Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvor har du blikket rettet?

Hvor har du blikket rettet?

«Jeg løfter blikket mot deg, du som troner i himmelen.» – SAL 123:1.

SANGER: 143, 124

1, 2. Hva innebærer det å rette blikket mot Jehova?

VI LEVER i «kritiske tider som er vanskelige å mestre», og livet kommer til å bli enda mer problemfylt før den dagen kommer da det igjen blir ekte fred på jorden. (2. Tim 3:1) Så vi bør spørre oss selv: Hvor ser jeg etter hjelp og veiledning? Vi vil nok med en gang svare: «Hos Jehova.» Å rette blikket mot Jehova er det beste vi kan gjøre.

2 Hva innebærer det å rette blikket mot Jehova? Og hvordan kan vi passe på at vi fortsetter å ha blikket rettet mot ham når vi møter utfordringer i livet? For mange hundre år siden erkjente en av salmistene at vi trenger å rette blikket mot Jehova for å få hjelp når vi har det vanskelig. (Les Salme 123:1–4.) Han sammenlignet det at vi retter blikket mot Jehova, med det at en tjener ‘følger sin herre med øynene’. En tjener gjør dette fordi han er avhengig av sin herre for å få mat og beskyttelse, men han må også hele tiden følge med på sin herre for å finne ut hva han ønsker av ham, og så gjøre det. På lignende måte må vi hver dag lese i Bibelen for å finne ut hva Jehova vil at vi skal gjøre, og så gjøre det. Det er bare da vi kan være sikre på at Jehova vil hjelpe oss når vi møter vanskeligheter. – Ef 5:17.

3. Hva kan gjøre at vi blir distrahert og ikke lenger har blikket rettet mot Jehova?

3 Selv om vi vet hvor viktig det er at vi hele tiden har blikket rettet mot Jehova, kan vi av og til bli distrahert. Det var det som skjedde med Marta, en nær venn av Jesus. En gang Jesus var på besøk, ble hun «distrahert på grunn av alt som skulle stelles i stand». (Luk 10:40–42, fotn.) Når dette kunne skje med en så lojal person mens Jesus var der hos henne, bør vi ikke bli overrasket over at det samme kan skje med oss. Hva kan gjøre at vi blir distrahert og ikke lenger har blikket rettet mot Jehova? I denne artikkelen skal vi se på hvordan det andre gjør, kan distrahere oss. Vi skal også se på hvordan vi kan fortsette å fokusere på Jehova.

EN TROFAST MANN MISTER ET PRIVILEGIUM

4. Hvorfor kan det virke overraskende at Moses mistet muligheten til å komme inn i det lovte land?

4 Moses var en som virkelig rettet blikket mot Jehova for å få veiledning. Bibelen sier at «han fortsatte å være trofast, som om han så den usynlige». (Les Hebreerne 11:24–27.) Det ble også sagt om ham: «Det har aldri igjen stått fram en profet i Israel lik Moses, som Jehova kjente ansikt til ansikt.» (5. Mos 34:10) Men selv om Moses hadde et så nært forhold til Jehova, mistet han muligheten til å komme inn i det lovte land. (4. Mos 20:12) Hva gikk galt?

5–7. Hvilket problem oppsto kort tid etter at israelittene hadde dratt ut av Egypt, og hvordan taklet Moses det?

5 Mindre enn to måneder etter at israelittene dro ut av Egypt, allerede før de hadde kommet til Sinai-fjellet, oppsto det et alvorlig problem. Folket begynte å klage over at de manglet vann. De begynte å kritisere Moses, og situasjonen ble så alvorlig at Moses ropte til Jehova: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Nå er det like før de steiner meg!» (2. Mos 17:4) Jehova ga da Moses tydelige instrukser om hva han skulle gjøre. Han skulle ta staven sin og slå på klippen i Horeb, og da ville det strømme ut vann. Vi leser: «Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.» Israelittene drakk til de ikke var tørste lenger, og problemet var løst. – 2. Mos 17:5, 6.

6 Bibelen forteller at Moses ga dette stedet navnet Massah, som betyr «prøve», og Meriba, som betyr «krangling». Hvorfor? «Fordi israelittene hadde kranglet med ham, og fordi de hadde satt Jehova på prøve ved å si: ‘Er Jehova iblant oss eller ikke?’» – 2. Mos 17:7.

7 Hvordan så Jehova på det som skjedde der ved Meriba? Han så på det israelittene gjorde, som et opprør mot ham selv og hans myndighet, ikke bare som et opprør mot Moses. (Les Salme 95:8, 9.) Det israelittene gjorde, var veldig galt. I denne situasjonen reagerte Moses på en riktig måte ved å rette blikket mot Jehova. Han vendte seg til ham for å få vite hva han skulle gjøre, og så fulgte han nøye de instruksene han fikk.

8. Hvilket problem oppsto mot slutten av den 40 år lange ørkenvandringen?

8 Men hva skjedde da det oppsto en lignende situasjon rundt 40 år senere, mot slutten av ørkenvandringen? Israelittene befant seg igjen på et sted som skulle få navnet Meriba. Men dette stedet var i nærheten av Kadesj, nær grensen til det lovte land. * Igjen klaget israelittene over at de ikke hadde vann. (4. Mos 20:1–5) Men denne gangen gjorde Moses noe han ikke skulle ha gjort.

9. Hvilke instrukser fikk Moses, men hva gjorde han? (Se det første bildet i artikkelen.)

9 Hvordan reagerte Moses på dette opprøret? Igjen vendte han seg til Jehova for å få veiledning. Men denne gangen fikk han ikke beskjed av Jehova om å slå på klippen. Moses fikk beskjed om å ta staven sin, samle folket foran klippen og så tale til klippen. (4. Mos 20:6–8) Men Moses talte ikke til klippen. I stedet ropte han ut i frustrasjon til dem som var samlet der: «Hør nå, dere opprørere! Forlanger dere at vi får ut vann til dere fra denne klippen?» Så slo han på klippen, og han slo ikke bare én gang, men to ganger. – 4. Mos 20:10, 11.

10. Hvordan reagerte Jehova på det Moses gjorde?

10 Jehova ble vred på Moses. (5. Mos 1:37; 3:26) Hvorfor reagerte Jehova på den måten? Det kan være flere grunner til det. Én grunn kan ha vært at Moses ikke fulgte de nye instruksene som Jehova hadde gitt ham.

11. Hvorfor kan det at Moses slo på klippen, ha fått israelittene til å tro at det som skjedde, ikke var et mirakel?

11 Det kan også ha vært en annen grunn. Fjellformasjonene ved det første stedet som ble kalt Meriba, er av massiv granitt. Uansett hvor hardt man slår på granitt, er det ingen som forventer at det skal strømme ut vann. Men fjellformasjonene ved det andre stedet som ble kalt Meriba, er veldig annerledes. De er hovedsakelig av kalkstein, som er en mykere bergart. Fordi kalkstein er porøs, finnes det i slike områder ofte underjordiske vannreservoarer som kan brukes som vannkilder. Kan det tenkes at da Moses slo på en slik porøs klippe to ganger, så gjorde han det mulig for israelittene å påstå at det kom ut vann av naturlige årsaker, ikke fordi Jehova sørget for det? Kan det være at Moses ved å slå på klippen i stedet for å tale til den på en måte tok litt av miraklet ut av miraklet? * Det kan vi ikke vite sikkert.

HVORDAN MOSES GJORDE OPPRØR

12. Hva kan ha vært en annen grunn til at Jehova ble vred på Moses og Aron?

12 Det finnes også en annen mulig forklaring på hvorfor Jehova ble vred på Moses og også på Aron. Legg merke til hva Moses sa til folket: «Forlanger dere at vi får ut vann til dere fra denne klippen?» Ved å bruke ordet «vi» refererte Moses sannsynligvis til seg selv og Aron. Det Moses sa, tydet på en alvorlig mangel på respekt for Jehova som den som sto bak miraklet. I Salme 106:32, 33 står det: «De provoserte Gud ved Meriba-kilden, og det gikk ille for Moses på grunn av dem. De gjorde ham bitter, og han talte uten å tenke seg om * (4. Mos 27:14) Hvordan det enn forholdt seg, førte det Moses gjorde, til at Jehova ikke fikk den æren han fortjente. Jehova sa til Moses og Aron: «Dere to trosset min befaling.» (4. Mos 20:24) Det var virkelig en alvorlig synd!

13. Hvorfor var det passende at Jehova straffet Moses slik han gjorde?

13 Siden Moses og Aron ledet Jehovas folk, forventet Jehova mer av dem enn av andre. (Luk 12:48) Tidligere hadde Jehova nektet en hel generasjon israelitter å gå inn i Kanaan fordi de var opprørske. (4. Mos 14:26–30, 34) Så det var passende at Jehova var konsekvent og straffet Moses på samme måte for hans opprørske handling. I likhet med de andre opprørerne fikk han ikke lov til å gå inn i det lovte land.

ÅRSAKEN TIL PROBLEMET

14, 15. Hva var det som fikk Moses til å gjøre opprør mot Jehova?

14 Hva var det som fikk Moses til å få en slik opprørsk holdning? Se igjen hva som står i Salme 106:32, 33: «De provoserte Gud ved Meriba-kilden, og det gikk ille for Moses på grunn av dem. De gjorde ham bitter, og han talte uten å tenke seg om.» Så selv om det var Jehova israelittene provoserte, var det Moses som ble bitter og sint. Han viste ikke selvkontroll, men snakket uten å tenke over konsekvensene.

15 Moses lot det andre gjorde, distrahere ham, slik at han ikke holdt blikket rettet mot Jehova. Den første gangen folket klaget på at de ikke hadde vann, reagerte Moses riktig. (2. Mos 7:6) Men kanskje han etter å ha hatt med de opprørske israelittene å gjøre i flere tiår hadde blitt sliten og frustrert. Kan det være at han var mer opptatt av sine egne følelser enn av hvordan han kunne ære Jehova?

16. Hvorfor bør vi tenke over det Moses gjorde?

16 Når en så trofast profet som Moses kunne bli distrahert og snuble, kan det samme lett skje med oss. Moses skulle til å gå inn i det lovte land, og vi skal til å gå inn i den lovte nye verden. (2. Pet 3:13) Ingen av oss ønsker å gå glipp av dette spesielle privilegiet. Men for at vi skal nå det målet, må vi holde blikket rettet mot Jehova og alltid gå inn for å gjøre hans vilje. (1. Joh 2:17) Hva kan vi lære av den feilen Moses gjorde?

IKKE LA DEG DISTRAHERE AV DET ANDRE GJØR

17. Hva kan hjelpe oss til ikke å gi etter for frustrasjon?

17 Ikke la frustrasjon få deg til å miste selvkontrollen. Selv når vi strever med de samme problemene igjen og igjen, må vi «ikke gi opp når det gjelder å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke gir opp». (Gal 6:9; 2. Tess 3:13) Når vi opplever frustrerende situasjoner eller gjentatte personlighetskonflikter, klarer vi da å ha kontroll over det vi sier, og å styre temperamentet? (Ordsp 10:19; 17:27; Matt 5:22) Når vi blir provosert av andre, må vi lære å «gi plass for Guds vrede». (Les Romerne 12:17–21.) Hvis vi fortsetter å rette blikket mot Jehova, vil vi vise ham den rette respekt ved å gi plass for hans vrede, det vil si tålmodig vente på at han skal gå til handling når han mener det er nødvendig. Men hvis vi ikke gjør det og i stedet hevner oss på en eller annen måte, viser vi at vi ikke har respekt for Jehova.

18. Hva må vi huske på når det gjelder å følge retningslinjer?

18 Vær nøye med å følge de nyeste retningslinjene. Følger vi trofast de nyeste retningslinjene og den nyeste veiledningen som Jehova har gitt oss? Vi bør ikke alltid bare gjøre ting på den måten vi har gjort tidligere. I stedet bør vi være raske med å følge alle nye retningslinjer som Jehova gir gjennom sin organisasjon. (Hebr 13:17) Samtidig vil vi være nøye med ikke å «gå ... ut over det som står skrevet». (1. Kor 4:6) På den måten holder vi blikket rettet mot Jehova.

Hva kan vi lære av hvordan Moses reagerte på andres feil? (Se avsnitt 19)

19. Hvordan kan vi unngå å la andres feil ødelegge vårt forhold til Jehova?

19 Ikke la andres feil få ødelegge ditt forhold til Jehova. Hvis vi holder blikket rettet mot Jehova, vil vi ikke la det andre gjør, gjøre oss bitre eller ødelegge vårt forhold til ham. Dette er spesielt viktig hvis vi, i likhet med Moses, har ansvar i Guds organisasjon. Vi må riktignok alle sammen «arbeide på [vår] egen frelse med dyp respekt og ærefrykt», men vi må huske at jo mer ansvar vi har, jo mer forventer Jehova av oss. (Fil 2:12; Luk 12:48) Hvis vi virkelig elsker Jehova, vil ingenting få oss til å snuble eller skille oss fra hans kjærlighet. – Sal 119:165; Rom 8:37–39.

20. Hva bør vi være bestemt på å gjøre?

20 Nå i disse vanskelige tidene er det viktig at vi hele tiden holder blikket rettet mot ham som «troner i himmelen», slik at vi kan forstå hans vilje. Vi må aldri la det andre gjør, få påvirke vårt forhold til Jehova på en negativ måte. Det som skjedde med Moses, hjelper oss til å forstå hvor viktig dette er. Så i stedet for å overreagere på andres ufullkommenheter er vi bestemt på å ha «blikket rettet mot Jehova vår Gud til han viser oss sin godhet». – Sal 123:1, 2.

^ avsn. 8 Dette Meriba, som lå i nærheten av Kadesj, var et annet Meriba enn det som lå i nærheten av Refidim, og som også ble kalt Massah. Begge stedene fikk navnet Meriba på grunn av den kranglingen som foregikk der. – Se kartet i Tillegg B3 i Ny verden-oversettelsen av Bibelen.

^ avsn. 11 Professor John A. Beck sier om denne beretningen: «Ifølge én jødisk tradisjon kritiserte opprørerne Moses med disse ordene: ‘Moses kjenner denne klippens egenskaper! Hvis han vil bevise at han har mirakuløse evner, så la ham få ut vann til oss også av denne andre klippen her.’» Dette er naturligvis bare ifølge tradisjonen.

^ avsn. 12 Se «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. oktober 1987.