1. Hva kan gi bekymring, og hvordan kan det virke på oss?

HAR du noen bekymringer for tiden? * Kanskje du er nedslått fordi noen har sagt eller gjort noe som sårer deg. Eller kanskje du er bekymret på grunn av noe du selv har sagt eller gjort. Kanskje du for eksempel har gjort en feil som du er redd Jehova aldri kommer til å tilgi. Hvis du føler deg overveldet av bekymring, er du kanskje på toppen av det hele overbevist om at du må mangle tro og derfor må være et dårlig menneske. Men er det riktig?

2. Hvilke bibelske eksempler viser at det at man er bekymret, ikke betyr at man mangler tro?

² Tenk over noen bibelske eksempler. Hanna, som ble mor til profeten Samuel, var en kvinne med stor tro. Likevel ble hun overmannet av bekymring fordi en annen i familien behandlet henne dårlig. (1. Sam 1:7) Apostelen Paulus hadde sterk tro, men likevel følte han at «bekymringen for alle menighetene» veltet inn over ham. (2. Kor 11:28) Kong David hadde så sterk tro at Jehova ble spesielt glad i ham. (Apg 13:22) Likevel begikk David noen feil som gjorde at han ble nedtynget av knugende bekymring. (Sal 38:4) Jehova trøstet og beroliget alle disse tre. La oss se på hva vi kan lære av deres eksempel.

3. Hvorfor kan ting som andre sier, gå inn på oss?

³ Når andre snakker hardt til oss eller gjør noe annet uvennlig, kan det gå inn på oss. Det er spesielt tilfellet hvis den som sårer oss, er en nær venn eller en i familien. Kanskje vi er redd for at forholdet til den personen er ødelagt. Noen ganger blir vi såret fordi en person sier noe uten å tenke seg om, og vi føler det kanskje som om vi er blitt stukket med et sverd! (Ordsp 12:18) Eller kanskje noen til og med bevisst velger å bruke ord som våpen. En ung søster som opplevde dette, sier: «For noen år siden begynte en som jeg trodde var en god venninne, å spre rykter om meg på nettet. Jeg ble såret og bekymret. Jeg kunne bare ikke forstå hvordan hun kunne dolke meg i ryggen på den måten.» Hvis du er blitt såret av en nær venn eller en i familien, kan du lære mye av Hanna.

4. Hvilke vanskelige problemer hadde Hanna?

⁴ Hanna hadde noen vanskelige problemer å stri med. I mange år var hun barnløs. (1. Sam 1:2) I israelittisk kultur trodde man at en kvinne som ikke kunne få barn, ikke var velsignet av Gud. Det gjorde at hun følte seg ydmyket. (1. Mos 30:1, 2) Noe som gjorde saken verre for Hanna, var at mannen hennes hadde en kone til, Peninna, som fødte ham barn. Peninna så på Hanna som en rival og «gjorde hele tiden narr av henne og prøvde å såre henne». (1. Sam 1:6) I begynnelsen var det veldig vanskelig for Hanna å takle disse utfordringene. Hun var så ute av seg at «hun gråt og ikke ville spise». Hun «var dypt fortvilet». (1. Sam 1:7, 10) Hvordan fant Hanna trøst?

5. Hvordan var bønn til hjelp for Hanna?

⁵ Hanna tømte hjertet sitt for Jehova i bønn. Etter at hun hadde bedt, forklarte hun situasjonen sin for øverstepresten, Eli. Han sa da til henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.» Hvordan gikk det videre? Beretningen sier: «Så gikk hun sin vei. Hun begynte å spise igjen og så ikke lenger trist ut.» (1. Sam 1:17, 18) Bønn hjalp Hanna til å få indre fred igjen.

6. Hva kan vi lære av Hanna og av Filipperne 4:6, 7 om bønn?

⁶ Vi kan få tilbake vår indre fred hvis vi  ber mye til Jehova. Hanna ba en lang bønn til sin himmelske Far. (1. Sam 1:12) Vi kan gjøre det samme. Vi kan snakke lenge med Jehova om de tingene vi er bekymret og redd for, og om svakhetene og feilene våre. Bønnene våre trenger ikke å være poetiske eller perfekt oppbygd. Kanskje vi midt i en fortvilet bønn brister i gråt. Men Jehova vil aldri bli lei av å høre på oss. I tillegg til å fortelle ham om problemene våre må vi huske å følge rådet i Filipperne 4:6, 7. (Les.) I dette skriftstedet sier Paulus at vi bør takke Jehova i bønn. Vi har så mange grunner til å være takknemlige mot ham. Vi kan for eksempel takke ham for livet, for de vakre tingene han har skapt, for hans lojale kjærlighet og for det fantastiske håpet han har gitt oss. Hva mer kan vi lære av Hanna?

7. Hva gjorde Hanna og mannen hennes regelmessig?

⁷ Til tross for de problemene Hanna hadde, ble hun regelmessig med mannen sin til tabernaklet i Sjilo, der Jehova ble tilbedt. (1. Sam 1:1–5) Det var mens Hanna var ved tabernaklet, at øverstepresten oppmuntret henne ved å si at han håpet at Jehova ville besvare bønnen hennes. – 1. Sam 1:9, 17.

8. Hvordan kan møtene være til hjelp for oss? Forklar.

⁸ Vi kan få tilbake vår indre fred hvis vi fortsetter å gå på møtene. I den innledende bønnen på menighetsmøtene blir det ofte bedt om at Guds ånd må være med oss under møtet. Åndens frukt er blant annet fred. (Gal 5:22) Når vi kommer på møtene selv om vi har bekymringer, gir vi Jehova og våre brødre og søstre mulighet til å oppmuntre oss og hjelpe oss til å få fred i sinn og hjerte igjen. Det er viktig at vi benytter oss av bønn og av møtene for å kunne erfare at Jehova beroliger oss. (Hebr 10:24, 25) Det er også noe annet vi kan lære av det Hanna opplevde.

9. Hva ved Hannas situasjon endret seg ikke, men hva forandret seg?

⁹ Årsaken til Hannas bekymring forsvant ikke med en gang. Da Hanna kom hjem etter å ha tilbedt ved tabernaklet, måtte hun fortsatt bo sammen med Peninna. Og Bibelen sier ikke noe om at Peninna forandret holdning. Så Hanna måtte sannsynligvis fortsette å tåle de sårende ordene hennes. Men Hanna klarte å gjenvinne og bevare sin indre fred. Husk at da Hanna hadde lagt saken i Jehovas hender, følte hun seg ikke lenger overveldet av bekymring. Hun lot Jehova trøste og berolige henne. Etter en tid ble hun til og med velsignet med egne barn! – 1. Sam 1:19, 20; 2:21.

10. Hva mer lærer vi av eksemplet med Hanna?

¹⁰ Vi kan få tilbake vår indre fred selv om utfordringene fortsetter. Selv om vi ber inderlige bønner og går regelmessig på møtene, kan det være at problemet vårt fremdeles er der. Men eksemplet med Hanna lærer oss at ingenting kan hindre Jehova i å berolige vårt urolige hjerte. Jehova vil aldri glemme oss, og før eller senere vil han belønne oss for vår tro og trofasthet. – Hebr 11:6.

11. Hvilke grunner hadde Paulus til å føle bekymring?

¹¹ Paulus hadde mange grunner til å føle bekymring. For eksempel: Fordi han elsket sine brødre og søstre, gikk problemene  deres sterkt inn på ham. (2. Kor 2:4; 11:28) I sitt oppdrag som apostel møtte han motstandere som slo ham og kastet ham i fengsel. Til tider hadde han lite å leve av. (Fil 4:12) Og etter å ha opplevd tre forlis var han sikkert bekymret når han reiste med båt. (2. Kor 11:23–27) Hva gjorde Paulus med bekymringene sine?

12. Hva bidro til å redusere Paulus’ bekymring?

¹² Paulus var bekymret for sine brødre og søstre når de møtte utfordringer, og ville gjerne hjelpe dem. Men fordi han beskjedent innså sine begrensninger, ba han andre om å hjelpe ham med å ta hånd om menighetene i stedet for å prøve å gjøre alt alene. Han delegerte for eksempel myndighet til slike pålitelige menn som Timoteus og Titus. Det arbeidet disse brødrene gjorde, bidro uten tvil til å redusere Paulus’ bekymring. – Fil 2:19, 20; Tit 1:1, 4, 5.

13. Hvordan kan de eldste etterligne Paulus?

¹³ Be andre hjelpe deg. Mange omsorgsfulle eldste i dag føler i likhet med Paulus bekymring for dem i menigheten som opplever vanskeligheter. Men det er grenser for hva en eldste kan gjøre for å hjelpe. Beskjedenhet vil få en eldste til å dele byrden med andre kvalifiserte menn og til å lære opp unge brødre til å hjelpe ham med å ta hånd om Guds hjord. – 2. Tim 2:2.

14. Hva var Paulus ikke redd for, og hva kan vi lære av hans eksempel?

¹⁴ Innse at du har behov for trøst og oppmuntring. Paulus var ydmyk, så han søkte oppmuntring hos vennene sine og fikk det. Han var tydeligvis ikke redd for å bli sett på som en svak person hvis han innrømmet at han hadde blitt oppmuntret av andre. I sitt brev til Filemon skrev han: «Det var til stor glede og trøst for meg å høre om din kjærlighet.» (Filem 7) Paulus nevnte også en rekke andre medarbeidere som hadde gitt ham stor trøst i vanskelige tider. (Kol 4:7–11) Når vi ydmykt erkjenner at vi trenger oppmuntring, vil våre brødre og søstre med glede støtte og hjelpe oss.

15. Hva var til hjelp for Paulus i vanskelige situasjoner?

¹⁵ Hent styrke i Guds Ord. Paulus visste at Skriftene ville gi ham trøst. (Rom  15:4) De ville også gi ham visdom som ville hjelpe ham til å møte en hvilken som helst prøvelse. (2. Tim 3:15, 16) Da han satt i fangenskap i Roma for andre gang, regnet han med at han snart skulle dø. Hva gjorde han i denne vanskelige situasjonen? Han ba Timoteus komme så snart som mulig og ‘ta med bokrullene’ til ham. (2. Tim 4:6, 7, 9, 13) Hvorfor ba han om bokrullene? Han siktet sannsynligvis til ruller som inneholdt deler av De hebraiske skrifter, og som han kunne bruke i sitt personlige studium. Når vi etterligner Paulus ved regelmessig å studere Guds Ord, vil Jehova bruke Bibelen til å berolige oss – uansett hvilke prøvelser vi står overfor.

16. Hva slags uro og bekymring følte David?

¹⁶ David var plaget av dårlig samvittighet, og det hadde han grunn til. Han hadde begått utroskap med Batseba og sørget for at mannen hennes ble drept, og en tid prøvde han å holde skjult det han hadde gjort. (2. Sam 12:9) Til å begynne med ignorerte han det samvittigheten hans sa. Det førte ikke bare til at han fikk åndelige problemer, men også til at han led psykisk og fysisk. (Sal 32:3, 4) Hva var det som hjalp David til å takle den bekymringen han hadde påført seg selv, og hva kan hjelpe oss hvis vi begår en alvorlig feil?

17. Hvordan viser Davids ord i Salme 51:1–4 at han angret oppriktig?

¹⁷ Be Jehova om tilgivelse. Til slutt ba David en bønn til Jehova der han ga uttrykk for sin oppriktige anger og bekjente sine synder. (Les Salme 51:1–4.) For en lettelse han nå endelig følte! (Sal 32:1, 2, 4, 5) Hvis du begår en alvorlig synd, så ikke prøv å skjule det du har gjort, men bekjenn det åpent for Jehova i bønn. Det vil lindre noe av den bekymringen som kommer av dårlig samvittighet. Men hvis du vil reparere vennskapet med Jehova, må du gjøre mer enn å be.

18. Hvordan reagerte David på korrigering?

¹⁸ Aksepter den korrigeringen du får. Da Jehova sendte profeten Natan for å avsløre Davids synd, prøvde ikke David å rettferdiggjøre seg selv eller bagatellisere det han hadde gjort. Han innrømmet  med en gang at han hadde syndet ikke bare mot mannen til Batseba, men framfor alt mot Jehova. David aksepterte korrigeringen og straffen fra Jehova, og Jehova tilga ham. (2. Sam 12:10–14) Hvis vi har begått en alvorlig synd, må vi snakke med dem Jehova har satt til å være hyrder for oss. (Jak 5:14, 15) Og vi må motstå trangen til å rettferdiggjøre oss selv. Jo raskere vi aksepterer og retter oss etter den korrigeringen vi får, jo raskere vil vi få tilbake gleden og vår indre ro.

19. Hva bør vi være fast bestemt på?

¹⁹ Vær fast bestemt på at du ikke skal gjøre de samme feilene igjen. Kong David visste at hvis han ikke skulle gjøre de samme feilene igjen, trengte han Jehovas hjelp. (Sal 51:7, 10, 12) Etter at han hadde fått Jehovas tilgivelse, var han bestemt på å la være å tenke urette tanker. Det førte til at han fikk tilbake sin indre fred.

20. Hvordan kan vi vise at Jehovas tilgivelse betyr mye for oss?

²⁰ Når vi ber Jehova om å tilgi oss, tar imot korrigering og anstrenger oss for ikke å gjenta feilene våre, viser vi at hans tilgivelse betyr mye for oss. Ved å ta disse skrittene vil vi få tilbake vår indre fred. En bror som heter James, og som begikk en alvorlig synd, erfarte at dette er sant. Han sier: «Da jeg bekjente den synden jeg hadde gjort, for de eldste, følte jeg at en tung byrde ble løftet fra skuldrene mine. Jeg begynte å få fred i sinnet igjen.» Så godt det er å vite at «Jehova er nær dem som er dypt fortvilet», og at «han utfrir de motløse»! – Sal 34:18.

21. Hvordan kan vi la Jehova berolige oss?

²¹ Nå som vi lever helt i slutten av de siste dager, vil det sannsynligvis bli flere og flere årsaker til bekymring. Når du får urolige tanker, så ikke nøl med å be Jehova om hjelp. Studer Bibelen flittig. Lær av Hannas, Paulus’ og Davids eksempel. Be din himmelske Far hjelpe deg til å se hva som er grunnen til at du er bekymret. (Sal 139:23) La ham bære byrdene dine, særlig dem du har liten eller ingen kontroll over. Hvis du gjør dette, kan du være som den salmisten som sa i en sang til Jehova: «Da jeg ble overveldet av bekymringer, trøstet du meg og beroliget meg.» – Sal 94:19.