1, 2. Hvilke utfordringer møter mange som flytter tilbake til hjemlandet? (Se det første bildet i artikkelen.)

«DA JEG jobbet i utlandet, hadde jeg stort ansvar og tjente mye penger», forteller Eduardo. * «Men etter at jeg begynte å studere Bibelen med Jehovas vitner, forstod jeg at jeg hadde et viktigere ansvar – å dekke familiens åndelige behov, ikke bare de materielle. Så jeg flyttet hjem til familien igjen.» – Ef 6:4.

² Eduardo visste at han gledet Jehova ved å vende hjem til familien. Men i likhet med Marilyn, som ble omtalt i forrige artikkel, måtte Eduardo begynne på den lange prosessen med å reparere forholdet til familien. Han måtte også takle utfordringen med å forsørge kone og barn i et land med mye svakere økonomi. Hvordan skulle han tjene nok penger? Hvilken hjelp kunne han forvente fra andre i menigheten?

3. Hvordan blir barna berørt av at en forelder er lenge borte?

³ «Jeg forstod at jeg hadde forsømt barna mine når de trengte min veiledning og omsorg aller mest», innrømmer Eduardo. «Jeg hadde ikke vært der for å lese bibelfortellinger for dem, be sammen med dem, klemme dem og leke med  dem.» (5. Mos 6:7) Den eldste datteren hans, Anna, forteller: «Jeg visste ikke helt hva jeg skulle føle, siden pappa ikke bodde hjemme. Da han flyttet hjem igjen, kjente vi bare ansiktet og stemmen hans. Det føltes ikke naturlig når han klemte meg.»

4. Hvorfor er det vanskelig for en far å fylle rollen som familieoverhode når han er lenge borte?

⁴ Når en far er lenge borte, blir det også vanskelig for ham å fylle rollen som familieoverhode. Eduardos kone, Ruby, sier: «Jeg måtte fylle to roller – være både mor og far – og jeg ble vant til å ta de fleste avgjørelsene i familien. Da Eduardo kom hjem, måtte jeg lære meg hva kristen underordning egentlig vil si. Selv nå må jeg av og til minne meg selv på at mannen min er her.» (Ef 5:22, 23) Eduardo legger til: «Jentene var vant til å gå til moren sin for å spørre om lov til å gjøre ting. Vi forstod at vi som foreldre trengte å stå sammen overfor barna, og jeg måtte lære å ta ledelsen på en kristen måte.»

5. Hva gjorde en far for å styrke forholdet til familien da han flyttet hjem, og hva ble resultatet?

⁵ Eduardo var bestemt på å gjøre alt han kunne for å reparere forholdet til familien og styrke åndeligheten deres. «Målet mitt var å innprente sannheten i barna mine i ord og gjerning – ikke bare si at jeg elsker Jehova, men vise det.» (1. Joh 3:18) Ble Eduardo velsignet av Jehova for at han gikk inn for dette? «Det at vi så hvordan han anstrengte seg for å være en god far og få et nært forhold til oss igjen, hadde mye å si», svarer Anna. «Da vi så at han ønsket å påta seg ansvar i menigheten, følte vi oss stolte. Verden prøvde å trekke oss bort fra Jehova. Men vi så at foreldrene våre fokuserte på sannheten, så vi prøvde å gjøre det samme. Pappa lovte å aldri forlate oss igjen, og det har han ikke gjort. Hvis han hadde gjort det, ville jeg nok ikke vært i Jehovas organisasjon i dag.»

6. Hva erfarte noen foreldre under krigen på Balkan?

⁶ Noen erfaringer viser at under krigen på Balkan var barn av Jehovas vitner glade og fornøyde til tross for de vanskelige forholdene. Hvorfor? Foreldre som ikke kunne dra på jobb, holdt seg hjemme og studerte med, lekte med og snakket med barna sine. Hva viser dette? Det barn trenger mer enn penger eller gaver, er at foreldrene er sammen med dem. Ja, som Guds Ord sier, er det bra for barn at foreldrene gir dem oppmerksomhet og opplæring. – Ordsp 22:6.

7, 8. (a) Hvilken feil gjør noen foreldre som flytter hjem igjen? (b) Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å overvinne negative følelser?

⁷ En del foreldre som flytter hjem, møter bitterhet eller likegyldighet hos barna. Noen reagerer da med å spørre: «Hvordan kan dere være så utakknemlige etter alt jeg har ofret for dere?» Men barnas negative holdning kan for en stor del skyldes at foreldrene har vært fraværende. Hva kan en forelder gjøre for å reparere forholdet?

⁸ Be Jehova om å hjelpe deg til å være forståelsesfull overfor familien din. Når du så snakker med familien, må du erkjenne din del av ansvaret for problemet. Å be om unnskyldning kan hjelpe. Når ektefellen din og barna dine ser at du hele tiden prøver å gjøre ting bra igjen, vil de forstå at du er oppriktig. Med besluttsomhet og tålmodighet kan du gradvis gjenvinne familiens kjærlighet og respekt.

9. Hvorfor betyr ikke det at vi skal ‘sørge for våre egne’, at vi stadig må strebe etter flere materielle ting?

⁹ Paulus skrev at når eldre kristne ikke klarer å få endene til å møtes, må barna og barnebarna deres «betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre». Men Paulus fortsatte med å oppfordre alle kristne til å være tilfreds med det de trenger i det daglige – mat, klær og husly. Vi bør ikke stadig strebe etter å heve levestandarden eller sikre oss økonomisk for framtiden. (Les 1. Timoteus 5:4, 8; 6:6–10.) For å ‘sørge for sine egne’ trenger ikke en kristen å søke materiell rikdom i denne verden, som snart skal forsvinne. (1. Joh 2:15–17) Vi må ikke la «rikdommens bedragerske makt» eller «livets bekymringer» svekke vår families ‘faste grep om det virkelige liv’ i Guds rettferdige, nye verden! – Mark 4:19; Luk 21:34–36; 1. Tim 6:19.

10. Hvorfor er det fornuftig å unngå å pådra seg gjeld?

¹⁰ Jehova vet at vi trenger noen penger, men penger kan ikke hjelpe og beskytte oss på samme måte som visdom fra Gud kan. (Fork 7:12; Luk 12:15) Mange som reiser utenlands for å jobbe, undervurderer hva det koster, og de har ingen garanti for å tjene penger der. I virkeligheten finnes det alvorlige farer. Mange kommer hjem igjen med større gjeld enn da de drog. I stedet for at de får større frihet til å tjene Gud, ender de opp med å tjene dem de skylder penger. (Les Ordspråkene 22:7.) Det mest fornuftige er å unngå å pådra seg gjeld i utgangspunktet.

11. Hvordan kan det å holde seg til et budsjett hjelpe familier til å redusere økonomisk press?

¹¹ Eduardo visste at hvis beslutningen hans om å være hos familien skulle gi et godt resultat, måtte de bruke pengene fornuftig. Han og kona satte opp et budsjett basert på hvilke ting de virkelig trengte. Budsjettet ble selvfølgelig mye strammere enn det familien var vant til. Men alle samarbeidet og lot være å bruke penger på unødvendige ting. * Eduardo sier: «Jeg tok for eksempel barna ut av private skoler og fant gode offentlige skoler til dem.» Han og familien bad til Jehova om at han måtte finne arbeid som ikke ville gå ut over deres åndelige rutine. Hvordan besvarte Jehova bønnene deres?

12, 13. Hvilke praktiske skritt tok en familiefar for å forsørge familien, og hvordan velsignet Jehova hans beslutning om å leve enkelt?

¹² «De to første årene var det så vidt vi klarte oss», forteller Eduardo. «De oppsparte midlene mine skrumpet inn, den beskjedne inntekten min dekket ikke alltid utgiftene, og jeg var fysisk sliten. Men vi kunne gå på alle møtene og delta i tjenesten sammen.» Eduardo bestemte seg for at han ikke engang ville overveie jobbtilbud som innebar at han måtte være borte fra familien i måneder eller år om gangen. «I stedet lærte jeg å gjøre forskjellige jobber», sier han. «Så hvis én type arbeid ikke var tilgjengelig, kunne jeg gjøre noe annet.»

¹³ Eduardo hadde også gjeld han måtte betale ned. Siden han var nødt til å gjøre det gradvis, måtte han betale høyere rente på det han hadde lånt. Men han syntes det var en liten pris å betale for å kunne være regelmessig sammen med familien, slik Jehova vil at foreldre skal være. «Nå tjener jeg mindre enn ti prosent av det jeg tjente i utlandet», sier Eduardo, «men vi sulter ikke. ‘Jehovas hånd er ikke for kort.’ Vi bestemte oss  faktisk for å bli pionerer. Overraskende nok ble det økonomiske presset mindre etter det, og det ble mye lettere for oss å skaffe oss det vi trengte.» – Jes 59:1.

14, 15. Hvordan kan familier takle presset til å sette materielle ting foran åndelige interesser, og hva kan resultatet bli hvis de er gode eksempler?

¹⁴ Mange steder føler folk seg forpliktet til å gi penger og gaver til slektninger og venner. «Det er en del av vår kultur, og vi liker å gi», forklarer Eduardo. Men han legger til: «Det finnes en grense. Jeg forklarer på en taktfull måte for slektningene mine at jeg vil gi så mye jeg kan uten å sette min egen families åndelige behov og rutiner i fare.»

¹⁵ De som flytter hjem igjen, og de som lar være å forlate familien og reise utenlands, møter ofte sinne, forakt og skuffelse hos slektninger som kanskje har sett på dem som forsørgere. Noen kaller dem ukjærlige. (Ordsp 19:6, 7) Eduardos datter Anna sier imidlertid: «Når vi nekter å ofre åndelige ting for materielle fordeler, kan det være at noen av slektningene våre til slutt forstår hvor viktig vårt kristne liv egentlig er. Men hvordan skal de noen gang forstå det hvis vi gir etter for kravene deres?» – Jevnfør 1. Peter 3:1, 2.

16. (a) Hvordan kan man ‘bedra seg selv ved et falskt resonnement’? (Jak 1:22) (b) Hva slags avgjørelser velsigner Jehova?

¹⁶ En søster som flyttet til et mer velstående land uten mannen og barna, sa til de eldste: «Vi måtte ofre mye for at jeg skulle komme hit. Mannen min måtte til og med slutte å tjene som eldste. Så jeg håper virkelig at Jehova vil velsigne dette.» Jehova velsigner alltid avgjørelser som er et uttrykk for tro på ham, men hvordan kan han velsigne en avgjørelse som går på tvers av hans vilje, spesielt hvis den innebærer at man unødvendig gir avkall på tjenesteprivilegier? – Les Hebreerne 11:6; 1. Johannes 5:13–15.

17. Hvorfor bør vi søke Jehovas ledelse før vi tar avgjørelser, og hvordan kan vi gjøre det?

¹⁷ Søk Jehovas ledelse før du tar avgjørelser og inngår avtaler, ikke etterpå.  Be om hans hellige ånd, visdom og veiledning. (2. Tim 1:7) Spør deg selv: «Under hvilke omstendigheter er jeg villig til å adlyde Jehova? Selv under forfølgelse?» Er du i så fall også villig til å adlyde ham hvis det innebærer å senke levestandarden? (Luk 14:33) Spør de eldste om bibelske råd, og vis at du tror på og stoler på Jehovas løfte om å hjelpe deg, ved å følge hans veiledning. De eldste kan ikke treffe avgjørelser for deg, men de kan hjelpe deg til å ta valg som vil føre til lykke og tilfredshet på lang sikt. – 2. Kor 1:24.

18. Hvem har ansvaret for å forsørge en familie, men hvilke omstendigheter kan gi andre muligheten til å hjelpe til?

¹⁸ Jehova pålegger familieoverhodet den daglige «bør» å forsørge familien. Vi bør rose og be for dem som oppfyller den forpliktelsen uten å forlate ektefellen eller barna, trass i press og fristelser til å gjøre det. Uventede omstendigheter, som en katastrofe eller alvorlig sykdom, gir oss muligheten til å vise hverandre ekte kristen kjærlighet og samfølelse. (Gal 6:2, 5; 1. Pet 3:8) Kan du bidra med penger i et nødstilfelle eller hjelpe en trosfelle til å finne arbeid på hjemstedet? I så fall kan det føre til at han eller hun ikke føler seg så presset til å forlate familien for å finne en jobb et annet sted. – Ordsp 3:27, 28; 1. Joh 3:17.

19, 20. Hvorfor kan de kristne være sikre på at Jehova vil hjelpe dem?

¹⁹ Bibelen formaner oss: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting. For [Gud] har sagt: ‘Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.’ Vi kan derfor være ved godt mot og si: ‘Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Hebr 13:5, 6) Hvordan fungerer dette i praksis?

²⁰ «Folk kommenterer ofte hvor glade Jehovas vitner er», sier en erfaren eldste i et utviklingsland. «De legger også merke til at selv fattige Jehovas vitner alltid er pent kledd og ser ut til å klare seg bedre enn andre.» Dette stemmer med det Jesus lovte dem som setter Riket først. (Matt 6:28–30, 33) Ja, din himmelske far, Jehova, elsker deg og ønsker bare det beste for deg og barna dine. «Hva Jehova angår, så farer hans øyne over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham.» (2. Krøn 16:9) Han har gitt oss sine bud – deriblant dem som gjelder familieliv og materielle behov – til beste for oss. Når vi følger dem, viser vi at vi elsker ham og stoler på ham. «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» – 1. Joh 5:3.

21, 22. Hvorfor er du bestemt på å vise at du stoler på Jehova?

²¹ «Jeg vet at jeg aldri kan få tilbake den tiden jeg var borte fra kona og barna», sier Eduardo, «men jeg dveler ikke ved det jeg har gjort feil. Mange av de gamle kollegene mine er rike, men ulykkelige. Familiene deres har alvorlige problemer. Familien vår derimot er veldig lykkelig! Og jeg er imponert over å se hvordan andre brødre her i landet setter åndelige ting først, selv om de er fattige. Vi erfarer alle sannheten i Jesu løfte.» – Les Matteus 6:33.

²² Vær ved godt mot! Velg å adlyde Jehova og stole på ham. La kjærligheten til Gud, til ektefellen din og til barna dine få deg til å oppfylle dine åndelige forpliktelser overfor familien din. Da vil du erfare at ‘Jehova er din hjelper’.