Vi har noen ganger skrevet at det var slik. Det så ut til å stemme overens med det vi leser i Hebreerne 12:16. Dette verset sier at Esau ‘ikke verdsatte hellige ting’, og at han «i bytte for ett måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt» til Jakob. Dette kunne tyde på at da Jakob fikk «rettigheter som førstefødt», ble han samtidig den som Messias’ slektslinje skulle gå igjennom. – Matt 1:2, 16; Luk 3:23, 34.

Men flere bibelske beretninger viser at man ikke trengte å være førstefødt for å bli en av forfedrene til Messias. Tenk over disse eksemplene:

Av sønnene til Jakob (Israel) var Ruben hans førstefødte sønn med Lea. Senere fikk Jakob sønnen Josef, som var den første han fikk med sin favorittkone, Rakel. Da Ruben begikk en alvorlig synd, gikk førstefødselsretten over til Josef. (1. Mos 29:31–35; 30:22–25; 35:22–26; 49:22–26; 1. Krøn 5:1, 2) Likevel gikk den messianske slektslinjen verken  gjennom Ruben eller Josef. Den gikk gjennom Juda, Jakobs fjerde sønn med Lea. – 1. Mos 49:10.

Lukas 3:32 nevner fem senere ledd i den slektslinjen som førte fram til Messias. Det ser ut til at hver av disse mennene var en førstefødt. For eksempel nevnes Boas, som ble far til Obed, som igjen fikk sønnen Isai. – Rut 4:17, 20–22; 1. Krøn 2:10–12.

Men Isais sønn David var ikke en førstefødt. Han var den yngste av åtte sønner. Likevel gikk Messias’ slektslinje gjennom David. (1. Sam 16:10, 11; 17:12; Matt 1:5, 6) Og neste ledd var Salomo, selv om han ikke var Davids førstefødte. – 2. Sam 3:2–5.

Dette vil ikke si at det å være førstefødt var uten betydning. Den førstefødte sønnen hadde en respektert stilling og ble ofte det neste overhodet for storfamilien. Han arvet også en dobbel del av farens eiendom. – 1. Mos 43:33; 5. Mos 21:17; Jos 17:1.

Men førstefødselsretten kunne bli overført til en annen. Abraham sendte bort Ismael og lot Isak overta førstefødselsretten. (1. Mos 21:14–21; 22:2) Og som nevnt ble førstefødselsretten overført fra Ruben til Josef.

La oss nå vende tilbake til Hebreerne 12:16, som sier: «[Pass nøye på] at det ikke er noen utuktig eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for ett måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt.» Hvilket poeng var det Paulus ville ha fram her?

Han drøftet ikke Messias’ avstamning. Han hadde nettopp oppfordret de kristne til å ‘gjøre rette stier for sine føtter’. Da ville de ikke ‘gå glipp av Guds ufortjente godhet’, noe som sørgelig nok kunne skje hvis de begikk seksuell umoral. (Hebr 12:12–16) Hvis de gjorde det, ville de være som Esau, som ‘ikke verdsatte hellige ting’, men som først og fremst var opptatt av det rent fysiske.

Esau levde på patriarkenes tid, og han kan noen ganger ha hatt det privilegiet å bære fram ofre. (1. Mos 8:20, 21; 12:7, 8; Job 1:4, 5) Men fordi han var så opptatt av fysiske ting, byttet han bort alle sine privilegier som førstefødt mot en bolle med stuing. Han ønsket kanskje å unngå de lidelsene det var forutsagt at Abrahams etterkommere skulle bli utsatt for. (1. Mos 15:13) Esau viste også på en annen måte at han ikke hadde en åndelig innstilling, at han ikke verdsatte hellige ting. Han giftet seg med to hedenske kvinner, noe som var til sorg for foreldrene hans. (1. Mos 26:34, 35) Så forskjellig han var fra Jakob, som passet på å gifte seg med en som tilba den sanne Gud! – 1. Mos 28:6, 7; 29:10–12, 18.

Hvilken konklusjon kan vi så trekke når det gjelder den slektslinjen som førte fram til Jesus, Messias? Noen ganger gikk denne slektslinjen gjennom den førstefødte sønnen – men ikke alltid. Jødene var klar over dette og godtok det. Det viste de for eksempel da de sa at Kristus skulle stamme fra David, Isais yngste sønn. – Matt 22:42.