1, 2. (a) Hvordan kan vi oppnå frelse? (b) Hva kan hjelpe oss til å holde oss på veien til evig liv?

NÅR vi blir disipler av Kristus, begynner vi på en reise. Denne reisen kan føre til evig liv, enten i himmelen eller på jorden. Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden [enden for sitt nåværende liv eller enden for denne onde verden], han skal bli frelst.» (Matt 24:13) Ja, hvis vi fortsetter å være trofaste mot Gud, kan vi nå fram til frelse. Men vi må passe på at vi ikke blir distrahert på veien eller går oss bort. (1. Joh 2:15–17) Hvordan kan vi klare å holde oss på veien til evig liv?

² Vårt forbilde, Jesus, har gått foran og vist oss veien. Reisen hans er beskrevet i Bibelen. Ved å studere denne beretningen kan vi lære hvordan Jesus er, og vi kan få kjærlighet til ham og vise tro på ham. (Les 1. Peter 1:8, 9.) Husk at apostelen Peter sa at Jesus etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge nøye i hans fotspor. (1. Pet 2:21) Hvis vi gjør det,  vil vi nå ‘endemålet for vår tro’ – frelse. * I den forrige artikkelen drøftet vi hvordan vi kan etterligne Jesu ydmykhet og inderlige medfølelse. La oss nå se på hvordan vi kan følge i hans fotspor når det gjelder å vise mot og skjelneevne.

3. Hva er mot, og hvordan kan vi få det?

³ Mot er en form for tillit som kan styrke oss og holde oss oppe. Mot hjelper oss til å holde ut når vi møter vanskeligheter, til å stå opp for det som er rett, og til å møte prøvelser med tro og verdighet. Mot går hånd i hånd med frykt, håp og kjærlighet. Hvordan det? Frykt for Gud gir oss det motet vi trenger for ikke å gi etter for menneskefrykt. (1. Sam 11:7; Ordsp 29:25) Ekte håp hjelper oss til å se forbi de prøvelsene vi har nå, og se framtiden tillitsfullt i møte. (Sal 27:14) Selvoppofrende kjærlighet får oss til å vise mot også når det innebærer stor risiko for oss selv. (Joh 15:13) Vi får mot når vi stoler på Gud og følger i hans Sønns fotspor. – Sal 28:7.

4. Hvordan viste Jesus mot da «han satt midt iblant lærerne» i templet? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁴ Allerede da Jesus var tolv år, stod han opp for det som var rett. Legg merke til hva han gjorde da han var «i templet, hvor han satt midt iblant lærerne». (Les Lukas 2:41–47.) Disse lærerne var ikke bare godt kjent i Moseloven, men også i de menneskelagde tradisjonene som undergravde den. Jesus lot ikke det skremme ham fra å snakke med dem; han «stilte dem spørsmål». Han stilte helt sikkert ikke slike spørsmål som en nysgjerrig gutt vanligvis ville ha stilt. Vi kan tenke oss at Jesus stilte tankevekkende spørsmål som fikk disse kunnskapsrike lærerne til å rette seg opp og spisse ører. Og hvis lærerne prøvde å sette Jesus fast med kontroversielle spørsmål, mislyktes de. Ja, alle som hørte på – lærerne inkludert – var «forbløffet over hans forstand og hans svar», svar som uten tvil forsvarte sannheten i Guds Ord!

5. På hvilke måter viste Jesus mot da han utførte sin tjeneste?

⁵ I løpet av sin tjeneste på jorden viste Jesus mot på forskjellige måter. Han avslørte modig at de religiøse lederne villedet folket med falsk lære. (Matt 23:13–36) Han stod imot verdens skadelige innflytelse. (Joh 16:33) Han fortsatte å forkynne til tross for press fra motstandere. (Joh 5:15–18; 7:14) Og to ganger renset han fryktløst templet ved å drive ut dem som vanhelliget tilbedelsen der. – Matt 21:12, 13; Joh 2:14–17.

6. Hvordan viste Jesus stort mot den siste dagen han levde på jorden?

⁶ Det er trosstyrkende å se hvor modig Jesus var når han møtte prøvelser. Tenk på det mot han viste den siste dagen han levde på jorden. Selv om han visste hvilke ting som kom til å skje så snart Judas hadde forrådt ham, sa han til Judas under påskemåltidet: «Det du nå gjør, få det gjort hurtigere.» (Joh 13:21–27) I Getsemane hage sa han fryktløst hvem han var, til de soldatene som kom for å arrestere ham. Selv om hans eget liv var i fare, beskyttet han disiplene ved å si til soldatene: «La disse  gå.» (Joh 18:1–8) Da han ble forhørt av Sanhedrinet, bekreftet han modig både at han var Kristus, og at han var Guds Sønn, selv om han visste at øverstepresten var på utkikk etter et påskudd til å få ham drept. (Mark 14:60–65) Jesus var ulastelig helt til døden på en henrettelsespæl. Da han skulle ta sitt siste smertefulle åndedrag, ropte han ut i triumf: «Det er fullbyrdet!» – Joh 19:28–30.

7. Hva synes du som er ung, om det å være et av Jehovas vitner, og hvordan kan du vise at du er modig?

⁷ Hvordan kan vi etterligne Jesus når det gjelder å vise mot? På skolen. Du som er ung, viser at du er modig, når du forteller at du er et av Jehovas vitner, selv om det kan bety at du kommer til å bli ertet av klassekamerater eller andre. Du viser da at du er stolt over å bære Jehovas navn. (Les Salme 86:12.) Kanskje du føler deg presset til å godta evolusjon som et faktum. Men du har gode grunner til å tro på det Bibelen sier om en skapelse. Du kan bruke brosjyren Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille for å gi overbevisende svar til dem som vil ha ‘en grunn for det håp du har’. (1. Pet 3:15) Du vil bli glad når du vet at du har forsvart sannheten i Guds Ord.

8. Hvilke grunner har vi til å forkynne med frimodighet?

⁸ I tjenesten. Som sanne kristne må vi fortsette å «tale frimodig med myndighet fra Jehova». (Apg 14:3) Hvilke grunner har vi til å forkynne frimodig, eller med mot? Vi er overbevist om at det vi forkynner, er sannheten, for det er basert på Bibelen. (Joh 17:17) Vi vet at «vi er Guds medarbeidere», og at vi får hjelp av den hellige ånd. (1. Kor 3:9; Apg 4:31) Og vi forstår at når vi forkynner med iver, viser vi at vi elsker Jehova og vår neste. (Matt 22:37–39) Vårt mot gjør at vi ikke slutter å forkynne. Vi er tvert imot fast bestemt på å avsløre de religiøse løgnene som gjør folk blinde for sannheten. (2. Kor 4:4) Og vi vil fortsette å forkynne det gode budskap til tross for likegyldighet, latterliggjøring eller motstand. – 1. Tess 2:1, 2.

9. Hvordan kan vi vise mot når vi møter prøvelser?

⁹ Når vi møter prøvelser. Tillit til Gud gir oss den tro og det mot vi trenger for å holde ut når vi har det vondt. Hvis en vi er glad i, dør, sørger vi, men vi mister ikke håpet. Vi vender oss tillitsfullt til «all trøsts Gud» for å få styrke. (2. Kor 1:3, 4; 1. Tess 4:13) Hvis vi blir alvorlig syke eller blir skadet, kan vi ha store smerter, men vi vil ikke inngå kompromiss og godta en behandlingsmåte som er i strid med bibelske prinsipper. (Apg 15:28, 29) Hvis vi blir nedtrykt, kan «våre hjerter . . . fordømme oss», men fordi vi stoler på den Gud som er «nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte», gir vi ikke opp. * – 1. Joh 3:19, 20; Sal 34:18.

10. Hva er skjelneevne, og på hvilken måte vil en tilbeder av Jehova snakke og handle hvis han har skjelneevne?

¹⁰ Skjelneevne er god dømmekraft – evnen til å skille rett fra urett og så velge å gjøre det som er rett. (Hebr 5:14) En kristen som har skjelneevne, er i  stand til å treffe gode avgjørelser i åndelige spørsmål. Han snakker og handler på en måte som gleder Gud. En slik person velger ord som hjelper andre, ikke ord som sårer dem. (Ordsp 11:12, 13) Han er «sen til vrede». (Ordsp 14:29) Han «går rett fram» – han holder riktig kurs på reisen gjennom livet. (Ordsp 15:21) Hvordan kan vi få skjelneevne? Vi må studere Guds Ord og anvende det vi lærer. (Ordsp 2:1–5, 10, 11) Og det er spesielt nyttig å studere Jesu eksempel, siden Jesus har vist større skjelneevne enn noe annet menneske som har levd.

11. Hvordan viste Jesus skjelneevne ved det han sa?

¹¹ Jesus viste skjelneevne i alt han sa og gjorde. Hans ord. Han brukte god dømmekraft når han forkynte det gode budskap; han valgte «vinnende ord» som fikk dem som hørte på, til å undre seg. (Luk 4:22; Matt 7:28) Han lot ofte Guds Ord tale for ham – han leste, siterte og henviste til akkurat de skriftstedene som fikk fram poengene hans. (Matt 4:4, 7, 10; 12:1–5; Luk 4:16–21) Jesus forklarte også Skriftene, og han gjorde det på en måte som rørte ved tilhørernes hjerte. Da han etter sin oppstandelse snakket med to disipler som var på vei til Emmaus, «forklarte [han] for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene». Senere sa disse disiplene: «Brant ikke våre hjerter . . . da han fullt ut åpnet Skriftene for oss?» – Luk 24:27, 32.

12, 13. Hvilke eksempler viser at Jesus var sen til vrede, og at han var rimelig?

¹² Hans sinnelag og innstilling. Skjelneevne hjalp Jesus til å beherske seg og være «sen til vrede». (Ordsp 16:32) Han var «mild av sinn». (Matt 11:29) Han var alltid tålmodig med disiplene, som hadde sine svakheter. (Mark 14:34–38; Luk 22:24–27) Og han bevarte roen til og med når han ble urettferdig behandlet. – 1. Pet 2:23.

¹³ Skjelneevne hjalp Jesus til også å være rimelig. Han så lenger enn til lovens bokstav – han oppfattet ånden i Moseloven og handlet deretter. Tenk for eksempel på beretningen i Markus 5:25–34. (Les.) En kvinne som hadde blødninger, trengte seg fram gjennom en folkemengde, rørte ved Jesu ytterkledning og ble helbredet. Ifølge Moseloven var hun uren, så hun skulle ikke ha rørt ved noen. (3. Mos 15:25–27) Men Jesus – som hadde skjelneevne og forstod at «de viktigere ting i Loven» omfattet «barmhjertighet og trofasthet» – irettesatte henne ikke for at hun rørte ved ytterkledningen hans. (Matt 23:23) I stedet sa han vennlig til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» Så rørende det er å se at Jesu skjelneevne fikk ham til å vise en slik godhet!

14. Hva valgte Jesus å gjøre, og hvordan holdt han seg på rett kurs?

¹⁴ Måten å bruke livet på. Jesus viste skjelneevne ved å velge rett kurs i livet og så holde seg til den. Han viet seg til å forkynne det gode budskap – han gjorde det til sin livsgjerning. (Luk 4:43) Jesus tok kloke avgjørelser som hjalp ham til å holde fokus på arbeidet og til å fullføre det. Han valgte for eksempel å leve enkelt for å kunne vie sin tid og sine krefter til tjenesten. (Luk 9:58) Han så behovet for å lære opp andre til å fortsette forkynnelsesarbeidet etter hans død. (Luk 10:1–12; Joh 14:12) Og han lovte sine etterfølgere at han  skulle fortsette å være engasjert i dette arbeidet «inntil avslutningen på tingenes ordning». – Matt 28:19, 20.

15. Hvordan kan vi vise skjelneevne ved det vi sier?

¹⁵ Tenk over hvordan vi kan etterligne Jesu skjelneevne. Våre ord. Når vi snakker med våre brødre og søstre, bruker vi ord som bygger opp, ikke ord som bryter ned. (Ef 4:29) Når vi snakker med andre om Guds rike, bruker vi ord som er «krydret med salt». (Kol 4:6) Vi prøver å bruke vår skjelneevne for å se hvilke behov og interesser den vi forkynner for, har, og velger våre ord deretter. Vi har i tankene at vennlige ord kan åpne dører – og hjerter. Og når vi forklarer hva vi tror på, prøver vi å la Bibelen tale for oss. Vi viser derfor til den som autoritet og leser fra den så ofte som mulig. Vi er klar over at det som står i Bibelen, har langt større kraft enn noe vi selv sier. – Hebr 4:12.

16, 17. (a) Hvordan kan vi vise at vi er sene til vrede, og at vi er rimelige? (b) Hvordan kan vi fortsette å fokusere på tjenesten?

¹⁶ Vårt sinnelag og vår innstilling. Skjelneevne hjelper oss til å beherske oss og være ‘sene til vrede’. (Jak 1:19) Når noen har såret oss, prøver vi å forstå hva som ligger bak det de har sagt eller gjort. En slik innsikt kan ‘bremse vår vrede’ og hjelpe oss til å ‘overse overtredelse’. (Ordsp 19:11) Skjelneevne hjelper oss også til å være rimelige. Vi prøver derfor å være realistiske når det gjelder hva vi forventer av våre brødre og søstre, og husker på at de kanskje opplever utfordringer vi ikke fullt ut forstår. Vi er villige til å lytte til det de mener, og til å ta hensyn til deres synspunkter. – Fil 4:5.

¹⁷ Måten å bruke livet på. Som Jesu etterfølgere ser vi at vi ikke kan ha noe større privilegium enn å forkynne det gode budskap. Vi holder oss på rett kurs ved å treffe avgjørelser som gjør det mulig for oss å fortsette å fokusere på tjenesten. Vi velger å prioritere åndelige ting og å leve enkelt for å kunne bruke tid og krefter i det viktige forkynnelsesarbeidet før enden kommer.

18. Hvordan kan vi holde oss på veien til evig liv, og hva er du fast bestemt på å gjøre?

¹⁸ Har det ikke vært fint å reflektere over noen av Jesu tiltalende egenskaper? Vi kan også få mye igjen for å studere andre av hans egenskaper og lære mer om hvordan vi kan etterligne ham. Så la oss være fast bestemt på å følge nøye i hans fotspor. Når vi gjør det, vil vi holde oss på veien til evig liv, og vi vil komme i et nærere forhold til Jehova, som Jesus etterlignet til fullkommenhet.