Skip to content

Skip to table of contents

SUOBEL EL BO DOSUUB 49

Ngar Ngii a “Belsechel” a Ureor me a Ulengull

Ngar Ngii a “Belsechel” a Ureor me a Ulengull

“Mei me doibngid el mor a diak a re chad er ngii e mtelkib el olengull.”​—MK. 6:31.

CHELITAKL 143 Molemolem Loureor e Momes e Mongiil

NGAR TIA EL SUOBEL *

1. Ngua ngera uldesuir a rebetok el chad el kirel a ureor?

NGUA ngera uldesuir a ruumesingd el chad er a beluam el kirel a ureor? Ngar a betok el beluu, e a rechad a mla lmuut el kmal mo mechesang loureor. Me a rechad el di oureor a blechoel el di mechesang me ngdikea temir el olengull, e obengterir a retelungalek er tir, e dirrek el dikea temir el mesuub el kirel a Dios. (Oli. 2:23) E a rekuk bebil a chetirir loureor, e di melekoi a betok el tekoi el mo uchul me ngdiak loureor.​—Osi. 26:13, 14.

2-3. Ngera el kerebai a lekiltmeklii a Jehovah me a Jesus el kirel a ureor?

2 A rebetok el chad el meliuekl er a beluulechad a di mechesang loureor me a lechub e ngdiak loureor. Engdi ka di molatk er a osengel a Jehovah me a Jesus el kirel a ureor. Kede ungil medengei el kmo a Jehovah a kmal soal loureor. E a Jesus a mileketeklii tiang er a ledu el kmo: “A Demak a blechoel el di oureor, me ngak ma kdirrek el kirek el oureor.” (Jn. 5:17) Ka di molatk aike el rokui el lureor el lurruul a Dios el ulemeob er a diak lemochur a ildisir el anghel me a dirrek el btuch er a eanged me a planets. Ngsebeched el mes a betok el klebokel el blebelel a Dios el ngar tia el chutem. A ta er a milluches er a psalm a mileketeklii tiang el kmo: “RUBAK, ke mla remuul a kmal betok el tekoi! Ke meral mlo ungil remuul el rokui el oba llemesel a rengum. A beluulchad a mui er a blebelem.”​—Psa. 104:24.

3 A Jesus a uluukerebai er a Demal. Ngii a ullengeseu er a Dios er “ser a llia melidiul er a le ngar ngii.” Ngulebengkel a Jehovah el “ua chad er omelib el blai.” (Osi. 8:27-31) E a uriul, er sel taem el Jesus a mla er tia el chutem e ngkmal mle ungil meruul er a urerel. E ulemes er tia el urerel el ua kelel, me a rokui el tekoi el lurruul er tia el chutem a mileketeklii el kmo a Dios a ngike el ulderchii el mei.​—Jn. 4:34; 5:36; 14:10.

4. Ngera sebeched el suub er a Jehovah me a Jesus el kirel a ulengull?

4 Me a kerebai el lekiltmokl a Jehovah me a Jesus el mle meringel loureor, ngbelkul a kmo ngdiak el kired lolengull sel doureor? Ngdiak leuaisei. A Jehovah a diak lsebechel mo mesaul a bedengel, me ngdiak lousbech a ulengull. Engdi a Biblia a mesaod el kmo a uriul er a lomeob er a melidiul me a chutem, e ngii el Jehovah a “ulengull er ongeuid el sils.” (Exo. 31:17) Me tiang a meketeklii el kmo a Jehovah a mlo merek el omeob a blebelel, e milengoit a temel el oldeu a rengul er aika el blebelel. Me a Jesus alta ngmle meringel loureor er a lengar a chutem, engdi ngdirrek el ulsiik a techall el mo olengull e omesoil lobengterir a resechelil.​—Mt. 14:13; Lk. 7:34.

5. Ngera el tekoi a meringel er a rebetok el chedal a Dios?

5 A Biblia a melisiich er a rechedal a Dios el mo dmeu a rengrir er a urerir. Ngkirir el mo blak a rengrir loureor e diak lemesaik. (Osi. 15:19) Nglocha ngar ngii a urerem me ngsebechem el smiik aike el lousbech a telungalek er kau. Me a rokui el disaiplo er a Kristus a mukngerachel el mo oureor el omerk er a klumech er a ungil chais. Engdi ke dirrek el ousbech a ulengull. Me a ker a kmo, ke mo melechesukau a lebebil er a taem el mo meringel er kau el metik a temem el oureor e oldingel e dirrek el olengull? Ngoeak a ngera el rolel e kede mo medengei el kmo ngua ngera klemengetel el taem a dousbech er ngii loureor e dirrek el olengull?

A TABESUL EL ULDESUED EL KIREL A UREOR ME A ULENGULL

6. Ngmekera Markus 6:30-34 e ochotii el kmo a Jesus a mle tabesul a uldesuel el kirel a ureor me a ulengull?

6 Ngklou a ultutelel el bo letabesul a uldesued el kirel a ureor. A King Salomon a mlukrael el mo meluches el kmo: “A bek el tekoi el duubech el ngar tial beluulchad a duubech er sel belsechel.” Ngmilsaod el kirel a omelalem, omeleketek, langel, deurreng, omeloik me a lmuut el bebil er a tekoi. (Oli. 3:1-8) Me ngbleketakl el kmo a eru el meklou a ultutelel el tekoi er a klengar a ureor me a ulengull. A Jesus a mle tabesul a uldesuel el kirel a ureor me a ulengull. A ta el taem, er a lluut el me remei a rechapostol er ngii er a uriul er a loldingel, e te kmal mle mechesang “me ng mlo diak a deledesir el omengur.” Me a Jesus a dilu el kmo: “Mei me doibngid el mor a diak a re chad er ngii e mtelkib el olengull.” (Monguiu er a Markus 6:30-34.) Me alta e ngii me a redisaiplo er ngii a dimlak a kmal techellir el mo olengull, engdi a Jesus a mle ungil medengei el kmo te rokui lousbech er a ulengull.

7. A Ulengull el Sils, ngsebechel ngosukid er a ngera el tekoi?

7 Kede rokui el ousbech a ulengull a lebebil er a taem, me a lechub e kede melodech aike el tekoi el doruul er a bek el sils. Tiang a sebeched el mesang er a tekoi el lekiltmeklii a Dios el kirir a rechedal er a irechar, el kirel a Ulengull el Sils er a bek el sandei. Kid a diak dengar cheungel a Llach er a Moses, engdi ngsebeched el ngmai a klungioled sel dosuub el kirel a Ulengull el Sils. Me a tekoi el desuub er ngii a ngosukid el kirel a uldesued el bedul a ureor me a ulengull.

A ULENGULL EL SILS A TAEM ER A ULENGULL ME A OMENGULL

8. A doltirakl er a Exodus 31:12-15, e a Ulengull el Sils, ngmle sils el kirel a ngerang?

8 A Tekingel a Dios a kmo ngar sel ongelolem el “sils” el Dios a ulemeob, e ngmlo merek el omeob a rokui el tekoi er tia el chutem. (Gen. 2:2) Engdi a Jehovah a kmal soal loureor, me ngokiu a kuk bebil rolel e ng “blechoel el di oureor.” (Jn. 5:17) A Jehovah a uluureor el elolem el “sils” e mlo olengull er sel ongeuid el “sils” e dirrek el dilu er a rechad er a Israel me bo lolengull er a bek el ongeuid el sils. Ngdilu el kmo a Ulengull el Sils a olangch er a delongelel ngii me a rechad er a Israel. Tiang a cherrungel el ulengull el ngii a “chedaol sils el kirel a RUBAK.” (Monguiu er a Exodus 31:12-15.) Me a rokui el chad a kirir lolengull e diak loureor, a rengalek me a resibai el mo lmuut er a charm. (Exo. 20:10) Tiang a mlo uchul me a rechad a mlo er ngii a techellir el mesuub el kirel a Dios.

9. Ngera el cheleuid luldasu el kirel a Ulengull el Sils a lulebang a rebebil?

9 A Ulengull el Sils a mle ungil tekoi el kirir a rechedal a Dios, engdi a rebetok el mengeteklel a klechelid er sel taem er a Jesus, a riruul a kmal mesisiich el llach el kirel a rolel a lolengesenges er tia el llach el kirel a Ulengull el Sils. Te melekoi el kmo ngmekull a longib a rodech me a lechub e lomekungil er a smecher el chad er a Ulengull el Sils. (Mk. 2:23-27; 3:2-5) Me a chouaika el uldasu a dimlak loltirakl a soal a Dios, me a Jesus a mileketeklii tiang el mo er tirke el kongei lorrenges er ngii.

A telungalek er a Jesus a uluusbech er a temel a Ulengull el Sils el lmuut lolekeed er tir er a Dios (Momes er a parakurab 10) *

10. Ngera kede suubii er a Mateus 12:9-12 el kirel a uldesuel a Jesus el kirel a Ulengull el Sils?

10 A Jesus me a rultirakl er ngii el chad er a Judea a ulengull er a Ulengull el Sils e le tir el ullengesenges a Llach el lengilai a rechad er a Israel er a Moses. * Engdi Jesus a dilung e dirrek el mirruul a betok el tekoi el ochotii el kmo ngdiak lolemall a llach a lsekum kede meruul a ungil e dirrek lolengeseu er a rechad er a Ulengull el Sils. Ngmle bleketakl el mesaod el kmo: “Ng subed er a Llach er kid a doruul a ungil tekoi el mor a re chad a le Ulengull el Sils.” (Monguiu er a Mateus 12:9-12.) Ngulemdasu el kmo ngdiak lolemall a llach a doruul a ungil e dolengeseu er a rechad er a Ulengull el Sils. Me a tekoi el lurruul a Jesus a ochotii el kmo ngmle ungil medengelii a klou a ultutelel el uchul me a Dios a dilu er a rechedal me te mo olengull er a Ulengull el Sils. E le ngmo sebechir a rechedal lolengull er a ureor, me lebo er ngii a temir el mengull er a Dios. A Jesus a mlukeroul er a chelsel a telungalek el ulengull er a Ulengull el Sils me bo lsebechir el lmuut lolekeed er tir er a Dios. Kede mo medengelii tiang, el lokiu sel donguiu el kirel a Jesus er a lengar a belual er a Nasareth el kmo: “A bocha le Ulengull el Sils e ng mlor a blil ongdibel el di ua ngar a mong. Ng mlo dechor el mo menguiu er a Chedaol Llechukl.”​—Lk. 4:15-19.

NGUA NGERA ULDESUEM EL KIREL A UREOR?

11. Ngtecha ulechotii a ungil kerebai el kirel a ureor el mora Jesus?

11 A Josef a ulsisecheklii a Jesus el mo meduch loudaiksang e dirrek el lulsisecheklii er a uldesuel a Dios el kirel a ureor. (Mt. 13:55, 56) Me a Jesus a dirrek lulemes er a Josef el mle meringel loureor er a bek el sils el mo omekerreu er a klou el telungalek er ngii. Me a uriul e a Jesus a dilu er a redisaiplo er ngii el kmo: “Ele oureor el chad a melai a kirel a urerel.” (Lk. 10:7) Nguaisei, a Jesus a mle ungil medengelii a rolel a demeringel loureor.

12. Ngera el bades a mesaod a tekoi el kirel a meringel lureor?

12 A apostol Paulus a dirrek el mle medengelii a belkul a bo demeringel loureor. Me sel mle klou a ultutelel lureor er a rengul a ouchais er a rechad el kirel a Jesus me a tekoi el lullisechakl. Me nguaisei, engdi ngii el Paulus a dirrek luluureor el mengereker me bo lsebechel el di ngii el mesiou er ngii. A rechad er a Thesalonika a mle medengelii a ‘blakerreng er ngii loureor er a llomes ma klebesei’ me lak bo ‘longesang’ er a ngii di el chad. (2 Th. 3:8; Rel. 20:34, 35) Sel taem el Paulus a milluches el kirel a urerel, e nglocha milsaod el kirel a urerel el mirruul a tento. Me sera lekiei lobengkel a Akuila me a Prisila er a Korinth, e nguluureor lobengterir “ele ng di ua itir el uchul a kerrekerengel a omeruul el tento.” Me a tekoi el kmo a Paulus a uluureor el “llomes ma klebesei” a dimlak lebelkul a kmo ngdimlak lolengull loureor. Ngdirrek el ullengull er tia el urerel, el ileakl aike el temel a Ulengull el Sils. Ngar aikaikid el taem e nguluusbech a bek el techall el ousioning el mora rechad er a Judea, el tir a dirrek el dimlak loureor er a temel a Ulengull el Sils.​—Rel. 13:14-16, 42-44; 16:13; 18:1-4.

13. Ngera sebeched suubii er a kerebil a Paulus?

13 A apostol Paulus a ulechotii a ungil kerebai. Ngmle kirel loureor el mo mesiou er ngii, engdi ngdirrek el mle kirel el “omerk er a Ebangkelio er a Dios.” (Rom 15:16; 2 Ko. 11:23) Ngmilengelechel er a rebebil el mo blechoel omerk er a klumech. Me a Akuila me a Prisila a mle ‘kldemel er omesiungel a Kristus Jesus.’ (Rom 12:11; 16:3) A Paulus a milengelechel er a rechad er a Korinth me ‘bo le blak a rengrir el oureor el kirel a Rubak.’ (1 Ko. 15:58; 2 Ko. 9:8) A Jehovah a dirrek el ulemekrael er a apostol Paulus el mo meluches el kmo: “Ngikel chetil el oureor a diak le kirel el mengang.”​—2 Th. 3:10.

14. Ngera mle belkul a tekingel a Jesus el ngar a Johanes 14:12?

14 Me a kot el klou a ultutelel lureor er chelecha el uriul sils a berkel a klumech me a omeruul er a remo disaiplo. E a mera er ngii a Jesus a ulemlaoch el kmo a redisaiplo er ngii a mo meruul er a lmuut el klou lureor el kuk klou er a lurruul er ngii! (Monguiu er a Johanes 14:12.) A tekingel a dimlak lebelkul a kmo te mo meruul a mengasireng el tekoi el uai ngii. Te bai mo omerk e olisechakl er a chelsel a betok el beluu, el mora rebetok el chad, e dirrek el mo kemanget el taem el loruul er ngii el kuk kemanget er a temel a Jesus.

15. Ngera el ker a kired el melatk, e ngera uchul?

15 A lsekum ngar ngii a urerem, e molatk aika el ker el kmo: ‘Ngak, te medengelkak a rechad er a urerek el kmo ngblak a renguk loureor? Ak blechoel remuul a urerek el mechir sel temel e dirrek el mora tkurrebab el sebechek el meruul er ngii?’ A lsekum ke onger el kmo choi, e ngklou a techellel a merredelem el mo oumerang er kau. Ngdirrek el sebechem el rullii a klumech er a Renged el mo olechau osengir a rechad er a urerem. E sel kuk domes el kirel a osisecheklel me a berkel a ungil chais, e molatk aika el ker el kmo: ‘A rechad, te medengelkak el kmo ngblak a renguk loureor el kirel a Renged? Ak ungil kltmokl el kirel sel dekot el mengedecheduch er a rechad? Ak blechoel mereched el lmuut el mo oldingel er tirke el mle semeriar? Ak blechoel teloi a kakerous el rolel a omesiou?’ A lsekum ke onger el kmo choi, e ngmo dmeu a rengum er a ureor el moruul er ngii.

NGUA NGERA ULDESUEM EL KIREL A ULENGULL?

16. Ngera klekakerous er a uldesuel a Jesus me a rechapostol er ngii, me a uldesuir a rebetok el chad er chelechang?

16 A Jesus a mle medengei el kmo ngmo er ngii a taem el ngii me a rechapostol er ngii a mo kirir lolengull. Me nguaisei, engdi a rebetok el chad er sel taem me a dirrek el chelechang a di ua uldesuel ngike el merau el chad el ngar a okesiu er a Jesus. Ngika el chad a di mle ngii el rullii el mo omdasu el kmo: “Bo le kie rengum, e monga e molim, e moldeu er a rengum!” (Lk. 12:19; 2 Ti. 3:4) Ngmlo omdasu el kmo a kot el klou a ultutelel el tekoi er a klengar a ulengull me a deurreng. Engdi a Jesus me a rechapostol er ngii a kuk mle ngodech a uldesuir e le ngdimlak lengai a sorir el tekoi el mo ruchei er a omesiungir.

Sel bo letabesul a uldesued el kirel a ureor me a ulengull e ngmo uchul e ngsebeched el meruul a ungil lureor el mo melisiich er kid (Momes er a parakurab 17) *

17. Ngoeak a ngera el rolel e kede mo ungil lousbech aike el temed el olengull er a urered?

17 Chelecha el taem, e kede melasem loukerebai er a Jesus lokiu sel dousbech a temel a ulengelled er a ureor el diak di dolengull e kede dirrek lousbech el ousioning el mora rechad e dirrek el mora ike el miting er a Rekristiano. Kede omes er tia el urered el meruul er a remo disaiplo me a miting er kid el meklou a ultutelel el uchul me kede mora tkurrebab el sebeched el teloi aika el tekoi. (Heb. 10:24, 25) Me ngmo lmuut er a taem el domais a beluu, me ngdirk kired el mora miting er kid, e osiik a techall el mo omerk er a klumech el mora rechad el debetik er tir.​—2 Ti. 4:2.

18. A King er kid el Kristus, ngsoal a dokerang?

18 Kede kmal oba klou lomereng el saul e le King er kid el Kristus Jesus a diak longerechir er kid el mo meruul a tekoi el diak lsebeched el meruul, e dirrek el ngosukid el mo tabesul a uldesued el kirel a ureor me a ulengull! (Heb. 4:15) Ngkmal soal a dolengull a bedenged. Ngdirrek el soal a bo leblak a rengud loureor me di le kid el mesiou er kid, e bo deteloi er tia lungil lureor el meruul er a remo disaiplo. Me ngar a ongingil suobel, e kede mo mesaod a tekoi el Jesus a mla kutmokl el mo melubet er kid er a mekngit el rolel a klsibai.

CHELITAKL 38 Ngmo Smisichau

^ par. 5 A Bades a osisecheklid el mo tabesul a osenged el kirel a ureor me a dirrek el ulengull. Me tia el suobel a mo ousbech er sel rolel e a rechad er a Israel a mle kirir el melemolem el meruul er a Ulengull el Sils er tir er a bek el sandei, el ngosukid el kirel a uldesued el bedul a ureor me a ulengull.

^ par. 10 A redisaiplo a kmal uleba klou el omengull el bedul a llach el kirel a Ulengull el Sils a uchul me te tirrebengii a omengetmokl el kirel a omelakl er a Jesus el dimerekmo bo lemerek a Ulengull el Sils.​—Lk. 23:55, 56.

^ par. 55 OMESODEL A SIASING: A Josef el loba telungalek er ngii el mora blil a ongdibel er a temel a Ulengull el Sils.

^ par. 57 OMESODEL A SIASING: A chedam el loureor el mesiou er a telungalek er ngii el lousbech a ulengellel er a ureor el meruul er a omesiungel, el mo lmuut er a taem el ngii me a telungalek er ngii a omais a beluu.