Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Elsker du meg mer enn disse?»

«Elsker du meg mer enn disse?»

«Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse?» – JOH 21:15.

SANGER: 128, 45

1, 2. Hva opplevde Peter etter å ha fisket en hel natt?

SJU av Jesu disipler hadde vært ute og fisket hele natten på Galilea-sjøen, men de hadde ikke fått noe. Den oppstandne Jesus sto på stranden og betraktet dem. Så sa han til dem: «‘Kast garnet på høyre side av båten, og dere skal finne noe.’ Da kastet de det ut, men de var ikke lenger i stand til å trekke det inn på grunn av mengden av fisk.» – Joh 21:1–6.

2 Etter at Jesus hadde servert disiplene frokost, sa han til Simon Peter: «Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse?» Hva var det Jesus mente? Peter elsket å fiske. Så det ser ut til at Jesus spurte ham om hva han var mest glad i. Var han mer glad i fiskene og fisket enn i Jesus og det Jesus lærte? Peter svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg.» (Joh 21:15) Peter elsket virkelig Jesus, og fra da av viste han det ved å være travelt opptatt i arbeidet med å gjøre disipler, og han ble en søyle i den kristne menighet i det første århundre.

3. Hvilke farer må kristne være på vakt mot?

3 Hva kan vi lære av det Jesus sa til Peter? Vi må passe på at vi ikke lar vår kjærlighet til Kristus bli svakere, og at vi ikke lar noe få distrahere oss i vår tjeneste for Jehova. Jesus visste at det er mange ting i denne verden som kan gjøre oss bekymret. Da Jesus fortalte illustrasjonen om såmannen, sa han at noen ville ta imot «ordet om riket» og begynne å gjøre forandringer, men at «den bekymring som hører denne tingenes ordning til, og rikdommens bedragerske makt» ville ‘kvele ordet’. (Matt 13:19–22; Mark 4:19) Ja, hvis vi ikke er på vakt, kan hverdagens bekymringer påvirke hjertet vårt slik at vi setter ned tempoet åndelig sett. Jesus advarte derfor disiplene: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer.» – Luk 21:34.

4. Hva vil hjelpe oss til å finne ut hvor høyt vi elsker Kristus? (Se det første bildet i artikkelen.)

4 Vi kan vise hvor høyt vi elsker Kristus, ved å sette det arbeidet han har gitt oss, på førsteplassen, slik Peter gjorde. Hvordan kan vi forsikre oss om at vi fortsetter å gjøre det? Fra tid til annen bør vi spørre oss selv: «Hva er det jeg egentlig elsker mest? Er det verdslige eller åndelige aktiviteter som gir meg mest glede i livet?» Vi skal nå se på tre ting som er en del av livet, men som kan svekke vår kjærlighet til Kristus og til åndelige ting hvis vi ikke prioriterer riktig – verdslig arbeid, avkobling og materielle ting.

HOLD VERDSLIG ARBEID PÅ RETT PLASS

5. Hvilket bibelsk ansvar har familieoverhoder?

5 For Peter var ikke fisking bare en hobby – det var det han levde av. Jehova har gitt familieoverhoder ansvaret for å dekke familiens materielle behov. (1. Tim 5:8) De må jobbe hardt for å gjøre dette. Nå i de siste dager kan imidlertid verdslig arbeid gi oss bekymringer.

6. Hvilket press eksisterer på mange arbeidsplasser?

6 På grunn av hard konkurranse om et begrenset antall jobber føler mange ansatte seg tvunget til å jobbe mer, noen ganger for mindre lønn. Og det konstante presset om å øke produktiviteten kan kreve mye både fysisk, mentalt og følelsesmessig. De som ikke er villige til å strekke seg så langt for jobben sin, kan risikere å miste den.

7, 8. (a) Hvem er det viktigst å være lojal mot? (b) Hva lærte en bror i Thailand i forbindelse med verdslig arbeid?

7 For oss som er kristne, er det viktigere å være lojal mot Jehova enn mot arbeidsgiveren vår. (Luk 10:27) Verdslig arbeid er bare et middel til å nå et mål. Vi jobber for å kunne dekke våre grunnleggende behov og støtte vår tjeneste. Men hvis vi ikke passer på, kan verdslig arbeid gå ut over vår tilbedelse. En bror i Thailand opplevde dette. Han sier: «Jeg jobbet med å reparere datamaskiner. Det var en veldig interessant jobb, men jeg hadde lange arbeidsdager. Jeg hadde nesten ikke tid igjen til åndelige ting. Til slutt forsto jeg at jeg måtte jobbe med noe annet for å kunne sette Rikets interesser på førsteplassen.» Hva gjorde han?

8 Han forklarer: «Etter at jeg i ett års tid hadde spart opp penger og tenkt over hva jeg skulle gjøre, bestemte jeg meg for å selge iskrem på gaten. I begynnelsen var det vanskelig økonomisk, og jeg ble motløs. Når jeg traff tidligere arbeidskolleger, lo de av meg og spurte hvorfor jeg mente at det å selge is var bedre enn å jobbe med datamaskiner i et rom med aircondition. Jeg ba til Jehova om hjelp til å holde ut og til å nå målet mitt om å få mer tid til åndelige aktiviteter. Det tok ikke lang tid før ting ble lettere. Jeg fant ut hva kundene mine likte, og ble flinkere til å lage iskrem. Snart solgte jeg all isen min hver dag. Jeg gjorde det faktisk bedre økonomisk enn da jeg jobbet med datamaskiner. Nå er jeg lykkeligere, for jeg slipper det stresset og de bekymringene jeg hadde i den forrige jobben. Og det viktigste er at jeg føler at jeg nå har et nærere forhold til Jehova.» – Les Matteus 5:3, 6.

9. Hva kan vi gjøre for å fortsette å ha et balansert syn på verdslig arbeid?

9 Det at vi er arbeidsomme, er noe Jehova setter pris på, og noe vi får mye igjen for selv. (Ordsp 12:14) Men som den broren som er omtalt ovenfor, lærte, må verdslig arbeid holdes på rett plass. Jesus sa: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre [grunnleggende materielle behov] bli gitt dere i tillegg.» (Matt 6:33) Noe som kan hjelpe en til å finne ut om man har den rette balansen mellom verdslig arbeid og åndelige forpliktelser, er å spørre seg selv: «Synes jeg at jobben min er interessant og spennende, mens jeg ser på de åndelige aktivitetene som mindre interessante eller til og med kjedelige?» Det at vi tenker nøye over hvordan vi ser på våre verdslige og åndelige aktiviteter, kan hjelpe oss til å finne ut hva det er vi egentlig elsker.

10. Hvordan viste Jesus hva man bør prioritere?

10 Jesus viste hvordan vi kan ha den rette balansen mellom verdslige og åndelige aktiviteter. En gang han besøkte de to søstrene Maria og Marta, var Marta travelt opptatt med å lage mat, mens Maria valgte å sette seg ned og høre på Jesus. Da Marta klaget over at Maria ikke hjalp til, sa Jesus: «Maria har ... valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.» (Luk 10:38–42) Jesus lærte Marta noe viktig: For å unngå å bli distrahert av materielle behov og for å vise at man elsker Kristus, må man fortsette å velge «den gode del» – man må prioritere åndelige ting.

VÅRT SYN PÅ AVKOBLING OG UNDERHOLDNING

11. Hva sier Bibelen om hvile og avkobling?

11 Fordi vi lever et travelt liv, har vi behov for å bruke noe tid på å slappe av og hente oss inn. Guds Ord sier: «Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og la sin sjel se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid.» (Fork 2:24) Jesus var klar over at man av og til har behov for å hvile. Etter en travel forkynnelseskampanje sa han til disiplene: «Kom med, dere selv, til et øde sted, hvor vi kan være for oss selv, og hvil litt.» – Mark 6:31, 32.

12. Hva må vi passe på når det gjelder avkobling og underholdning? Nevn et eksempel.

12 Ja, avkobling og underholdning dekker et viktig behov. Men det er en fare for at det å ha det gøy kan bli det viktigste i livet vårt. I det første århundre var det mange som hadde en «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø»-holdning. (1. Kor 15:32) Denne holdningen er også vanlig i dag. Tenk for eksempel på det som skjedde for noen år siden med en ung mann i Vest-Europa. Han begynte å gå på Jehovas vitners møter, men var så opptatt av underholdning at han etter hvert sluttet. Etter en stund innså han imidlertid at hans fokus på underholdning bare hadde ført til problemer og skuffelser. Han begynte å studere Bibelen igjen, og med tiden ble han kvalifisert til å bli en forkynner av det gode budskap. Etter at han hadde blitt døpt, sa han: «Det eneste jeg angrer på, er at jeg kastet bort så mye tid før jeg forsto at det å tjene Jehova gir mye større glede enn å prøve å få med seg det denne verden tilbyr.»

13. (a) Hvilken fare kan være knyttet til avkobling og underholdning? Illustrer. (b) Hva kan hjelpe oss til å ha et balansert syn på avkobling og underholdning?

13 Avkobling bør hjelpe oss til å slappe av og få ny energi. Hvor mye avkobling trenger vi? Tenk på denne sammenligningen: Mange av oss er glad i dessert, men vi forstår at det ville være skadelig for helsen hvis vi spiste kaker og godteri hele tiden. Derfor spiser vi hovedsakelig næringsrik mat. Hvis vi på lignende måte holdt på med avkobling og underholdning hele tiden, ville det være skadelig for vår åndelige helse. Så for å holde oss åndelig sunne deltar vi regelmessig i teokratiske aktiviteter. Hvordan kan vi finne ut om vi har et balansert syn på avkobling? Én ting vi kan gjøre, er å skrive ned hvor mange timer vi i løpet av en uke bruker på åndelige aktiviteter, for eksempel møter, felttjeneste, personlig studium og familiestudium. Så kan vi sammenligne det med hvor mange timer vi den samme uken har brukt på avkobling, for eksempel trening, hobbyer, tv-titting og dataspill. Hva viser tallene? Kan det være at det er behov for å begrense «desserten»? – Les Efeserne 5:15, 16.

14. Hva bør vi ta hensyn til når vi velger avkobling og underholdning?

14 Både som enkeltpersoner og familieoverhoder står vi alle fritt til å velge hva vi vil gjøre i fritiden. Bibelske prinsipper vil hjelpe oss til å velge aktiviteter som er akseptable i Jehovas øyne. * Sunn avkobling er en gave fra Gud. (Fork 3:12, 13) Hvilken avkobling man velger, kan selvfølgelig variere fra person til person. (Gal 6:4, 5) Men vi må uansett passe på at det ikke blir det viktigste i livet. Jesus sa: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt 6:21) Så hvis vi virkelig elsker Jesus, vil det vi tenker, sier og gjør, først og fremst dreie seg om teokratiske aktiviteter. – Fil 1:9, 10.

VÅR KAMP FOR Å STÅ IMOT MATERIALISME

15, 16. (a) Hvordan kan materialisme bli en felle? (b) Hvilken god veiledning ga Jesus i forbindelse med materielle ting?

15 Mange i dag er veldig opptatt av siste nytt innen mote, elektronikk og så videre. Vi bør derfor alle med jevne mellomrom granske våre ønsker ved å stille oss selv slike spørsmål som: «Har materielle ting blitt så viktige for meg at jeg bruker mer tid på å lese om og tenke på siste nytt innen bil eller mote enn jeg bruker på å forberede meg til møtene? Har jeg blitt så opptatt av dagligdagse ting at jeg bruker mindre tid på bønn eller bibellesning?» Hvis vi oppdager at vi har blitt så glad i materielle ting at det går ut over vår kjærlighet til Kristus, bør vi reflektere over det Jesus sa om grådighet: «Vokt dere for all slags begjærlighet.» (Luk 12:15) Hvorfor kom Jesus med denne alvorlige advarselen?

16 Jesus sa at «ingen kan være slave for to herrer». Han la til: «Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» Det er fordi begge ‘herrene’ krever udelt hengivenhet. Man vil «hate den ene og elske den andre» eller «holde seg til den ene og forakte den andre», sa Jesus. (Matt 6:24) Fordi vi er ufullkomne, må vi alle kjempe mot «vårt kjøds begjær», deriblant materialisme. – Ef 2:3.

17. (a) Hvorfor kan det å være for opptatt av sine egne ønsker gjøre det vanskelig å ha et balansert syn på materielle ting? (b) Hva vil hjelpe oss til å stå imot materialistiske ønsker?

17 Man kan bli så opptatt av sine egne ønsker at det blir vanskelig å ha et balansert syn på materielle ting. Hvorfor er det slik? Fordi evnen til å tenke på en åndelig måte blir sløvet. (Les 1. Korinter 2:14.) Når oppfatningsevnene blir dårligere, blir det enda vanskeligere å se forskjell på rett og galt. (Hebr 5:11–14) Det kan føre til at man utvikler et ukontrollert ønske om flere materielle ting – et ønske som aldri kan bli fullstendig tilfredsstilt. (Fork 5:10) Det finnes heldigvis en motgift mot en materialistisk tankegang: en daglig dose bibellesning. (1. Pet 2:2) Jesus mediterte over visdommen i Guds Ord, og det hjalp ham til å motstå fristelser. På lignende måte vil det at vi følger bibelske prinsipper, hjelpe oss til å stå imot materialistiske ønsker. (Matt 4:8–10) Og når vi gjør det, viser vi Jesus at vi elsker ham mer enn materielle ting.

Hva prioriterer du? (Se avsnitt 18)

18. Hva er du fast bestemt på?

18 Da Jesus spurte Peter: «Elsker du meg mer enn disse?», minnet han Peter på at det er viktig å sette åndelige ting på førsteplassen i livet. Navnet Peter betyr «stein» eller «klippestykke», og Peter levde virkelig opp til navnet sitt, for han hadde klippelignende egenskaper. (Apg 4:5–20) Vi ønsker som Peter å ha en urokkelig kjærlighet til Kristus. Så vi anstrenger oss for å holde verdslig arbeid, avkobling og materielle ting på rett plass. Måtte de valgene vi tar, vise at vi føler det på samme måte som Peter, som sa til Jesus: «Herre, du vet at jeg nærer hengivenhet for deg»!