Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvordan gjorde båtbyggere i oldtiden båtene vanntette?

Lionel Casson, som er ekspert på båter fra oldtiden, forklarer hva båtbyggere i romersk tid gjorde etter at de hadde tettet skjøtene mellom plankene i bordkledningen på fartøyene. De pleide «å smøre inn skjøtene eller til og med hele utsiden av skroget med bek [asfalt] eller bek og voks og å påføre et lag med bek også på innsiden». Lenge før romerne brukte også de gamle akkaderne og babylonerne asfalt for å gjøre båtene sine vanntette.

Det fantes rikelig med flytende asfalt i de bibelske landene

En lignende teknikk blir omtalt i 1. Mosebok 6:14. Det hebraiske ordet som er oversatt med «tjære», sikter etter alt å dømme til asfalt, en naturlig forekommende form for petroleum.

I naturen forekommer asfalt både i flytende og i fast form. Oldtidens båtbyggere brukte den flytende formen; de smurte den direkte på fartøyene. Når den flytende asfalten var smurt på, størknet den og dannet et vanntett dekke.

Det fantes rikelig med asfalt i de bibelske landene. Siddim-lavsletten i dødehavsområdet var «full av groper med asfalt». – 1. Mosebok 14:10.

Hvilke metoder brukte man for å konservere fisk i oldtiden?

Fisk har lenge vært et viktig næringsmiddel. Noen av Jesu apostler var fiskere ved Galilea-sjøen før de begynte å reise sammen med Jesus. (Matteus 4:18–22) Iallfall en del av den fangsten som ble tatt der, ble bearbeidet på «fiskebruk» i nærheten.

Tresnitt som forestiller egyptiske fiskere i oldtiden

Den teknikken som sannsynligvis ble brukt for å konservere fisk i oldtidens Galilea, blir fortsatt brukt noen steder. Fisken blir først sløyet og skylt i vann. Boken Studies in Ancient Technology beskriver det som deretter blir gjort: «Grovt salt blir så gnidd inn i gjellene, munnen og skjellene. Salt og fisk blir deretter lagt vekselvis og til slutt dekket med en tørr matte. Når stabelen med fisk har stått i tre–fem dager, blir den snudd opp ned og får stå i like mange dager til. Under denne tørkingen trekkes fiskens kroppsvæsker ut, og saltløsningen trenger inn i fisken. Etter denne prosessen er fisken fast og hard.»

Man vet ikke hvor lenge fisken kunne holde seg når den var konservert på denne måten. Men det at oldtidens egyptere eksporterte konservert fisk til Syria, tyder på at de metodene som ble brukt, fungerte rimelig bra.