Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bevar din indre fred når du opplever forandringer i livet

Bevar din indre fred når du opplever forandringer i livet

«Jeg har fått min sjel til å være rolig og stille.» – SAL 131:2.

SANGER: 128, 129

1, 2. (a) Hvordan kan uventede forandringer i livet virke på oss? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hvilken holdning kan ifølge Salme 131 hjelpe oss til å bevare vår indre fred?

DA Lloyd og Alexandra fikk vite at de skulle slutte på Betel, syntes de først det var veldig trist. De hadde tjent der i over 25 år. Lloyd sier: «Jeg følte at Betel og arbeidsoppgaven min der hadde blitt min identitet. Rent mentalt skjønte jeg grunnene til forandringen, men i ukene og månedene som fulgte, kjente jeg ofte på følelsen av å ha blitt avvist. Det var en følelsesmessig berg-og-dal-bane. I det ene øyeblikket var jeg positiv, og i det neste var jeg nedtrykt.»

2 Når livet vårt tar en uventet vending, kan det være at forandringene gjør oss urolige og fører til følelsesmessig stress. (Ordsp 12:25) Kanskje vi synes det er vanskelig å godta forandringene. Hvordan kan vi ‘få vår sjel til å være rolig og stille’ i en slik situasjon? (Les Salme 131:1–3.) Vi skal nå se på hvordan noen tjenere for Jehova i gammel tid og i vår tid har klart å bevare sin indre fred til tross for forandringer i livet.

HVORDAN «GUDS FRED» HJELPER OSS

3. Hva skjedde med Josef?

3 Da Josef var cirka 17 år, solgte brødrene hans ham som slave. De var sjalu på ham, for han var farens favorittsønn. (1. Mos 37:2–4, 23–28) I omkring 13 år hadde han det vanskelig i Egypt, først som slave og så i fengsel. Og han var langt borte fra faren sin, Jakob, som han var veldig glad i. Hva var det som hjalp Josef til ikke å bli bitter og helt fortvilet?

4. (a) Hva fokuserte Josef på da han satt i fengsel? (b) Hvordan besvarte Jehova Josefs bønner?

4 Mens Josef hadde det vanskelig i fengselet, fokuserte han sikkert på bevisene for at Jehova var med ham. (1. Mos 39:21; Sal 105:17–19) De profetiske drømmene han hadde hatt da han var yngre, ga ham nok også tillit til at han hadde Jehovas godkjennelse. (1. Mos 37:5–11) Sannsynligvis ba han ofte inderlig til Jehova og fortalte ham hvor vanskelig han hadde det. (Sal 145:18) Og Jehova besvarte bønnene hans ved å gi ham en indre overbevisning om at Han skulle være «med ham» under alle prøvelsene hans. – Apg 7:9, 10. *

5. Hvilken virkning kan «Guds fred» ha på vårt ønske om å nå åndelige mål?

5 Uansett hvor vanskelig situasjonen vår er, kan vi erfare at «Guds fred», som beskytter vårt sinn, har en lindrende virkning. (Les Filipperne 4:6, 7.) Hvis vi vender oss til Jehova når vi føler oss overveldet av bekymringer, kan Guds fred gi oss styrke til å fokusere på åndelige mål og hjelpe oss til ikke å gi opp. La oss nå se på hvordan noen tjenere for Jehova i vår tid har erfart dette.

VEND DEG TIL JEHOVA FOR Å FÅ TILBAKE DIN INDRE FRED

6, 7. Hvordan kan det at vi ber konkrete bønner, hjelpe oss til å få tilbake vår indre fred? Nevn et eksempel.

6 Da Ryan og Juliette fikk vite at oppdraget deres som midlertidige spesialpionerer var over, syntes de det var veldig leit. «Vi ba til Jehova med en gang», sier Ryan. «Vi visste at vi nå hadde en spesiell mulighet til å vise at vi stolte på ham. Mange i menigheten vår var nye i sannheten, så vi ba Jehova om å hjelpe oss til å være gode eksempler når det gjaldt tro.»

7 Hvordan besvarte Jehova bønnen deres? Ryan forteller: «Rett etter at vi hadde bedt, forsvant de negative følelsene og bekymringene som vi hadde hatt til å begynne med. Guds fred beskyttet vårt hjerte og sinn. Vi skjønte at vi kunne fortsette å være nyttige for Jehova hvis vi bevarte den rette innstillingen.»

8–10. (a) Hvordan kan Guds ånd hjelpe oss til å takle bekymringer? (b) På hvilke måter kan Jehova hjelpe oss når vi anstrenger oss for å ha et åndelig syn på situasjonen vår?

8 I tillegg til at Guds ånd kan gi oss sinnsro, kan den gjøre oss oppmerksom på skriftsteder som vil hjelpe oss til å fortsette å prioritere åndelige ting. (Les Johannes 14:26, 27.) Det erfarte Philip og Mary, som hadde tjent på Betel i nesten 25 år. I løpet av fire måneder mistet de mødrene sine og en annen i familien og måtte begynne å ta seg av faren til Mary, som har demens.

9 Philip forteller: «Jeg følte at jeg taklet situasjonen ganske bra, men det var noe som manglet. I en vakttårnstudieartikkel kom jeg over Kolosserne 1:11. Riktignok viste jeg utholdenhet, men ikke i ordets fulle betydning. Jeg måtte ‘utholde alt med tålmodighet og glede’. Dette verset minnet meg om at min glede i livet ikke er avhengig av omstendighetene, men av at Guds ånd virker i livet mitt.»

10 Fordi Philip og Mary fortsatte å ha et åndelig syn på situasjonen, velsignet Jehova dem på mange måter. Kort tid etter at de hadde sluttet på Betel, fant de begge noen som ville studere Bibelen med dem mer enn én gang i uken, og som gjorde fine framskritt. Mary sier: «De ga oss mye glede, og på den måten fortalte Jehova oss at alt kom til å ordne seg.»

GI JEHOVA NOE Å VELSIGNE

Hvordan kan vi etterligne Josef uansett hvilken situasjon vi er i? (Se avsnittene 11–13)

11, 12. (a) Hvordan ga Josef Jehova noe å velsigne? (b) Hvordan ble Josef belønnet for sin utholdenhet?

11 Når vi opplever plutselige forandringer i livet, kan bekymringer for framtiden lett gjøre oss handlingslammet. Dette kunne ha skjedd med Josef. Men han bestemte seg tydeligvis for å gjøre det beste ut av situasjonen og ga på den måten Jehova noe å velsigne. Akkurat som han hadde arbeidet hardt for Potifar, arbeidet han hardt i fengselet for å utføre alle de oppgavene fengselssjefen ga ham. – 1. Mos 39:21–23.

12 Etter hvert ble Josef betrodd ansvaret for to menn som hadde arbeidet ved faraos hoff. Josefs vennlige væremåte gjorde at de fikk tillit til ham. En dag fortalte de ham om bekymringene sine og de forvirrende drømmene de hadde hatt natten før. (1. Mos 40:5–8) Josef visste det ikke da, men den samtalen skulle føre til at situasjonen hans ble helt snudd. To år senere ble han løslatt fra fengselet, og samme dag fikk han den høyeste stillingen i Egypt nest etter farao. – 1. Mos 41:1, 14–16, 39–41.

13. Hvordan kan vi gi Jehova noe å velsigne uansett hvilken situasjon vi er i?

13 Akkurat som Josef kan vi havne i en situasjon som vi har liten eller ingen kontroll over. Men hvis vi er tålmodige og anstrenger oss for å gjøre det beste ut av situasjonen, gir vi Jehova noe å velsigne. (Sal 37:5) Det kan selvfølgelig være at vi til tider «er usikre på hva vi skal gjøre», men vi trenger aldri å være «helt fortvilet». (2. Kor 4:8; fotn.) Jehova vil være med oss, særlig hvis vi fortsetter å fokusere på tjenesten.

FORTSETT Å FOKUSERE PÅ TJENESTEN

14–16. Hvordan fortsatte evangelisten Filip å fokusere på tjenesten til tross for at omstendighetene forandret seg?

14 Evangelisten Filip er et godt eksempel når det gjelder å fortsette å fokusere på tjenesten til tross for skiftende omstendigheter. På et tidspunkt fikk han et nytt tjenesteprivilegium i Jerusalem. (Apg 6:1–6) Men så forandret situasjonen seg. Det brøt ut en voldsom forfølgelse mot de kristne i Jerusalem etter at Stefanus * ble drept som martyr. På grunn av forfølgelsen flyktet de kristne fra Jerusalem. Filip var innstilt på å fortsette å være aktiv i tjenesten for Jehova og dro for å forkynne i Samaria, en by der veldig få hadde hørt det gode budskap. – Matt 10:5; Apg 8:1, 5.

15 Filip var villig til å dra hvor som helst Guds ånd ledet ham, så Jehova brukte ham til å forkynne i nye områder. Hans upartiske holdning hadde sannsynligvis en god virkning på samaritanene, som var vant til at jødene så ned på dem. Det var derfor ikke rart at «alle sammen fulgte oppmerksomt med når de hørte det Filip sa». – Apg 8:6–8.

16 Deretter ledet Guds ånd Filip til Asjdod og Cæsarea, to byer der det bodde mange ikke-jøder. (Apg 8:39, 40) Omkring 20 år etter at Filip forkynte i Samaria for første gang, hadde omstendighetene hans tydeligvis forandret seg igjen. Nå var han familiefar og hadde slått seg ned i det distriktet han forkynte i. Selv når omstendighetene til Filip forandret seg, fortsatte han å fokusere på tjenesten, og det gjorde at han og familien hans ble rikt velsignet av Jehova. – Apg 21:8, 9.

17, 18. Hvordan kan det at vi fokuserer på forkynnelsen, være til hjelp for oss når vi opplever forandringer i livet?

17 Mange heltidstjenere har erfart at det at de fokuserer på tjenesten, har hjulpet dem til å bevare likevekten når omstendighetene deres har forandret seg. Da Osborne og Polite, et ektepar i Sør-Afrika, sluttet på Betel, trodde de at de ville få seg en deltidsjobb og et sted å bo innen kort tid. Men Osborne sier: «Vi fikk oss dessverre ikke en jobb så fort som vi hadde håpet.» Polite tilføyer: «Det tok tre måneder før vi fant en jobb, og vi hadde ingen sparepenger. Det var en stor utfordring.»

18 Hva var det som hjalp dem i denne vanskelige situasjonen? Osborne oppsummerer det på denne måten: «Det at vi forkynte sammen med menigheten, hjalp oss veldig til å fortsette å være fokuserte og positive. Vi bestemte oss for å engasjere oss mest mulig i forkynnelsen istedenfor å sette oss ned og bekymre oss, og det ga oss stor glede. Vi lette etter jobber overalt, og til slutt fant vi det.»

VENT TÅLMODIG PÅ JEHOVA

19–21. (a) Hva vil hjelpe oss til å bevare vår indre fred? (b) Hvilke positive ting kan vi erfare når vi tilpasser oss nye omstendigheter?

19 Som disse eksemplene viser, vil vi bevare vår indre fred hvis vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og venter tillitsfullt på Jehova. (Les Mika 7:7.) Kanskje vi til og med oppdager at det at vi har tilpasset oss nye omstendigheter, har styrket oss åndelig sett. Polite sier om det hun har erfart etter den store forandringen i livet: «Jeg har lært hva det egentlig betyr å stole på Jehova også når situasjonen kan virke håpløs. Jeg har fått et nærere forhold til Jehova.»

20 Mary, som er sitert tidligere, tar seg fortsatt av sin gamle far, samtidig som hun er pioner. Hun sier: «Jeg har lært meg at når jeg er bekymret, må jeg stoppe opp, be og så slappe av. Å legge tingene i Jehovas hender er sannsynligvis det viktigste jeg noen gang har lært, og er en lærdom jeg kommer til å få god bruk for i framtiden.»

21 Lloyd og Alexandra, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, innrømmer at den forandringen i livssituasjonen som de opplevde, satte troen deres på prøve på måter som de ikke hadde ventet. Men de sier: «Trosprøver viser om troen vår er ekte og sterk nok til å holde oss oppe og trøste oss i vanskelige tider. Prøvene gjør oss til bedre mennesker.»

Uventede forandringer kan føre til uventede velsignelser! (Se avsnittene 19–21)

22. Hva kan vi være sikre på hvis vi prøver å gjøre det beste ut av den situasjonen vi er i?

22 Hvis livet ditt tar en uventet vending – for eksempel som følge av en forandring i ditt tjenesteoppdrag, helseproblemer eller nye familieforpliktelser – kan du være sikker på at Jehova bryr seg om deg og vil gi deg den hjelpen du trenger, i rette tid. (Hebr 4:16; 1. Pet 5:6, 7) Prøv å gjøre det beste ut av den situasjonen du er i. Hold deg nær til din himmelske Far i bønn, og lær deg å stole fullt og helt på at han har omsorg for deg. På denne måten kan også du bevare din indre fred når du opplever forandringer i livet.

^ avsn. 4 En tid etter at Josef hadde kommet ut av fengselet, fikk han sin første sønn, som han ga navnet Manasse fordi, som han sa: «Gud har latt meg glemme alle vanskelighetene mine.» Han så det tydeligvis slik at Jehova hadde gitt ham en sønn for å lindre de vonde minnene hans. – 1. Mos 41:51; fotn.

^ avsn. 14 Se artikkelen «Visste du dette?» i dette nummeret.