1. Hva var Paulus åpen om?

APOSTELEN PAULUS var åpen om at han noen ganger følte seg svak. Han sa at kroppen hans ble ‘tært bort’, at det var en kamp for ham å gjøre det som var rett, og at Jehova ikke alltid besvarte bønnene hans på den måten han hadde håpet. (2. Kor 4:16; 12:7–9; Rom 7:21–23) Paulus var også klar over at motstanderne hans så på ham som svak. * Men han lot ikke andres negative syn på ham og heller ikke sine egne svakheter få ham til å føle seg ubrukelig. – 2. Kor 10:10–12, 17, 18.

2. Hva lærte Paulus ifølge 2. Korinter 12:9, 10?

² Paulus lærte noe viktig – man kan være sterk også når man føler seg svak. (Les 2. Korinter 12:9, 10.) Jehova sa til Paulus at Hans kraft ble «gjort fullkommen i svakhet». Det han mente, var at han ville gi Paulus all den styrken han manglet. La oss begynne med å se på hvorfor vi ikke bør ta det for tungt når våre motstandere fornærmer oss.

3. Hvorfor kan vi ‘glede oss over fornærmelser’?

³ Det er ingen som liker å bli gjort narr av. Men hvis fiendene våre fornærmer oss og vi lar det de sier, gå inn på  oss, kan vi bli motløse. (Ordsp 24:10) Så hvordan bør vi se på slike fornærmelser? I likhet med Paulus kan vi ‘glede oss over fornærmelser’. (2. Kor 12:10) Hvorfor? Fordi når folk gjør narr av oss og motarbeider oss, er det et tegn på at vi er ekte disipler av Jesus. (1. Pet 4:14) Jesus sa at disiplene hans kom til å bli forfulgt. (Joh 15:18–20) Det skjedde med de kristne i det første århundre. Folk som var påvirket av gresk kultur, så på de kristne som uintelligente og mindre verdt. Og jødene mente at de kristne, blant andre apostlene Peter og Johannes, bare var «vanlige mennesker uten utdannelse». (Apg 4:13) Mange så på de kristne som svake og uviktige. De hadde ingen politisk innflytelse og ingen militær makt, og folk behandlet dem som utstøtte i samfunnet.

4. Hvordan reagerte de første kristne på at motstanderne så ned på dem?

⁴ Lot de første kristne seg stoppe av at motstanderne så ned på dem? Nei. Peter og Johannes, for eksempel, så på det som en ære at de ble forfulgt fordi de var disipler av Jesus og lærte andre om ham. (Apg 4:18–21; 5:27–29, 40–42) Disiplene hadde ingen grunn til å føle skam selv om folk hadde lave tanker om dem. De gjorde mer godt for menneskeheten enn noen av motstanderne deres gjorde. De bøkene i Bibelen som noen av disse kristne ble inspirert av Gud til å skrive, gir for eksempel fortsatt hjelp og håp til millioner av mennesker. Og det riket de forkynte om, hersker nå i himmelen og kommer snart til å herske over hele menneskeheten. (Matt 24:14) Til sammenligning gikk det mektige Romerriket, som forfulgte de første kristne, i oppløsning for mange hundre år siden. Disse lojale disiplene er nå konger i himmelen. Motstanderne deres, derimot, er døde. Og hvis de får en oppstandelse, kommer de til å være underlagt det riket som de kristne, som de hatet, forkynte om. – Åp 5:10.

5. Hvorfor blir Jehovas folk sett ned på, ifølge Johannes 15:19?

⁵ I dag blir vi Jehovas vitner noen ganger sett ned på og gjort narr av fordi folk oppfatter oss som uintelligente og svake mennesker. Hvorfor mener de at vi er det? Fordi vi har andre holdninger enn folk rundt oss. Vi prøver å være ydmyke, milde og lydige. Men verden lar seg fascinere av folk som er stolte, arrogante og opprørske. Vi engasjerer oss dessuten ikke i politikk og vil ikke delta i militæret i noe land. Vi passer ikke inn i verdens form, og derfor liker ikke folk oss. – Les Johannes 15:19; Rom 12:2.

6. Hva utretter Jehova gjennom sitt folk?

⁶ Til tross for hva verden mener om oss, utretter Jehova utrolige ting gjennom oss. Han gjennomfører historiens største forkynnelseskampanje. Hans tjenere produserer verdens mest oversatte og utbredte blader og bruker Bibelen til å hjelpe millioner av mennesker til å få et bedre liv. Æren for denne imponerende virksomheten går til Jehova, som gir en gruppe mennesker som i verdens øyne er svak, kraft og styrke til å utføre alt dette. Men hva med oss som enkeltpersoner? Kan Jehova gjøre oss sterke? Hva må vi i så fall gjøre for å få hjelp av ham? La oss nå se på tre ting vi kan lære av Paulus.

7. Hva er én ting vi lærer av Paulus’ eksempel?

⁷ Én ting vi lærer av Paulus’ eksempel, er dette: Ikke stol på din egen styrke eller dine egne evner i tjenesten for Jehova. Fra et menneskelig synspunkt hadde Paulus grunn til å være stolt og selvsikker. Han hadde vokst opp i Tarsus, hovedstaden i en romersk provins. Tarsus var en velstående by og hadde et berømt universitet. Paulus hadde en høy utdannelse – han hadde hatt en av de mest respekterte jødiske lederne på den tiden som lærer, en mann som het Gamaliel. (Apg 5:34; 22:3) Og i en periode hadde Paulus vært en person med innflytelse i det jødiske samfunnet. Han fortalte: «Jeg gjorde større framskritt i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk.» (Gal 1:13, 14; Apg 26:4) Men Paulus stolte ikke på seg selv.

8. Hvordan så Paulus på det han hadde gitt avkall på, ifølge Filipperne 3:8, og hvorfor ‘gledet han seg over svakheter’?

⁸ Paulus syntes ikke det var trist å gi avkall på det som hadde gjort ham til en viktig person i verdens øyne. Han så faktisk på det han hadde lagt bak seg, som «en haug med avfall». (Les Filipperne 3:8.) Det kostet Paulus en god del å bli en disippel av Kristus. Han ble hatet av sitt eget folk. (Apg 23:12–14) Og han ble slått og kastet i fengsel av romerske myndigheter, selv om han var romersk borger. (Apg 16:19–24, 37) Paulus ble dessuten veldig klar over sin egen ufullkommenhet og følte det som en kamp å gjøre det som var rett. (Rom 7:21–25) Men i stedet for å gi opp på grunn av motstandere eller egne feil ‘gledet han seg over svakheter’. Hvorfor? Fordi det var når han var svak, at han opplevde hvordan Gud hjalp ham og ga ham kraft. – 2. Kor 4:7; 12:10.

9. Hvordan bør vi se på det som kan få oss til å føle oss svake?

⁹ Vi må ikke tenke at vi er nødt til å ha god helse, høy utdannelse, en bestemt sosial bakgrunn eller mye penger for å  være nyttige for Jehova. Blant Guds folk er det faktisk ikke mange som er «vise slik mennesker ser det, ikke mange mektige og ikke mange fra framstående familier». Jehova har i stedet valgt å bruke «det svake i verden». (1. Kor 1:26, 27) Så hvis du ikke har det som folk i verden ser på som viktig, kan du likevel tjene Jehova på en god måte. Prøv å se positivt på situasjonen din, nemlig som en mulighet til å oppleve at Jehova gir deg kraft og styrke. Hvis du for eksempel føler deg skremt av dem som angriper det du tror på, kan du be til Jehova om at han må gi deg frimodighet når du skal forsvare din tro. (Ef 6:19, 20) Hvis du sliter med en kronisk sykdom, kan du be til Jehova om at han må gi deg den styrken du trenger for å være så aktiv som mulig i tjenesten. Hver gang du opplever at Jehova hjelper deg, vokser troen din og du blir sterkere.

10. Hvorfor bør vi studere om trofaste personer i Bibelen, for eksempel dem som er nevnt i Hebreerne 11:32–34?

¹⁰ Paulus studerte Skriftene grundig. Han lærte mange fakta, men han lærte også mye av de personene som det står om i Guds Ord. Da Paulus skrev til de kristne hebreerne, ba han dem tenke over det gode eksemplet til en lang rekke av trofaste tjenere for Jehova. (Les Hebreerne 11:32–34.) En av disse trofaste tjenerne var kong David. Han måtte takle motstand ikke bare fra fiendene sine, men også fra noen som tidligere hadde vært vennene hans. La oss nå se nærmere på David og det han opplevde. Det vil hjelpe oss til å forstå hvorfor det å tenke over Davids liv kan ha gitt Paulus styrke. Vi skal også se på hvordan vi kan etterligne Paulus.

11. Hvorfor virket det som David var svak? (Se forsidebildet.)

¹¹ Den fysisk sterke krigeren Goliat så på David som svak. Da Goliat fikk se David, «lo han hånlig av ham». Goliat var jo større, hadde bedre utstyr og hadde krigserfaring. David, derimot, var bare en uerfaren gutt som så ut til å være dårlig utrustet til kamp. Men det var David som var sterk. Han stolte på Jehova, og Jehova ga ham kraft til å seire over fienden. – 1. Sam 17:41–45, 50.

12. Hvilket annet problem måtte David takle?

¹² David måtte takle et annet problem som kunne ha fått ham til å føle seg svak. Han var en lojal tjener for ham som Jehova hadde utnevnt til å være konge over Israel, Saul. Til å begynne med hadde kong Saul respekt for David. Senere fikk stolthet Saul til å bli misunnelig på ham. Saul behandlet David veldig dårlig og prøvde til og med å drepe ham. – 1. Sam 18:6–9, 29; 19:9–11.

13. Hvordan reagerte David på den urettferdige behandlingen Saul utsatte ham for?

¹³ Selv om David ble så urettferdig behandlet av kong Saul, fortsatte han å vise respekt for Jehovas utnevnte konge. (1. Sam 24:6) Han ga ikke Jehova skylden for den dårlige behandlingen Saul utsatte ham for. David stolte i stedet på at Jehova ville gi ham den styrken han trengte for å utholde den vanskelige situasjonen. – Sal 18:1 og overskriften.

14. Hvordan lignet Paulus’ situasjon på den David hadde vært i?

¹⁴ Paulus’ situasjon lignet på den David hadde vært i. Fiendene til Paulus var  mye sterkere enn han var. Mange religiøse og politiske ledere på den tiden hatet ham. De sørget gjentatte ganger for at han ble slått og kastet i fengsel. Og i likhet med David ble Paulus dårlig behandlet av personer som skulle ha vært vennene hans. Det var faktisk noen i den kristne menighet som motarbeidet ham. (2. Kor 12:11; Fil 3:18) Men Paulus seiret over alle motstanderne sine. Hvordan? Han fortsatte å forkynne til tross for motstanden. Han fortsatte å være lojal mot sine brødre og søstre også når de skuffet ham. Og framfor alt var han trofast mot Gud helt til han døde. (2. Tim 4:8) Grunnen til at han klarte alt dette, var ikke at han var spesielt sterk i seg selv, men at han stolte på Jehova.

15. Hva er målet vårt, og hvordan kan vi nå det?

¹⁵ Er du i en situasjon der du blir plaget eller motarbeidet av skolekamerater, kolleger eller familiemedlemmer som ikke er Jehovas vitner? Har du opplevd å bli dårlig behandlet av noen i menigheten? Tenk i så fall på det du har lært om David og Paulus. Du kan fortsette «å overvinne det onde med det gode». (Rom 12:21) Målet ditt er ikke å få en stein til å trenge inn i pannen på noen, slik David gjorde, men å få Guds Ord til å synke ned i mottagelige sinn og hjerter. Det kan du klare ved å bruke Bibelen til å svare på folks spørsmål, ved å være respektfull og vennlig mot dem som behandler deg dårlig, og ved å gjøre godt mot alle, også fiendene dine. – Matt 5:44; 1. Pet 3:15–17.

16, 17. Hva glemte Paulus aldri?

¹⁶ Før Paulus ble en kristen, var han en frekk og arrogant ung mann som forfulgte Jesu disipler. (Apg 7:58; 1. Tim 1:13) Det var Jesus selv som fikk Paulus, som da var kjent som Saulus, til å slutte med å terrorisere den kristne menighet. Jesus snakket til Paulus fra himmelen og gjorde ham blind. For å få synet tilbake måtte Paulus få hjelp av nettopp  dem han hadde forfulgt. Han viste ydmykhet og tok imot hjelp fra en disippel som het Ananias, og han ga Paulus synet tilbake. – Apg 9:3–9, 17, 18.

¹⁷ Paulus ble senere et kjent medlem av den kristne menighet, men han glemte aldri det Jesus hadde lært ham på veien til Damaskus. Paulus fortsatte å være ydmyk og var glad for den hjelpen han fikk av sine brødre og søstre. Han sa at de var «en styrkende hjelp for» ham. – Kol 4:10, 11, fotn.

18. Hvorfor har vi ikke alltid lyst til å ta imot hjelp fra andre?

¹⁸ Hva kan vi lære av Paulus? Da vi var nye i sannheten, ville vi sikkert gjerne ha hjelp av andre, for vi forsto at vi var åndelige spedbarn og hadde mye å lære. (1. Kor 3:1, 2) Men hvordan er det nå? Hvis vi har tjent Jehova i mange år og fått mye erfaring, er vi kanskje ikke like villige til å ta imot hjelp, særlig hvis den som tilbyr hjelp, ikke har vært like lenge i sannheten som oss. Men Jehova bruker ofte våre brødre og søstre til å styrke oss. (Rom 1:11, 12) Hvis vi ønsker at Jehova skal gi oss styrke, må vi derfor ta imot hjelpen fra trosfellene våre.

19. Hvordan klarte Paulus å utrette alt det han gjorde?

¹⁹ Det er imponerende hva Paulus utrettet etter at han ble en kristen. Hvordan klarte han det? Han hadde forstått at det ikke er slike ting som god helse, høy utdannelse, en bestemt sosial bakgrunn eller mye penger som er viktig. Det som betyr noe, er at man er ydmyk og stoler på Jehova. La oss alle følge Paulus’ eksempel ved å (1) stole på Jehova, (2) lære av personer i Bibelen og (3) ta imot hjelp fra våre brødre og søstre. Da vil Jehova gjøre oss sterke, uansett hvor svake vi føler oss!