1–3. (a) Hvilken situasjon var Jehovas folk i da Sakarja begynte å profetere? (b) Hvorfor oppfordret Jehova sitt folk til å vende tilbake til ham?

EN FLYGENDE bokrull, en kvinne som er innestengt i en beholder, og to kvinner som flyr med vinger som ligner storkevinger – dette er noen av de dramatiske bildene vi finner i Sakarjas bok. (Sak 5:1, 7–9) Hvorfor lot Jehova sin profet få disse spesielle synene? Hvordan var israelittenes situasjon på den tiden? Hvordan angår disse synene oss i dag?

² År 537 fvt. var et glederikt år for Jehovas innviede folk. De hadde vært i fangenskap i Babylon i 70 lange år, men nå var de frie! De gikk begeistret i gang med å gjenopprette den sanne tilbedelse i Jerusalem. I 536 ble grunnvollen til templet lagt. Folket gledet seg og ropte så høyt at «lyden hørtes selv langt borte». (Esra 3:10–13) Men snart ble det stor motstand mot byggeprosjektet deres. Israelittene mistet motet på grunn av de mange utfordringene og vanskelighetene, så  de sluttet å arbeide på templet og fokuserte i stedet på å bygge hus til seg selv og å dyrke åkrene sine. Seksten år etter at grunnvollen til templet ble lagt, hadde byggingen stoppet helt opp. Guds folk trengte å bli minnet om at de måtte vende tilbake til Jehova og slutte å sette personlige gjøremål først. Jehova ville at de skulle vende tilbake til ham og igjen tjene ham modig og helhjertet.

³ I 520 sendte Jehova sin profet Sakarja for å minne sitt folk om hvorfor han hadde utfridd dem fra Babylon. Navnet Sakarja, som betyr «Jehova har husket», kan ha minnet dem om en viktig sannhet. Jehova husket fremdeles sitt folk, selv om de hadde glemt det han hadde gjort for dem. (Les Sakarja 1:3, 4.) Han forsikret dem på en kjærlig måte om at han ville hjelpe dem til å gjenopprette den rene tilbedelse, men advarte dem også om at han ikke ville tolerere halvhjertet tilbedelse. Vi skal nå se hvordan Jehova motiverte dem til handling gjennom det sjette og sjuende synet han ga Sakarja. Vi skal også se på hva vi i dag kan lære av dette.

4. Hva så Sakarja i sitt sjette syn? Hva er spesielt med at det var skrevet på begge sidene av bokrullen? (Se bilde nr. 1.)

⁴ Kapittel 5 i Sakarja starter med et uvanlig syn. (Les Sakarja 5:1, 2.) Sakarja ser en bokrull komme flygende gjennom luften! Den er nesten 9 meter lang og 4,5 meter bred. Den er rullet ut, klar til å bli lest. Den inneholder et domsbudskap, som er skrevet på begge sider av rullen. (Sak 5:3) Vanligvis skrev man bare på den ene siden av en bokrull, men budskapet her er så viktig og alvorlig at det er skrevet på begge sidene av rullen.

5, 6. Hvordan ser Jehova på enhver form for tyveri?

⁵ Les Sakarja 5:3, 4. Alle mennesker må stå til ansvar overfor Jehova, men dette gjelder i særlig grad hans folk, som bærer hans navn. De som elsker Jehova, vet at enhver form for tyveri ville føre skam over hans navn. (Ordsp 30:8, 9) Noen mener kanskje at det ikke er galt å stjele hvis man synes at man har en god grunn. Men en som stjeler, viser at han er mer opptatt av sine grådige ønsker og av materielle eiendeler enn av Jehova. Han bagatelliserer Guds lov og ignorerer Jehova og hans navn.

⁶ La du merke til at det står i Sakarja 5:3, 4 at forbannelsen skulle «komme inn i tyvens hus og ... bli værende midt i hans hus og tilintetgjøre det»? Det er umulig å stenge Jehovas dom ute. Den kan trenge inn i ethvert skjulested og avdekke gale ting som blir gjort blant Jehovas folk. Selv om en person kan skjule et tyveri for myndighetspersoner, arbeidsgivere, eldste eller foreldre, kan han ikke skjule det for Gud, som garanterer at alle urette handlinger vil bli avslørt. (Hebr 4:13) Det er virkelig en glede å være sammen med mennesker som alltid går inn for å være ærlige «i alle ting». – Hebr 13:18.

7. Hvordan kan vi unngå å bli rammet av den forbannelsen det står om i den flygende bokrullen?

⁷ Det å stjele er alltid galt i Jehovas øyne. Vi setter vår ære i å leve opp til Jehovas høye moralnormer og går inn for å oppføre oss på en måte som ikke fører skam over hans navn. Vi kan derfor  unngå å bli rammet av Jehovas dom over dem som med vilje bryter hans lov.

8–10. (a) Hva innebærer det å sverge en ed? (b) Hvilken ed brøt kong Sidkia?

⁸ Budskapet i den flygende bokrullen inneholder også en advarsel til dem som ‘sverger falskt i Guds navn’. (Sak 5:4) Når man sverger en ed, bekrefter man at noe er sant, eller man avlegger et høytidelig løfte om å gjøre eller la være å gjøre noe bestemt.

⁹ Det å avlegge en ed i Jehovas navn er en svært alvorlig sak. Sidkia, den siste kongen som satt på tronen i Jerusalem, avla en slik ed. Han sverget i Jehovas navn at han skulle være en lojal vasallkonge under kongen i Babylon. Men Sidkia holdt ikke denne eden. Fordi han ikke tok sin ed til babylonerkongen alvorlig, men brøt pakten med ham, sa Jehova at Sidkia skulle dø i Babylon. – Esek 17:16.

¹⁰ Kong Sidkia var forpliktet overfor Jehova til å leve opp til den eden han hadde sverget i hans navn. (2. Krøn 36:13) Men han vendte seg i stedet til Egypt i et nytteløst forsøk på å frigjøre seg fra Babylons herredømme. – Esek 17:11–15, 17, 18.

11, 12. (a) Hva er vårt aller viktigste løfte? (b) Hvordan bør innvielsesløftet påvirke vårt daglige liv?

¹¹ Jehova merker seg også de løftene vi gir. Han tar dem alvorlig, og vi må holde dem for å bli godkjent av ham. (Sal 76:11) Det viktigste løftet vi kan gi, er innvielsesløftet vårt. Å innvie seg til Jehova betyr å gi ham et høytidelig løfte om å tjene ham uten forbehold.

¹² Hvordan kan vi leve opp til innvielsesløftet vårt? Det vi gjør når vi møter  små og store prøver, bør vise at vi ser alvorlig på det at vi har lovt å lovprise Jehova «dag etter dag». (Sal 61:8) Hvis noen på jobben eller på skolen begynner å flørte med deg, ser du da dette som en anledning til å vise at du ønsker å være lydig mot Jehova, ved å avvise slike tilnærmelser? (Ordsp 23:26) Eller sett at du er den eneste i familien som tjener Jehova. Ber du da Jehova om hjelp til å bevare den kristne personlighet selv om de andre ikke følger bibelske prinsipper? Takker vi vår kjærlige himmelske Far hver dag for at han elsker oss og veileder oss? Tar vi oss tid til å lese i Bibelen hver dag? Har vi ikke på en måte lovt at vi skal gjøre slike ting? Det handler om lydighet. Når vi tjener og tilber Jehova helhjertet, viser vi at vi elsker ham og har et nært forhold til ham. Vår tilbedelse er en levemåte, ikke bare en formalitet. Det er til vårt eget beste at vi holder vårt løfte. Hvis vi er trofaste, vil vi få oppleve en fantastisk framtid. – 5. Mos 10:12, 13.

13. Hva kan vi lære av Sakarjas sjette syn?

¹³ Denne drøftelsen av Sakarjas sjette syn har understreket at vi som elsker Jehova, ikke må stjele eller bryte våre løfter. Vi har også sett at Jehova ikke vendte israelittene ryggen selv om de gjorde mange feil. Han forsto at de var i en vanskelig situasjon fordi de var omgitt av fiender. Han holdt sine løfter og er dermed et godt eksempel for oss. Jehova vil også hjelpe oss til å holde våre løfter. Han hjelper oss blant annet ved å gi oss et håp om at han snart skal gjøre slutt på alt det onde i verden. Det neste synet Sakarja fikk, er en garanti for at dette strålende håpet vil bli til virkelighet.

14, 15. (a) Hva ser Sakarja i det sjuende synet? (Se bilde nr. 2.) (b) Hva er kvinnen i efa-målet et bilde på, og hvorfor blir hun stengt inne?

¹⁴ Etter at Sakarja har sett den flygende bokrullen, ber en engel ham om å løfte blikket. Hva får han se i det sjuende synet? Han ser nå et efa-mål, altså en beholder eller kurv som ble brukt til å måle opp en efa. (Les Sakarja 5:5–8.) Denne mellomstore beholderen har et rundt blylokk. Lokket blir løftet av, og Sakarja ser at det sitter en kvinne inni efa-målet. Engelen sier om denne kvinnen: «Dette er Ondskapen.» Forestill deg hvor forskrekket Sakarja blir da han ser at kvinnen prøver å krype ut! Engelen griper straks inn. Han dytter henne ned i beholderen igjen og legger det tunge lokket over åpningen. Hva betyr dette?

¹⁵ Denne delen av synet viser at Jehova ikke vil tolerere noen som helst form for ondskap blant sitt folk. Hvis han ser noe som er ondt, vil han sørge for at det blir satt en stopper for det, og at det raskt blir fjernet. (1. Kor 5:13) Engelen forsikrer oss om det ved straks å legge blylokket på plass igjen.

16. (a) Hva får Sakarja se nå? (Se bilde nr. 3.) (b) Hva gjør de to kvinnene med efa-målet?

¹⁶ Etterpå ser Sakarja to kvinner som har vinger som ligner storkevinger. (Les Sakarja 5:9–11.) Disse kvinnene er helt forskjellige fra kvinnen i efa-målet. Ved hjelp av de sterke vingene sine flyr de ned og løfter bort beholderen med «Ondskapen». Hvor skal de med henne? De fører henne til «Sinears land», det vil si Babylon. Hvorfor gjør de det?

17, 18. (a) Hvorfor var Babylon et passende sted for «Ondskapen»? (b) Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder det som er ondt?

 ¹⁷ Jødene på Sakarjas tid skjønte hvorfor det var passende å føre «Ondskapen» til Babylon. De visste at Babylon var en by med mye ondskap. De hadde vokst opp i denne byen, som var full av umoral og avgudsdyrkelse, og hadde hver dag måttet kjempe for å motstå negativ påvirkning. Dette synet, som var en garanti for at Jehova ville sørge for at tilbedelsen av ham ble holdt ren, må ha vært veldig oppmuntrende for dem!

¹⁸ Men synet må også ha minnet jødene om det ansvaret de selv hadde for å holde tilbedelsen ren. Ondskap må ikke få innpass og vil ikke bli tolerert blant Jehovas folk. Jehova har latt oss få komme inn i sin rene organisasjon, hvor vi får beskyttelse og kjærlig omsorg, og hver enkelt av oss har et ansvar for å være med på å holde organisasjonen ren. Går vi inn for å gjøre dette? Ingen som helst form for ondskap hører hjemme i vårt åndelige paradis.

19. Hva kan vi i dag lære av Sakarjas dramatiske syner?

¹⁹ Sakarjas sjette og sjuende syn er en alvorlig advarsel til dem som gjør det som er ondt, om at Jehova ikke tolererer urette handlinger. Jehovas tjenere må hate det som er ondt. Disse synene er også en kjærlig forsikring fra vår himmelske Far. Hvis vi oppriktig går inn for å være den slags mennesker som han godkjenner og beskytter, vil vi ikke bli rammet av hans dom. Jehova vil med glede velsigne oss. Vi vil få mye igjen for alle de anstrengelsene vi gjør oss for å holde oss rene i en verden full av ondskap. Vi kan være sikre på at vi vil lykkes med Jehovas hjelp! Men hvordan kan vi være sikre på at den sanne tilbedelse vil overleve i denne ugudelige verden? Hvilken garanti har vi for at Jehova vil beskytte sin organisasjon nå som den store trengsel nærmer seg? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.