DAMPSKIPET gled innover fjorden Belfast Lough, og den lille gruppen passasjerer som sto på dekk, kunne betrakte grønne åser som lå badet i morgenlyset. Det var mai 1910. For en av passasjerene, Charles T. Russell, var dette den femte reisen til Irland. Da skipet nærmet seg kai, kunne bror Russell se to enorme passasjerskip under bygging – Titanic * og søsterskipet Olympic. Bortenfor skipsverftet sto et titall bibelstudenter på kaia og ventet på ham.

Rundt 20 år tidligere hadde bror Russell bestemt seg for å ta en rekke reiser utenfor USA for å gjøre kjent det gode budskap rundt om i verden. Den første reisen startet med øya Irland i juli 1891. Om bord på City of Chicago beundret han den vakre solnedgangen under innseilingen til Queenstown (nå Cobh), og kanskje han tenkte på foreldrenes beskrivelse av hjemlandet sitt. Bror Russell og reisefølget hans dro så gjennom pene byer og idylliske landdistrikter, og de forsto at her var det ‘modne marker som ventet på å bli høstet’.

Bror Russell besøkte Irland sju ganger. Det ble vakt mye interesse på den første reisen, og på de neste reisene hans til Irland kom det hundrevis, og noen ganger tusener, for å høre ham tale. Før den andre reisen, i mai 1903, ble de offentlige møtene som skulle holdes i Belfast og Dublin, annonsert i lokalaviser. Russell fortalte senere at «tilhørerne lyttet svært oppmerksomt» til talen med temaet «Det edfaste løfte», som handlet om Abrahams tro og menneskenes framtidige velsignelser.

På grunn av den store interessen som ble funnet, dro Russell til Irland også på sin tredje Europa-reise. Da han gikk i land i Belfast en aprilmorgen i 1908, ble han tatt imot av fem brødre. På kvelden samme dag holdt han det annonserte offentlige foredraget «Omstyrtelsen av Satans rike», som trakk en «oppegående forsamling på rundt 300». En motstander i forsamlingen kom med en innvending, men ble raskt satt på plass ved hjelp av dyktig bruk av Bibelen. I Dublin prøvde en enda mer innbitt motstander, en mann som het O’Connor, og som var sekretær i KFUM, å sette de over 1000 tilhørerne opp mot bibelstudentene.

La oss skru tiden tilbake og forestille oss hva som kan ha skjedd på dette møtet. En mann som ønsker å finne sannheten i Bibelen, har bestemt seg for å gå på et offentlig foredrag som er annonsert i The Irish Times. Han klarer så vidt å finne en sitteplass i den fullsatte salen. Han lytter oppmerksomt til taleren, som har hvitt hår og skjegg og har på seg en lang, svart frakk. Taleren går fram og tilbake på scenen og gestikulerer ivrig mens han på en logisk måte bygger det ene skriftstedet på det andre, slik at mannen blir hjulpet til å forstå bibelske sannheter. Selv uten høyttalerutstyr når talerens stemme ut i hele salen, og han holder på tilhørernes oppmerksomhet i en og en halv time. Etterpå får  forsamlingen stille spørsmål. Taleren blir utfordret av O’Connor og vennene hans, men forsvarer seg på en glimrende måte ved å bruke Bibelen. Tilhørerne klapper begeistret. Når situasjonen har roet seg, henvender den interesserte mannen seg til brødrene for å få lære mer. Ifølge det øyenvitner har fortalt, var det mange som ble kjent med sannheten på denne måten.

I mai 1909 reiste bror Russell fra New York med skipet Mauretania for å besøke Irland for fjerde gang. Han hadde med seg en stenograf, bror Huntsinger, for å kunne utnytte tiden under overfarten til å diktere artikler til The Watch Tower. Bror Russells offentlige foredrag i Belfast trakk 450 tilhørere, og rundt 100 av dem måtte stå fordi det hadde kommet så mange.

Den femte reisen, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, fulgte det samme mønsteret. Etter det offentlige foredraget i Dublin fikk en kjent teolog som O’Connor hadde tatt med seg, svar fra Bibelen på sine spørsmål, til glede for dem som var til stede. Dagen etter tok reisefølget hurtigpostbåten til Liverpool, og der gikk de om bord på det berømte skipet Lusitania * for å reise tilbake til New York.

Under bror Russells sjette og sjuende reise, i 1911, ble det også holdt offentlige foredrag som hadde vært annonsert. Om våren tok 20 av bibelstudentene i Belfast imot omkring 2000 personer som kom for å høre foredraget «Det hinsidige». I Dublin dukket O’Connor opp igjen, og denne gangen hadde han med seg en annen teolog som stilte spørsmål. For hvert spørsmål som ble besvart ut fra Bibelen, applauderte forsamlingen. Om høsten det samme året ble også andre byer besøkt, og det var mange som kom for å høre de offentlige foredragene. Under et møte i Dublin prøvde O’Connor og omkring 100 bråkmakere å skape uro, men forsamlingen støttet taleren ved å klappe entusiastisk.

Selv om det først og fremst var bror Russell som holdt offentlige foredrag på den tiden, erkjente han at «ikke noe menneske er uunnværlig», for «dette er ikke menneskers arbeid, mens Guds arbeid». Annonserte offentlige foredrag – forløperen til de ukentlige offentlige foredragene vi har i dag – ga strålende muligheter til å legge fram bibelske sannheter. Hva ble resultatet? De offentlige foredragene bidro til at det gode budskap ble spredt, og det ble opprettet menigheter i en rekke byer rundt om i Irland. – Fra vårt arkiv i Storbritannia.