1. Hvilke bemerkelsesverdige evner gav Jehova menneskene da han skapte dem?

DA Jehova skapte oss mennesker, gav han oss noen bemerkelsesverdige evner. Han gav oss tenkeevnen, som gjør at vi kan løse problemer og legge planer for framtiden. (Ordsp 2:11) Han gav oss evnen til å gjennomføre det vi har planlagt, slik at vi kan arbeide mot mål vi setter oss. (Fil 2:13) Han gav oss også samvittigheten – en indre følelse av hva som er rett og galt – som kan hjelpe oss til å unngå å synde og til å korrigere oss selv når vi feiler. – Rom 2:15.

2. Hvordan forventer Jehova at vi bruker evnene våre?

² Jehova forventer at vi bruker disse evnene på en god måte. Hvorfor? Fordi han elsker oss og vet at det vil gi oss glede når vi gjør det. I sitt Ord oppfordrer Jehova oss gjentatte ganger til å bruke evnene våre til å gjøre det som er godt. I De hebraiske skrifter står det for eksempel: «Den flittiges  planer fører visselig til fordeler», og: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft.» (Ordsp 21:5; Fork 9:10) I De kristne greske skrifter står det: «La oss ... så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle», og: «Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre.» (Gal 6:10; 1. Pet 4:10) Det er tydelig at Jehova vil at vi skal gjøre så godt vi kan for å bruke evnene våre til beste for oss selv og andre.

3. Hvilke begrensninger har vi mennesker?

³ Men Jehova vet at vi mennesker har begrensninger. Vi vil aldri klare å fjerne ufullkommenhet, synd og død. Og vi har ikke rett til å bestemme hvordan andre skal leve, for alle har en fri vilje. (1. Kong 8:46) Og uansett hvor mye erfaring eller kunnskap vi skaffer oss, vil vi alltid være som barn sammenlignet med Jehova. – Jes 55:9.

4. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ Vi bør alltid søke veiledning hos Jehova og stole på at han vil støtte oss og hjelpe oss med det som vi ikke kan klare selv. Samtidig bør vi gjøre det vi kan for å løse problemer og hjelpe andre. (Les Salme 37:3.) For å si det enkelt: Vi må både ‘sette vår lit til Jehova og gjøre det gode’. Vi skal nå se på hva vi kan lære av Noah, David og andre trofaste tjenere for Jehova som stolte på ham. Som vi skal se, klarte de å skille mellom ting de ikke kunne gjøre, og ting de kunne gjøre.

5. Beskriv den situasjonen Noah var i.

⁵ Noah levde i en verden som var «full av vold» og umoral. (1. Mos 6:4, 9–13) Han visste at Jehova til slutt ville fjerne datidens onde verden. Men det må ha vært vondt for Noah å se hvordan folk oppførte seg. I denne situasjonen skjønte Noah at det var noen ting han ikke kunne gjøre, men andre ting han kunne gjøre.

6, 7. (a) Hva kunne Noah ikke gjøre? (b) Hvordan ligner vår situasjon på Noahs?

⁶ Ting Noah ikke kunne gjøre: Noah forkynte trofast Jehovas advarselsbudskap, men han kunne ikke tvinge folk til å ta imot budskapet, og han kunne ikke  få vannflommen til å komme tidligere. Noah måtte stole på at Jehova ville holde sitt løfte om å gjøre slutt på det onde, og tro på at han ville gjøre det på akkurat det rette tidspunktet. – 1. Mos 6:17.

⁷ Vi lever også i en verden som er full av ondskap, og som Jehova har lovt å ødelegge. (1. Joh 2:17) Vi kan ikke tvinge noen til å ta imot det «gode budskap om riket». Og vi kan ikke gjøre noe som helst for å få ‘den store trengsel’ til å starte tidligere. (Matt 24:14, 21) I likhet med Noah må vi ha en sterk tro og stole på at Gud snart skal gripe inn. (Sal 37:10, 11) Vi er overbevist om at Jehova ikke vil la denne onde verden få eksistere én dag lenger enn nødvendig. – Hab 2:3.

8. Hva var det Noah fokuserte på? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Ting Noah kunne gjøre: Noah lot ikke det han ikke kunne gjøre, få ham til å gi opp, men fokuserte på det han kunne gjøre. Som «en rettferdighetens forkynner» kunngjorde han trofast det advarselsbudskapet han hadde fått. (2. Pet 2:5) Dette var uten tvil noe som hjalp Noah til å bevare en sterk tro. I tillegg til å forkynne brukte han sine fysiske og mentale evner til å fullføre det arbeidet Gud hadde gitt ham, nemlig å bygge en ark. – Les Hebreerne 11:7.

9. Hvordan kan vi etterligne Noah?

⁹ I likhet med Noah går vi inn for å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Kor 15:58) Dette kan for eksempel innebære å være med på å bygge og vedlikeholde bygninger vi bruker i tilbedelsen, å delta i frivillig tjeneste på stevnene, eller å tjene ved et avdelingskontor eller et oversettelseskontor. Framfor alt holder vi oss travelt opptatt i forkynnelsesarbeidet, og vi vet at dette arbeidet styrker håpet vårt. En trofast søster sier det slik: «Noen ganger når man snakker med andre om Guds rikes velsignelser, blir man klar over at den man snakker med, ikke føler at han har noe håp, og at han ser på problemene sine som noe varig.» Det at vi deltar i forkynnelsesarbeidet, hjelper oss i høy grad til å bevare et positivt syn på framtiden og til å være  bestemt på ikke å gi opp i løpet for livet. – 1. Kor 9:24.

10. Beskriv den situasjonen David var i.

¹⁰ Jehova sa at kong David var «en mann etter [hans] hjerte». (Apg 13:22) Vanligvis var David trofast mot Jehova, men noen ganger gjorde han seg skyldig i alvorlige synder. En gang begikk han umoral med Batseba. Noe som gjorde saken enda verre, var at han prøvde å skjule det han hadde gjort, ved å sørge for at mannen hennes, Uria, ble drept i krig. David fikk til og med Uria til å overlevere et brev som inneholdt Urias egen dødsdom! (2. Sam 11:1–21) Men Davids synder kom til slutt for en dag. (Mark 4:22) Hvordan reagerte David da dette skjedde?

11, 12. (a) Hva kunne David ikke gjøre etter at han hadde syndet? (b) Hva kan vi stole på at Jehova vil gjøre hvis vi angrer etter å ha begått en alvorlig feil?

¹¹ Ting David ikke kunne gjøre: David kunne ikke gjøre om på det han hadde gjort. Og han kunne ikke slippe unna konsekvensene av feilene sine. Noen av konsekvensene måtte han faktisk leve med resten av livet. (2. Sam 12:10–12, 14) Han trengte derfor tro. Han måtte ha tillit til at Jehova ville tilgi ham siden han virkelig hadde angret, og at Jehova ville hjelpe ham til å utholde konsekvensene av det han hadde gjort.

¹² Siden vi er ufullkomne, synder vi alle. Noen feil er alvorligere enn andre. Noen ganger kan vi ikke gjøre om på det vi har gjort. Vi må kanskje rett og slett leve med konsekvensene. (Gal 6:7) Men vi stoler på Jehovas løfte om at hvis vi angrer, vil Jehova støtte oss når vi opplever vanskeligheter – til og med når det er vi selv som er årsak til vanskelighetene. – Les Jesaja 1:18, 19; Apostlenes gjerninger 3:19.

13. Hvordan ble David åndelig sterk igjen?

¹³ Ting David kunne gjøre: David lot Jehova hjelpe ham med å bli åndelig sterk igjen. Han lot seg for eksempel korrigere av Jehovas representant, profeten Natan. (2. Sam 12:13) Og i bønn til Jehova bekjente han sine synder og gav uttrykk for et oppriktig ønske om å komme i et godt forhold til Jehova igjen. (Sal 51:1–17) I stedet for å la seg lamme av skyldfølelse lærte David av feilene sine. Han gjentok aldri disse alvorlige syndene. Da han mange år senere døde, var han en trofast mann, og det er det Jehova husker ham som. – Hebr 11:32–34.

14. Hva kan vi lære av David?

¹⁴ Hva kan vi lære av David? Hvis vi begår en alvorlig synd, må vi angre oppriktig og be Jehova om tilgivelse. Vi må bekjenne våre synder for ham. (1. Joh 1:9) Vi må også ta kontakt med de eldste, som kan gi oss åndelig hjelp. (Les Jakob 5:14–16.) Når vi tar imot den hjelpen Gud gir, viser vi at vi stoler på hans løfte om at han vil gjøre oss åndelig friske og tilgi oss. I tillegg bør vi lære av feilene våre, gå framover i tjenesten for Jehova og se framtiden tillitsfullt i møte. – Hebr 12:12, 13.

15. Hva lærer vi av Hanna?

¹⁵ Du kan sannsynligvis komme på andre trofaste tjenere for Jehova i gammel tid som stolte på ham mens de gjorde det de kunne i en vanskelig situasjon. Ta for eksempel Hanna. Hun kunne ikke få barn, og det var ingenting hun kunne gjøre med dette problemet. Men hun stolte på at Jehova ville  gi henne oppmuntring, så hun fortsatte å tilbe ham i tabernaklet og å fortelle ham om sine innerste følelser. (1. Sam 1:9–11) Er ikke det et godt eksempel for oss? Når vi har et helseproblem eller en annen utfordring som vi ikke kan gjøre noe med, kaster vi våre bekymringer på Jehova og stoler på at han har omsorg for oss. (1. Pet 5:6, 7) Og vi gjør det vi kan for å dra nytte av møtene våre og andre åndelige gaver fra Jehova. – Hebr 10:24, 25.

16. Hva kan foreldre lære av Samuel?

¹⁶ Hva med trofaste foreldre som har barn som har sluttet å tjene Jehova? Den eldre mannen Samuel kunne ikke tvinge sine voksne sønner til å være lojale mot de rettferdige normene han hadde lært dem. (1. Sam 8:1–3) Han måtte overlate saken til Jehova. Men Samuel kunne selv være lojal og glede sin himmelske Far, Jehova. (Ordsp 27:11) I dag er mange kristne foreldre i en lignende situasjon. De har tillit til at Jehova, i likhet med faren i lignelsen om den bortkomne sønnen, alltid holder utkikk etter syndere som angrer, for å ønske dem velkommen tilbake. (Luk 15:20) Samtidig gjør slike foreldre det de kan for å være lojale mot Jehova, og håper at deres eksempel vil motivere barna deres til å komme tilbake til Jehova.

17. Hva kan vi lære av den fattige enken på Jesu tid?

¹⁷ Tenk også på den fattige enken på Jesu tid. (Les Lukas 21:1–4.) Hun kunne ikke gjøre noe med de korrupte forholdene i templet. (Matt 21:12, 13) Og det var sannsynligvis lite hun kunne gjøre for å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Likevel gav hun frivillig i bidrag «to småmynter», som var «alle de midler hun hadde å leve av». Denne trofaste kvinnen viste at hun stolte på Jehova av hele sitt hjerte. Hun visste at hvis hun satte åndelige ting først, ville han dekke hennes fysiske behov. Den tilliten hun hadde til Jehova, fikk henne til å støtte den ordningen for sann tilbedelse som eksisterte på hennes tid. Hvis vi på lignende måte søker Riket først, vil Jehova sørge for at vi får det vi trenger. – Matt 6:33.

18. Nevn et eksempel på en i vår tid som hadde den rette innstillingen.

¹⁸ Mange brødre og søstre i vår tid har vist at de stoler på Jehova, og har fokusert på ting de kan gjøre, i stedet for på ting de ikke kan gjøre. Det gjorde for eksempel Malcolm, som var trofast til sin død i 2015. Han og hans kone tjente Jehova i mange tiår, og de opplevde både oppturer og nedturer. «Noen ganger kan livet være vanskelig, usikkert og uforutsigbart», sa Malcolm. «Men Jehova velsigner dem som støtter seg til ham.» Hvilket råd gav Malcolm? «Be om å bli så produktiv og så aktiv som mulig i tjenesten for Jehova. Fokuser på det du kan gjøre, ikke på det du ikke kan gjøre.» *

19. (a) Hva er årsteksten for 2017, og hvorfor passer den godt? (b) Hvordan vil du bruke årsteksten for 2017 i ditt eget liv?

¹⁹ Etter hvert som denne verden går «fra vondt til verre», må vi regne med å møte stadig større vanskeligheter. (2. Tim 3:1, 13) Så det er viktigere enn noen gang at vi ikke lar oss lamme av de utfordringene vi blir stilt overfor. Vi må bygge opp en stadig sterkere tillit til Jehova, og vi må fokusere på det vi kan gjøre. Det passer derfor godt at årsteksten for 2017 er: «Sett din lit til Jehova og gjør det gode.» – Sal 37:3.