1, 2. (a) Hvorfor bør det ikke overraske oss hvis arbeidet vårt blir forbudt? (b) Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

I 2018 var det over 223 000 forkynnere av det gode budskap som bodde i land og områder der vår åndelige virksomhet var forbudt eller underlagt strenge restriksjoner. Dette er ikke overraskende. Som vi lærte i den forrige artikkelen, regner sanne kristne med å bli forfulgt. (2. Tim 3:12) Uansett hvor vi bor, kan myndighetene plutselig og uventet forby oss å tilbe vår kjærlige Gud, Jehova.

² Hvis myndighetene der du bor, bestemmer seg for å forby arbeidet vårt, kan det være at du stiller deg selv slike spørsmål som: Er det at vi blir forfulgt, et tegn på at vi har mistet Guds godkjennelse? Vil et forbud få oss til å slutte å tjene Jehova? Bør jeg flytte til et land der jeg kan tjene Jehova fritt? I denne artikkelen skal vi drøfte disse spørsmålene. Vi skal også se på hvordan vi kan fortsette å tjene Jehova når arbeidet vårt er forbudt, og hvilke feller vi må unngå.

3. Hva slags forfølgelse ble den trofaste apostelen Paulus utsatt for, ifølge 2. Korinter 11:23–27, og hva kan det at han ble forfulgt, lære oss?

³ Hvis myndighetene forbyr arbeidet vårt, kan det være at vi tenker at vi ikke har Guds velsignelse. Men husk at det at vi blir forfulgt, ikke betyr at Jehova er misfornøyd med oss. Tenk for eksempel på apostelen Paulus. Det er ingen tvil om at han hadde Guds godkjennelse. Han fikk det privilegiet  å skrive 14 av brevene i De kristne greske skrifter, og han var en apostel for nasjonene. Likevel ble han utsatt for voldsom forfølgelse. (Les 2. Korinter 11:23–27.) Det Paulus gjennomgikk, lærer oss at Jehova tillater at hans trofaste tjenere blir forfulgt.

4. Hvorfor hater verden oss?

⁴ Jesus forklarte hvorfor vi bør regne med å møte motstand. Han sa at vi ville bli hatet fordi vi ikke er en del av verden. (Joh 15:18, 19) Det at vi blir forfulgt, er ikke et tegn på at vi ikke har Jehovas velsignelse. Det er faktisk et tegn på at vi gjør det som er rett!

5. Kan mennesker sette en stopper for tilbedelsen av Jehova? Forklar.

⁵ Menneskelige motstandere kan ikke sette en stopper for tilbedelsen av Den Allmektige Gud, Jehova. Mange har prøvd, men har ikke klart det. Tenk på det som skjedde under den andre verdenskrig. På den tiden utsatte myndighetene i mange land Guds folk for intens forfølgelse. Jehovas vitners arbeid ble forbudt ikke bare av nazipartiet i Tyskland, men også av myndighetene i Australia, Canada og mange andre land. Men hva skjedde? I 1939, da krigen begynte, var det 72 475 forkynnere på verdensbasis. Men da krigen sluttet i 1945, hadde tallet på forkynnere blitt mer enn fordoblet – det hadde økt til 156 299. Det er tydelig at Jehova hadde velsignet sitt folk!

6. Hva kan motstand gjøre med oss istedenfor å skremme oss? Nevn et eksempel.

⁶ Istedenfor å la motstand skremme oss fra å tjene Jehova kan vi la motstand motivere oss til å gjøre mer i tjenesten. Det var det et ektepar med et lite barn gjorde da myndighetene i det landet de bor i, bestemte seg for å forby virksomheten vår. Istedenfor å bli redde og gjøre mindre for Jehova startet ekteparet som pionerer. Kona sluttet til og med i sin godt betalte jobb for å kunne gjøre det. Mannen sier at forbudet har gjort at mange har blitt nysgjerrige på Jehovas vitner. På grunn av det synes han at det har blitt lettere å starte bibelstudier. Forbudet har hatt en positiv virkning på andre også. En eldste i det samme landet forteller at mange som hadde sluttet å tjene Jehova,  har begynt å gå på møtene og blitt aktive forkynnere igjen.

7. (a) Hva kan vi lære av det som står i 3. Mosebok 26:36, 37? (b) Hva vil du gjøre hvis virksomheten vår blir forbudt?

⁷ Når fiendene våre forbyr virksomheten vår, håper de å skremme oss fra å tjene Jehova. I tillegg til å komme med et forbud kan det være at de sprer falske historier om oss, ransaker hjemmene våre, stiller oss for retten og til og med får noen av oss fengslet. De håper at vi skal bli skrekkslagne fordi de har klart å få satt noen av oss i fengsel. Hvis vi tillot dem å gi oss frykt i hjertet, kunne vi til og med selv begynne å «forby» vår tilbedelse. Men vi ønsker ikke å bli som dem som er beskrevet i 3. Mosebok 26:36, 37. (Les.) Vi vil ikke la frykt få oss til å redusere eller slutte med våre åndelige aktiviteter. Vi stoler helt og fullt på Jehova og bestemmer oss for at vi ikke skal få panikk. (Jes 28:16) Vi vender oss til Jehova i bønn og ber om hans veiledning. Vi vet at når vi har hans støtte, kan ikke engang de mektigste menneskelige myndigheter hindre oss i å trofast tilbe vår Gud. – Hebr 13:6.

8, 9. (a) Hvilken avgjørelse må det enkelte familieoverhode eller hver enkelt kristen ta selv? (b) Hva vil hjelpe en person til å ta en klok avgjørelse?

⁸ Hvis myndighetene der du bor, forbyr vår virksomhet, lurer du kanskje på om du bør flytte til et land der du kan tjene Jehova fritt. Dette er en personlig avgjørelse, et valg som ingen andre kan ta for deg. Noen synes kanskje det er nyttig å tenke over hva kristne i det første århundre gjorde da de ble forfulgt. Etter at fiender hadde steinet Stefanus til døde, flyttet disiplene i Jerusalem til andre steder rundt om i Judea, til Samaria og helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. (Matt 10:23; Apg 8:1; 11:19) Andre merker seg kanskje at etter en annen bølge av forfølgelse mot de første kristne bestemte Paulus seg for ikke å flytte vekk fra områder der forkynnelsesarbeidet møtte motstand. Isteden satte han sin egen sikkerhet på spill for å forkynne det gode budskap og for å styrke brødrene i byer hvor det var kraftig forfølgelse. – Apg 14:19–23.

⁹ Hva lærer vi av disse beretningene? Det er opp til hvert enkelt familieoverhode å avgjøre om familien skal flytte eller ikke. Før han tar en avgjørelse, bør han be til Jehova og tenke nøye over familiens situasjon og de positive og negative virkningene det kan ha på familien hvis de flytter. Hver enkelt kristen som tar en avgjørelse i en slik sak, må «bære sin egen bør». (Gal 6:5) Vi bør ikke dømme andre for det valget de tar.

10. Hva slags instrukser og veiledning vil avdelingskontoret og de eldste gi?

¹⁰ Hvordan kan du fortsette å tjene Jehova mens virksomheten vår er forbudt? Avdelingskontoret vil gi de eldste i menigheten instrukser og praktiske forslag om hvordan man kan få tak i åndelig mat, hvordan man kan komme sammen på møter, og hvordan man kan forkynne det gode budskap. Hvis avdelingskontoret ikke kan komme i kontakt med de eldste, vil de eldste hjelpe deg og alle de andre i menigheten til å fortsette å tjene Jehova. De vil gi veiledning som er i harmoni med det som står i Bibelen og i publikasjonene våre. – Matt 28:19, 20; Apg 5:29; Hebr 10:24, 25.

11. Hvorfor kan du være sikker på at du vil få åndelig mat, og hva kan du gjøre for å beskytte den åndelige maten du får?

 ¹¹ Jehova har lovt at hans tjenere skal være åndelig velnærte. (Jes 65:13, 14; Luk 12:42–44) Så du kan være sikker på at hans organisasjon vil gjøre alt den kan for å gi deg den åndelige oppmuntringen du trenger. Hva kan du selv gjøre under forbud? Finn et godt gjemmested til bibelen din og til annen åndelig mat du har. Pass på at du aldri lar slikt dyrebart materiale – verken i trykt eller i elektronisk form – ligge på et sted hvor det lett kan bli oppdaget. Hver og en av oss må ta konkrete skritt for å holde seg åndelig sterk.

12. Hva kan de eldste gjøre for at møtene ikke skal tiltrekke seg oppmerksomhet?

¹² Hva med de ukentlige møtene våre? De eldste vil ordne med at det blir holdt møter på en måte som ikke tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet. De vil kanskje bestemme at man skal møtes i små grupper, og de vil sannsynligvis forandre møtetidene og møtestedene ofte. Du kan være med på å beskytte dem som er til stede, ved å snakke lavt når du kommer, og når du går. Det kan også være nødvendig at du kler deg på en måte som ikke vekker oppmerksomhet.

13. Hva kan vi lære av våre brødre og søstre i det tidligere Sovjetunionen?

¹³ Når det gjelder forkynnelsesarbeidet, vil omstendighetene variere fra sted til sted. Men fordi vi elsker Jehova og liker å fortelle andre om hans rike, vil vi finne en måte å forkynne på. (Luk 8:1; Apg 4:29) Historikeren Emily B. Baran sier om Jehovas vitners forkynnelse i det tidligere Sovjetunionen: «Da staten ga de troende beskjed om ikke å misjonere, pratet Jehovas vitner med naboene, arbeidskameratene og vennene sine. Da dette førte til at vitnene havnet i arbeidsleirer, prøvde de å omvende sine medfanger.» Selv om arbeidet vårt var forbudt, sluttet ikke våre brødre og søstre i Sovjetunionen å forkynne. Hvis forkynnelsesarbeidet noen gang skulle bli forbudt der du bor, måtte du da være like besluttsom som dem!

14. Hvilken felle kan vi unngå hvis vi følger det som står i Salme 39:1?

¹⁴ Vær forsiktig med hva du forteller andre. Hvis arbeidet vårt er forbudt, må vi forstå når det er «en tid til å tie». (Fork 3:7) Vi må beskytte sensitiv informasjon, for eksempel navnene på våre brødre og søstre og om hvor vi har møter, hvordan vi utfører forkynnelsen vår, og hvordan vi får åndelig mat. Vi vil ikke røpe slike opplysninger for myndighetene, og vi vil heller ikke dele dem med velmenende  venner eller slektninger i vårt eget land eller i andre land, enten de er tjenere for Jehova eller ikke. Hvis vi gikk i denne fellen, ville vi utsette våre brødre for fare. – Les Salme 39:1.

15. Hva vil Satan prøve å gjøre mot oss, men hvordan kan vi unngå fellen hans?

¹⁵ Ikke la små problemer få skape splittelse blant oss. Satan vet at en husstand som er i strid med seg selv, ikke kan bestå. (Mark 3:24, 25) Han vil derfor hele tiden prøve å skape splittelse blant oss. Han håper at dette vil få oss til å begynne å kjempe mot hverandre istedenfor å kjempe mot ham.

16. Hvordan var søster Gertrud Pötzinger et godt eksempel?

¹⁶ Selv modne kristne trenger å passe på at de ikke går i denne fellen. Tenk på eksemplet med de to salvede søstrene Gertrud Pötzinger og Elfriede Löhr, som sammen med andre kristne søstre satt i en av nazistenes konsentrasjonsleirer. Gertrud ble sjalu på Elfriede på grunn av de oppmuntrende talene hun holdt til de andre søstrene i leiren. Senere skammet Gertrud seg og bønnfalt Jehova om hjelp. Hun skrev: «Vi må lære oss å akseptere det når andre har større evner eller større privilegier.» Hvordan klarte Gertrud å slutte å være sjalu? Hun fokuserte på Elfriedes gode egenskaper og vennlige væremåte. Det gjorde at hun fikk et godt forhold til Elfriede igjen. Begge overlevde konsentrasjonsleiren og tjente Jehova trofast til deres jordiske liv tok slutt. Hvis vi anstrenger oss for å overvinne problemer vi måtte ha med våre brødre og søstre, vil vi unngå å gå i den fellen at vi lar noe skape splittelse blant oss. – Kol 3:13, 14.

17. Hvorfor må vi ikke bli for selvsikre?

¹⁷ Ikke bli for selvsikker. Hvis vi følger de retningslinjene vi får fra brødre som er betrodd ansvar, vil det hjelpe oss til å unngå problemer. (1. Pet 5:5) Tenk for eksempel på noe som skjedde i et land der arbeidet er forbudt. De ansvarlige brødrene hadde gitt beskjed om at forkynnerne ikke måtte levere trykt litteratur når de forkynte. Men en pionerbror mente at han visste bedre, og leverte litteratur. Hva førte det til? Like etter at han og noen andre hadde forkynt uformelt en dag, ble de avhørt av politiet. Noen myndighetspersoner hadde tydeligvis fulgt etter dem og fått tak i den litteraturen som hadde blitt levert. Hva lærer vi av dette? Vi må følge de retningslinjene vi får, selv om vi skulle mene at vi vet bedre. Jehova velsigner oss alltid når vi samarbeider med de brødrene han har  utnevnt til å ta ledelsen blant oss. – Hebr 13:7, 17.

18. Hvorfor må vi ikke lage unødvendige regler?

¹⁸ Ikke lag unødvendige regler. Hvis de eldste lager unødvendige regler, vil de gjøre det vanskelig for andre. Bror Juraj Kaminský, som tjente i det tidligere Tsjekkoslovakia mens arbeidet vårt var forbudt der, fortalte senere at etter at de ansvarlige brødrene og mange andre eldste hadde blitt arrestert, begynte noen av dem som overtok ledelsen i menighetene og kretsene, å lage regler for hvordan forkynnerne skulle oppføre seg. De laget lister over hva man kunne og ikke kunne gjøre. Men Jehova har ikke gitt oss myndighet til å ta personlige avgjørelser for andre. En som lager unødvendige regler, ivaretar ikke sine brødres sikkerhet – han prøver å bli herre over deres tro. – 2. Kor 1:24.

19. Hva kan vi, ifølge det som står i 2. Krønikebok 32:7, 8, være sikre på til tross for det Satan prøver å gjøre?

¹⁹ Vår største motstander, Satan Djevelen, vil ikke slutte å prøve å forfølge Jehovas trofaste tjenere. (1. Pet 5:8; Åp 2:10) Satan og hans støttespillere vil prøve å forby vår tilbedelse av Jehova. Men det er ingen grunn til at vi skal bli lammet av frykt! (5. Mos 7:21) Jehova er på vår side, og han vil fortsette å støtte oss selv om arbeidet vårt skulle bli forbudt. – Les 2. Krønikebok 32:7, 8.

20. Hva er du fast bestemt på å gjøre?

²⁰ Måtte vi være bestemt på å gjøre det samme som våre brødre i det første århundre, som sa til myndighetspersonene på den tiden: «Dere får selv bedømme om det er rett i Guds øyne å høre mer på dere enn på Gud. Men vi for vår del kan ikke holde opp med å snakke om det vi har sett og hørt.» – Apg 4:19, 20.