1, 2. Hva skjedde med Paulus og Silas i Filippi? (Se det første bildet i artikkelen.)

DET er rundt midnatt. To misjonærer, Paulus og Silas, sitter i den innerste delen av fengselet i byen Filippi. Føttene er satt fast i «blokken», som er et strafferedskap. Ryggen verker etter alle slagene de nettopp har fått. (Apg 16:23, 24) Tingene hadde skjedd så raskt! Uten forvarsel hadde en folkemengde slept dem med seg til torget. Der hadde de blitt stilt for en raskt sammenkalt rett. De fikk klærne revet av og ble slått med stokker. (Apg 16:16–22) Det hele var så urettferdig! Paulus var romersk borger og hadde krav på å få sin sak behandlet av en skikkelig domstol. *

² Mens Paulus sitter der i mørket, tenker han på det som har skjedd i løpet av dagen, og på innbyggerne i Filippi. Byen har ikke engang en jødisk synagoge, i motsetning til så mange andre byer Paulus har besøkt. Jødene må møtes ved en elv utenfor byportene for å tilbe Gud. (Apg 16:13, 14) Kommer dette av at det ikke engang er ti jødiske  menn i byen, det antallet som må til for å kunne opprette en synagoge? Innbyggerne i Filippi er tydeligvis veldig stolte av å være romerske borgere, selv om de bare har en form for sekundært statsborgerskap. (Apg 16:21) Kan dette være grunnen til at de ikke engang ser for seg at disse jødene, Paulus og Silas, kan være romerske borgere? Uansett: Nå har Paulus og Silas med urette blitt kastet i fengsel.

3. Hvorfor kan det ha virket forvirrende på Paulus å bli kastet i fengsel, men hvilken holdning hadde han?

³ Paulus tenker kanskje også på hvordan det hadde seg at han endte opp i Filippi. For noen måneder siden hadde han vært i Lilleasia, på den andre siden av Egeerhavet. Mens han var der, hadde den hellige ånd gjentatte ganger hindret ham i å forkynne i visse områder. Det var som om den hellige ånd tvang ham til å dra til et annet sted. (Apg 16:6, 7) Men hvor? Svaret fikk han i et syn mens han var i Troas. I synet fikk han høre: «Kom over til Makedonia.» Siden Jehova så tydelig hadde vist hva som var hans vilje, tok Paulus straks imot oppfordringen. (Les Apostlenes gjerninger 16:8–10.) Men hva skjedde så? Ikke lenge etter at han kom til Makedonia, havnet han i fengsel! Hvorfor tillot Jehova at dette skjedde med Paulus? Hvor lenge måtte han være i fengselet? Selv om Paulus tenkte mye på disse spørsmålene, lot han dem ikke få ta fra ham troen og gleden. Både han og Silas begynte å be til Gud og å lovprise ham med sang. (Apg 16:25) Guds fred ga dem ro i hjerte og sinn.

4, 5. (a) Hvordan kan vår situasjon ligne på den Paulus var i? (b) Hvordan forandret situasjonen seg helt uventet for Paulus?

⁴ Har du noen gang følt det slik som Paulus gjorde? Du har kanskje bedt Jehova om hjelp til å ta en rett avgjørelse og ment at du har latt deg lede av den hellige ånd, men så har ikke tingene gått slik du ventet. I etterkant har du kanskje måttet takle store utfordringer og gjøre drastiske forandringer i livet. (Fork 9:11) Når du ser tilbake, lurer du kanskje på hvorfor Jehova har tillatt at visse ting har skjedd. Hva kan i så fall hjelpe deg til å holde ut og stole fullt og helt på Jehova? Vi kan finne svaret på det i det som videre skjedde med Paulus og Silas.

⁵ Mens Paulus og Silas synger lovsanger, begynner flere fullstendig uventede ting å skje. Plutselig kommer det et kraftig jordskjelv. Fengselsdørene blir åpnet på vidt gap. Lenkene faller av fangene. Paulus hindrer fangevokteren i å ta sitt eget liv. Fangevokteren og hele familien hans blir døpt. Idet det gryr av dag, sender byens magistrater betjenter for å få Paulus og Silas løslatt. Betjentene ber dem om å forlate byen stille og rolig. Da magistratene skjønner at Paulus og Silas er romerske borgere, og at de selv har gjort en stor tabbe, kommer de for selv å føre dem ut. Men Paulus og Silas insisterer på at de først må få sagt farvel til Lydia, en søster som nylig har blitt døpt. I tillegg bruker de anledningen til å styrke brødrene. (Apg 16:26–40) Så raskt tingene forandret seg!

6. Hva skal vi studere i denne artikkelen?

⁶ Hva lærer vi av dette? At Jehova  kan gjøre ting vi ikke venter, så vi trenger ikke å bli urolige når vi møter prøvelser. Dette gjorde uten tvil dypt inntrykk på Paulus, noe vi ser av det han senere skrev til brødrene i Filippi om bekymring og om Guds fred. La oss først se på det Paulus skrev i Filipperne 4:6, 7. (Les.) Så skal vi se på noen flere eksempler fra Bibelen på at Jehova har gjort uventede ting. Til slutt skal vi drøfte hvordan «Guds fred» kan hjelpe oss til å holde ut i full tillit til Jehova.

7. Hva understreket Paulus i brevet til brødrene i Filippi, og hva kan vi lære av det han skrev?

⁷ Da brødrene i Filippi leste det brevet Paulus hadde skrevet til dem, husket de uten tvil hva som hadde skjedd med ham, og at ingen av dem hadde forventet at Jehova skulle gjøre det han gjorde. Hva var det Paulus ville lære dem? I bunn og grunn dette: ‘Ikke vær bekymret. Be, og du vil få Guds fred.’ Men legg merke til at «Guds fred ... overgår all tanke». Hva betyr det? Noen oversettere gjengir dette uttrykket med «overgår alle våre drømmer» eller «er all menneskelig planlegging overlegen». Det Paulus egentlig sa, var altså at «Guds fred» er mer fantastisk enn vi kan forestille oss. Så selv om vi fra et menneskelig synspunkt ikke ser noen vei ut av problemene våre, så gjør Jehova det, og han kan gjøre ting vi ikke venter. – Les 2. Peter 2:9.

8, 9. (a) Hvilke positive ting kom det ut av at Paulus hadde blitt urettferdig behandlet i Filippi? (b) Hvorfor kunne brødrene i Filippi stole på det Paulus skrev?

⁸ Når brødrene i Filippi tenkte over det som hadde skjedd i løpet av de ti årene som hadde gått siden Paulus var der, må de ha følt seg styrket. Det Paulus skrev, var sant. Jehova hadde tillatt at Paulus og Silas hadde blitt urettferdig behandlet, men dette hadde i siste instans ført til at «det gode budskap» ble ‘forsvart og juridisk sett grunnfestet’. (Fil 1:7) Magistratene i Filippi ville nok tenke seg om en ekstra gang før de gjorde noe mot den nyopprettede kristne menigheten der i byen. Det var kanskje på grunn av det Paulus hadde gjort, at Lukas muligens kunne bli igjen i Filippi etter at Paulus og Silas dro videre. Og Lukas kunne være til hjelp og støtte for de nye brødrene der.

⁹ Brødrene i Filippi visste at det Paulus skrev til dem, ikke kom fra en akademiker som satt på et kontor ett eller annet sted. Paulus hadde opplevd ekstreme vanskeligheter, og da han skrev til dem, satt han faktisk i husarrest i Roma. Likevel viste han at han fremdeles hadde «Guds fred». – Fil 1:12–14; 4:7, 11, 22.

10, 11. Hva bør vi gjøre hvis vi er veldig bekymret, og hva kan vi med rimelighet forvente?

¹⁰ Hva kan hjelpe oss til ikke å være bekymret for noe og til å få «Guds fred»? Paulus’ ord til filipperne viser oss at motgiften mot bekymringer er bønn. Så når vi er urolige for noe, bør vi gjøre bekymringene våre om til bønner. (Les 1. Peter 5:6, 7.) Be til Jehova i full tillit til at han har omsorg for deg. Og takk ham for alle velsignelser han har gitt deg. Vår tillit til Jehova vil bli styrket når vi husker at han kan «gjøre mer enn rikelig, langt ut over alt det vi ber om eller fatter». – Ef 3:20.

¹¹ Vi kan kanskje bli overrasket over  hva Jehova gjør for oss personlig, akkurat som Paulus og Silas ble det i Filippi. Det han gjør for oss, er kanskje ikke spektakulært, men det vil alltid være det vi trenger. (1. Kor 10:13) Dette betyr selvfølgelig ikke at vi bare kan lene oss tilbake, la være å gjøre noe og ganske enkelt vente på at Jehova skal ordne opp i situasjonen eller løse problemet. Vi må handle i samsvar med bønnene våre. (Rom 12:11) Da viser vi at vi mener det vi ber om, og vi gir Jehova noe han kan velsigne. Men samtidig må vi være klar over at Jehova ikke er begrenset av våre bønner, planer og forventninger. Noen ganger overrasker han oss ved å gjøre noe uventet. La oss se på noen bibelske beretninger som styrker vår tillit til at Jehova kan gjøre noe for oss som vi ikke hadde ventet.

12. (a) Hva gjorde Hiskia da han ble truet av Sankerib? (b) Hva lærer vi av den måten Jehova løste problemet på?

¹² I Bibelen finner vi mange eksempler på at Jehova gjør uventede ting. Mens Hiskia var konge i Juda, ble landet invadert av assyrerkongen Sankerib, som inntok alle de befestede byene bortsett fra Jerusalem. (2. Kong 18:1–3, 13) Så kom Sankerib for å angripe Jerusalem. Hva gjorde Hiskia da? Først vendte han seg til Jehova i bønn og søkte råd hos Jehovas profet Jesaja. (2. Kong 19:5, 15–20) Så forsøkte han å vise rimelighet ved å betale den boten som Sankerib påla ham. (2. Kong 18:14, 15) Til slutt forberedte han byen på en langvarig beleiring. (2. Krøn 32:2–4) Men hvordan ble situasjonen løst? Jehova sendte en engel som slo i hjel 185 000 av Sankeribs soldater på én natt. Selv ikke Hiskia hadde forventet noe slikt! – 2. Kong 19:35.

13. (a) Hva lærer vi av det som skjedde med Josef? (b) Hva opplevde Sara som var helt uventet?

¹³ Tenk også på Josef, Jakobs sønn. Da han satt i fangehullet i Egypt, så han nok ikke for seg at han skulle få den nest høyeste posisjonen i landet, eller at han skulle bli brukt av Jehova til å redde familien sin fra å sulte i hjel. (1. Mos 40:15, fotn.; 41:39–43; 50:20) Det Jehova gjorde, overgikk uten tvil alle Josefs forventninger. Tenk også på Josefs oldemor Sara. Forventet den aldrende Sara at Jehova skulle la henne selv få føde en sønn, og at hun ikke bare skulle få det barnet som tjenestekvinnen hennes hadde født? Isaks fødsel overgikk helt sikkert alt Sara noen gang hadde forestilt seg. – 1. Mos 21:1–3, 6, 7.

14. Hvilken tillit kan vi ha til Jehova?

 ¹⁴ Vi forventer selvfølgelig ikke at Jehova mirakuløst skal ta bort alle problemene våre før den nye verden kommer, og vi krever heller ikke at det skal skje spektakulære ting i livet vårt. Men vi vet at Jehova hjalp sine tjenere i fortiden på enestående måter, og han har ikke forandret seg. (Les Jesaja 43:10–13.) Det at vi vet dette, gir oss tillit til ham. Vi kan være sikre på at han vil gi oss den styrken vi trenger for å gjøre hans vilje. (2. Kor 4:7–9) Hva lærer vi av beretningene om Hiskia, Josef og Sara? At selv når vi er i situasjoner som virker håpløse, kan Jehova hjelpe oss hvis vi fortsetter å være trofaste mot ham.

15. Hva vil hjelpe oss til å ha «Guds fred», og hva er det som gjør dette mulig?

¹⁵ Hvordan kan vi fortsette å ha «Guds fred» selv når vi har problemer? Ved å bevare et godt forhold til Jehova. Et slikt godt forhold er bare mulig «ved Kristus Jesus», som ga sitt liv som et gjenløsningsoffer. Gjenløsningen er noe av det mest fantastiske Jehova har gjort for oss. På grunnlag av gjenløsningen kan Jehova tilgi våre synder, noe som gjør det mulig for oss å ha en ren samvittighet og et nært forhold til ham. – Joh 14:6; Jak 4:8; 1. Pet 3:21.

16. Hva vil skje når vi får «Guds fred»? Illustrer.

¹⁶ Hva skjer når vi får «Guds fred, som overgår all tanke»? Bibelen sier at den vil ‘vokte våre hjerter og våre forstandsevner ved Kristus Jesus’. (Fil 4:7) På originalspråket var det ordet som er oversatt med «vokte», et militæruttrykk. Det siktet til en garnison soldater som skulle vokte en by i gammel tid. Filippi var en slik garnisonsby. Innbyggerne i byen kunne sove trygt om natten fordi de visste at soldatene voktet byens porter. Når vi på lignende måte har «Guds fred», kan vi ha ro i vårt hjerte og sinn. Vi vet at Jehova har omsorg for oss og vil at vi skal være lykkelige. (1. Pet 5:10) Det at vi vet dette, kan beskytte oss mot å bli overmannet av bekymring eller motløshet.

17. Hva vil hjelpe oss til å se framtiden tillitsfullt i møte?

¹⁷ Snart kommer menneskeheten til å stå overfor den største trengselen som noen gang vil komme her på jorden. (Matt 24:21, 22) Vi kjenner ikke alle detaljer om hva dette vil bety for hver enkelt av oss. Men vi trenger ikke å være altfor bekymret. Vi kjenner riktignok ikke til alt Jehova skal gjøre, men vi kjenner jo vår Gud. Historien har vist at uansett hva som skjer, gjennomfører Jehova alltid sin hensikt, og noen ganger gjør han det på uventede måter. Hver gang Jehova gjør dette for oss, kan vi på en ny måte erfare «Guds fred, som overgår all tanke».