Skip to content

Al lor tablo konteni

DAN NOU BANN ARSIV

Se Lamour ki Ti Pe Roul sa Lakwizinn-la

Se Lamour ki Ti Pe Roul sa Lakwizinn-la

MANZ ansam lor latab Zeova finn touletan enn levennman spiritiel bien inportan dan lavi so bann serviter. Kan pep Bondie zwenn ansam pou enn festin spiritiel, partaz bann repa ogmant ankor plis zot lazwa.

An Septam 1919, bann Etidian Labib ti fer enn lasanble wit zour dan Cedar Point, Ohio, l’Amérique. Bann lotel ti sipoze ofer lozman ek repa pou enn sertin kantite delege. Me plizir milye frer ek ser anplis ti vinn asiste sa lasanble-la. Ti ena telman enn gran lafoul ki tou bann server-servez ti sove ti ale. Manager restoran enn lotel ti nepli kone ki pou fer. Alor, li’nn demann bann zenn delege si zot kapav donn enn koudme. Boukou finn aksepte. Sadie Green, enn ser, ti enn parmi zot. Li dir: “Se premie fwa ki mo ti pe fer servez, me mo ti extra kontan.”

Sierra Leone, 1982

Dan bann lane apre, enn kantite volonter inn gagn lazwa pou servi zot bann frer ek ser kan zot inn prepar manze pou bann lasanble. Boukou zenn ti gagn lokazion pou travay ansam avek lezot frer ek ser, ek sa finn ed zot fixe bann lobzektif spiritiel. Ser Gladys Bolton ti ede pandan enn lasanble an 1937. Li dir: “Mo’nn zwenn bann frer ek ser ki sorti diferan landrwa, ek mo’nn tande kouma zot pe fer fas ar zot bann problem. Se premie fwa ki mo’nn realize ki ena enn lespwar mo vinn pionie.”

Beulah Covey ki ti asiste sa lasanble-la dir: “Bann frer ek ser ti met tou zot leker dan sa travay-la, ek se sa ki ti fer travay-la marse bien kouma bizin.” Malgre sa, ti ena bann difikilte. An 1969, se kan li’nn ariv dan Stad Dodger dan Los Angeles, Californie, ki Angelo Manera inn aprann ki li bizin ede dan lakwizinn. Li rekonet: “Se enn bann pli gran sok ki mo’nn gagne dan mo lavi!” Parmi bann preparasion ki ti bizin fer pou sa lasanble-la, ti bizin fouy enn transe 0.4 kilomet pou pas enn tiyo gaz ziska lakwizinn!

Francfort, l’Allemagne, 1951

An 1982, dan Sierra Leone, bann volonter bien debrouyar inn bizin netway bann karo avan. Apre sa zot inn ranz enn lakwizinn avek bann materyo ki ti ena. An 1951, dan Francfort, l’Allemagne, bann frer inn lwe enn veikil ki ris bann vagon. Avek saler ki li ti prodir, ti kapav met 40 resipian manze kwi. Bann server ti pe servi 30,000 repa, sak lertan. Pou alez zot travay, ti ena 576 dimounn ki ti pe lav lasiet ek bann frer ek ser ti amenn zot prop kouto-fourset. Dan Yangon, Myanmar, bann sef kwizinie finn servi mwins pima ki zot abitie servi pou prepar bann repa pou bann delege internasional.

“ZOT DEBOUTE POU MANZE”

Annie Poggensee ti bizin fer enn long lake, ek deboute dan enn soley dife pou pran so repa dan lasanble ki ti ena dan l’Amérique an 1950. Me li ti konsider sa kouma enn benediksion. Li rakonte: “Mo ti absorbe net dan enn konversasion avek de ser ki ti vwayaze depi l’Europe par bato.” Sakenn ti pe rakonte kouma Zeova inn ed li pou asiste sa lasanble-la. Annie dir: “Pli ere ki sa de ser-la pa ti ena. Deboute dan sa lake-la ek sa soley dife-la, ti enn nanye ditou pou zot.”

Séoul, Corée, 1963

Dan bann gran lasanble, souvan ti ena bann gran latant avek plizir ranze latab ot. Koumsa bann frer ek ser ti kapav debout pou manze vit-vit ek fer plas pou lezot. Sinon, kouma zot ti pou kapav nouri sa santenn milye dimounn-la pandan dezene? Enn kikenn ki pa Temwin ti dir: “Enn relizion bien drol sa. Zot deboute pou manze!”

Bann lotorite militer ek sivil ti etone kan zot ti trouve kouma tou ti bien organize pandan sa bann lasanble-la. Apre ki li ti inspekte nou lakwizinn dan Yankee Stadium, New York, Personel Larme l’États Unis ti demann mazor Faulkner ki travay pou Departman Lager Angle, fer enn lot inspeksion. Alor, li ek so madam ti vinn lasanble « Le Royaume triomphant, » ki ti ena an 1955 dan Twickenham, l’Angleterre. Li dir ki li ti kapav trouve ki se lamour ki ti pe roul sa lakwizinn-la.

Pandan plizir dizenn lane, bann volonter finn servi bann repa ki nourisan ek ki pa ser. Me selman, sa ti enn gro travay. Enn kantite volonter ti bizin travay ziska bien tar ek zot ti mem rat enn parti ouswa lasanble net. An 1970, disposizion pou donn repa dan bann lasanble ti sinplifie dan boukou landrwa. Me, koumansman 1995, ti demann bann delege pou amenn zot prop manze pandan lasanble. Sa ti permet bann ki prepar ek servi manze profit bien program lasanble ek konpagni bann frer ek ser. *

Pena dout ki Zeova bien apresie bann ki’nn travay dir pou servi zot bann frer ek ser! Sertin ena nostalzi kan zot pans bann bon lepok kot zot ti pe kwi manze dan lasanble. Me ena enn kitsoz ki sir: Lamour se touzour ingredian prinsipal nou bann lasanble.Zan 13:34, 35.

^ par. 12 Biensir nou ena touzour lokazion pou port nou volonter dan diferan departman lasanble.