1. Hvorfor kunne Guds folk ha håp om å bli frigjort fra Babylon den store, og hvilke spørsmål skal vi se på?

I DEN forrige artikkelen lærte vi om hvordan det gikk til at trofaste kristne kom i fangenskap i Babylon den store. Men dette fangenskapet skulle ikke vare for bestandig. Det ville være meningsløst av Gud å befale: «Gå ut fra henne, mitt folk» hvis det aldri ville være mulig å unnslippe påvirkningen fra den falske religions verdensrike. (Les Åpenbaringen 18:4.) Vi er interessert i å finne ut når Guds folk ble fullstendig frigjort fra Babylon den stores grep. Men vi må først få svar på disse spørsmålene: Hvilket standpunkt når det gjaldt Babylon den store, tok bibelstudentene før 1914? Hvor aktive var våre brødre i forkynnelsesarbeidet under den første verdenskrig? Og er det noen sammenheng mellom det at de trengte korrigering og tilrettevisning på den tiden, og det at de ble holdt i babylonsk fangenskap?

2. Hvilket standpunkt tok bibelstudentene tidlig når det gjaldt det de oppfattet som falsk religion?

² I tiårene før den første verdenskrig forstod Charles Taze  Russell og noen andre bibelstudenter at det kristenhetens organisasjoner lærte, ikke stemte med sannheten fra Bibelen. De bestemte seg derfor for ikke å ha noe mer å gjøre med det de oppfattet som falsk religion. Allerede i november 1879 skrev Zion’s Watch Tower rett ut om deres bibelske standpunkt: «Enhver kirke som hevder at den er en ren jomfru som er trolovet med Kristus, men som i virkeligheten er forent med og blir støttet av verden (dyret), må vi fordømme som en, sagt med Bibelens språk, skjøgekirke» – en hentydning til Babylon den store. – Les Åpenbaringen 17:1, 2.

3. Hvordan viste mange bibelstudenter at de forstod at de måtte forlate falsk religion? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ Gudfryktige menn og kvinner visste hva de måtte gjøre. De kunne ikke vente å få Guds velsignelse hvis de fortsatte å støtte falsk religion. Mange bibelstudenter skrev derfor brev der de meldte seg ut av kirken sin. Noen leste brevet sitt høyt i kirken. Det var ikke alle kirker som tillot slik høytlesning, så noen bibelstudenter sendte i stedet en kopi av brevet til alle medlemmene av kirken sin. De ville ikke ha noe som helst å gjøre med falsk religion! I tidligere århundrer ville slike modige handlinger ha kostet dem dyrt. Men på slutten av 1800-tallet hadde kirken i mange land begynt å miste sin støtte fra myndighetene. I slike land kunne innbyggerne fritt diskutere religiøse emner og åpenlyst være uenige med de etablerte kirkene uten å være redde for å bli straffet.

4. Hvordan var forholdet mellom Guds folk og Babylon den store under første verdenskrig?

⁴ Bibelstudentene forstod at det ikke var nok å fortelle slektninger, nære venner og folk i kirken om sitt syn på falsk religion. Hele verden trengte å få vite at Babylon den store i overført betydning er som en prostituert! Så i desember 1917 og i begynnelsen av 1918 delte de få tusen bibelstudentene ivrig ut ti millioner traktater som inneholdt artikkelen «Babylons fall», som var en hardtslående anklage mot kristenheten. Som du kanskje kan se for deg, ble prestene rasende. Bibelstudentene lot seg imidlertid ikke skremme, men fortsatte med dette viktige arbeidet. De var fast bestemt på å ‘adlyde Gud som sin hersker mer enn mennesker’. (Apg 5:29) Hvilken konklusjon kan vi trekke av dette? Disse kristne mennene og kvinnene var overhodet ikke i ferd med å komme i fangenskap i Babylon den store under første verdenskrig. De var tvert imot i ferd med å frigjøre seg fra babylonsk påvirkning, og de hjalp andre til å gjøre det samme.

5. Hvordan vet vi at Guds folk var veldig ivrige i forkynnelsen under første verdenskrig?

⁵ Tidligere trodde vi at Jehovas folk ikke var ivrige i forkynnelsesarbeidet under første verdenskrig, og at Jehova derfor var misfornøyd med dem. Vi trakk den konklusjon at Jehova av den grunn tillot Babylon den store å føre hans folk i fangenskap og å holde dem fanget en kort tid. Men trofaste brødre og søstre som tjente Gud i perioden 1914–1918, gjorde det senere klart at Herrens folk som et hele gjorde alt de kunne for å holde forkynnelsesarbeidet gående. Og det at vi har fått et mer nøyaktig bilde av hva som skjedde med  bibelstudentene i den perioden, har hjulpet oss til å få en klarere forståelse av visse hendelser som er nevnt i Bibelen.

6, 7. (a) Hvilke utfordringer møtte bibelstudentene under første verdenskrig? (b) Hva er det som viser at bibelstudentene var iherdige?

⁶ Bibelstudentene avla i virkeligheten et enormt vitnesbyrd under første verdenskrig (1914–1918). Det var ikke lett for dem å gjøre dette, og vi skal se på to av grunnene til det. For det første bestod arbeidet på den tiden hovedsakelig i å dele ut bibelsk litteratur. Så da myndighetene i begynnelsen av 1918 forbød boken The Finished Mystery, syntes mange brødre og søstre at det ble vanskelig å forkynne. De hadde ennå ikke lært å forkynne bare ved hjelp av Bibelen, og de hadde basert seg på at The Finished Mystery «stod for snakkingen». For det andre brøt spanskesyken ut i 1918. Denne forferdelige pandemien gjorde det vanskelig for forkynnerne å reise rundt. Men til tross for disse og andre utfordringer gjorde bibelstudentene som et hele det de kunne for å holde arbeidet gående.

⁷ Bare i løpet av 1914 viste den lille gruppen bibelstudenter «Skapelsens fotodrama» for over ni millioner mennesker. Fotodramaet, der levende bilder og lysbilder ble kombinert med lyd, beskrev menneskehetens historie fra skapelsen til slutten av tusenårsriket. Det å lage noe slikt på den tiden var en enestående prestasjon. Tenk på det: Det var flere som så Fotodramaet i 1914 alene, enn det finnes aktive forkynnere av Riket i verden i dag! Og rapporter viser at det i 1916 i alt var 809 393 til stede på offentlige møter i USA, og i 1918 økte tallet til 949 444. Bibelstudentene på den tiden var virkelig iherdige!

8. Hva ble gjort for å dekke bibelstudentenes åndelige behov under første verdenskrig?

⁸ Under første verdenskrig gjorde de brødrene som tok ledelsen, alt de kunne for å gi bibelstudentene åndelig mat og oppmuntring, noe som gav disse spredte forkynnerne styrke til å fortsette sitt arbeid. Richard H. Barber, en ivrig forkynner på den tiden, fortalte: «Det lyktes oss å ha noen få reisende tilsynsmenn  i virksomhet og å fortsette å utgi The Watch Tower og få det sendt til Canada, der bladet var forbudt. Jeg hadde det privilegium å sende lommeutgaver av The Finished Mystery til en del venner som hadde fått konfiskert sitt eksemplar. Bror Rutherford ville at vi skulle arrangere stevner i byer vest i USA og sende talere dit for å prøve å oppmuntre vennene så mye som mulig.»

9. (a) Hvorfor trengte Guds folk korrigering og tilrettevisning i perioden 1914–1919? (b) Hva er det at de trengte tilrettevisning, ikke en indikasjon på?

⁹ Ikke alt bibelstudentene gjorde i perioden 1914–1919, var i harmoni med Bibelens prinsipper. Selv om brødrene var oppriktige, hadde de ikke alltid et rett syn på hva det innebærer å underordne seg myndighetene. (Rom 13:1) Som gruppe var de derfor ikke alltid nøytrale under krigen. Etter at USAs president hadde kunngjort at 30. mai 1918 skulle være en dag da man bad til Gud om fred, oppfordret The Watch Tower bibelstudentene til å slutte opp om bønnedagen. Noen brødre støttet krigen økonomisk, og noen få drog til og med til skyttergravene med geværer og bajonetter. Men selv om bibelstudentene trengte korrigering og tilrettevisning, vil det ikke være rett å si at de ble ført i fangenskap i Babylon den store. Nei, under første verdenskrig hadde de tvert imot brutt nesten alle bånd til falsk religion, for de forstod at de måtte forlate dette verdensimperiet. – Les Lukas 12:47, 48.

10. Hvilket fast standpunkt tok bibelstudentene når det gjaldt livets hellighet?

¹⁰ Selv om bibelstudentenes forståelse av hva det innebærer for en kristen å være nøytral, ikke var like klar som den forståelsen vi har i dag, visste de i hvert fall én ting: Bibelen forbyr det å ta menneskeliv. Selv de få som under første verdenskrig drog til skyttergravene med våpen, nektet bestemt å drepe noen. Noen som nektet å drepe, ble sendt til frontlinjene, der de måtte regne med å bli drept.

11. Hvordan reagerte myndighetene på at bibelstudentene nektet å kjempe i krigen?

¹¹ Selv om det standpunktet brødrene tok når det gjaldt krigen, hadde sine feil og mangler, gjorde det uten tvil Djevelen sint. Det førte til at han ‘forårsaket vanskeligheter ved forordninger’. (Sal 94:20) Generalmajor James Franklin Bell i den amerikanske hæren røpet i en samtale med bror J.F. Rutherford og bror W.E. Van Amburgh at det amerikanske justisdepartementet hadde forsøkt å få Kongressen til å endre loven for at man skulle kunne ilegge militærnektere dødsstraff. Han siktet spesielt til bibelstudentene. I et vredesutbrudd sa Bell til bror Rutherford: «Lovforslaget ble ikke vedtatt, for [president] Wilson forhindret det. Men vi vet hvordan vi skal ta dere, og vi kommer til å gjøre det!»

12, 13. (a) Hvorfor ble åtte ansvarlige brødre idømt lange fengselsstraffer? (b) Fikk fengslingen brødrene til å slutte å være lydige mot Jehova? Forklar.

¹² Myndighetene gjorde alvor av trusselen. Som representanter for Selskapet Vakttårnet ble bror Rutherford, bror Van Amburgh og seks andre arrestert. Da dommeren kunngjorde  dommen, erklærte han: «Den religiøse propaganda som disse mennene utbrer, gjør mer skade enn en divisjon tyske soldater. ... De har ikke bare sådd mistro til regjeringens juridiske embetsmenn og hærens etterretningstjeneste, men har også fordømt alle prester i alle kirker. De bør få en streng straff.» (Faith on the March av A.H. Macmillan, s. 99) Og det fikk de. De åtte bibelstudentene ble dømt til å sone lange fengselsstraffer i det føderale fengselet i Atlanta i Georgia. Men da krigen var slutt, ble de løslatt, og anklagene mot dem ble frafalt.

¹³ Selv mens disse åtte mennene var i fengsel, var de fast bestemt på å være lydige mot Guds lov. I en benådningssøknad til USAs president skrev de: «Herrens vilje er tydelig uttrykt i Skriften: ‘Du skal ikke slå i hjel’, og ethvert medlem av Foreningen [Den Internasjonale Bibelstudieforening] som har innviet seg til Herren, og som ville være villig til å bryte sitt innvielsesløfte, ville derfor miste Guds gunst, til fullstendig undergang for ham. Medlemmer av Foreningen kan således ikke villig og med god samvittighet være med på å ta menneskeliv.» Dette var modige ord! Det er tydelig at brødrene ikke hadde tenkt å inngå kompromiss!

14. Beskriv ved hjelp av Bibelen det som skjedde fra 1914 til 1919.

¹⁴ Malaki 3:1–3 beskriver den tiden – fra 1914 til begynnelsen av 1919 – da de salvede, «Levis sønner», skulle gjennom en periode med rensing og lutring. (Les.) Jehova Gud, «den sanne Herre», fulgt av Jesus Kristus, «paktens sendebud», kom da til det åndelige templet for å inspisere dem som tjente der. Etter at Jehovas folk hadde fått nødvendig tilrettevisning og hadde blitt renset, var de klare til å få et nytt tjenesteoppdrag. I 1919 ble det dessuten utnevnt en ‘tro og klok slave’, som skulle sørge for åndelig mat til alle Guds tjenere. (Matt 24:45) Guds folk var nå frigjort fra Babylon den store. Siden da har de ved Guds ufortjente godhet stadig vokst i kunnskap om hans vilje og i kjærlighet til sin himmelske Far. Så takknemlige de er for at han velsigner dem! ^[1]

15. Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for at vi har blitt frigjort fra Babylon den store?

¹⁵ Vi er dypt takknemlige for at Guds folk har blitt frigjort fra fangenskapet i Babylon den store. Satans forsøk på å fjerne den sanne kristendom fra jorden har mislyktes fullstendig. Men vi må ikke overse hensikten med at Jehova har utfridd sitt folk. (2. Kor 6:1) Millioner av oppriktige mennesker blir fortsatt holdt i fangenskap av falsk religion. Noen må vise dem hvordan de kan komme seg ut av dette fangenskapet. Det kan vi gjøre. Så la oss etterligne våre brødre i forrige århundre ved å gjøre alt vi kan for å hjelpe mennesker til å frigjøre seg fra falsk religion!