers ledelse formidler Jehovas folk i dag et viktig budskap: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder.» (Åp 14:7) Det er nå dette budskapet må forkynnes. Vi må advare våre medmennesker og oppfordre dem til å gå ut av Babylon den store, så de ikke skal «få del i hennes plager». (Åp 18:4) De «andre sauer» samarbeider med de salvede kristne om å oppfordre dem som er fremmedgjort for Gud, til å «bli forlikt» med ham. – Joh 10:16; 2. Kor 5:20.

13. Hva vil styrke vårt ønske om å forkynne det gode budskap?

¹³ Vi er helt overbevist om at «timen for [Guds] dom er kommet». Vi tror også at Jehova ikke overdriver når han  sier at forkynnelsesarbeidet haster. I et syn så apostelen Johannes «fire engler stå på jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder». (Åp 7:1) Kan du i tro se disse englene stå klar til å slippe løs den store trengsels ødeleggende vinder over denne verden? Hvis du med troens øyne ser disse englene, vil du kunne forkynne det gode budskap med frimodighet.

14. Hva motiverer oss til å «advare den onde mot hans onde vei»?

¹⁴ Sanne kristne har allerede nå et vennskap med Jehova og håp om evig liv. Men vi er klar over at vi har det ansvar å «advare den onde mot hans onde vei for å bevare ham i live». (Les Esekiel 3:17–19.) Vi forkynner selvfølgelig ikke bare for å unngå blodskyld. Vi elsker Jehova, og vi elsker vår neste. Jesus illustrerte hva kjærlighet og barmhjertighet egentlig er, i lignelsen om den barmhjertige samaritan. Vi kan spørre oss selv: Blir jeg «grepet av medlidenhet», slik som samaritanen ble, og motiverer dette meg til å forkynne? Vi vil jo ikke være som presten og levitten i lignelsen, som ‘gikk forbi på motsatt side’ – vi ønsker ikke å komme med unnskyldninger for å slippe å forkynne. (Luk 10:25–37) Vår tro på Guds løfter og vår nestekjærlighet motiverer oss til å gjøre alt vi kan i forkynnelsesarbeidet før tiden løper ut.

15. Hvorfor følte israelittene at de var fanget i en felle?

¹⁵ Moses’ tro på «den usynlige» hjalp ham da israelittene var i fare  etter at de hadde dratt ut av Egypt. Bibelen sier at israelittene begynte «å løfte sine øyne, og se, egypterne var på marsj etter dem; og Israels sønner ble svært redde og begynte å rope til Jehova». (2. Mos 14:10–12) Var denne vanskelige situasjonen uventet? Ikke i det hele tatt. Jehova hadde forutsagt: «Jeg [skal] visselig la faraos hjerte bli forherdet, og han kommer med sikkerhet til å sette etter dem, og jeg skal vinne meg ære ved hjelp av farao og alle hans militære styrker; og egypterne skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» (2. Mos 14:4) Men israelittene så bare det de kunne se med sine fysiske øyne. De så Rødehavet foran seg, som var umulig å krysse, faraos hurtige stridsvogner bak seg og en 80 år gammel gjeter som ledet dem! De følte at de var fanget i en felle.

16. Hvordan styrket Moses’ tro ham ved Rødehavet?

¹⁶ Moses, derimot, var ikke redd. Hvorfor ikke? Fordi han med troens øyne så noe langt mektigere enn et hav og en hær. Han kunne «se Jehovas frelse», og han visste at Jehova kom til å kjempe for israelittene. (Les 2. Mosebok 14:13, 14.) Moses’ tro satte mot i Guds folk. Bibelen sier: «Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne våget seg ut i det, ble de oppslukt.» (Hebr 11:29) Etter dette begynte folket «å frykte Jehova og å tro på Jehova og på hans tjener Moses». – 2. Mos 14:31.

17. Hva kommer til å skje i framtiden som vil sette vår tro på prøve?

¹⁷ Snart kommer det til å se ut som om vårt liv er i fare. Når den store trengsel når sitt klimaks, vil styresmaktene i denne verden ha utslettet religiøse organisasjoner som var større enn vår. (Åp 17:16) Jehova beskriver profetisk vår sårbare tilstand som «et åpent, landlig område» som ikke er beskyttet av ‘mur, bom eller dører’. (Esek 38:10–12, 14–16) Hvis vi bare ser situasjonen med våre fysiske øyne, kan det virke som om vi ikke har noen mulighet til å overleve. Hvordan kommer du til å reagere?

18. Forklar hvorfor vi kan være standhaftige under den store trengsel.

¹⁸ Vi trenger ikke å bli redde. Hvorfor ikke? Fordi Jehova ikke bare har forutsagt at Guds folk kommer til å bli angrepet, men også hva utfallet vil bli. «‘Og det skal skje på den dagen, på den dagen da Gog kommer inn på Israels jord,’ lyder Den Suverene Herre Jehovas utsagn, ‘at min voldsomme harme vil stige opp i min nese. Og i min nidkjærhet, i min heftige vredes ild, skal jeg visselig tale.’» (Esek 38:18–23) Gud vil så utslette alle som ønsker å skade hans folk. Din tro på at Jehova vil beskytte deg på sin «store og fryktinngytende dag», vil hjelpe deg til å «se Jehovas frelse» og til å forbli ulastelig. – Joel 2:31, 32.

19. (a) Hvor nært var forholdet mellom Jehova og Moses? (b) Hvordan vil Jehova velsigne deg hvis du gir akt på ham på alle dine veier?

¹⁹ Forbered deg nå på disse spennende begivenhetene ved å fortsette å ‘være standhaftig, som om du ser den usynlige’! Styrk ditt vennskap med Jehova Gud ved å studere og be regelmessig. Moses hadde et så nært vennskap med Jehova og ble brukt av ham på en så spesiell måte at Bibelen sier at Jehova kjente Moses «ansikt til ansikt». (5. Mos 34:10) Moses var en helt spesiell profet. Men ved tro kan også du kjenne Jehova like godt som du ville gjort hvis du bokstavelig talt kunne se ham. Hvis du gir akt på ham «på alle dine veier», slik Guds Ord oppfordrer deg til å gjøre, skal han «gjøre dine stier rette». – Ordsp 3:6.