1, 2. (a) Hvilke prøvelser har noen av våre brødre og søstre møtt? (b) Hvilke spørsmål oppstår?

«DA BORGERKRIGEN i Burundi begynte, var familien min og jeg på et stevne», forteller en bror som heter Lije. «Vi kunne se folk som løp rundt og skjøt. Foreldrene mine og vi elleve søsken flyktet for livet med bare det lille vi hadde med oss. Noen i familien klarte til slutt å komme seg til en flyktningleir i Malawi som lå mer enn 1600 kilometer borte. Vi andre ble spredt.»

² På verdensbasis har tallet på mennesker som er flyktninger på grunn av krig eller forfølgelse, nå passert 65 millioner, og dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert. * Blant disse er det tusener av Jehovas vitner. Mange har mistet sine nærmeste og nesten alt de eier. Hvilke andre utfordringer har noen møtt? Hvordan kan vi hjelpe disse brødrene og søstrene til å ‘tjene Jehova med fryd’ til tross for prøvelsene sine? (Sal 100:2) Og hva er den beste måten å gå fram på når vi  ønsker å dele det gode budskap med flyktninger som ennå ikke kjenner Jehova?

3. Hvordan ble Jesus og mange av disiplene hans flyktninger?

³ Etter at Jehovas engel hadde advart Josef om at kong Herodes ville drepe Jesus, ble Jesus og foreldrene hans flyktninger i Egypt. De ble værende der helt til Herodes døde. (Matt 2:13, 14, 19–21) Noen tiår senere ble Jesu disipler «spredt omkring i Judeas og Samarias områder» på grunn av forfølgelse. (Apg 8:1) Jesus visste at mange av disiplene hans ville bli nødt til å forlate hjemmet sitt. Han sa: «Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen.» (Matt 10:23) Det å måtte flykte er aldri lett.

4, 5. Hvilke farer kan mennesker bli utsatt for når de (a) er på flukt? (b) bor i en flyktningleir?

⁴ Mennesker som er på flukt eller bor i en flyktningleir, kan bli utsatt for mange farer. Lijes yngre bror Gad forteller: «Vi måtte gå i flere uker, og vi passerte hundrevis av døde mennesker. Jeg var tolv år gammel. Føttene mine var så hovne at jeg sa til familien min at de skulle dra videre uten meg. Far, som var fast bestemt på ikke å overlate meg til opprørsstyrkene, bar meg. Vi klarte å ta en dag av gangen ved å be til Jehova og stole på ham. Noen ganger hadde vi ikke noe annet å spise enn mangoer som vokste langs veien.» – Fil 4:12, 13.

⁵ De fleste i familien til Lije tilbrakte etter hvert flere år i flyktningleirer drevet av FN. Men de var ikke trygge. Lije, som nå er kretstilsynsmann, forteller: «Folk flest hadde ingen jobb. De drev med sladder, drakk, spilte om penger, stjal og var umoralske.» For å stå imot den dårlige påvirkningen måtte vitnene i leirene holde seg travelt opptatt med teokratiske aktiviteter. (Hebr 6:11, 12; 10:24, 25) For å holde seg åndelig sterke brukte de tiden fornuftig, mange ved å være pioner. De bevarte en positiv innstilling ved å huske på at deres opphold i leiren, i likhet med israelittenes vandring i ørkenen, en dag ville ta slutt. – 2. Kor 4:18.

6, 7. (a) Hvordan motiverer «kjærligheten til Gud» oss til å behandle våre trosfeller som er i nød? (b) Nevn et eksempel.

⁶ «Kjærligheten til Gud» motiverer oss til å vise andre kjærlighet, spesielt når de har det vanskelig. (Les 1. Johannes 3:17, 18.) Da de kristne i Judea i det første århundre var truet av hungersnød, sørget trosfellene deres for at de fikk hjelp. (Apg 11:28, 29) Og apostlene Paulus og Peter oppfordret de kristne til å være gjestfrie mot hverandre. (Rom 12:13; 1. Pet 4:9) Når vi blir oppfordret til å ta godt imot brødre og søstre som er på besøk, er det klart at det er enda viktigere å ta godt imot trosfeller som er i livsfare, eller som har blitt forfulgt på grunn av sin tro! – Les Ordspråkene 3:27. *

⁷ For ikke så lenge siden måtte tusener av Jehovas vitner – menn, kvinner og barn – flykte fra konflikt og forfølgelse i Øst-Ukraina. Noen ble tragisk nok drept. Men de fleste fikk bo hos brødre og søstre andre steder i Ukraina og i Russland. I begge landene holder de seg politisk nøytrale – de er ‘ikke en del av verden’. Og de fortsetter ivrig å ‘forkynne ordets gode budskap’. – Joh 15:19; Apg 8:4.

8, 9. (a) Hvilke utfordringer kan flyktninger møte i et nytt land? (b) Hvorfor har de behov for at vi tålmodig hjelper dem?

⁸ Noen er flyktninger i sitt eget land, mens andre har vært nødt til å dra til et fremmed land. Myndighetene skaffer kanskje noe mat, noen klær og et sted å bo, men flyktningene har fremdeles utfordringer. Maten på det nye stedet er kanskje veldig annerledes enn den de er vant med. Noen som kommer fra varme land, opplever kulde for første gang og vet kanskje ikke hvordan de skal kle seg. De som kommer fra veldig avsidesliggende områder, er kanskje usikre på hvordan man bruker tekniske hjelpemidler i hjemmet.

⁹ Noen steder har myndighetene et opplegg som skal hjelpe flyktninger til å tilpasse seg de nye omgivelsene. Men det forventes ofte at flyktninger etter noen måneder er i stand til å klare seg selv. Overgangen kan føles overveldende. Forestill deg hvordan det er å skulle sette seg inn i et nytt språk, nye lover, et annet skolesystem og et annet syn på manerer, punktlighet, skatt, betaling av regninger og til og med barneoppdragelse – alt dette på en gang! Kan du på en tålmodig og respektfull måte hjelpe brødre og søstre som møter slike utfordringer? – Fil 2:3, 4.

10. Hva kan vi gjøre for å styrke troen til flyktninger som kommer til vårt område? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁰ Noen ganger har myndighetene gjort det vanskelig for flyktninger å komme i kontakt med sine brødre og søstre i den lokale menigheten. Offentlige organer har truet med å slutte å gi dem økonomisk hjelp eller med å nekte dem asyl hvis de ikke ville ta arbeid som innebar at de måtte være borte fra møtene. Noen få har blitt skremt til å gi etter for et slikt press, fordi de var i en sårbar situasjon og følte seg hjelpeløse. Derfor er det viktig at vi kontakter flyktninger som er våre brødre, så snart som mulig etter at de har kommet til vårt område. De trenger å se at vi bryr oss om dem. Det at vi viser omtanke og gir praktisk hjelp, kan styrke troen deres. – Ordsp 12:25; 17:17.

11. (a) Hva trenger flyktninger til å begynne med? (b) Hvordan kan flyktninger vise takknemlighet?

¹¹ Til å begynne med kan det være at vi må hjelpe våre brødre og søstre med mat, klær og andre grunnleggende ting. * Selv små gaver, for eksempel et slips til en bror, kan bety mye. Og når flyktninger viser takknemlighet, uten å kreve noe, hjelper de andre til å oppleve gleden ved å gi. Det er klart at det å leve på andres hjelp i lengre tid kan tære på flyktningenes selvrespekt og kan skade deres forhold til andre brødre og søstre. (2. Tess 3:7–10) Men de har virkelig behov for praktisk hjelp.

12, 13. (a) Hvordan kan vi gi flyktninger praktisk hjelp? (b) Nevn et eksempel.

¹² Å gi flyktninger praktisk hjelp krever ikke mye penger, men hovedsakelig tid og omtanke. Det kan dreie seg om noe så enkelt som å vise dem hvordan man bruker offentlig transport, hvor de kan kjøpe rimelige og sunne matvarer, hvor de kan kjøpe verktøy og utstyr som de kanskje kan jobbe med, eller hvor de kan lære seg  ferdigheter som kan hjelpe dem til å få seg en jobb. Men det er enda viktigere å hjelpe dem til å bli en del av menigheten. Tilby dem skyss til møtene hvis det er mulig. Ta dem med deg ut på feltet og vis dem hvordan man går fram når man forkynner i det lokale distriktet.

¹³ Da fire unge flyktninger kom til en menighet, lærte noen eldste dem å kjøre bil, skrive på tastatur og lage en jobbsøknad. De hjalp dem også til å organisere tiden sin slik at de kunne prioritere tjenesten for Jehova. (Gal 6:10) Snart ble alle fire pionerer. Den veiledningen de fikk, og det de selv gjorde for å nå åndelige mål, hjalp dem til å gjøre framskritt og til å unngå å forsvinne ut i Satans verden.

14. (a) Hvilken fristelse må flyktninger stå imot? (b) Nevn et eksempel.

¹⁴ I likhet med alle andre kristne må flyktninger stå imot fristelsen og presset til å sette materielle ting foran sitt forhold til Jehova. * Lije, som er sitert tidligere, og søsknene hans husker noe viktig om tro som faren deres lærte dem mens de var på flukt. «En etter en kastet han de få unødvendige tingene vi bar på. Til slutt holdt han fram den tomme bagen og sa med et smil: ‘Ser dere? Dette er alt man trenger!’» – Les 1. Timoteus 6:8.

15, 16. Hvordan kan vi støtte flyktninger (a) åndelig? (b) følelsesmessig?

¹⁵ Noe flyktninger trenger mer enn materiell hjelp, er åndelig og følelsesmessig støtte. (Matt 4:4) Eldste kan skaffe dem litteratur på språket deres og hjelpe dem med å komme i kontakt med brødre som snakker samme språk som dem. Mange flyktninger savner familien, lokalsamfunnet og menigheten. De trenger å merke at Jehova viser dem kjærlighet og omsorg. Hvis de ikke får merke dette gjennom menigheten, kan det være at de føler seg dratt til slektninger og andre fra sitt eget land som ikke tjener Jehova, og som har samme kultur og er i samme situasjon som dem. (1. Kor 15:33) Når vi får dem til å føle at de er en del av menigheten, samarbeider vi med Jehova om å ‘vokte de fastboende utlendinger’. – Sal 146:9.

¹⁶ I likhet med Jesus og familien hans  kan noen flyktninger i vår tid kanskje ikke reise hjem så lenge de som forfulgte dem, fortsatt er ved makten. Som Lije sier videre: «Mange foreldre som så familiemedlemmer bli voldtatt og myrdet, orker ikke tanken på å ta med seg barna tilbake der disse forferdelige tingene skjedde.» For å hjelpe dem som har opplevd slike traumatiske hendelser, må brødre og søstre i land som tar imot flyktninger, ‘vise samfølelse, broderlig hengivenhet og inderlig medfølelse og være ydmyke’. (1. Pet 3:8) Forfølgelse har gjort at noen flyktninger kvier seg for å være sammen med andre, og de liker kanskje ikke å snakke om ubehagelige ting de har vært utsatt for, spesielt ikke mens barna deres hører på. Spør deg selv: Hvis jeg var i deres situasjon, hvordan ville jeg da ha likt at andre var mot meg? – Matt 7:12.

17. Hva kan det at vi forkynner for flyktninger, føre til?

¹⁷ Mange flyktninger kommer fra land der det er lagt restriksjoner på arbeidet vårt. Takket være iherdige forkynnere i de landene som tar imot flyktninger, får tusener av flyktninger nå høre «ordet om riket» for første gang. (Matt 13:19, 23) Mange som har det tungt, får åndelig styrke på møtene våre og er raske til å erkjenne: «Gud er virkelig iblant dere.» – 1. Kor 14:25; Matt 11:28–30.

18, 19. Hva vil det være klokt av oss å gjøre når vi forkynner for flyktninger?

¹⁸ Når vi forkynner for flyktninger, må vi være «forsiktige» og ‘kloke’. (Matt 10:16; Ordsp 22:3) Lytt tålmodig når de snakker om det de er opptatt av, men unngå å diskutere politikk. Følg retningslinjer fra avdelingskontoret og fra lokale myndigheter, og pass på at du ikke setter deg selv eller andre i fare. Sett deg inn i og vis respekt for flyktningenes religiøse og kulturelle bakgrunn. Mennesker fra noen land har for eksempel sterke meninger om hvordan kvinner bør kle seg. Så når man forkynner for flyktninger, bør man kle seg på en måte som ikke støter noen.

¹⁹ I likhet med den barmhjertige samaritan i Jesu illustrasjon ønsker vi å hjelpe mennesker som har det vanskelig, deriblant dem som ikke tjener Jehova. (Luk 10:33–37) Den beste måten å gjøre det på er å forkynne det gode budskap for dem. En eldste som har hjulpet mange flyktninger, sier: «Det er viktig å gjøre det klart med en gang at vi er Jehovas vitner, og at målet vårt først og fremst er å hjelpe folk åndelig, ikke materielt. Ellers kan det være at noen kommer sammen med oss bare for å få personlige fordeler.»

20, 21. (a) Hva fører det til å vise flyktninger kristen kjærlighet? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²⁰ Det å vise kristen kjærlighet mot utlendinger gir gode resultater. En søster forteller at familien hennes flyktet fra forfølgelsen i Eritrea. Fire av barna hennes måtte reise gjennom ørkenen i åtte dager og var helt utmattet da de kom til Sudan. Hun forteller: «Brødrene der behandlet dem som nære slektninger og ga dem mat, klær, tak over hodet og penger til transport. Hvem andre vil ta gjestfritt imot mennesker de ikke kjenner, bare fordi de tilber samme Gud? Det er bare Jehovas vitner som gjør det!» – Les Johannes 13:35.

²¹ Hva med alle barna som kommer til et nytt land sammen med foreldrene sine, både de som er flyktninger, og andre utlendinger? I den neste artikkelen skal vi se på hvordan disse barna kan bli hjulpet til å tjene Jehova med glede.