1, 2. (a) Nevn tre åndelige skatter som Jehova har gitt oss. (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

JEHOVA er den rikeste personen i universet. (1. Krøn 29:11, 12) Han er en gavmild Far og deler rundhåndet sine åndelige rikdommer med alle som forstår at disse rikdommene er mer verdifulle enn alt annet. Vi er virkelig takknemlige for at Jehova har gitt oss åndelige skatter, deriblant (1) Guds rike, (2) vår livreddende tjeneste og (3) de verdifulle sannhetene i hans Ord. Men hvis vi ikke passer på, kan vi miste verdsettelsen av disse skattene og i virkeligheten kaste dem fra oss. Hvis vi skal ta vare på dem, må vi bruke dem godt og hele tiden minne oss selv på hvorfor vi er glad i dem. Jesus sa: «Hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.» – Luk 12:34.

² Vi skal nå se på hvordan vi kan bevare og øke vår verdsettelse av Riket, tjenesten og sannheten. Og mens vi gjør det, så tenk nøye over hvordan du personlig kan styrke din kjærlighet til disse åndelige skattene.

3. Hva var kjøpmannen i Jesu illustrasjon villig til å gjøre for å få tak i den verdifulle perlen? (Se det første bildet i artikkelen.)

³ Les Matteus 13:45, 46. Jesus fortalte en illustrasjon om en kjøpmann som lette etter perler. I årenes løp hadde han kanskje kjøpt og solgt hundrevis av perler. Nå hadde han funnet den mest fantastiske perlen han noen gang hadde sett. Men for å kunne kjøpe den måtte han selge alt han eide. Kan du forestille deg hvor verdifull denne perlen var for ham?

4. Hva vil vi gjøre hvis vi elsker Guds rike like høyt som kjøpmannen elsket perlen?

⁴ Hva lærer vi av dette? Sannheten om Guds rike er som denne verdifulle perlen. Hvis vi elsker den like høyt som kjøpmannen elsket perlen, vil vi være villige til å gi avkall på alt for å bli og fortsette å være borgere av Riket. (Les Markus 10:28–30.) Vi skal se på to som gjorde akkurat det.

5. Hva var Sakkeus villig til å gjøre for å få del i Riket?

⁵ Sakkeus var sjef for skatteoppkreverne og var blitt rik ved å presse penger av folk. (Luk 19:1–9) Men da denne uærlige mannen hørte Jesus forkynne om Riket, skjønte han at det han hørte, var av større verdi enn alt annet, og gikk straks til handling. Han utbrøt: «Se, halvparten av de ting jeg eier, Herre, gir jeg til de fattige, og hva jeg enn har presset av noen ved falske anklager, gir jeg firedobbelt tilbake.» Han ga med glede avkall på den rikdommen han hadde skaffet seg på uærlig vis, og sluttet å være grådig.

6. Hvilke forandringer gjorde Rose, og hvorfor?

⁶ Da en vi kan kalle Rose, for noen år siden ble kjent med budskapet om Riket, levde hun i et lesbisk forhold. Hun var leder for en organisasjon som kjempet for homoseksuelles rettigheter. Etter hvert som Rose studerte Bibelen, forsto hun hvor verdifull sannheten om Guds rike er. Men hun skjønte også at hun måtte gjøre store forandringer. (1. Kor 6:9, 10) På grunn av sin kjærlighet til Jehova sluttet hun i den organisasjonen hun hadde ledet, og avsluttet det lesbiske forholdet. Rose ble døpt i 2009, og året etter begynte hun som alminnelig pioner. Hennes kjærlighet til Jehova og hans rike var sterkere enn de urette ønskene hun tidligere hadde hatt. – Mark 12:29, 30.

7. Hva må vi gjøre for å bevare en helhjertet kjærlighet til Guds rike?

⁷ Mange av oss har uten tvil gjort store forandringer i livet for å kunne bli borgere av Guds rike. (Rom 12:2) Men kampen vår er ikke over ennå. Vi må fortsatt være på vakt mot alt som kan svekke vår kjærlighet til Riket, for eksempel lysten på materielle ting og alle umoralske ønsker. (Ordsp 4:23; Matt 5:27–29) For å hjelpe oss til å bevare en helhjertet kjærlighet til Guds rike har Jehova gitt oss enda en verdifull skatt.

8. (a) Hvorfor omtalte Paulus tjenesten som en «skatt i leirkar»? (b) Hvordan viste Paulus at han satte tjenesten høyt?

⁸ Husk at Jesus har gitt oss i oppdrag å forkynne og lære andre om det gode budskap om Guds rike. (Matt 28:19, 20) Apostelen Paulus forsto hvor verdifull tjenesten er. Han omtalte den tjeneste som er knyttet til den nye pakt, som en «skatt i leirkar». (2. Kor 4:7; 1. Tim 1:12) Fordi vi er ufullkomne, er  vi bare som leirkar. Men det budskapet vi forkynner, kan føre til evig liv både for oss og for dem som hører på oss. Paulus, som hadde dette klart for seg, sa: «Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» (1. Kor 9:23) Ja, fordi Paulus var så glad i tjenesten, gjorde han en iherdig innsats for å lære andre om Guds rike. (Les Romerne 1:14, 15; 2. Timoteus 4:2.) Det hjalp ham til å utholde alvorlig motstand. (1. Tess 2:2) Hvordan kan vi etterligne Paulus og vise at vi er glad i tjenesten?

9. Nevn noen måter vi kan vise at vi verdsetter tjenesten på.

⁹ Én måte Paulus viste at han verdsatte tjenesten på, var å være våken for muligheter til å snakke med andre. I likhet med apostlene og andre av de første kristne forkynner vi uformelt, offentlig og fra hus til hus. (Apg 5:42; 20:20) Vi ser etter muligheter til å gjøre mer i tjenesten, kanskje ved å bli hjelpepioner eller alminnelig pioner, alt etter hva omstendighetene våre tillater. Vi kan kanskje lære oss et nytt språk, flytte til en annen del av landet eller flytte til et annet land. – Apg 16:9, 10.

10. Hvordan har Irene blitt velsignet for sin iver i tjenesten?

¹⁰ Irene, en ugift søster i USA, hadde et sterkt ønske om å forkynne for russisktalende. Da hun begynte med det i 1993, var det bare cirka 20 forkynnere i den russiske gruppen i New York. Irene har nå gjort en stor innsats i det russiske distriktet i mer enn 20 år. «Jeg snakker ennå ikke russisk perfekt», innrømmer hun. Men Jehova har velsignet den iver som hun og andre har vist. I dag er det seks russiske menigheter i New York. Femten av dem Irene har studert med, har blitt døpt. Noen av dem tjener som betelitter, pionerer og eldste. Irene sier: «Når jeg tenker på andre mål jeg kunne gått inn for å nå, kan jeg ikke se for meg noen som ville ha gitt meg mer glede.» Hun ser virkelig på tjenesten som en skatt!

11. Hvilke positive resultater kan det føre til når vi fortsetter å forkynne trass i forfølgelse?

¹¹ Hvis vi ser på tjenesten som en skatt, vil vi i likhet med Paulus fortsette å forkynne trass i forfølgelse. (Apg 14:19–22) Mellom 1930 og 1944 ble våre brødre i USA utsatt for voldsom motstand. Men de fortsatte likevel å forkynne. Og brødrene kjempet mange juridiske kamper for retten til å forkynne. Etter en seier i USAs høyesterett sa bror Nathan H. Knorr i en tale i 1943: «De seirene vi har vunnet, skyldes at  du har kjempet. Hvis forkynneren ikke hadde fortsatt på feltet, ville det ikke ha vært noen saker i høyesterett. Men det er fordi du, forkynneren – og brødrene verden over – holder ut og ikke vil gi opp, at forfølgelsen blir overvunnet. Det er det at Herrens folk står fast, som omsider har ført til denne rettsavgjørelsen.» Brødre i andre land har vist den samme besluttsomheten, noe som har ført til lignende seire. Ja, vår kjærlighet til tjenesten kan overvinne forfølgelse.

12. Hva har du bestemt deg for når det gjelder tjenesten?

¹² Når vi betrakter tjenesten som en verdifull skatt fra Jehova, vil vi ikke være fornøyde med bare å «telle timer». Nei, vi vil gjøre alt vi kan for å «avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap». (Apg 20:24; 2. Tim 4:5) Men hva er det vi skal lære andre? Dette har sammenheng med enda en skatt fra Gud.

13, 14. Hva er det «skattkammer» som Jesus snakket om i Matteus 13:52, og hvordan fyller vi det?

¹³ En tredje åndelig skatt er vårt lager av sannheter som vi har lært. Jehova er sannhetens Gud. (2. Sam 7:28; Sal 31:5) Han er en gavmild Far og ønsker å dele sine sannheter med oss. Helt fra vi første gang hørte om sannheten, har vi hatt mulighet til å samle oss sannheter fra Bibelen, fra våre kristne publikasjoner og fra våre stevner og møter. Over tid bygger vi opp det som Jesus beskrev som et «skattkammer» av gamle og nye sannheter. (Les Matteus 13:52.) Jehova vil hjelpe oss til å samle verdifulle nye sannheter i vårt «skattkammer» hvis vi leter etter dem som etter skjulte skatter. (Les Ordspråkene 2:4–7.) Hvordan gjør vi det?

¹⁴ Vi må utvikle gode studievaner og gjøre grundige undersøkelser i Guds Ord og i publikasjonene våre. Det vil hjelpe oss til å oppdage sannheter som kan være «nye» i den forstand at vi ikke kjente dem fra før. (Jos 1:8, 9; Sal 1:2, 3) I det aller første nummeret av dette bladet, som kom ut i juli 1879, sto det: «I likhet med en beskjeden liten blomst i livets villmark er sannheten omgitt og nesten kvalt av den frodige flora av villfarelsens vekster. Hvis du vil finne den, må du hele tiden være på utkikk etter den. ... Hvis du vil eie den, må du bøye deg ned og få tak i den. Nøy deg ikke med å finne én av sannhetens blomster. ... Plukk stadig flere, let etter flere.» Ja, vi bør ivrig fortsette å fylle skattkammeret vårt med åndelige sannheter.

15. Hvorfor kan vi omtale noen sannheter som «gamle», og hvilke av disse sannhetene synes du er spesielt verdifulle?

¹⁵ Da vi begynte å studere Bibelen, oppdaget vi noen uvurderlige sannheter. Disse sannhetene kan omtales som «gamle» i den forstand at de var noe av det første vi lærte. Hvilke sannheter var det? Vi lærte for eksempel at Jehova er vår Skaper og Livgiver, og at han har en hensikt med menneskene. Vi lærte også at Gud i sin kjærlighet ga sin Sønn som et gjenløsningsoffer, slik at vi kan bli frigjort fra synden og døden. Videre lærte vi at Guds rike kommer til å gjøre slutt på alle lidelser, og at vi har mulighet til å leve evig i fred og lykke under Rikets styre. – Joh 3:16; Åp 4:11; 21:3, 4.

16. Hva bør vi gjøre når vi får en justert forståelse av en bibelsk sannhet?

 ¹⁶ Fra tid til annen kan det være at vår forståelse av bibelske profetier eller skriftsteder blir justert. Når vi får slike nye forståelser, bør vi ta oss tid til å studere dem nøye og meditere over dem. (Apg 17:11; 1. Tim 4:15) Vi bør prøve å få en klar forståelse, ikke bare av hovedtrekkene i justeringen, men også av de små nyansene mellom den gamle forståelsen og den nye. På den måten sørger vi for at den nye sannheten blir trygt forvart i vårt eget skattkammer. Hvorfor er det vel verdt å gjøre seg slike anstrengelser?

17, 18. Hvordan kan den hellige ånd hjelpe oss?

¹⁷ Jesus sa at Guds ånd kan hjelpe oss til å huske ting vi har lært tidligere. (Joh 14:25, 26) Hvordan kan dette være til hjelp når vi forkynner det gode budskap? Tenk over det en bror som heter Peter, opplevde. I 1970 var han 19 år og hadde nylig begynt å tjene på Betel i Storbritannia. En gang han forkynte fra hus til hus, traff han en middelaldrende mann med skjegg. Peter spurte om han kunne tenke seg å forstå Bibelen. Lettere sjokkert svarte mannen at dette var huset til en jødisk rabbiner. For å teste Peter spurte rabbineren: «Nå, gutten min, hvilket språk ble Daniels bok skrevet på?» «Deler av den ble skrevet på arameisk», svarte Peter. Han sa om det som skjedde: «Rabbineren ble overrasket over at jeg visste svaret – men ikke så overrasket som jeg selv ble! Hvordan visste jeg svaret? Da jeg dro hjem og sjekket Vakttårnet og Våkn opp! for de siste månedene, fant jeg en artikkel som forklarte at en del av Daniels bok ble skrevet på arameisk.» (Dan 2:4, fotn.) Ja, den hellige ånd kan hjelpe oss til å huske ting vi tidligere har lest og har plassert trygt i skattkammeret vårt. – Luk 12:11, 12; 21:13–15.

¹⁸ Hvis vi elsker visdommen fra Jehova og verdsetter den, vil vårt hjerte få oss til å fylle opp skattkammeret vårt med sannheter, både nye og gamle. Jo mer vi gjør dette, jo bedre vil vi være i stand til å undervise andre.

19. Hvorfor må vi ta godt vare på våre åndelige skatter?

¹⁹ Satan og hans verden prøver hele tiden å få oss til å miste verdsettelsen av de åndelige skattene vi har drøftet i denne artikkelen. Vi er ikke immune mot denne påvirkningen. Vi kunne lett bli lokket av løfter om en lukrativ karriere, drømmer om et liv i luksus eller et ønske om å vise fram materielle ting. Apostelen Johannes minner oss om at denne verden og dens begjær vil forsvinne. (1. Joh 2:15–17) Det er derfor viktig at vi har et takknemlig hjerte som fortsetter å banke for åndelige skatter.

20. Hva har du bestemt deg for å gjøre for å ta vare på dine åndelige skatter?

²⁰ Vær villig til å gi avkall på alt som kan svekke din helhjertede kjærlighet til Guds rike. Fortsett å forkynne med iver, og mist aldri verdsettelsen av vår livreddende tjeneste. Fortsett å lete etter åndelige sannheter. Når du gjør det, vil du samle deg en «skatt i himlene, hvor en tyv ikke kommer til og møll ikke fortærer. For hvor [din] skatt er, der vil også [ditt] hjerte være». – Luk 12:33, 34.