1, 2. Hva kan hjelpe oss til å takle vanskeligheter, ifølge 1. Peter 4:7, 8?

ETTER hvert som vi nærmer oss slutten på «de siste dager», kan vi komme til å møte alvorlige vanskeligheter. (2. Tim 3:1) Tenk for eksempel på hvordan situasjonen var i et land i Vest-Afrika etter en valgkampanje. Sosiale uroligheter og pøbelvold førte til at landet ble splittet, og i over seks måneder kunne ikke våre brødre og søstre bevege seg fritt, for de befant seg i en kampsone. Hva var det som hjalp dem under disse vanskelige forholdene? Noen av dem fikk bo hos brødre som bodde i et tryggere område. En bror sa senere: «I en slik situasjon var jeg glad for at jeg hadde venner rundt meg. Vi kunne oppmuntre hverandre.»

² Når «den store trengsel» begynner, vil vi være glade for å ha gode venner som bryr seg om oss. (Åp 7:14) Så det er viktig at vi knytter sterke vennskapsbånd nå. (Les 1. Peter 4:7, 8.) Vi kan lære mye av erfaringene til Jeremia, som hadde venner som hjalp ham til å overleve i tiden forut for Jerusalems ødeleggelse. * Hvordan kan vi etterligne Jeremia?

3. (a) Hva kunne ha fått Jeremia til å isolere seg? (b) Hva fortalte Jeremia sin sekretær, Baruk, og hva førte det til?

³ I minst 40 år bodde Jeremia blant illojale mennesker, deriblant naboer og muligens noen slektninger fra hans hjemby, Anatot. (Jer 11:21; 12:6) Men han isolerte seg ikke.  Han fortalte sin lojale sekretær, Baruk, hvordan han følte det, og det han fortalte, ble skrevet ned, slik at vi også får vite om det. (Jer 8:21; 9:1; 20:14–18; 45:1) Vi kan lett forestille oss at det mellom Baruk og Jeremia utviklet seg et vennskap som var preget av varme og respekt, etter hvert som Baruk skrev ned Jeremias begivenhetsrike beretning. – Jer 20:1, 2; 26:7–11.

4. Hva ba Jehova Jeremia om å gjøre, og hvilken virkning hadde denne oppgaven på vennskapet mellom Jeremia og Baruk?

⁴ I mange år hadde Jeremia frimodig advart israelittene om hva som ville skje med Jerusalem. (Jer 25:3) I et ytterligere forsøk på å få folket til å angre ba Jehova Jeremia om å skrive ned advarslene Hans i en bokrull. (Jer 36:1–4) Mens Jeremia og Baruk samarbeidet nært om denne oppgaven som Gud hadde gitt dem, og som sannsynligvis tok flere måneder, hadde de uten tvil trosstyrkende samtaler med hverandre.

5. Hvordan viste Baruk seg å være en god venn for Jeremia?

⁵ Da tiden kom for at innholdet i bokrullen skulle gjøres kjent, måtte Jeremia stole på at hans venn Baruk overbrakte budskapet. (Jer 36:5, 6) Baruk utførte modig sitt farlige oppdrag. Kan du forestille deg hvor stolt Jeremia må ha vært da Baruk gikk til templets forgård og gjorde det han hadde fått beskjed om å gjøre? (Jer 36:8–10) Fyrstene i Juda fikk høre hva Baruk hadde gjort, og de befalte ham å lese bokrullen høyt for dem! (Jer 36:14, 15) Fyrstene bestemte seg for å fortelle kong Jehojakim hva Jeremia hadde sagt. De viste omtanke for Baruk og Jeremia ved å si: «Gå og gjem dere, ... og la ingen få vite hvor dere er.» (Jer 36:16–19) Det var et godt råd!

6. Hvordan reagerte Jeremia og Baruk på motstand?

 ⁶ Kong Jehojakim ble så sint da han hørte Jeremias ord bli opplest, at han brente bokrullen og ga ordre om at Jeremia og Baruk skulle arresteres. Men Jeremia lot seg ikke skremme. Han tok en annen bokrull og ga den til Baruk, og etter hvert som Jeremia dikterte Jehovas budskap, skrev Baruk ned «de samme ordene som sto i den første bokrullen, den som Jehojakim, Judas konge, brente opp». – Jer 36:26–28, 32.

7. Hva skjedde sannsynligvis mens Jeremia og Baruk samarbeidet?

⁷ Personer som gjennomgår en prøvelse sammen, knytter ofte sterke bånd til hverandre. Så det er sannsynlig at Jeremia og Baruk lærte å sette større pris på hverandres egenskaper mens de samarbeidet om å erstatte den bokrullen som den onde kong Jehojakim hadde ødelagt. Hvordan kan vi etterligne disse to trofaste mennene?

8. Hva kan hindre oss i å få nære venner, men hvorfor bør vi ikke gi opp?

⁸ Det kan være at vi synes det er vanskelig å åpne oss for andre, kanskje fordi noen har såret oss tidligere. (Ordsp 18:19, 24) Eller kanskje vi føler at vi ikke har tid og krefter til å utvikle nære vennskap. Men vi bør ikke tenke at det er umulig. Hvis vi vil at våre brødre og søstre skal støtte oss når vi har det vanskelig, må vi lære oss å betro oss til dem og fortelle dem om våre tanker og følelser. Det er et viktig skritt mot å bli ekte venner. – 1. Pet 1:22.

9. (a) Hvordan viste Jesus at han stolte på vennene sine? (b) Hvordan kan åpen kommunikasjon hjelpe deg til å få et nærere forhold til andre? Nevn et eksempel.

⁹ Jesus viste at han stolte på vennene sine, ved å snakke åpent med dem. (Joh 15:15) Du kan etterligne ham ved å dele dine gleder, bekymringer og skuffelser med andre. Og lytt oppmerksomt når en annen snakker til deg. Da vil du kanskje oppdage at dere har mange tanker, følelser og mål til felles. Tenk over hva Cindy, en søster i 20-årene, har erfart. Hun ble venninne med en pioner i 60-årene som heter Marie-Louise. Cindy og Marie-Louise samarbeider i felttjenesten hver torsdag formiddag, og de prater sammen om mange forskjellige ting. Cindy sier: «Jeg liker å ha dype samtaler med vennene mine, for det hjelper meg til å bli bedre kjent med dem og til å forstå dem bedre.»  Vennskap blomstrer i den varme atmosfæren som åpen kommunikasjon bidrar til. Hvis du i likhet med Cindy tar initiativet til å ha varme og åpne samtaler med andre, vil dine vennskap med dem sannsynligvis bli sterkere. – Ordsp 27:9.

10. Hva kan det at vi samarbeider med våre brødre og søstre, føre til, i tråd med Ordspråkene 27:17?

¹⁰ Akkurat som Jeremia og Baruk ble nærere knyttet til hverandre ved å samarbeide, kan også vi få et nærere forhold til våre trosfeller når vi samarbeider med dem og på nært hold ser deres fine egenskaper og lærer av dem. (Les Ordspråkene 27:17.) Hva føler du for eksempel når du er ute i felttjenesten sammen med en venn av deg og hører ham eller henne modig forsvare sin tro eller snakke med oppriktig overbevisning om Jehova og hans hensikter? Du blir sikkert enda mer glad i ham eller henne.

11, 12. Nevn et eksempel på at samarbeid i tjenesten bidrar til å styrke vennskapsbåndene mellom oss.

¹¹ Her er to eksempler som viser at man blir nærere knyttet til hverandre når man samarbeider i tjenesten. Adeline, en søster på 23 år, spurte en av venninnene sine, Candice, om hun ville bli med henne til et distrikt som sjelden blir gjennomarbeidet. «Vi ønsket å bli mer motivert og bli mer glad i tjenesten», sier hun. «Vi trengte begge to en åndelig boost.» Hvilken nytte hadde de av å samarbeide med hverandre? Adeline forteller: «På slutten av hver dag snakket vi om hvordan vi følte det, hva som hadde gjort inntrykk på oss ved de samtalene vi hadde hatt, og hvordan vi hadde merket Jehovas ledelse i tjenesten. Begge likte godt disse stundene da vi pratet om dype ting, og vi ble enda bedre kjent med hverandre.»

¹² Laïla og Marianne, to single søstre i Frankrike, dro til Bangui, den travle hovedstaden i Den sentralafrikanske  republikk, for å forkynne der i fem uker. Laïla forteller: «Marianne og jeg opplevde noen vanskeligheter, men takket være god kommunikasjon og sann kjærlighet ble vennskapet vårt sterkere. Da jeg så hvor fleksibel Marianne var, hvor glad hun var i menneskene der, og hvor ivrig hun var i tjenesten, fikk jeg større beundring for henne.» Du trenger ikke å dra til et annet land for å gjøre deg lignende positive erfaringer. Hver gang du samarbeider med en bror eller søster i din egen menighets distrikt, har du mulighet til å bli bedre kjent med ham eller henne og til å styrke vennskapet mellom dere.

13. Hvilken utfordring kan vi møte når vi samarbeider nært med vennene våre?

¹³ Noen ganger når vi samarbeider nært med vennene våre, blir vi klar over ikke bare deres sterke sider, men også deres svake sider. Hva kan hjelpe oss til å takle denne utfordringen? Tenk igjen på Jeremias eksempel. Hva var det som hjalp ham til å se det gode i andre og til å overse feilene deres?

14. Hva lærte Jeremia om Jehova, og hvordan var det til hjelp for ham?

¹⁴ I tillegg til at Jeremia skrev den boken som bærer hans navn, skrev han sannsynligvis de bibelske bøkene 1. og 2. Kongebok. Det han fikk i oppdrag å skrive, gjorde ham uten tvil spesielt oppmerksom på hvor barmhjertig Jehova er mot ufullkomne mennesker. Han visste for eksempel at da kong Akab angret de gale tingene han hadde gjort, sparte Jehova ham for å se hele familien sin bli tilintetgjort i hans levetid. (1. Kong 21:27–29) Jeremia visste også at Manasse hadde gjort enda mer for å krenke Jehova enn det Akab hadde gjort. Likevel tilga Jehova Manasse fordi han angret. (2. Kong 21:16, 17; 2. Krøn 33:10–13) Disse beretningene må ha hjulpet Jeremia til å etterligne Guds tålmodighet og barmhjertighet når han hadde med sine nære venner å gjøre. – Sal 103:8, 9.

15. Hvordan etterlignet Jeremia Jehovas tålmodighet da Baruk mistet fokus?

¹⁵ Tenk over hvordan Jeremia behandlet Baruk da Baruk midlertidig mistet fokus i sitt tjenesteoppdrag. I stedet for raskt å gi opp sin venn hjalp han Baruk ved å overbringe Guds kjærlige, men direkte budskap til ham. (Jer 45:1–5) Hva kan vi lære av denne beretningen?

16. Hva må vi gjøre for å ta vare på vennskapene våre, ifølge Ordspråkene 17:9?

¹⁶ Det er ikke realistisk å forvente at våre brødre og søstre skal være perfekte. Så når vi har fått noen nære venner, må vi anstrenge oss for å ta vare på disse vennskapene. Hvis vennene våre gjør en feil, kan det være at vi trenger å komme med kjærlige, men ærlige råd basert på Guds Ord. (Sal 141:5) Hvis de sårer oss, må vi tilgi dem. Og har vi tilgitt dem, må vi ikke la oss friste til å ta opp saken igjen senere. (Les Ordspråkene 17:9.) I den vanskelige tiden vi lever i, er det helt nødvendig at vi fokuserer på våre brødres og søstres sterke sider og ikke på deres svake sider! Da styrker vi båndene mellom oss. Det er viktig at vi gjør dette nå, for vi vil trenge nære venner under den store trengsel.

17. Hvordan viste Jeremia at han var en sann venn i vanskelige tider?

¹⁷ Jeremia viste seg å være en sann venn i vanskelige tider. Tenk for eksempel på det han gjorde etter at hoffmannen Ebed-Melek  hadde reddet ham fra den sikre død i en gjørmefylt cisterne. Da han fikk høre at Ebed-Melek var redd for at fyrstene skulle gå til angrep på ham, var han ikke taus; han satset ikke på at hans venn på en eller annen måte kom til å takle utfordringen på egen hånd. Selv om Jeremia var i fengsel, gjorde han det han kunne, ved å dele Jehovas trøstende løfte med sin venn Ebed-Melek. – Jer 38:7–13; 39:15–18.

18. Hva bør vi gjøre når en venn har det vanskelig, ifølge Ordspråkene 17:17?

¹⁸ I dag møter våre brødre og søstre mange forskjellige prøvelser. Mange lider for eksempel på grunn av naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer. Kanskje noen av oss kan åpne hjemmet sitt for venner som er rammet på denne måten. Andre kan kanskje gi økonomisk hjelp. Noe vi alle kan gjøre, er å be Jehova om å hjelpe våre brødre og søstre. Hvis vi får vite at en bror eller søster er nedtrykt, kan det være at vi ikke vet hva vi skal si, eller hvordan vi skal reagere. Men vi kan alle gjøre noe for å hjelpe. Vi kan for eksempel ta oss tid til å være sammen med vår venn. Vi kan lytte medfølende når han eller hun snakker. Og vi kan dele det mest oppmuntrende favorittskriftstedet vårt med ham eller henne. (Jes 50:4) Det som betyr mest, er at du er der sammen med vennene dine når de trenger deg. – Les Ordspråkene 17:17.

19. Hvordan vil det at vi bygger sterke vennskap nå, hjelpe oss i framtiden?

¹⁹ Vi må være fast bestemt på å bygge og ta vare på sterke vennskap med våre brødre og søstre nå. Hvorfor? Fordi fiendene våre vil forsøke å splitte oss ved å spre løgner og feilinformasjon om oss. De vil prøve å få oss til å bli uvenner. Men de vil ikke klare det. De vil ikke kunne bryte de kjærlige båndene som knytter oss sammen. Ikke noe av det de gjør, vil ødelegge vennskapene våre. Disse vennskapene vil ikke bare bestå gjennom enden for denne verdensordningen, men i all evighet!