SIDEN livet i «de siste dager» blir vanskeligere og vanskeligere, trenger Jehovas folk tålmodighet mer enn noen gang før. (2. Tim 3:1–5) Mange rundt oss er egoistiske og uforsonlige og mangler selvkontroll. De som har slike egenskaper, er ofte alt annet enn tålmodige. Vi som er kristne, bør derfor spørre oss selv: Har folks utålmodighet smittet over på meg? Hva vil det egentlig si å være tålmodig? Og hvordan kan jeg gjøre denne fine egenskapen til en del av min personlighet?

I Bibelen blir ordet «tålmodighet» brukt om noe mer enn bare å avfinne seg med en vanskelig situasjon. En som er tålmodig, viser utholdenhet med en hensikt, det vil si at han håper at ting vil bli bedre. Han ser lenger enn sine egne behov. Når han for eksempel blir dårlig behandlet eller provosert, tenker han ikke bare på seg selv og sine egne følelser, men også på følelsene til den som skaper den vanskelige situasjonen. Han gir ikke opp håpet om at forholdet dem imellom skal bedre seg. Det er ikke rart at Bibelen nevner tålmodighet som den første av mange gode egenskaper som har sitt utspring i kjærlighet. * (1. Kor 13:4) Den nevner også tålmodighet som en del av «åndens frukt». (Gal 5:22, 23) Så hvordan kan vi utvikle denne egenskapen?

For å kunne utvikle tålmodighet må vi be Jehova om hellig ånd, som han gir til dem som stoler på ham. (Luk 11:13) Selv om Guds ånd har stor kraft, må vi gjøre vårt. Vi må handle i harmoni med bønnene våre. (Sal 86:10, 11) Det betyr at vi må gjøre vårt beste for å være tålmodige hver dag, slik at denne egenskapen slår rot i hjertet vårt. Men det kan være at vi må gjøre mer enn dette for at denne egenskapen skal bli en del av personligheten vår. Hva mer kan vi gjøre?

Vi kan utvikle tålmodighet ved å studere Jesu fullkomne eksempel og etterligne ham. Da Paulus under inspirasjon skrev om «den nye personlighet», som innbefatter tålmodighet, kom han med denne oppfordringen: «La Kristi fred styre hjertet deres.» (Kol 3:10, 12, 15) Vi lar «Kristi fred» styre vårt hjerte når vi etterligner Jesu urokkelige tillit til at Gud vil rette opp i ting som plager oss, når han mener at tiden er inne til det. Når vi etterligner Jesus, lar vi oss ikke provosere så mye at vi mister tålmodigheten, uansett hva som skjer rundt oss. – Joh 14:27; 16:33.

Vi ønsker at den nye verden skal komme så fort som mulig, men noe som hjelper oss til å være tålmodige, er å meditere over hvor tålmodig Jehova er med oss. Bibelen forsikrer oss: «Jehova er ikke sen med å oppfylle  sitt løfte, slik noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Pet 3:9) Når vi tenker over hvor tålmodig Jehova er med oss, blir vi ikke da motivert til å være tålmodige med andre? (Rom 2:4) Hvilke situasjoner kan kreve at vi er tålmodige?

Det er mange situasjoner i hverdagen som kan være en prøve på vår tålmodighet. Hvis du for eksempel føler at du har noe viktig å si, må du kanskje være tålmodig for ikke å avbryte en som snakker. (Jak 1:19) Du må kanskje også være tålmodig når du er sammen med brødre og søstre som har vaner som irriterer deg. I stedet for å overreagere på slike ting er det klokt å tenke over hvordan Jehova og Jesus reagerer på våre svakheter. De ser ikke med et kritisk blikk på de mange små feilene vi gjør. De fokuserer i stedet på de gode egenskapene vi har, og de følger tålmodig med på de anstrengelsene vi gjør oss for å forbedre oss. – 1. Tim 1:16; 1. Pet 3:12.

En annen situasjon som kan være en prøve på tålmodigheten, er hvis noen sier at vi har sagt eller gjort noe galt. Vi har kanskje lett for å gå i forsvarsposisjon og prøve å rettferdiggjøre oss selv. Men Guds Ord anbefaler oss å reagere på en annen måte. Bibelen sier: «Det er bedre å være tålmodig enn å være stolt. Ikke vær rask til å føle deg krenket, for det å føle seg krenket er noe som kjennetegner de ukloke.» (Fork 7:8, 9) Selv når en beskyldning er fullstendig feil, bør vi tålmodig tenke oss om før vi svarer. Jesus fulgte det prinsippet når andre kom med hånlige påstander om ham. – Matt 11:19.

Foreldre må være nøye med å vise tålmodighet når de skal hjelpe barna sine til å justere uriktige holdninger, ønsker eller tendenser. Tenk på det gode eksemplet til foreldrene til Mattias, en bror som nå er medlem av den skandinaviske Betel-familien. Da Mattias var tenåring, ble han mye mobbet på skolen fordi han var et Jehovas vitne. Til å begynne med visste ikke foreldrene hans om hva som foregikk. Men de merket den virkningen denne motstanden hadde på sønnen, for han begynte å tvile på om Jehovas vitner har sannheten. «Situasjonen krevde mye tålmodighet», forteller Gillis, faren til Mattias. Mattias kunne spørre: «Hvem er Gud? Hva om Bibelen ikke er Guds Ord? Hvordan vet vi egentlig at det er Gud som vil at vi skal gjøre det eller det?» Han kunne også si til faren sin: «Hvorfor skal jeg bli dømt hvis jeg ikke føler og tror det samme som dere?»

Gillis sier videre: «Noen ganger var sønnen vår sint når han stilte spørsmålene sine. Han var ikke sint på moren sin eller meg, men på sannheten, som han følte gjorde livet vanskelig for ham.» Hvordan taklet Gillis denne situasjonen? «Mattias og jeg kunne sitte og snakke sammen i timevis. Som regel satt jeg bare og lyttet og stilte noen spørsmål innimellom, slik at jeg kunne få hele bildet når det gjaldt hva han følte og  mente. Noen ganger ga jeg ham en forklaring som han kunne tenke på en dag eller to før vi fortsatte samtalen vår. Andre ganger sa jeg til ham at jeg trengte noen dager til å tenke over et synspunkt han hadde kommet med. Disse samtalene førte til at Mattias litt etter litt fikk bedre forståelse av lærespørsmål som dreide seg om gjenløsningen, Guds overherredømme og Jehovas kjærlighet, og etter hvert begynte han å godta disse sannhetene. Det tok tid, og det var ofte vanskelig. Men litt etter litt vokste kjærligheten til Jehova i hjertet hans. Kona mi og jeg er så glad for at de tålmodige anstrengelsene vi gjorde oss for å hjelpe sønnen vår gjennom tenårene, ga resultater og nådde hjertet hans.»

Foreldrene til Mattias stolte på Jehovas støtte mens de tålmodig prøvde å hjelpe sønnen. Gillis sier: «Jeg fortalte ofte Mattias at fordi moren hans og jeg elsket ham så høyt, ba vi ekstra inderlig til Jehova om at han måtte hjelpe ham til å forstå.» Så glade disse foreldrene er for at de viste den viktige egenskapen tålmodighet!

Det er ikke bare når vi gir åndelig hjelp, at vi trenger å vise tålmodighet. Vi må også vise kjærlig tålmodighet når vi tar oss av et familiemedlem eller en venn som er kronisk syk. Tenk for eksempel på Ellen *, som også bor i Skandinavia.

For rundt åtte år siden ble mannen til Ellen rammet av to slag som skadet flere hjernefunksjoner. På grunn av det kan han ikke lenger føle glede, sorg eller medfølelse. Situasjonen er veldig krevende for Ellen. Hun sier: «Det har krevd mye tålmodighet og mange bønner.» Hun sier videre: «Favorittskriftstedet mitt, som gir meg trøst, er Filipperne 4:13, der det står: ‘Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.’» Takket være denne kraften holder Ellen tålmodig ut i full tillit til at Jehova støtter henne. – Sal 62:5, 6.

Jehova er selvfølgelig vårt beste eksempel når det gjelder å vise tålmodighet. (2. Pet 3:15) Bibelen forteller om mange situasjoner der Jehova viste stor tålmodighet. (Neh 9:30; Jes 30:18) Husker du for eksempel hvordan Jehova reagerte den gangen Abraham stilte spørsmål om hans avgjørelse om å ødelegge Sodoma? Jehova avbrøt ikke Abraham når han snakket. Nei, han lyttet i stedet tålmodig til hvert spørsmål Abraham stilte, og til hver bekymring han ga uttrykk for. Og Jehova viste at han lyttet, ved å gjenta Abrahams bekymringsfulle tanker. Han forsikret ham om at han ikke kom til å ødelegge Sodoma hvis det fantes ti rettferdige der. (1. Mos 18:22–33) For et fint eksempel på å lytte tålmodig og ikke overreagere!

Vi skjønner at tålmodighet er en veldig viktig del av den nye personlighet, som alle kristne må ta på seg. Når vi gjør vårt beste for å utvikle denne verdifulle egenskapen, ærer vi vår kjærlige og tålmodige Far, Jehova, og vi vil bli regnet blant «dem som ved tro og tålmodighet arver det som er lovt». – Hebr 6:10–12.