DAVID i det gamle Israel sa disse rosende ordene til en kvinne han traff. Hun het Abigajil. Hva var det som fikk David til å rose henne, og hva kan vi lære av hennes eksempel?

David traff Abigajil mens han var på flukt fra kong Saul. Hun var gift med Nabal, en rik mann som hadde store saueflokker på beite i fjellområdet i det sørlige Juda. David og mennene hans hadde vært som en beskyttende mur for Nabals gjetere og saueflokker. Senere sendte David noen menn til Nabal for å spørre ham om han hadde noe mat han kunne avse. (1. Sam 25:8, 15, 16) Dette var ikke for mye å be om i betraktning av at David og mennene hans hadde beskyttet Nabals interesser.

Men Nabal levde opp til navnet sitt, som betyr «uforstandig» eller «dum». Han svarte på en hard og frekk måte og avslo Davids anmodning. David gjorde seg derfor klar til å straffe Nabal for den krenkende og urimelige måten han hadde svart på. Nabal og hans husstand skulle få svi for Nabals dumhet. – 1. Sam 25:2–13, 21, 22.

Abigajil skjønte hvilke alvorlige konsekvenser denne overilte handlingen ville få, og grep modig inn. Hun bønnfalt respektfullt David om ikke å gjøre det han hadde tenkt, og gjorde ham oppmerksom på at hans forhold til Jehova var inne i bildet. Og hun hadde med seg rikelig med mat til David, som var den kommende kongen, og til mennene hans. David på sin side forsto at Jehova hadde brukt Abigajil til å hindre ham i å gjøre noe som ville være galt i Jehovas øyne. David sa til Abigajil: «Velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld.» – 1. Sam 25:18, 19, 23–35.

Det er lett å se at vi ikke bør være som Nabal, som ikke var takknemlig for det andre gjorde for ham. Og hvis vi ser at det er i ferd med å oppstå en negativ situasjon, vil det være klokt av oss å gjøre det vi kan for å avverge den. Vi kan ha den samme holdningen som den salmisten som sa til Gud: «Lær meg godhet, fornuft og kunnskap.» – Sal 119:66.

Andre legger kanskje merke til at det vi gjør, er klokt og fornuftig. Enten de gir uttrykk for det eller ikke, føler de det kanskje som David, som sa: «Velsignet være din fornuft.»