1, 2. Hva slags problemer leser vi om i 1. Mosebok, og hvorfor bør dette interessere oss?

HAR du noen gang tenkt på at Bibelen forteller om personlige konflikter? Bare i de første kapitlene i 1. Mosebok leser vi om flere. Kain dreper Abel (1. Mos 4:3–8); Lamek dreper en ung mann fordi denne mannen har slått ham (1. Mos 4:23); gjeterne til Abraham (Abram) og Lot krangler (1. Mos 13:5–7); Hagar forakter Sara (Sarai), som blir irritert på Abraham (1. Mos 16:3–6); Ismael er imot alle, og alle er imot ham. – 1. Mos 16:12.

² Hvorfor nevner Bibelen slike konflikter? Én grunn er at det hjelper oss ufullkomne mennesker til å forstå hvorfor vi må holde fred med hverandre, og hvordan vi kan gjøre det. Bibelen forteller om virkelige mennesker som slet med virkelige problemer, hvordan de håndterte problemene, og hva resultatet ble. Beretningene kan lære oss hva vi bør eller ikke bør gjøre i lignende situasjoner. – Rom 15:4.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Denne artikkelen tar opp hvorfor vi som er Jehovas tjenere, må løse konflikter, og hvordan vi kan klare det. Den viser til bibelske prinsipper som kan hjelpe oss til å håndtere konflikter og fortsette å ha et godt forhold til andre og til Jehova Gud.

4. Hvilken innstilling er vanlig i verden i dag, og hva har blitt konsekvensene av det?

⁴ Satan er hovedansvarlig for de konfliktene og uoverensstemmelsene vi mennesker har. I Edens hage påstod han at hver enkelt kan og bør bestemme hva som er godt, og hva som er ondt, uavhengig av Gud. (1. Mos 3:1–5) Det er lett å se konsekvensene av å tenke slik. Mange mennesker i verden har en uavhengig innstilling, som lett fører til stolthet, egoisme og rivalisering. De som ønsker å være uavhengige av Gud, godtar i virkeligheten Satans påstand om at det lønner seg å gjøre det som er til ens egen fordel, uten å bry seg om hvordan det måtte berøre andre. Men å handle på en slik selvisk måte fører til strid. Og det er bra for oss å huske at «en mann som lett gir etter for vrede, vekker strid», og at «den som er tilbøyelig til voldsom harme, begår mang en overtredelse». – Ordsp 29:22.

5. Hvordan lærte Jesus folk å forebygge og løse konflikter?

⁵ Som en kontrast lærte Jesus mennesker å søke fred, selv om det å gjøre det skulle se ut til å gå ut over en selv. I Bergprekenen gav Jesus utmerkede råd om det å forebygge og løse konflikter. Han oppfordret for eksempel disiplene til å være milde, til å være fredsstiftere, til å kvitte seg med slike følelser som sinne, til å være raske med å løse konflikter og til å elske sine fiender. – Matt 5:5, 9, 22, 25, 44; se fotnoten til vers 9.

6, 7. (a) Hvorfor er det viktig å være rask med å løse personlige uoverensstemmelser? (b) Hvilke spørsmål bør alle Jehovas tjenere stille seg selv?

⁶ Det vi gjør som en del av vår tilbedelse, for eksempel å be, gå på møtene og gå på feltet, er forgjeves hvis vi nekter å stifte fred med andre. (Mark 11:25) Vi kan ikke være Guds venner hvis vi ikke er villige til å tilgi andres feil. – Les Lukas 11:4; Efeserne 4:32.

⁷ Alle kristne må tenke nøye og ærlig over hvordan de ser på det å tilgi, og om de har et fredelig forhold til andre. Tilgir du villig dine brødre og søstre? Liker du å være sammen med dem? Jehova forventer at hans tjenere er villige til å tilgi. Hvis samvittigheten din sier deg at du må bli flinkere til dette, så be Jehova om hjelp til det! Vår himmelske Far vil høre slike ydmyke bønner og besvare dem. – 1. Joh 5:14, 15.

8, 9. Hva bør vi gjøre hvis noen har såret oss?

⁸ Fordi alle er ufullkomne, kommer noen før eller siden til å si eller gjøre noe som sårer deg. Det er ikke til å unngå. (Fork 7:20; Matt 18:7) Hvordan kommer du til å reagere? Tenk på det som skjedde en gang noen Jehovas vitner kom sammen til noe sosialt. En av søstrene der hilste på to brødre på en måte som den ene av dem syntes var upassende. Da de to brødrene var for seg selv, begynte den broren som hadde reagert negativt, å kritisere søsteren på grunn av det hun hadde sagt. Men den andre broren minnet ham på at hun hadde tjent Jehova lojalt under vanskelige omstendigheter i 40 år, og sa at han var sikker på at hun ikke hadde ment noe vondt med det hun hadde sagt. Etter å ha tenkt over dette et øyeblikk sa den første broren: «Du har rett.» Det gjorde at saken stoppet der.

⁹ Hva lærer vi av dette? Hvordan du reagerer i situasjoner som kan skape sårede følelser, er opp til deg. En person  som elsker andre, dekker over mindre overtredelser. (Les Ordspråkene 10:12; 1. Peter 4:8.) I Jehovas øyne er det «en pryd» for deg at du «overser overtredelse». (Ordsp 19:11; Fork 7:9) Så det første du bør spørre deg selv om når noen gjør noe mot deg som kan virke uvennlig eller respektløst, er: «Kan jeg overse dette? Trenger jeg egentlig å gjøre et nummer av det?»

10. (a) Hva var den første reaksjonen til en søster som fikk kritiske kommentarer? (b) Hvilken bibelsk tanke hjalp denne søsteren til å bevare sin indre fred?

¹⁰ Det kan være en utfordring å ikke ta seg nær av kritiske kommentarer. Tenk på det en pioner som vi kan kalle Lucy, opplevde. Noen hadde kommet med negative kommentarer om tjenesten hennes og om hvordan hun brukte tiden. Dette gikk veldig inn på henne, så hun spurte noen modne brødre om hva hun burde gjøre. Hun sier: «De bibelske rådene de gav meg, hjalp meg til å ha det rette synet på andres meninger og til å fokusere på hva som er viktigst – hva Jehova mener.» Lucy ble oppmuntret av å lese Matteus 6:1–4. (Les.) Disse versene minnet henne på at det som bør være målet hennes, er å gjøre Jehova glad. «Selv om andre skulle komme med negative kommentarer om det jeg gjør, mister jeg ikke gleden», sier hun, «for jeg vet at jeg gjør så godt jeg kan for å bli godkjent av Jehova.» Lucy valgte derfor å overse de negative bemerkningene.

11, 12. (a) Hva bør en kristen gjøre hvis han tror at hans bror «har noe imot» ham? (b) Hva kan vi lære av den måten Abraham håndterte et problem på? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹¹ «Vi snubler alle mange ganger.» (Jak 3:2) Tenk deg at du får vite at du har såret en bror med noe du har sagt eller gjort. Hva bør du gjøre da? Jesus sa: «Hvis du ... bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» (Matt 5:23, 24) Følg Jesu råd og snakk med din bror. Merk deg hva som bør være målet ditt: ikke å legge noe av skylden på din bror, men å innrømme den feilen du har gjort, og å slutte fred. Det er helt nødvendig at vi har et fredelig forhold til våre brødre og søstre.

¹² Et bibelsk eksempel på at tjenere for Gud på en fredelig måte har løst en situasjon som kunne skapt splittelse, finner vi i beretningen om Abraham og hans nevø Lot, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen. Begge mennene hadde husdyr, og gjeterne deres kranglet tydeligvis om beiteområder. Abraham ville ikke at det skulle være et anspent forhold mellom dem, så han foreslo at de skulle skille lag, og han lot Lot få velge først hvor han og hans husstand skulle bosette seg. (1. Mos 13:1, 2, 5–9) For et godt eksempel! Abraham søkte fred, ikke sine egne interesser. Tapte han noe på at han var så raus? Absolutt ikke. Like etterpå lovte Jehova Abraham store velsignelser. (1. Mos 13:14–17) Gud vil aldri tillate at hans tjenere lider varig tap for at de handler i tråd med hans prinsipper og løser konflikter i en kjærlig ånd. ^[1]

13. Hvordan reagerte en tilsynsmann på krasse ord, og hva kan vi lære av hans eksempel?

¹³ Tenk over et eksempel fra vår tid. Da den nye tilsynsmannen for en  stevneavdeling ringte en bror for å spørre om han hadde mulighet til å hjelpe til, kom den broren som ble oppringt, med flere bitende bemerkninger og la på. Han slet med sårede følelser etter samarbeidet med den forrige tilsynsmannen. Den nye tilsynsmannen tok seg ikke nær av dette utbruddet, men han kunne heller ikke ignorere det. En time senere ringte han igjen. Han nevnte at de hadde jo ikke møtt hverandre ennå, og foreslo at de snakket sammen om tingene. En uke senere møttes de i en Rikets sal. Etter at de hadde bedt en bønn, snakket de i en time, og broren fortalte om hva han hadde opplevd tidligere. Etter å ha lyttet forståelsesfullt delte tilsynsmannen noen bibelske tanker med broren, og de to brødrene skiltes som venner. Da stevnet kom, hjalp broren til, slik som han var blitt spurt om, og nå takker han tilsynsmannen for at han behandlet ham på en så rolig og vennlig måte.

14, 15. (a) Når bør vi følge veiledningen i Matteus 18:15–17? (b) Hvilke tre skritt nevnte Jesus, og hva bør være målet vårt med å ta disse skrittene?

¹⁴ De fleste konflikter mellom kristne kan og bør løses privat av de personene som er berørt. Men Jesus sa at det i noen situasjoner kan bli nødvendig å involvere menigheten. (Les Matteus 18:15–17.) Hva ville utfallet bli hvis en som hadde gjort noe galt, nektet å høre på sin bror, på vitner og på menigheten? Han skulle behandles «som et menneske av nasjonene og som en skatteoppkrever». I dag ville vi ha sagt at han skulle bli ekskludert. Alvoret i dette skrittet tyder på at den «synd» det var  snakk om, ikke var en liten uoverensstemmelse. Det var (1) en synd som de berørte partene kunne ordne opp i seg imellom, men også (2) en synd som var såpass alvorlig at det kunne føre til eksklusjon hvis det ikke ble ordnet opp i den. Slike synder kunne dreie seg om bedrageri eller om baksnakking som skadet en persons rykte. Den framgangsmåten som Jesus beskrev her, og som består av tre skritt, skal bare følges når disse to betingelsene er til stede. Synden var ikke ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, frafall, avgudsdyrkelse eller en annen alvorlig synd som alltid krever at menighetens eldste kommer inn i bildet.

¹⁵ Målet med Jesu veiledning var å vise hvordan vi kan hjelpe en bror i en kjærlig ånd. (Matt 18:12–14) Første skritt er å prøve å løse saken uten å involvere andre. Det kan være at det er nødvendig å snakke med overtrederen mer enn én gang. Hvis det ikke hjelper å snakke med overtrederen på tomannshånd, så snakk med ham sammen med noen som var øyenvitner til det gale som har skjedd, eller med noen som kan hjelpe til med å avgjøre om det virkelig har skjedd noe galt. Hvis du lykkes med å løse saken med deres hjelp, vil du ha «vunnet din bror». Man bør bare gå til de eldste med en sak hvis man har gjort flere forsøk på å hjelpe overtrederen uten å lykkes.

16. Hvorfor kan det sies at det å følge Jesu veiledning er en god og kjærlig måte å gå fram på?

¹⁶ Saker der det blir nødvendig å ta alle de tre skrittene som er nevnt i Matteus 18:15–17, er sjeldne. Det er oppmuntrende, for det betyr at man vanligvis finner fram til en løsning før det går så langt at en synder som ikke angrer, må fjernes fra menigheten. Ofte innser overtrederen det gale han har gjort, og ordner opp i saken. Den som uretten er begått mot, ser kanskje at han ikke lenger har noen virkelig grunn til å anklage den andre, og foretrekker kanskje å tilgi. Uansett viser det Jesus sa, at man ikke bør være for rask med å involvere menigheten i konflikter. De eldste kan bare ta seg av saken hvis de to første skrittene er tatt, og hvis det kan legges fram holdbare beviser som tydelig viser hva som har skjedd.

17. Hvilke velsignelser vil vi erfare når vi søker fred med hverandre?

¹⁷ Så lenge vi er ufullkomne, vil vi fortsette å såre hverandre. Disippelen Jakob skrev med rette: «Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å holde hele kroppen i tømme.» (Jak 3:2) For å løse konflikter må vi målbevisst ‘søke fred og jage etter den’. (Sal 34:14) Som fredsstiftere vil vi kunne glede oss over å ha et godt forhold til våre brødre og søstre, og vi vil fremme enheten i menigheten. (Sal 133:1–3) Framfor alt vil vi ha et godt forhold til Jehova, «den Gud som gir fred». (Rom 15:33) Slike velsignelser erfarer de som løser konflikter i en kjærlig ånd.