Skip to content

Al lo konteni

Bann nasyon ti ganny prepare pour lansennyman Zeova

Bann nasyon ti ganny prepare pour lansennyman Zeova

“Sa gouverner ti krwar. . . . I ti byen enpresyonnen par lansennyman konsernan [“Zeova,” NW].”AKT 13:12.

1-3. Ki lobstak bann disip Zezi ti rankontre pour pres sa bann nouvel avek “tou dimoun”?

I PA ti en pti responsabilite ki Zezi Kri ti donn son bann disip. I ti donn zot lord an dizan: “Ale e fer tou pep vin mon bann disip.” Avek letan, anmezir ki zot ti fer sa travay, “sa Bonn Nouvel Rwayonm [ti] pou ganny anonse partou dan lemonn pour tou dimoun konnen.”Mat. 24:14; 28:19.

2 Bann disip ti kontan Zezi e osi sa bon nouvel. Me i kapab ki zot ti’n mazinen ki mannyer zot ti pou kapab desarz sa responsabilite. Apre tou, zot ti zis en pti group. Zot ti pe ansenny dimoun ki Zezi i Garson Bondye me i ti’n ganny touye. Son bann disip ti ganny konsidere konman “bann zonm senp san gran ledikasyon.” (Akt 4:13) Me zot ti sipoze anons en mesaz ki ti lekontrer avek lansennyman bann sef relizye ki ti’n etidye bann tradisyon ki’n la depi lontan. Dimoun dan zot prop pei ti napa respe pour zot.  Alor, eski bann dimoun dan sa gran Lanpir Romen ti pou ekout zot?

3 Deplis, Zezi ti’n averti son bann disip ki dimoun ti pou ay zot, persekit zot e ki serten ti pou ganny touye. (Lik 21:16, 17) Zot zanmi ek fanmir ti pou trai zot. Bann fo profet ti pou ansenny zot bann mansonz e zot ti pou bezwen pres dan bann landrwa kot i ranpli avek krim ek vyolans. (Mat. 24:10-12) Menm si dimoun partou ti pou aksepte zot mesaz, ki mannyer i ti pou posib pour anons sa mesaz “ziska tou bann landrwa pli elwannyen lo later”? (Akt 1:8) Sa bann defi ti’n bezwen fer bann disip enkyet.

4. Ki rezilta bann disip dan premye syek ti gannyen dan zot travay predikasyon?

4 Nenport ki lenkyetid zot ti’n kapab annan, bann disip ti pres sa bon nouvel pa zis Zerizalenm ek Samari me partou dan lemonn sa letan. Menm si bann disip ti pas atraver bann difikilte, dan lespas 30 an sa bon nouvel ti’n “ganny anonse avek tou dimoun dan lemonn antye” e ti “kontinyen repann e anmenn benediksyon dan lemonn antye.” (Kol. 1:6, 23) Pour donn en legzanp: Par sa ki zapot Pol ti dir e fer lo zil Sipr, en gouverner Romen ki ti apel Serziis Polous, “ti krwar. . . . I ti byen enpresyonnen par lansennyman konsernan [“Zeova,” NW].”Lir Akt 13:6-12. *

5. (a) Ki lasirans Zezi ti donn son bann disip? (b) Ki konklizyon serten in tonm lo la apre ki zot in egzamin sirkonstans dan premye syek?

5 Bann disip Zezi ti konnen ki zot pa ti kapab akonpli sa travay predikasyon zot tousel. Zezi ti’n dir zot ki i ti pou avek zot e ki lespri sen ti pou ed zot. (Mat. 28:20) Dan serten laspe, sityasyon dan sa lemonn sa letan ti fer li favorab pour pres konsernan Rwayonm. Anfet, en liv listwar i eksplike ki premye syek ti petet sa pli bon moman pour bann Kretyen konmans prese e ki pli tar bann Kretyen ti santi ki Bondye ti’n prepar semen pour zot.

6. Ki nou pou egzaminen (a) dan sa lartik? (b) dan sa enn swivan?

6 Labib pa dir nou ziska ki degre Bondye ti kontrol bann keksoz dan premye syek pour fer li posib pour travay predikasyon ganny fer. Me sa ki nou asire se ki Zeova ti anvi ki sa bon nouvel i ganny prese, me i pa ti leka pour Satan. Dan sa lartik, nou pou egzamin serten laspe ki ti’n kapab fer travay predikasyon dan premye syek pli fasil konpare avek lezot letan dan listwar. Dan lartik swivan, nou pou egzamin bann devlopman dan nou letan ki ed nou pour anons sa bon nouvel partou lo later.

LAFASON KI PAX ROMANA TI EDE

7. Kisisa Pax Romana e akoz i ti remarkab?

7 Dan serten laspe, Lanpir Romen dan premye syek ti anmenn serten byenfe pour bann Kretyen. Par egzanp, i ti annan Pax Romana oubyen Lape Romen. Sa letan, gouvernman Romen ti fer ki i ti annan stabilite dan son lanpir. Par ler, i ti annan “lager ek rimer lager” zis parey Zezi ti’n predir. (Mat. 24:6) Par egzanp, Larme Romen ti detrir Zerizalenm lannen 70 N.L. e zot ti partisip dan bann pti lager o bor lafrontyer zot lanpir. Me apartir  letan Zezi pour 200 an, i ti annan lape dan rezyon Lamediterane. En liv i dir: “Zanmen dan listwar imen in deza annan en sitan gran peryod lape e i pa’n zanmen annan en lape koumsa ankor parmi limanite.”

8. Ki mannyer bann Kretyen dan premye syek ti benefisye avek sa letan lape?

8 Origen, en profeser larelizyon dan trwazyenm syek ti eksprim son pwennvi kan i ti ekrir sa: “Si i ti’n annan bokou rwayonm, lansennyman Zezi pa ti pou’n propaze partou lo later . . . parski zonm partou ti pou’n santi zot oblize pour pran servis militer e lager pour defann zot pei. . . . Alor, ki mannyer sa lansennyman, ki anons lape e ki pa ni menm permet zonm pour revanze lo son lennmi, ti’n kapab annan okenn sikse amwen ki sityasyon enternasyonal partou ti’n sanze e ti annan en leta lespri pli zantiy ler Zezi ti vini?” Bann proklanmater Rwayonm ti ganny persekite dan Lanpir Romen me zot ti viv anpe e i paret ki zot ti benefisye avek sa letan lape.Lir Romen 12:18-21.

LAFASON KI FASILITE POUR VWAYAZE TI EDE

9, 10. Akoz i ti ase fasil pour bann disip vwayaz dan Lanpir Romen?

9 Bann Kretyen ti byen servi bann semen Romen. Ronm ti annan en larme for e efikas pour protez e gard kontrol lo son bann sitwayen. Pour bann latroup bouz vitman zot ti bezwen bann bon semen e bann Romen ti kalipa pour konstri zot. Bann enzenyer Romen ti konstri plis ki 80,000 kilomet semen ki ti konekte avek apepre tou provens. Bann semen ti travers bann lafore, dezer ek montanny.

10 An plis ki zot semen, bann Romen ti kapab vwayaz en zistans apepre 27,000 kilomet par bato atraver bann larivyer ek kannal. Bann bato Romen ti fer apepre 900 larout ki ti konekte avek plizyer santenn por. Alor bann Kretyen ti kapab vwayaz partou dan Lanpir Romen. I ti annan bann difikilte, me zapot Pol ek lezot ti kapab vwayaz dan diferan landrwa dan Lanpir Romen san okenn paspor ek viza. I ti napa zofisye imigrasyon ni ladwann. I ti napa bokou voler lo semen parski zot ti per pangar zot a ganny pini par bann Romen vi ki zot ti donn bann pinisyon sever. I ti osi an sekirite pour vwayaz lo lanmer akoz bann bato militer Romen ti anpes bann pirat atak lezot. Menm si Pol ti eksperyans nofraz detrwa fwa e i ti fer fas avek bann danze lo lanmer, Labib pa mansyonnen ki i ti rankontre difikilte akoz bann pirat dan son bann vwayaz.2 Kor. 11:25, 26.

LAFASON KI LANGAZ TI EDE

I ti pli fasil pour vwar en lekritir par servi en codex (Vwar paragraf 12)

11. Akoz bann disip ti servi langaz Grek?

11 Koine, en kalite versyon langaz Grek ti ede ki i ti annan bon kominikasyon ek linite parmi bann kongregasyon Kretyen. Vi ki Aleksann Legran ti’n konkerir bokou landrwa, dimoun ti koz e konpran Grek preski partou. Alor bann serviter Bondye ti kapab koz avek diferan kalite dimoun e sa ti fer li pli fasil pour propaz sa bon nouvel. Deplis, bann Zwif ki ti reste Lezip ti’n tradwir Lekritir Ebre dan langaz Grek. Dimoun ti konn sa versyon Septant e bann disip Kris dan premye syek ti sit li souvan. Bann  Kretyen ti osi vwar li pratik pour ekrir larestan Labib dan langaz Grek. Grek ti en langaz ki ti annan bokou vokabiler, avek en kantite lekspresyon ki zot ti kapab servi pour eksplik bann keksoz spirityel.

12. (a) Kisisa en codex e ki lavantaz i ti annan konpare avek en roulo? (b) Kan ki codex ti konmans ganny servi par laplipar Kretyen?

12 Ki mannyer bann Kretyen ti kapab servi Lekritir dan predikasyon? I ti difisil pour anmenn bann roulo akoz zot ti bezwen ganny roule apre deroule e souvan i ti annan lekritir zis lo en kote. Levanzil Matye tousel ti ranpli en roulo antye. Me apre sa ti vin codex, sa ti premye kalite liv. I ti bann paz ki ti’n ganny koud ansanm. Sa ti fer ki sa lekter ki ti pe lir ti kapab ouver codex e fasilman rod en lekritir. Menm si nou pa konnen kan egzakteman ki bann Kretyen ti konmans servi codex, en referans i dir: “Bann codex ti pe ganny servi par laplipar Kretyen dan dezyenm syek ki i ti’n bezwen ganny entrodwir byen avan lannen 100.”

LAFASON KI LALWA ROMEN TI EDE

13, 14. (a) Ki mannyer Pol ti servi son drwa konman en sitwayen Romen? (b) Ki mannyer lalwa Romen ti benefisye bann Kretyen?

13 Lalwa Romen ti ganny met an plas partou dan sa lanpir e sa ti protez drwa bann sitwayen Romen. Pol ti servi son drwa konman en sitwayen Romen plizyer fwa. Ler i ti pe al ganny fwete Zerizalenm i ti demann en zofisye Romen: “Eski ou annan drwa fwet en sitwayen Romen ki pa’n ganny zize?” I ti kont lalwa. Ler Pol ti dir ki i ti en sitwayen Romen depi nesans, “bann zonm ki ti pe al kestyonn li ti rekile e les li trankil, e konmandan ti per ler i ti realize ki Pol ti en sitwayen Romen e i ti’n fer ansenn li.”Akt 22:25-29.

14 Drwa Pol konman en sitwayen anba lalwa Romen ti annan en lefe lo lafason ki i ti ganny trete dan lavil Filip. (Akt 16:35-40) Dan lavil Efez, sekreter lavil ti refer avek sistenm legal Romen apre ki i ti’n kalme en lafoul ankoler. (Akt 19:35-41) Pol ti fer rapel devan Sezar ler i ti Sezare e sa ti fer li posib pour defann son lafwa. (Akt 25: 8-12) Alor, lalwa Romen ti fer li posib pour bann Kretyen “defann e konsolid” zot drwa pour pres bon nouvel.Fili. 1:7.

BANN ZWIF TI VIV DAN PLIZYER PEI

15. Kote bokou Zwif ti reste dan premye syek?

15 Dan serten laspe, bann Kretyen ti’n kapab vwar zot travay predikasyon pli fasil parski bann kominote Zwif ti partou dan Lanpir Romen. Plizyer syek avan, bann Asiryen e pli tar bann Babilonnyen, ti’n anmenn bann Zwif an egzil. Depi senkyenm syek A.N.L., i ti annan bann kominote Zwif dan 127 provens dan Lanpir Pers. (Ester 9:30) Ler Zezi ti lo later, ti annan bann kominote Zwif Lezip ek lezot parti dan Nor Lafrik ensi ki Lagres, Lazi Miner ek Mezopotami. In ganny estimen ki parmi sa 60,000,000 dimoun dan Lanpir Romen, i ti annan apepre 1 dan 14 ki ti Zwif. Partou kot bann Zwif ti ale zot ti kontinyen pratik zot larelizyon.Mat. 23:15.

16, 17. (a) Lefet ki bann Zwif ti viv dan plizyer pei, ki mannyer sa ti benefisye bann dimoun ki pa ti Zwif? (b) Dan ki fason bann Kretyen ti swiv legzanp bann Zwif?

16 Vi ki bann Zwif ti reste dan plizyer pei, bokou dimoun ki pa ti Zwif ti konn Lekritir Ebre. Zot ti aprann ki i annan en sel vre Bondye e sa bann ki ti servi li ti bezwen swiv son bann standar moral e fer sa ki byen. Deplis, Lekritir Ebre ti ranpli avek bann profesi konsernan Mesi. (Lik 24:44) Tou le de, bann Zwif konman Kretyen ti konpran ki Lekritir Ebre ti Parol enspire Bondye. Sa ti fer li posib pour Pol koz lo bann pwen ki zot ti annan an komen avek bann ki zot leker ti pous zot anver ladrwatir. Alor, i ti labitid sa zapot pour al dan sinagog bann Zwif e rezonn avek zot lo Lekritir.Lir Akt 17:1, 2.

17 Bann Zwif ti abitye zwenn ansanm pour zot ladorasyon. Souvan zot ti zwenn dan bann sinagog oubyen bann landrwa o plenner. Zot ti sant kantik, priye e rezonn lo Lekritir. Bann kongregasyon Kretyen ozordi i fer parey.

I POSIB AVEK LED ZEOVA

18, 19. (a) Ki bann sirkonstans dan premye syek ti fer posib? (b) Ki mannyer sa lartik i fer ou santi konsernan Zeova?

18 I ti dan sa bann sirkonstans ekstraordiner ki sa bon nouvel ti kapab ganny prese. I ti annan diferan keksoz ki ti permet bann disip Zezi kontinyen sa travay ki zot ti’n ganny demande pour fer, sa ti: Pax Romana, fasilite pour vwayaze, en langaz iniversel, lalwa Romen e lefet ki bann Zwif ti reste dan plizyer pei.

19 Kat syek avan, filozof Grek, Plato, ti ekrir: “I ti pou difisil pour arive konn Kreater e papa nou liniver e menm si nou ti arive konn li, i ti pou enposib pour koz lo li avek tou dimoun.” Par kont, Zezi ti dir: “Sa ki pa posib pour dimoun fer, i posib pour Bondye.” (Lik 18:27) Kreater liniver i anvi ki dimoun i trouv li e aprann konn li. An plis, Zezi ti dir avek son bann disip: “Fer tou pep vin mon bann disip.” (Mat. 28:19) Avek led Zeova, i posib pour akonplir sa travay. Sa lartik swivan pou montre ki mannyer sa travay pe ganny fer dan nou letan.

^ par. 4 Akt 13:12: “Sa gouverner ti krwar ler i ti war sa ki ti’n arive. I ti byen enpresyonnen par lansennyman konsernan [“Zeova,” NW].”