1–3. (a) Hva bør vi prioritere uansett hvordan omstendighetene våre er? (b) Hvilke spesielle utfordringer møter de som lærer et nytt språk, og hvilke spørsmål oppstår derfor? (Se det første bildet i artikkelen.)

TUSENER av Jehovas vitner i dag er aktivt med på å oppfylle profetien om at det gode budskap skal forkynnes «for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk». (Åp 14:6) Er du en av dem som holder på med å lære et nytt språk? Kanskje du er misjonær eller tjener på et sted med større behov, eller kanskje du har begynt å gå på møter i en fremmedspråklig menighet i hjemlandet ditt?

² Som Guds tjenere må vi alle prioritere vår egen og vår families åndelige helse. (Matt 5:3) Fordi vi har en travel timeplan, synes vi kanskje noen ganger at det er vanskelig å ha et meningsfylt personlig studium. Men de som tjener i et fremmedspråklig distrikt, har noen ekstra utfordringer.

³ I tillegg til å lære et nytt språk må de som tjener i et fremmedspråklig distrikt, passe på at de regelmessig tar til seg fast åndelig føde. (1. Kor 2:10) Hvordan kan man klare det hvis man ikke fullt ut forstår det språket som blir brukt  i menigheten? Og hvorfor bør kristne foreldre sørge for at Guds Ord når barnas hjerte?

4. Hva kan utgjøre en fare for vår åndelighet? Nevn et eksempel.

⁴ Hvis vi studerer Guds Ord på et fremmed språk og ikke forstår det vi studerer, kan det utgjøre en reell fare for vår åndelige helse. På 400-tallet fvt. ble Nehemja bekymret da han fikk vite at noen barn blant de jødene som hadde vendt tilbake fra Babylon, ikke kunne hebraisk. (Les Nehemja 13:23, 24.) Disse barna var faktisk i ferd med å miste sin identitet som Guds tjenere fordi de ikke fullt ut forstod det som stod i Guds Ord. – Neh 8:2, 8.

5, 6. Hvilket problem har noen foreldre som tjener i et fremmedspråklig distrikt, lagt merke til, og hva kan være årsaken?

⁵ Noen foreldre som tjener i et fremmedspråklig distrikt, har lagt merke til at barna deres har blitt mindre interessert i sannheten. Fordi barna ikke helt forstår det som blir sagt på møtene, blir de egentlig ikke motivert av det åndelige programmet i Rikets sal. «Når en snakker om åndelige ting, bør hjertet og følelsene være inne i bildet», sier Pedro ^[1], som sammen med familien flyttet fra Sør-Amerika til Australia. – Luk 24:32.

⁶ Når man leser noe på et annet språk, blir kanskje ikke hjertet så engasjert som det ville ha blitt hvis man leste det på sitt eget språk. Og hvis man ikke kan kommunisere godt på det språket som snakkes i menigheten, kan det føre til at man går tom mentalt og åndelig sett. Så samtidig med at man holder sitt ønske om å tjene Jehova i et fremmedspråklig distrikt levende, må man ta vare på sin åndelige helse. – Matt 4:4.

7. Hvordan prøvde babylonerne å tvinge sin kultur og religion på Daniel?

⁷ Da Daniel og vennene hans var i fangenskap i Babylon, prøvde babylonerne å integrere dem i samfunnet sitt ved å lære dem ‘kaldeernes tungemål’. Den hoffmannen som hadde ansvaret for opplæringen deres, gav dem dessuten babylonske navn. (Dan 1:3–7) Det navnet Daniel fikk, inneholdt navnet på Babylons hovedgud, Bel. Det er mulig at kong Nebukadnesar ønsket å få Daniel til å tro at Babylons gud var mektigere enn Daniels Gud, Jehova. – Dan 4:8.

8. Hva var det som hjalp Daniel til å ta vare på sin åndelige helse i et fremmed land?

⁸ Daniel ble tilbudt kongens fine mat, men han «bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke skulle besmitte seg». (Dan 1:8) Fordi han fortsatte å studere de hellige bøkene på morsmålet sitt, bevarte han sin åndelige helse i et fremmed land. (Dan 9:2) Og omkring 70 år etter at han hadde kommet til Babylon, var han fortsatt kjent under sitt hebraiske navn. – Dan 5:13.

9. Hvilken virkning hadde Guds Ord på ham som skrev Salme 119?

⁹ Han som skrev Salme 119, hentet styrke i Guds Ord til å skille seg ut. Han måtte utholde den hånlige holdningen som noen medlemmer av det kongelige hoff hadde til ham. (Sal 119:23, 61) Men han lot det Gud hadde sagt, få påvirke hjertet sitt i sterk grad. – Les Salme 119:11, 46.

10, 11. (a) Hva bør være målet vårt når vi studerer Guds Ord? (b) Hvordan kan vi nå målet vårt? Illustrer.

¹⁰ Selv om vi kanskje er travelt opptatt med oppgaver i menigheten og på jobben,  må vi alle sette av tid til personlig studium og familiestudium. (Ef 5:15, 16) Men målet vårt bør ikke bare være å lese et visst antall sider eller å forberede kommentarer så vi kan svare på møtene. Vi bør ha som mål å la Guds Ord nå hjertet vårt og styrke troen vår.

¹¹ For å kunne nå det målet må vi være likevektige. Når vi studerer, må vi ikke bare tenke på andres behov, men også på våre egne åndelige behov. (Fil 1:9, 10) Vi må være klar over at det at vi forbereder oss til tjenesten, møtene eller en tale, ikke automatisk gjør at vi bruker det vi leser, på oss selv. Vi kan illustrere det slik: Selv om en kokk må smake på rettene før han serverer dem, kan han ikke leve bare på den maten han prøvesmaker. Hvis han ønsker å holde seg frisk, må han lage næringsrik mat til seg selv. Vi bør på lignende måte gå inn for å gi vårt hjerte åndelig mat som dekker vårt personlige behov.

12, 13. Hvorfor synes mange som tjener i et fremmedspråklig distrikt, at det er nyttig å studere regelmessig på morsmålet sitt?

¹² Mange som tjener i et fremmedspråklig distrikt, synes at det å studere Bibelen regelmessig på sitt eget språk er en hjelp til å holde seg åndelig sterk. (Apg 2:8) Også misjonærer forstår at hvis de skal ta vare på sin åndelige helse i det landet de tjener i, kan de ikke bare nøye seg med den åndelige føden de får på møtene.

¹³ Alain, som har lært persisk i omkring åtte år, sier: «Når jeg forbereder meg til møter på persisk, har jeg lett for å fokusere på selve språket. Siden sinnet mitt hovedsakelig er engasjert i  en intellektuell øvelse, er det ikke nødvendigvis slik at de åndelige tankene jeg studerer, når hjertet mitt. Derfor setter jeg regelmessig av tid til å studere Bibelen og andre publikasjoner på morsmålet mitt.»

14. Hva bør foreldre sørge for, og hvorfor?

¹⁴ Kristne foreldre bør sørge for at Guds Ord når barnas sinn og hjerte. Etter at Serge og hans kone Muriel hadde tjent i et fremmedspråklig distrikt i over tre år, la de merke til at sønnen deres på 17 ikke fant så mye glede i å gå på feltet og på møtene. «Han syntes det var frustrerende å forkynne på et annet språk, mens han før elsket å forkynne på fransk, som er morsmålet hans», sier Muriel. «Da vi skjønte at situasjonen hindret sønnen vår i å gjøre åndelige framskritt, bestemte vi oss for å flytte tilbake til den menigheten vi kom fra», forteller Serge.

15. (a) Hva kan hjelpe foreldre til å avgjøre om familien bør flytte til en menighet som bruker det språket barna forstår best? (b) Hvilken veiledning får foreldre i 5. Mosebok 6:5–7?

¹⁵ Hva kan hjelpe foreldre til å avgjøre om familien bør flytte til en menighet som bruker det språket barna forstår best? For det første må de finne ut om de virkelig har nok tid og krefter til å hjelpe barna til å bli glad i Jehova og samtidig lære dem et annet språk. For det andre legger de kanskje merke til at barna deres ikke har så lyst til å gå på feltet, gå på møtene eller være i det fremmedspråklige distriktet. Etter å ha vurdert dette kommer noen foreldre kanskje fram til at familien bør flytte til en menighet som bruker det språket barna forstår best, og være der inntil barna tar et fast standpunkt for sannheten. – Les 5. Mosebok 6:5–7.

16, 17. Hvordan har noen foreldre klart å gi barna åndelig opplæring mens de har vært i et fremmedspråklig distrikt?

¹⁶ På den annen side har noen foreldre klart å lære barna sine om Jehova på morsmålet deres samtidig med at familien har gått på møter i en fremmedspråklig menighet eller gruppe. Charles og de tre døtrene hans, som er mellom 9 og 13 år, går i en lingala-gruppe. Han sier: «Vi har valgt å studere med barna på morsmålet vårt. Men vi pleier også å ha praktiske øvelser og leker på lingala, slik at de kan lære språket mens de har det gøy.»

¹⁷ Kevin er far til to jenter på fem og åtte år som ikke forstår alt som blir sagt på de fremmedspråklige møtene. Hva gjør han for å kompensere for det? Han forteller: «Min kone og jeg studerer med hver av jentene på fransk, som er morsmålet deres. Vi har også som mål å være til stede på et fransk møte én gang i måneden, og vi benytter feriene til å dra på stevner som holdes på vårt språk.»

18. (a) Hvilket prinsipp i Romerne 15:1, 2 kan hjelpe foreldre til å avgjøre hva som vil være best for barna deres? (b) Hvilke forslag har andre foreldre gitt? (Se sluttnote.)

¹⁸ Det er selvfølgelig opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som vil være best for barnas åndelige helse. ^[2] (Gal 6:5) Muriel, som er sitert tidligere, sier at hun og mannen hennes måtte ofre det de selv hadde mest lyst til, for å hjelpe sønnen sin til å gjøre åndelige framskritt. (Les Romerne 15:1, 2.) Serge mener i ettertid at de traff  den rette avgjørelsen. Han sier: «Fra det tidspunktet vi flyttet tilbake til en fransktalende menighet, blomstret sønnen vår åndelig sett, og han ble etter hvert døpt. Han tjener nå som alminnelig pioner. Han vurderer til og med å flytte tilbake til en fremmedspråklig gruppe!»

19, 20. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter Guds Ord?

¹⁹ Jehova har i sin kjærlighet gjort sitt Ord, Bibelen, tilgjengelig på mange hundre språk for at «alle slags mennesker skal ... komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Han vet at mennesker kan få dekket sitt åndelige behov best mulig når de leser hans tanker på det språket som ligger deres hjerte nærmest.

²⁰ Uansett hvordan våre personlige omstendigheter er, bør vi være bestemt på å ta til oss fast åndelig føde. Ved å studere Bibelen regelmessig på det språket vi forstår best, vil vi ta vare på både vår egen og vår families åndelige helse, og vi vil vise at vi virkelig verdsetter Guds Ord. – Sal 119:11.