1, 2. Hvorfor fikk mange av dem som lyttet til Jesus, ikke tak i meningen i det han sa?

EN PERSON kan nok høre stemmen til en som snakker til ham, og kanskje også merke seg tonefallet. Men hvilken nytte har han av det hvis han ikke forstår hva ordene betyr? (1. Kor 14:9) Det var mange tusen som hørte hva Jesus sa. Men selv om han snakket et språk de forstod, var det ikke alle som skjønte hva det han sa, betydde. Jesus sa derfor til dem han snakket til: «Hør på meg, alle sammen, og få tak i meningen.» – Mark 7:14.

² Hvorfor var det mange som ikke fikk tak i meningen i det Jesus sa? Noen hadde gjort seg opp egne meninger på forhånd og hadde gale motiver. Jesus sa om slike: «Behendig setter dere Guds bud til side, så dere kan holde fast ved deres tradisjon.» (Mark 7:9) Disse menneskene prøvde egentlig ikke å forstå hva Jesus mente. De ville ikke forandre sine oppfatninger eller sin måte å leve på. Det kan nok være at de hadde åpne ører, men hjertet deres var helt lukket! (Les Matteus 13:13–15.) Hva med oss? Hvordan kan vi sørge for at hjertet vårt er åpent, slik at vi kan dra nytte av Jesu undervisning?

3. Hvorfor kunne disiplene forstå det Jesus sa?

³ Vi må følge Jesu ydmyke disiplers eksempel. Han sa til dem: «Lykkelige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» (Matt 13:16) Hvorfor kunne disiplene forstå, når andre ikke gjorde det? For det første var de villige til å stille spørsmål og prøvde å få tak i hva som egentlig lå i det Jesus sa. (Matt 13:36; Mark 7:17) For det andre var de villige til å bygge videre på det de allerede hadde tatt imot i sitt hjerte. (Les Matteus 13:11, 12.) For det tredje var de innstilt på å bruke det de hadde hørt og forstått, ikke bare i sitt eget liv, men også for å hjelpe andre. – Matt 13:51, 52.

4. Hvilke tre ting må til for at vi skal kunne forstå Jesu illustrasjoner?

⁴ Hvis vi vil forstå Jesu illustrasjoner, må vi i likhet med hans trofaste disipler ta tre skritt. For det første må vi være villige til å bruke tid på å studere det Jesus sa, og meditere over det, gjøre nødvendige undersøkelser og stille relevante spørsmål. Dette fører til kunnskap. (Ordsp 2:4, 5) For det andre må vi kunne se hvordan denne kunnskapen harmonerer med det vi allerede vet, og skjønne hvordan vi personlig kan ha nytte av den. Det fører til forstand, eller forståelse. (Ordsp 2:2, 3) For det tredje må vi bruke det vi har lært, i vårt eget liv. Gjør vi det, har vi visdom. – Ordsp 2:6, 7.

5. Illustrer forskjellen mellom kunnskap, forståelse og visdom.

⁵ Hva er forskjellen mellom kunnskap, forståelse og visdom? Vi kan illustrere det på denne måten: Tenk deg at du står midt i veien, og at det kommer en buss mot deg. Først blir du klar over at det kommer en buss – det er kunnskap. Så skjønner du at hvis du blir stående der, vil du bli påkjørt – det er forståelse! Derfor kommer du deg fort ut av veien – det er visdom! Det er ikke rart at Bibelen legger vekt på at vi må ‘verne om praktisk visdom’. Det betyr liv for oss! – Ordsp 3:21, 22; 1. Tim 4:16.

6. Hvilke fire spørsmål skal vi ta for oss når vi undersøker sju av Jesu illustrasjoner? (Se  rammen.)

⁶ I denne og den neste artikkelen skal vi undersøke sju illustrasjoner som Jesus brukte. Vi skal ta for oss disse spørsmålene: Hva betyr illustrasjonen? (Dette hjelper oss til å få kunnskap.) Hvorfor brukte Jesus denne illustrasjonen? (Dette fører til forståelse.) Hvordan kan vi bruke det vi lærer av illustrasjonen, til å hjelpe oss selv og andre? (Dette er visdom.) Og hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

7. Hva betyr illustrasjonen om sennepsfrøet?

⁷ Les Matteus 13:31, 32. Hva betyr Jesu illustrasjon om sennepsfrøet? Selve frøet står for budskapet om Riket og også for resultatet av forkynnelsen av dette budskapet – den kristne menighet. Akkurat som sennepsfrøet er «det minste av alle frø», begynte den kristne menighet i det små i år 33. Men de neste tiårene vokste den raskt og bredte seg utover. Framgangen var over all forventning. (Kol 1:23) Denne veksten førte til noe godt – Jesus sier at «himmelens fugler» kunne ‘ta bolig i treets grener’. Disse symbolske fuglene er et bilde på rettsindige mennesker som finner åndelig mat, skygge og ly i den kristne menighet. – Jevnfør Esekiel 17:23.

8. Hvorfor brukte Jesus illustrasjonen om sennepsfrøet?

 ⁸ Hvorfor brukte Jesus denne illustrasjonen? Han brukte den imponerende veksten til et sennepsfrø for å illustrere hvordan Guds ordning i forbindelse med Riket har evne til å vokse, gi beskyttelse og overvinne alle hindringer. Siden 1914 har den synlige delen av Guds organisasjon vokst enormt! (Jes 60:22) De som tilhører denne organisasjonen, kan nyte godt av en enestående åndelig beskyttelse. (Ordsp 2:7; Jes 32:1, 2) Og arbeidet med å fremme Rikets sak har hele tiden blitt utvidet – det har vært ustoppelig, trass i mye motstand. – Jes 54:17.

9. (a) Hva kan vi lære av illustrasjonen om sennepsfrøet? (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

⁹ Hva kan vi lære av illustrasjonen om sennepsfrøet? Kanskje vi bor et sted der det er få Jehovas vitner, eller der vi ikke ser mange umiddelbare resultater i forkynnelsen. Men det at vi husker på at arbeidet i forbindelse med Riket kan overvinne alle hindringer, gir oss styrke til å holde det gående. For å ta et par eksempler: Da bror Edwin Skinner kom til India i 1926, var det bare en håndfull vitner der i landet. Til å begynne med gav ikke forkynnelsesarbeidet store resultater; det ble sagt at det «gikk tregt framover». Men bror Skinner fortsatte å forkynne og så hvordan budskapet om Riket overvant store hindringer. Nå er det over 37 000 aktive vitner i India, og det var over 108 000 på minnehøytiden i 2013. I det samme året som bror Skinner kom til India, hadde Rikets arbeid så vidt startet opp i Zambia. Nå er det over 170 000 forkynnere der, og 763 915 var på minnehøytiden i 2013. Det betyr at 1 av 18 innbyggere var til stede. For en imponerende vekst!

10. Hva betyr illustrasjonen om surdeigen?

¹⁰ Les Matteus 13:33. Hva betyr illustrasjonen om surdeigen? Denne illustrasjonen dreier seg også om Rikets  budskap og hva det fører til. «Det hele», alt melet, står for alle nasjoner, og gjæringsprosessen er et bilde på at budskapet om Riket blir utbredt ved hjelp av forkynnelsesarbeidet. Det at et sennepsfrø vokser til et tre, er lett synlig, mens det at en surdeig brer seg, er noe som ikke kan ses til å begynne med. Det er først etter en tid at virkningen blir synlig.

11. Hvorfor brukte Jesus illustrasjonen om surdeigen?

¹¹ Hvorfor brukte Jesus denne illustrasjonen? Han viste at budskapet om Riket har kraft til å bre seg overalt og til å forårsake forandringer. Rikets budskap har nådd ut til «den fjerneste del av jorden». (Apg 1:8) Men de forandringene som budskapet forårsaker, er ikke alltid så tydelige; noen av virkningene ser man kanskje ikke i det hele tatt til å begynne med. Men det skjer forandringer – ikke bare i antall forkynnere, men også i personligheten til dem som tar imot budskapet. – Rom 12:2; Ef 4:22, 23.

12, 13. Nevn noen eksempler på hvordan forkynnelsesarbeidet har vokst, i samsvar med illustrasjonen om surdeigen.

¹² Virkningen av det forkynnelsesarbeidet man utfører, ser man i mange tilfeller først etter lang tid. Ett eksempel på det er noe som ekteparet Franz og Margit, som tjener som betelitter, opplevde. I 1982, da de tjente på avdelingskontoret i Brasil, forkynte de i en landsby der de startet flere studier, blant annet et med en mor og de fire barna hennes. Den eldste gutten, som bare var tolv år den gangen, var ekstremt sjenert og prøvde ofte å gjemme seg før studiet skulle begynne. Så fikk Franz og Margit et nytt tjenesteoppdrag og kunne derfor ikke fortsette studiet. Men 25 år senere besøkte de landsbyen igjen. Hva fant de der? En menighet på 69 forkynnere, deriblant 13 pionerer, som hadde møtene sine i en ny Rikets sal. Og hva med den sjenerte gutten? Han tjener nå som koordinator for eldsterådet! Akkurat som surdeigen i Jesu illustrasjon vokste og forårsaket forandringer, hadde budskapet om Riket bredt seg og forandret mange menneskers liv – til stor glede for det besøkende paret!

¹³ Den kraften Rikets budskap har til å forandre folk, har særlig vært tydelig i land der det er lagt juridiske restriksjoner på Rikets arbeid. Det er vanskelig å vite i hvilken grad budskapet er blitt utbredt i slike land, og vi blir ofte overrasket når vi hører om resultater som er oppnådd. Ta for eksempel Cuba. Rikets budskap nådde landet i 1910, og bror Russell kom dit på besøk i 1913. Men til å begynne med gikk arbeidet sakte framover. Hva ser vi på Cuba nå? Det er over 96 000 som forkynner det gode budskap, og det var 229 726 på minnehøytiden i 2013 – det er 1 av 48 innbyggere. Og i land der arbeidet ikke er forbudt, har Rikets budskap ofte nådd ut til områder der lokale vitner har tenkt at det er vanskelig å få forkynt. * – Fork 8:7; 11:5.

14, 15. (a) Hvordan kan vi personlig dra nytte av illustrasjonen om surdeigen? (b) Hva lærer dette oss om Jehova og Jesus?

¹⁴ Hvordan kan vi dra nytte av Jesu illustrasjon om surdeigen? Når vi mediterer over hva Jesu illustrasjon betyr,  skjønner vi at vi ikke trenger å være altfor bekymret for hvordan Rikets budskap skal kunne nå ut til de millioner av mennesker som ennå ikke har hørt det. Jehova har alt under kontroll. Hva er så vår oppgave? Guds Ord sier: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden; for du vet ikke hvor dette vil lykkes, enten her eller der, eller om begge deler vil være like gode.» (Fork 11:6) Samtidig bør vi selvfølgelig aldri glemme å be om at forkynnelsesarbeidet må lykkes, særlig i land der det er lagt restriksjoner på arbeidet. – Ef 6:18–20.

¹⁵ Jesu illustrasjon lærer oss også at vi ikke bør miste motet hvis vi til å begynne med ikke ser resultater av arbeidet vårt. Vi bør aldri forakte «den lille begynnelses dag». (Sak 4:10, fotn.) Det kan være at resultatene etter hvert blir mye flottere enn vi noen gang hadde sett for oss! – Sal 40:5; Sak 4:7.

16. Hva betyr illustrasjonen om den reisende kjøpmannen og illustrasjonen om den skjulte skatten?

¹⁶ Les Matteus 13:44–46. Hva betyr illustrasjonene om den reisende kjøpmannen og om den skjulte skatten? På Jesu tid drog noen kjøpmenn så langt som til Indiahavet for å få tak i de fineste perlene. Kjøpmannen i illustrasjonen står for rettsindige mennesker som gjør seg store anstrengelser for å dekke sine åndelige behov. ‘Den meget verdifulle perlen’ er et bilde på den dyrebare sannheten om Riket. Da kjøpmannen skjønte hvor verdifull perlen var, solgte han «straks» alt han hadde, slik at han kunne kjøpe den. Jesus snakket også om en mann som fant en skjult skatt mens han arbeidet ute på marken. I motsetning til kjøpmannen var ikke denne mannen på leting etter en skatt. Men i likhet med kjøpmannen var han villig til å selge alt han hadde, for å skaffe seg skatten.

17. Hvorfor brukte Jesus illustrasjonene om den reisende kjøpmannen og om den skjulte skatten?

¹⁷ Hvorfor fortalte Jesus disse to illustrasjonene? Han viste at man kan finne sannheten på forskjellige måter. Noen leter etter den og gjør seg store anstrengelser for å finne den. Andre finner sannheten uten å lete – kanskje ved at noen kommer til dem med den. Når de skjønner hvilken verdifull skatt de har funnet, er de i likhet med mennene i begge illustrasjonene villige til å ofre mye for å få den.

18. (a) Hvordan kan vi dra nytte av disse to illustrasjonene? (b) Hva synes du at disse illustrasjonene lærer oss om Jehova og Jesus?

¹⁸ Hvordan kan vi dra nytte av disse to illustrasjonene? (Matt 6:19–21) Spør deg selv: Har jeg samme holdning som disse mennene hadde? Setter jeg sannheten like høyt? Er jeg villig til å ofre noe for den, eller lar jeg dagligdagse gjøremål eller andre ting ta for mye av min oppmerksomhet? (Matt 6:22–24, 33; Luk 5:27, 28; Fil 3:8) Jo dypere glede vi føler over å ha funnet sannheten, jo mer bestemt vil vi være på å sette den først i livet.

19. Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?

¹⁹ La oss vise at vi virkelig har fått tak i meningen i disse illustrasjonene om Riket. Vi må ikke bare vite hva de betyr, men også bruke det de lærer oss, i vårt eget liv. I den neste artikkelen skal vi ta for oss tre andre illustrasjoner og se hva vi kan lære av dem.