Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Kwaet Fasin—?Olsem Wanem i Givhan Long Yumi?

Kwaet Fasin—?Olsem Wanem i Givhan Long Yumi?

Wan sista, nem blong hem Sera, * i talem se: “Mi wan woman blong sem, mo plante taem mi fraet. Taswe i had blong mi joen wetem ol man we oli gat strong fasin mo oli no fraet. Be mi harem gud blong joen wetem ol man we oli kwaet mo oli gat tingting daon. I isi blong mi storian wetem olgeta, talemaot ol filing blong mi, mo tokbaot ol problem blong mi. Ol besfren blong mi oli gat kwaet fasin.”

Ol tok blong Sera oli soemaot se taem yumi kwaet man, ol narafala oli wantem kam fren blong yumi. Mo Jehova tu i glad long kwaet fasin. Tok blong hem i talem se: “Yufala i mas werem ol fasin ya olsem we oli klos blong yufala . . . yufala i mas kwaet man.” (Kol. 3:12) ?Wan kwaet man i olsem wanem? ?Olsem wanem Jisas i soemaot se hem i kwaet man? ?Mo olsem wanem kwaet fasin i save mekem laef blong yumi i gud moa?

?WAN KWAET MAN I OLSEM WANEM?

Wan kwaet man i gat pis long tingting blong hem. Hem i kaen, i mekem i gud long ol narafala, mo taem wan samting i mekem hem i kros, hem i bos long tingting blong hem.

Kwaet fasin i no wan slak fasin, be i soemaot se man i gat strong tingting. Ol man bifo oli yusum Grik tok we i minim kwaet fasin, blong tokbaot wan hos we fastaem hem i wael, be oli trenem hem gogo i kam kwaet. Hos ya i strong yet, be oli trenem hem blong i kontrolem paoa blong hem. Sem mak long yumi, taem yumi kwaet man, yumi kontrolem fasin blong yumi mo yumi gat pis wetem ol narafala.

Maet yu talem se yu no bon wetem kwaet fasin. I tru se plante man raonabaot long yumi oli kros kwik mo oli no gat longfala tingting, taswe i had blong yumi stap kwaet. (Rom 7:19) I klia se i no isi blong yumi gat kwaet fasin, be tabu spirit bambae i givhan long yumi. (Gal. 5:22, 23) ?From wanem yumi mas traehad blong kam kwaet man?

Ol man oli glad blong joen wetem wan kwaet man. Olsem Sera i talem, yumi harem gud taem yumi joen wetem ol kwaet man. Jisas i soemaot nambawan eksampol blong man we i kaen mo i kwaet. (2 Kor. 10:1) Ol pikinini tu we oli no save hem, oli no fraet blong kam klosap long hem.—Mak 10:13-16.

Sipos yumi kwaet man, hemia i givhan long yumi mo ol narafala. Sipos yumi kwaet man, yumi no save kros kwik. (Prov. 16:32) Yumi harem gud from we yumi no spolem ol narafala we yumi lavem olgeta. Mo tu, yumi mekem i gud long ol narafala, from we yumi kontrolem fasin blong yumi.

JISAS I NAMBAWAN EKSAMPOL BLONG KWAET FASIN

Nating se Jisas i gat plante wok mo hem i bisi oltaem, be hem i wan kwaet man. Plante man long taem blong Jisas oli harem nogud mo oli stap wari, taswe oli nidim wan man blong leftemap tingting blong olgeta. Ating oli harem gud tumas taem Jisas i talem long olgeta se: “Yufala i kam long mi, . . . from we mi mi wan kwaet man mo tingting blong mi i stap daon.”—Mat. 11:28, 29.

?Olsem wanem yumi save kam wan kwaet man olsem Jisas? Yumi stadi long Tok blong God blong luk fasin we Jisas i mekem long ol man, mo olsem wanem hem i winim ol hadtaem. Nao taem yumi fesem samting we i traem kwaet fasin blong yumi, yumi traehad blong folem fasin blong Jisas. (1 Pita 2:21) Traem tingbaot tri samting we oli givhan long Jisas blong i gat kwaet fasin.

Tingting blong Jisas i stap daon. Jisas i talem se hem i wan ‘kwaet man mo tingting blong hem i stap daon.’ (Mat. 11:29) Baebol i tokbaot tufala fasin ya long sem vas from we kwaet fasin i joen wetem tingting daon. (Efes. 4:1-3) ?Olsem wanem tufala i joen?

Tingting daon i givhan long yumi blong yumi no ting se yumi impoten. ?Jisas i mekem wanem taem ol man oli jajem hem se hem “i stap kakae bitim mak mo i man blong drong”? Hem i no toktok, be fasin blong hem nomo i soemaot se tok blong olgeta i no tru. Mo hem i talem long kwaet fasin se: “Ol gudfala wok blong man we i waes, oli soemaot se waes ya i tru.”—Mat. 11:19.

Maet wan man we i no tingting gud i talem wan tok we i daonem yu from kala blong skin, o from we yu wan man o wan woman, o from ples we yu gruap long hem. Long taem olsem, i gud yu traehad blong ansa long kwaet fasin. Pita we i wan elda long Saot Afrika, i talem se: “Taem narafala i talem wan samting we i mekem mi mi kros, mi tingbaot se, ‘?Jisas bambae i mekem wanem?’” Pita i gohed se: “Mi luksave se mi mi no impoten.”

Jisas i tingbaot se ol man oli sinman. Ol disaepol blong Jisas oli wantem mekem i stret, be from we oli sinman, plante taem oli mestem. Traem tingbaot naet bifo we Jisas i ded. Pita, Jemes, mo Jon, trifala i no stap wekap blong sapotem Jisas olsem hem i askem. Jisas i luksave se ‘tingting blong olgeta i strong, be bodi blong olgeta i slak.’ (Mat. 26:40, 41) From samting ya, Jisas i no kros long trifala.

Mandi i wan sista we bifo hem i stap faenem poen long ol narafala. Be naoia hem i stap traehad blong folem kwaet fasin blong Jisas. Hem i se: “Mi traehad blong tingbaot se yumi evriwan i sinman, mo mi lukaot ol gudfala fasin long ol narafala, olsem Jehova i mekem.” ?Olsem wanem? ?Yu tu yu save sore long ol narafala mo gat kwaet fasin olsem Jisas?

Jisas i trastem God. Taem Jisas i stap long wol, ol man oli mekem i no stret long hem. Oli gat rong tingting long hem, oli no laekem hem, mo oli mekem hem i safa. Nating se i olsem, hem i stap kwaet from we hem i “putum hem i stap long han blong God we i stap jajem ol man long stret fasin.” (1 Pita 2:23) Jisas i save se Papa blong hem long heven bambae i lukaot gud long hem, mo long stret taem, bambae i panisim ol man we oli spolem hem.

Sipos yumi kam kros taem narafala i mekem i no stret long yumi, maet yumi mekem trabol ya i kam mowas. Taswe Baebol i talem se: “Taem man i kros, hem i no save mekem samting we i stret long fes blong God.” (Jem. 1:20) Nating se i gat wan gudfala risen blong kam kros, be from we yumi sinman, yumi save mekem samting we i no stret, taswe yumi mas lukaot gud.

Wan sista long Jemani we nem blong hem Kati, i ting se hem i mas tok strong long man we i mekem i no stret long hem, from we i no gat narafala blong halpem hem. Be taem hem i lanem blong trastem Jehova, tingting blong hem i jenis. Hem i talem se: “Mi no moa harem se mi mas tok strong long man we i mekem i no stret long mi. Be mi stap kwaet, from we mi save se Jehova bambae i stretem evri samting.” Taem wan man i mekem i no stret long yu, yu tu yu save stap kwaet sipos yu folem eksampol blong Jisas mo trastem God.

“OLGETA WE OLI KWAET MAN, OLI GLAD”

Taem narafala i mekem yumi kros, ?olsem wanem kwaet fasin i save givhan?

Jisas i talem klia se blong glad, yumi mas gat kwaet fasin, i se: “Olgeta we oli kwaet man, oli glad.” (Mat. 5:5) Makem gud olsem wanem kwaet fasin i save givhan long ol defren rod ya:

Kwaet fasin i givhan long mared. Wan brata blong Ostrelia we nem blong hem Robet, i talem se: “Taem mi mi kros, mi talem plante toktok we i spolem waef blong mi. Be mi no save gobak blong jenisim ol tok ya. Mi sore tumas taem mi luk se hem i harem nogud.”

Plante taem, “yumi evriwan i mekem mastik” long ol toktok blong yumi, mo hemia i save spolem pis insaed long mared. (Jem. 3:2) Long taem olsem, kwaet fasin i save mekem se yumi kontrolem tang blong yumi.—Prov. 17:27.

Robet i traehad blong bos long tingting blong hem mo stap kwaet. ?Wanem i kamaot? Hem i talem se: “Naoia, taem mi mo waef blong mi i gat defdefren tingting, mi traehad blong lesin gud long hem, toktok long kwaet fasin, mo no kam kros. Hemia i mekem se mared blong mitufala i kam gud moa.”

Kwaet man i fren gud wetem ol narafala. Olgeta we oli hareap blong kros, oli no gat plante fren. Kwaet fasin i halpem yumi, blong yumi ‘holemtaet pis we i mekem yumi kam wan.’ (Efes. 4:2, 3) Kati i talem se: “Kwaet fasin i mekem se mi harem gud moa blong joen wetem ol narafala, nating se i no isi blong fren gud wetem samfala.”

Kwaet man i gat pis long tingting. Baebol i joenem “waes we i kamaot long heven” wetem kwaet fasin mo pis. (Jem. 3:13, 17) Kwaet fasin i mekem se “tingting blong man i stap kwaet.” (Prov. 14:30) Matin, we i traehad blong kam wan kwaet man, i talem se: “Naoia mi no moa strong blong folem prapa tingting blong mi, be mi rere blong lesin long narafala. From samting ya, mi gat pis long tingting mo mi glad.”

I tru, maet i had blong yumi kam kwaet man. Wan brata i talem se: “Blong talem stret, samtaem mi kam kros yet, mo mi wantem faerap.” Be Jehova i talem se sipos yumi traehad, hem bambae i givhan long yumi blong yumi kam kwaet man. (Aes. 41:10; 1 Tim. 6:11) Bambae hem i ‘finisim trening blong yumi’ mo i ‘mekem yumi strong.’ (1 Pita 5:10) Olsem aposol Pol, sloslo yumi save kam olsem Kraes, we i ‘kwaet man mo i kaen.’—2 Kor. 10:1.

^ par. 2 Mifala i jenisim sam nem.