1, 2. (a) Hvorfor er det viktig for kristne å være lojale mot Gud, og hvordan er dette knyttet til nøytralitet? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva er mange lojale mot, men hva kan det føre til?

LOJALITET og nøytralitet er noe sanne kristne alltid må ha i tankene, ikke bare i tider med krig. Hvorfor? Fordi alle som har innviet seg til Jehova, har lovt å elske ham og være lojale og lydige mot ham. (1. Joh 5:3) Vi ønsker å rette oss etter Guds rettferdige normer uansett hvor vi bor, og uansett bakgrunn, nasjonalitet eller kultur. Det er viktigere å være lojal mot Jehova og hans rike enn mot noen andre eller noe annet. (Matt 6:33) Kristne må derfor ikke blande seg opp i noen av denne verdens konflikter og stridigheter. – Jes 2:4; les Johannes 17:11, 15, 16.

² Mange som ikke tror det samme som oss, føler en sterk lojalitet mot landet sitt eller den etniske gruppen eller kulturen de tilhører, eller kanskje til og med mot landslaget sitt. Dette har ofte ført til rivalisering og i ekstreme tilfeller til drap og folkemord. Den måten folk håndterer konflikter på, enten situasjonen blir bedre eller verre, berører kanskje  oss selv eller familien vår, siden vi tross alt er en del av samfunnet. Ettersom vi er skapt med rettferdighetssans, kan det være at de avgjørelsene som menneskelige styresmakter treffer, noen ganger går på tvers av det vi oppfatter som rett og riktig. (1. Mos 1:27; 5. Mos 32:4) Hvordan reagerer vi i slike situasjoner? Det kan være lett å ta parti i verdslige stridsspørsmål og bli dratt inn i en konflikt.

3, 4. (a) Hvorfor er de kristne nøytrale i verdens konflikter? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

³ De institusjonene som styrer samfunnet, presser noen ganger innbyggerne til å ta parti i konflikter som oppstår. Men sanne kristne kan ikke ta parti. Vi deltar ikke i politiske stridigheter, og vi går heller ikke i krig. (Matt 26:52) Vi lar oss ikke påvirke til å sette én del av Satans verden høyere enn en annen. (2. Kor 2:11) Siden vi ikke er en del av verden, hever vi oss over verdens konflikter. – Les Johannes 15:18, 19.

⁴ Men fordi vi er ufullkomne, kjemper kanskje noen av oss med å bli kvitt holdninger som skriver seg fra «den gamle personlighet», og som har en splittende virkning. (Ef 4:22–24; Jer 17:9) I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss noen prinsipper som kan hjelpe oss til å overvinne tendenser til slike holdninger. Vi skal også se på hvordan vi kan øve opp vårt sinn og vår samvittighet, slik at vi kan være lojale mot Guds rike.

5, 6. Hvordan så Jesus på ulikhetene i det samfunnet han levde i, og hvorfor?

⁵ Hvis du noen gang er i tvil om hva du bør gjøre i en bestemt situasjon, så spør deg selv: «Hva ville Jesus ha gjort?» Jesus levde blant folk fra forskjellige områder – Judea, Galilea, Samaria og andre. Bibelen viser at det var et spent forhold mellom dem. (Joh 4:9) Det var også et anspent forhold mellom fariseerne og saddukeerne (Apg 23:6–9), mellom folket og skatteoppkreverne (Matt 9:11) og mellom dem som hadde fått utdannelse ved rabbinske skoler, og dem som ikke hadde fått det. (Joh 7:49) I det første århundre var Israel underlagt romernes styre, og deres nærvær ble sterkt mislikt av lokalbefolkningen. Selv om Jesus forsvarte religiøse sannheter og visste at frelsen kom fra jødene, lærte han aldri disiplene sine at de var bedre enn andre. (Joh 4:22) I stedet lærte han dem å elske alle mennesker. – Luk 10:27.

⁶ Hvorfor støttet ikke Jesus vanlige jødiske fordommer? Fordi verken han eller hans Far tar parti i denne verdens konflikter. Da Jehova gjennom sin Sønn skapte mannen og kvinnen, var det hans hensikt at de skulle fylle hele jorden med mennesker. (1. Mos 1:27, 28) Gud skapte menneskene på en slik måte at de kunne frambringe forskjellige raser. Verken Jehova eller Jesus setter én rase eller nasjonalitet høyere enn en annen, og de ser heller ikke på ett språk som bedre enn et annet. (Apg 10:34, 35; Åp 7:9, 13, 14) Vi må følge deres fullkomne eksempel. – Matt 5:43–48.

7, 8. (a) I hvilket stridsspørsmål må de kristne velge side? (b) Hva må de kristne innse når det gjelder å løse sosiale og politiske problemer?

⁷ I ett stridsspørsmål, derimot, må vi ta parti – når det gjelder å støtte Jehovas universelle overherredømme. Dette spørsmålet oppstod i Eden da Satan utfordret Jehovas styre. Nå må alle ta stilling til om det er Guds eller Satans måte  å gjøre tingene på som er best. Hva med deg? Stiller du deg på Jehovas side ved å velge å følge hans lover og normer i stedet for å gjøre tingene på din egen måte? Ser du på hans rike som den eneste løsningen på menneskenes problemer? Eller tror du at menneskene er i stand til å styre seg selv? – 1. Mos 3:4, 5.

⁸ De svarene du gir på disse spørsmålene, vil være avgjørende for hvordan du svarer når folk spør deg om din mening i kontroversielle saker. Politikere, aktivister og reformatorer har lenge kjempet for å finne løsninger på omstridte saker. De anstrengelsene de gjør seg, kan være oppriktige og bli gjort ut fra gode motiver. Men de kristne er klar over at det bare er Guds rike som kan løse menneskehetens problemer og garantere ekte rettferdighet. Vi må overlate saken til Jehova. Hvis hver enkelt kristen hadde tatt til orde for den løsningen han selv mente var best, ville ikke menighetene våre da snart ha blitt splittet?

9. Hvilket problem oppstod i menigheten i Korint i det første århundre, men hva sa Paulus var løsningen?

⁹ Legg merke til hvordan noen kristne i det første århundre reagerte på et omstridt spørsmål som oppstod i menigheten. Noen i Korint sa: «Jeg hører til Paulus», mens andre sa: «Jeg til Apollos», eller: «Jeg til Kefas», eller: «Jeg til Kristus.» Uansett hvilket spørsmål som lå til grunn, var apostelen Paulus opprørt over den virkningen det hadde. Han sa: «Kristus er blitt delt.» Hva var løsningen på en slik splittende tenkemåte? Paulus skrev: «Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» Det må heller ikke være splittelser av noe slag i den kristne menighet i dag. – 1. Kor 1:10–13; les Romerne 16:17, 18.

10. Hvordan illustrerte Paulus at de kristne må være nøytrale i denne verdens stridsspørsmål?

¹⁰ Paulus oppfordret de salvede kristne til å fokusere på sitt borgerskap i himmelen og ikke på jordiske ting. (Fil 3:17–20) * De skulle være ambassadører på vegne av Kristus. Ambassadører blander seg ikke inn i saker som angår det landet de tjenestegjør i. Deres lojalitet ligger et annet sted. (2. Kor 5:20) Kristne med et jordisk håp er også borgere av Guds rike, så det passer seg ikke at de tar parti i denne verdens stridsspørsmål.

11, 12. (a) Hva slags miljø kan gjøre det vanskelig for en kristen å fortsette å være lojal mot Guds rike? (b) Hva opplevde en søster, og hva gjorde hun med situasjonen?

¹¹ I de fleste deler av verden føler folk innenfor de enkelte samfunn seg nær knyttet til hverandre fordi de har felles historie, kultur og språk, som de er stolte av. Omgitt av en slik holdning må de kristne øve opp sitt sinn og sin samvittighet til å reagere riktig når det oppstår situasjoner der de må vise at de er nøytrale. Hvordan kan de gjøre det?

¹² Tenk for eksempel på hva Mirjeta * gjorde. Hun er fra et område i det tidligere Jugoslavia og ble oppdratt til å hate serbere. Da hun fikk lære at Jehova ikke gjør forskjell på folk, og at det er Satan som står bak problemene mellom etniske  grupper, anstrengte hun seg for å kvitte seg med nasjonalistiske følelser. Men da det brøt ut etniske stridigheter i det området hun bodde i, begynte gammelt hat å blusse opp igjen i henne, og hun syntes det ble vanskelig å forkynne for serbere. Mirjeta skjønte at hun ikke kunne regne med at slike negative følelser bare skulle forsvinne av seg selv. Hun bønnfalt Jehova om hjelp til ikke bare å overvinne denne utfordringen, men også til å øke tjenesten og kvalifisere seg til å bli pioner. «Jeg har erfart at det å fokusere på tjenesten er den aller beste hjelpen», sier hun. «I forkynnelsen prøver jeg å etterligne Jehovas kjærlige personlighet, og jeg har merket at de negative følelsene mine gradvis har forsvunnet.»

13. (a) Hvilken situasjon førte til at en søster følte seg støtt, men hva gjorde hun? (b) Hva kan vi lære av det Zoila opplevde?

¹³ Tenk også på Zoila, som kommer fra Mexico, men som nå går i en menighet i Europa. Hun opplevde at noen i menigheten som kom fra forskjellige deler av Latin-Amerika, kom med taktløse og nedsettende bemerkninger om hjemlandet hennes og om skikkene og til og med musikken der. Hvordan ville du ha reagert? Slike bemerkninger gikk forståelig nok inn på Zoila. Men hun bad Jehova om hjelp til ikke å føle seg støtt. Vi må nok innrømme at det er noen av oss som fortsatt strever med å takle lignende situasjoner. Vi ønsker å passe på at vi aldri sier eller gjør noe som kan skape splittelse eller fremme en urett lojalitetsfølelse blant våre brødre og søstre – eller blant noen andre for den saks skyld. – Rom 14:19; 2. Kor 6:3.

14. Hvordan kan kristne øve opp sitt sinn og sin samvittighet når det gjelder lojalitet?

¹⁴ Har den oppdragelsen du har fått, eller det miljøet du lever i, påvirket deg til å se på landet ditt eller hjemstedet ditt som bedre enn andre steder? Kan det være at noen slike holdninger ikke helt har sluppet taket ennå? Kristne bør ikke la nasjonalistiske følelser farge deres syn på andre. Men hva om du innser at du har negative tanker om personer som kommer fra et annet land eller en annen kultur, eller som tilhører en annen etnisk gruppe eller snakker et annet språk? Da bør du absolutt meditere over hvordan Jehova ser på nasjonalisme og fordommer. Det å undersøke disse og lignende emner kan være et fint prosjekt for personlig studium eller familiestudium. Be så Jehova om hjelp til å få hans syn på disse tingene. – Les Romerne 12:2.

15, 16. (a) Hvordan bør vi regne med at andre reagerer fordi vi fortsetter å være lojale mot Gud? (b) Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å være lojale mot Jehova?

¹⁵ Før eller senere vil alle som tjener Jehova, befinne seg i situasjoner der samvittigheten forteller dem at de må skille seg ut fra dem som er rundt dem – kolleger, klassekamerater, naboer, slektninger eller andre. (1. Pet 2:19) Ja, vi er nødt til å skille oss ut! Vi bør ikke bli overrasket hvis verden hater oss for vårt standpunkt, for Jesus advarte oss om at den ville gjøre det. De fleste av dem som motarbeider oss, skjønner ikke viktigheten av de spørsmålene som er inne i bildet når det gjelder kristen nøytralitet. For oss, derimot, er disse spørsmålene svært viktige.

¹⁶ For å være lojale mot Jehova må vi være trofaste også når vi møter trusler. (Dan 3:16–18) Folk i alle aldere kan føle menneskefrykt, men spesielt barn og ungdommer kan synes det er vanskelig å gå mot strømmen. Hvis barna dine møter  slike utfordringer som flagghilsen eller nasjonalistiske feiringer, så nøl ikke med å hjelpe dem. Bruk familiestudiekvelden til å hjelpe barna til å forstå de prinsippene som er inne i bildet, slik at de kan møte disse utfordringene på en modig måte. Hjelp dem til å gi uttrykk for sin personlige overbevisning på en klar og respektfull måte. (Rom 1:16) Støtt barna dine ved å ta initiativet til å snakke med lærerne deres om disse tingene hvis det er behov for det.

17. Hvilken holdning må vi unngå, og hvorfor?

¹⁷ Det er forståelig at vi er glad i naturen, kulturen, språket og maten i det landet vi har vokst opp i. Men vi må unngå en «mitt er best»-holdning. Jehova har skapt stor variasjon i alle ting for at vi skal glede oss over det. (Sal 104:24; Åp 4:11) Så hvorfor insistere på at én måte å gjøre tingene på er bedre enn en annen?

18. Hvordan vil det å ha Jehovas syn på tingene føre til velsignelser?

¹⁸ Gud vil at alle slags mennesker skal få nøyaktig kunnskap om sannheten og oppnå evig liv. (Joh 3:16; 1. Tim 2:3, 4) Hvis vi er åpne for ulike akseptable tanker og oppfatninger, kan det berike oss og beskytte vår kristne enhet. For å kunne fortsette å være lojale mot Jehova må vi unngå å blande oss inn i verdens stridigheter. Vi tar avstand fra den stolthet og den splittende og konkurransepregede holdningen som kjennetegner Satans verden. Så takknemlige vi er for at Jehova har lært oss å elske fred og å være ydmyke! Vi føler det på samme måte som den salmisten som skrev: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» – Sal 133:1.