En dag var det en besøkende som spurte gutten: «Vet du ikke at gullmynten er verdt dobbelt så mye som sølvmynten?» Den lille gutten smilte og sa: «Joda, jeg vet det.» «Så hvorfor tar du sølvmynten? Hvis du tar gullmynten, får du dobbelt så mye penger!» sa den besøkende. «Men hvis jeg tar gullmynten, kommer folk til å slutte å leke denne leken med meg», sa gutten. «Vet du hvor mange sølvmynter jeg har fått?» Den lille gutten i denne historien viste at han hadde en egenskap som voksne kan ha god nytte av – praktisk visdom.

Bibelen sier: «Vern om praktisk visdom og tenkeevne ... Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke støte mot noe.» (Ordsp 3:21, 23) Så det at vi vet hva «praktisk visdom» er, og hvordan vi skal bruke denne visdommen, har faktisk med vår trygghet å gjøre. I åndelig forstand hjelper dette oss til å unngå å snuble og til å være stø på foten.

Praktisk visdom er noe annet enn kunnskap og forståelse. En som har kunnskap, har skaffet seg informasjon, eller fakta. En som har forståelse, kan se hvordan ett faktum henger sammen med et annet. En som har visdom, er i stand til å kombinere kunnskap med forståelse og å bruke dette i praksis.

Det kan for eksempel være at en person på relativt kort tid klarer å lese boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? og forstå det som står der. Under bibelstudiet svarer han kanskje riktig på spørsmålene. Han begynner kanskje å gå på møtene i menigheten og har til og med fine svar. Alt dette kan tyde på at han gjør åndelige framskritt, men har han skaffet seg visdom? Ikke nødvendigvis. Det kan være at han bare tar ting kjapt. Men når han lever etter det han lærer, ved å bruke kunnskap og forståelse på rett måte, blir han vis. Hvis avgjørelsene hans vitner om at han tenker grundig igjennom ting, og hvis de fører til gode resultater, blir det tydelig at han har gjort bruk av praktisk visdom.

I Matteus 7:24–27 forteller Jesus en illustrasjon om to menn som bygde hvert sitt hus. En av dem blir omtalt som «en klok mann». Denne mannen tenkte på hva som kunne komme til å skje, og bygde huset sitt på en klippe. Han var forutseende og praktisk. Han tenkte ikke som så at det ville være bedre å bygge på sand, siden det ville være billigere eller raskere. Fornuftig nok tenkte han over hvilke konsekvenser det han gjorde, ville få på lang sikt. Så da det ble uvær, stod huset hans trygt. Men hvordan kan vi skaffe oss og verne om denne verdifulle egenskapen, praktisk visdom?

For det første sier Mika 6:9: «Den som har praktisk visdom, vil frykte [Guds] navn.» Å frykte Jehovas navn innebærer å ha respekt for Jehova.  Det vil si at man har en sunn ærbødighet for det som navnet hans står for, og for hans normer. For å kunne respektere en person må man forstå hvordan han tenker. Da kan man stole på ham og lære av ham ved å etterligne det han har gjort for å få gode resultater. Hvis vi tenker over de langsiktige virkningene våre handlinger vil ha på vårt forhold til Jehova, og baserer våre avgjørelser på hans normer, vil vi skaffe oss praktisk visdom.

For det andre sier Ordspråkene 18:1: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Hvis man ikke er forsiktig, kan man komme til å distansere seg fra Jehova og hans folk. For å unngå å isolere seg må man bruke tid sammen med andre som frykter Guds navn og har respekt for hans normer. Vi trenger å være personlig til stede i Rikets sal, så sant det er mulig, og komme regelmessig sammen med våre brødre og søstre i menigheten. Når vi er på møtene, må vi åpne sinnet og hjertet vårt for det som blir sagt, og la det virke på oss.

Hvis vi i tillegg ber til Jehova av hele vårt hjerte, vil vi få et nærere forhold til ham. (Ordsp 3:5, 6) Når vi leser Bibelen og litteraturen fra Jehovas organisasjon med et åpent sinn og hjerte, får vi et glimt av hva som vil bli de langsiktige resultatene av det vi gjør, og da kan vi ta gode valg. Vi må også ta til oss råd vi får av modne brødre. (Ordsp 19:20) Da vil vi ikke ‘komme med utbrudd mot all praktisk visdom’, men heller bli enda flinkere til å bruke denne viktige egenskapen.

Praktisk visdom kan være til beskyttelse for familien. Bibelen sier for eksempel at en gift kvinne skal ha «dyp respekt» for mannen sin. (Ef 5:33) Hvordan kan en mann oppnå sin kones dype respekt? Hvis han bryskt eller med makt forlanger respekt, vil han nok få det på kort sikt. For å unngå konfrontasjoner viser hans kone ham kanskje en viss respekt når han er til stede. Men vil hun ønske å vise ham respekt når han ikke er der? Sannsynligvis ikke. Han bør tenke over hva som vil gi gode resultater på lang sikt. Hvis han gjenspeiler åndens frukt ved å være kjærlig og vennlig, vil han gjøre seg fortjent til hennes dype respekt. Men en kristen kvinne bør naturligvis vise respekt for mannen sin enten han fortjener det eller ikke. – Gal 5:22, 23.

Bibelen sier også at en mann skal elske sin kone. (Ef 5:28, 33) En kvinne kunne tenke som så at det er best å holde ubehagelige ting som mannen har rett til å vite om, skjult for ham, og at han da vil fortsette å elske henne. Men ville dette være å bruke praktisk visdom? Hva vil skje når han senere oppdager det hun har holdt skjult for ham? Kommer han til å bli mer glad i henne? Det kan bli vanskelig for ham. Hvis hun derimot finner et passende tidspunkt til å fortelle om ubehagelige ting og gjør det på en rolig måte, vil mannen hennes sannsynligvis sette pris på at hun er ærlig, og han vil elske henne enda høyere.

Barn skal være lydige mot foreldrene sine, og foreldrene bør lære barna å følge Jehovas veier. (Ef 6:1, 4) Betyr dette at foreldrene bør gi barna en lang liste over forbud og påbud? Det å oppdra barn omfatter mye mer enn det å lære dem husreglene og hva som er straffen for å oppføre seg dårlig. Foreldre som har praktisk visdom, hjelper barna sine til å forstå hvorfor de bør være lydige.

Sett at en gutt snakker respektløst til faren sin. Hvis faren snakker strengt til gutten eller straffer ham uten å tenke seg om, vil dette kanskje få gutten til å være stille. Men gutten er kanskje stille fordi han føler seg tvunget til det eller synes situasjonen er pinlig. Og inni seg føler han kanskje sinne eller bitterhet, noe som kan få ham til å trekke seg unna foreldrene sine.

Foreldre som har praktisk visdom, vil tenke over den måten de oppdrar barna sine på, og tenke på den virkningen dette vil ha på barna i framtiden. Foreldre bør ikke komme med en rask reaksjon bare fordi de synes noe er pinlig der og da. På en rolig og kjærlig måte kan de kanskje snakke med barnet når de er for seg selv, og forklare at Jehova forventer at barnet skal ære foreldrene sine for at det kan gå ham eller henne godt i all evighet. Når barnet så viser at det har respekt for foreldrene sine, vil det være klar over at det ærer Jehova. (Ef 6:2, 3) Denne vennlige måten å gå fram på kan røre ved barnets hjerte. Barnet merker at foreldrene virkelig bryr seg, og det får større respekt for dem. Dette gjør det lettere for barnet å be om hjelp når det senere oppstår viktige spørsmål.

Noen foreldre liker ikke tanken på at de kan komme til å såre barnets følelser, så derfor lar de være å korrigere barnet. Men hva vil skje når barnet blir eldre? Vil barnet frykte Jehova og erkjenne visdommen i å følge hans normer? Vil barnet ha lett for å åpne hjertet og sinnet sitt for Jehova, eller vil det isolere seg åndelig sett? – Ordsp 13:1; 29:21.

En dyktig billedhogger har en plan for det han prøver å lage. Det er ikke slik at han bare hogger løs og håper på det beste. Foreldre som har praktisk visdom, bruker mye tid på å lære om Jehovas normer og om hvordan familien kan følge dem, og på den måten viser de at de frykter Jehovas navn. Ved ikke å isolere seg fra Jehova og hans organisasjon skaffer de seg praktisk visdom og bruker denne visdommen til å bygge opp familien sin.

Hver dag må vi ta avgjørelser som kan få betydning for livet vårt i årene som kommer. Hvorfor ikke stoppe opp og tenke seg om i stedet for å reagere spontant og ta en impulsiv beslutning? Vurder hva konsekvensene vil bli på lang sikt. Søk veiledning hos Jehova, og bruk den visdom som kommer fra ham. Når vi gjør dette, verner vi om praktisk visdom, og denne visdommen vil bety liv for oss. – Ordsp 3:21, 22.