1. Hvordan støtter søstre organisasjonen, men hvilke utfordringer har mange av dem? (Se forsidebildet.)

SÅ TAKKNEMLIGE vi er for å ha så mange søstre som gjør en stor innsats i menigheten! De deltar i møtene og i felttjenesten. Noen hjelper til med å vedlikeholde Rikets sal, og de viser sine brødre og søstre personlig interesse. De har selvfølgelig sine utfordringer. Noen tar seg av gamle foreldre. Andre møter motstand fra noen i familien. Andre igjen er aleneforeldre og arbeider hardt for å forsørge barna sine.

2. Hvorfor bør vi gå inn for å oppmuntre søstre?

² Hvorfor bør vi være opptatt av å oppmuntre søstre? Fordi verden ikke alltid behandler kvinner med den respekten de fortjener. Dessuten oppfordrer Bibelen oss til å støtte dem. Apostelen Paulus skrev for eksempel til menigheten i Roma at de skulle ta godt imot Føbe og «gi henne den hjelpen hun måtte trenge». (Rom 16:1, 2) Som fariseer hadde Paulus sannsynligvis vært en del av en kultur som så ned på kvinner. Men nå som han var kristen, etterlignet han Jesus og behandlet kvinner med respekt og vennlighet. – 1. Kor 11:1.

3. Hvordan behandlet Jesus kvinner, og hvordan så han på kvinner som gjorde Guds vilje?

³ Jesus behandlet alle kvinner med verdighet. (Joh 4:27) Han hadde et helt annet syn på kvinner enn de jødiske religiøse lederne på den tiden. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Jesus sa aldri noe nedsettende om kvinner.» Selv om Jesus hadde respekt for alle kvinner, satte han spesielt stor pris på dem som gjorde hans Fars vilje. Han omtalte dem som sine  søstre og nevnte dem sammen med de mennene som han så på som en del av sin åndelige familie. – Matt 12:50.

4. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

⁴ Jesus var alltid villig til å hjelpe sine åndelige søstre. Han satte pris på det de gjorde, og tok dem i forsvar. Vi skal nå drøfte hvordan vi kan etterligne Jesus ved å vise omtanke for søstrene våre.

5. Hvorfor kan det være vanskelig for noen søstre å få den sosiale omgangen de trenger?

⁵ Alle, både brødre og søstre, trenger å ha god sosial omgang. Men for en del søstre kan det være vanskelig å få dekket dette behovet. Hvorfor? Legg merke til hva noen søstre sier. Jordan * sier: «Siden jeg er ugift, føler jeg meg ofte usikker på min rolle i menigheten. Jeg føler at jeg ikke helt passer inn.» Kristen, en pionersøster som flyttet til et annet sted for å gjøre mer i tjenesten, sier: «Når man er ny i en menighet, kan man føle seg alene.» Noen brødre kan føle det på samme måte. De som lever i et hjem der ikke alle tilber Jehova, føler seg kanskje utenfor i sin egen familie og samtidig litt isolert fra sin åndelige familie. Søstre som er syke og ikke kommer seg ut av hjemmet, kan føle seg ensomme, og det kan også de som tar seg av syke familiemedlemmer. Annette sier: «Jeg kunne ikke takke ja når jeg ble invitert hjem til noen, fordi det først og fremst var jeg som var omsorgsperson for moren min.»

6. Hva lærer vi av Lukas 10:38–42 om hvordan Jesus hjalp Marta og Maria?

⁶ Jesus var ofte sammen med sine åndelige søstre, og han var en ekte venn for dem. Tenk over det vennskapet han hadde med Maria og Marta, som tydeligvis var ugifte begge to. (Les Lukas 10:38–42.) Den måten Jesus snakket og oppførte seg på, gjorde at de følte at de kunne være seg selv. Maria følte seg fri til å sitte ved føttene hans som en disippel. * Og Marta, som var irritert fordi Maria ikke hjalp til, følte at hun kunne fortelle Jesus hva hun tenkte. I denne uformelle situasjonen ga Jesus både Marta og Maria åndelig hjelp. Og han viste at han var glad i disse kvinnene og i broren deres, Lasarus, ved å være sammen med dem andre ganger også. (Joh 12:1–3) Det er ikke overraskende at Maria og Marta følte seg fri til å be Jesus om hjelp da Lasarus ble alvorlig syk. – Joh 11:3, 5.

7. Hva er én måte vi kan oppmuntre søstre på?

⁷ For noen søstre er det først og fremst møtene som gir dem mulighet til å være sammen med trosfellene sine. Så vi ønsker å ta godt imot dem, snakke med dem og vise at vi bryr oss om dem. Jordan, som er sitert tidligere, sier: «Det gjør så godt når andre roser meg for kommentarene mine, gjør feltavtaler med meg eller på andre måter viser at de er interessert i meg.» Vi må vise søstrene våre at de betyr mye for oss. «Hvis jeg er borte fra et møte», sier Kia, «vet jeg at jeg kommer til å få en melding med spørsmål om jeg har det bra. Det forteller meg at brødrene og søstrene bryr seg om meg.»

8. På hvilke andre måter kan vi etterligne Jesus?

⁸ Vi kan etterligne Jesus ved å være sammen med søstre sosialt. Kanskje vi kan  invitere dem til å spise et enkelt måltid hjemme hos oss eller til å gjøre noe annet hyggelig sammen med oss. Og da ønsker vi å passe på at samtalene våre er oppbyggende. (Rom 1:11, 12) De eldste bør ha samme holdning som Jesus hadde. Han visste at det kan være en utfordring for noen å være ugift. Men han gjorde det klart at det verken er det å gifte seg eller det å få barn som avgjør om man blir virkelig lykkelig. (Luk 11:27, 28) Nøkkelen til varig lykke er å sette tjenesten for Jehova først i livet. – Matt 19:12.

9. Hva kan de eldste gjøre for å hjelpe søstre?

⁹ Det er spesielt viktig at de eldste behandler kristne kvinner som sine åndelige søstre og mødre. (1. Tim 5:1, 2) De eldste må ta seg tid til å snakke med søstrene før og etter møtene. «En eldste la merke til at jeg hadde veldig mye å gjøre, og ville gjerne høre litt om hvordan timeplanen min var», forteller Kristen, som er nevnt tidligere. «Jeg var virkelig glad for hans oppriktige interesse.» Når de eldste regelmessig bruker noe av tiden sin på å snakke med sine åndelige søstre, viser de at de bryr seg om dem. * Annette, som også er omtalt tidligere, nevner én grunn til at det  er bra å ha god kontakt med de eldste. Hun sier: «Jeg blir bedre kjent med dem, og de blir kjent med meg. Så når jeg har et problem, er det naturlig for meg å gå til dem for å få hjelp.»

10. Hva kan hjelpe våre søstre til å føle seg verdsatt?

¹⁰ Vi synes alle, både menn og kvinner, at det er hyggelig når andre kommenterer noe vi er flinke til, eller forteller oss at de setter pris på det vi gjør. Hvis andre derimot tar evnene våre eller arbeidet vårt som en selvfølge, kan det føles trist. Abigail, en ugift pionersøster, forteller at hun noen ganger føler seg oversett. Hun sier: «Folk tenker på meg bare som søsteren til den og den eller datteren til den og den. Innimellom føler jeg meg usynlig.» Men legg merke til hva Pam, en annen ugift søster, sier om hva hun synes er til hjelp. Hun tjente som misjonær i mange år, men måtte så reise hjem for å ta seg av foreldrene sine. Pam er nå i 70-årene og er fortsatt pioner. Hun sier: «Noe som oppmuntrer meg veldig, er når andre forteller at de setter pris på det jeg gjør.»

11. Hvordan viste Jesus at han satte pris på de kvinnene som fulgte ham i hans tjeneste?

¹¹ Jesus var takknemlig for den støtten han fikk av noen kvinner som reiste sammen med ham og hjalp ham «ved å bruke det de eide». (Luk 8:1–3) Han lot dem ikke bare få ha det privilegiet, men gjorde dem også kjent med dype åndelige sannheter. Han fortalte dem for eksempel at han skulle dø og bli oppreist. (Luk 24:5–8) Han forberedte disse kvinnene på de prøvelsene som lå foran dem, slik han hadde gjort med apostlene. (Mark 9:30–32; 10:32–34) Da Jesus ble arrestert, flyktet apostlene. Men noen av de kvinnene som hadde støttet ham, sto i nærheten da han døde på torturpælen. – Matt 26:56; Mark 15:40, 41.

12. Hvilke oppgaver betrodde Jesus kvinner?

¹² Jesus betrodde kvinner viktige oppgaver. Det var for eksempel kvinner som var de første vitnene til hans oppstandelse. Han ba disse kvinnene fortelle apostlene at han var blitt oppreist fra døden. (Matt 28:5, 9, 10) Og da den hellige ånd ble utøst på pinsedagen i år 33, kan det ha vært kvinner til stede. I så fall kan disse nysalvede søstrene ha fått den mirakuløse evnen til å snakke fremmede språk og fortelle andre om «Guds storslåtte gjerninger». – Apg 1:14; 2:2–4, 11.

13. Hva er noe av det våre søstre gjør i dag, og hvordan kan vi vise at vi setter pris på den tjenesten de utfører?

¹³ Våre søstre fortjener ros for alt de gjør i tjenesten for Jehova. Noe av det de gjør, er å bygge og vedlikeholde bygninger, støtte fremmedspråklige grupper og utføre Betel-tjeneste. De er med på nødhjelpsarbeid, hjelper til med å oversette publikasjonene våre og tjener som pionerer og misjonærer. I likhet med brødre kan søstre gjennomgå pionerskolen, Skolen for kristne forkynnere og Gilead-skolen. Dessuten hjelper gifte kvinner mennene sine så de kan ta hånd om ansvarsoppgaver i menigheten og organisasjonen. Disse brødrene er ‘mennesker gitt som gaver’ og gjør mye for å hjelpe andre, og det ville ha vært vanskeligere for dem å gjøre det hvis ikke konene deres støttet dem. (Ef 4:8) Kan du tenke ut måter å oppmuntre våre søstre på og støtte dem i den tjenesten de utfører?

14. Hva gjør kloke eldste, i lys av det som står i Salme 68:11?

 ¹⁴ Kloke eldste er klar over at søstrene er «en stor hær» av villige arbeidere, og at mange søstre er veldig dyktige forkynnere av det gode budskap. (Les Salme 68:11.) Så de eldste vil gjerne lære av dem. Abigail, som er sitert tidligere, synes det er oppmuntrende når brødre spør henne om hva slags samtaleemner hun synes fungerer i distriktet. Hun sier: «Det hjelper meg til å forstå at Jehova har gitt meg en viktig rolle i sin organisasjon.» De eldste er også klar over at trofaste og modne søstre kan gjøre mye for å hjelpe yngre søstre til å takle utfordringer. (Tit 2:3–5) Ja, vi har mange grunner til å sette pris på søstrene våre!

15. I hvilke situasjoner kan søstre ha behov for at noen stiller opp for dem?

¹⁵ Av og til kan søstre ha behov for at noen stiller opp for dem når de møter en konkret utfordring. (Jes 1:17) En søster som er enke eller skilt, kan for eksempel trenge hjelp til å legge fram en sak for noen eller hjelp til å få gjort ting som mannen hennes pleide å ta hånd om. En eldre søster trenger kanskje hjelp til å snakke med leger. Og en pionersøster som gjør annet arbeid for Jehovas organisasjon, kan ha behov for at noen tar henne i forsvar hvis hun blir kritisert fordi hun ikke går like mye på feltet som andre pionerer. Hvordan kan vi hjelpe søstre som møter slike utfordringer? La oss igjen se på Jesu eksempel.

16. Hvordan tok Jesus Maria i forsvar, ifølge Markus 14:3–9?

¹⁶ Jesus var rask til å ta sine åndelige søstre i forsvar når de ble misforstått. Han forsvarte for eksempel Maria da Marta kritiserte henne. (Luk 10:38–42) Han forsvarte Maria en gang til da andre ble veldig irritert på henne fordi de mente at hun traff en dårlig avgjørelse. (Les Markus 14:3–9.) Jesus skjønte hvilket motiv Maria hadde, og roste henne ved å si: «Hun har gjort en god gjerning mot meg. ... Hun gjorde det hun kunne.» Han forutsa til og med at det skulle bli fortalt om hennes gode gjerning «overalt i hele verden hvor det gode budskap blir forkynt» – akkurat som denne artikkelen gjør her og nå. Tenk at Jesus nevnte at forkynnelsesarbeidet skulle foregå over hele verden, samtidig med at han roste Maria for hennes uselviske handling! Så godt det må ha vært for Maria å høre det Jesus sa, etter at andre hadde misforstått henne helt!

17. Hva kan være et eksempel på en situasjon der vi trenger å ta en søster i forsvar?

¹⁷ Tar du dine åndelige søstre i forsvar når det trengs? La oss ta et eksempel. Noen forkynnere legger merke til at en søster som har en ikke-troende mann, ofte kommer for sent på møtene og drar hjem med det samme møtene er slutt. De ser at hun sjelden har med seg barna. De mener at hun burde være mer bestemt overfor mannen sin, og de kritiserer henne. Men i virkeligheten gjør søsteren så godt hun kan. Hun kan ikke styre timeplanen sin helt selv, og det er ikke hun som har det siste ordet når det gjelder barna. Hva kan du gjøre? Hvis du roser søsteren og nevner for andre hva hun gjør bra, kan du kanskje stoppe den negative praten.

18. På hvilke andre måter kan vi hjelpe våre søstre?

¹⁸ Vi kan vise våre søstre at vi bryr oss om dem, ved å gi dem praktisk hjelp. (1. Joh 3:18) Annette, den søsteren som  tok seg av sin syke mor, sier: «Noen av vennene kom hjem til oss for å gi meg litt avlastning, eller de kom med mat. Det fikk meg til å føle at jeg var en del av menigheten, og at vennene var glad i meg.» Jordan fikk også hjelp. En bror lærte henne hvordan hun kunne vedlikeholde bilen sin. Hun sier: «Det er hyggelig å vite at brødrene og søstrene bryr seg om meg og vil at bilen min skal være trygg å bruke.»

19. På hvilke flere måter kan de eldste hjelpe søstre?

¹⁹ De eldste prøver også å være oppmerksomme på søstrenes behov. De vet at Jehova er opptatt av hvordan søstre blir behandlet. (Jak 1:27) De etterligner derfor Jesus ved å være rimelige. De lager ikke regler når det vil være mer passende å gjøre unntak. (Matt 15:22–28) Når de eldste tar initiativet til å gi hjelp, føler søstrene at Jehova og hans organisasjon bryr seg om dem. Da gruppetilsynsmannen til Kia fikk vite at hun skulle flytte, sørget han straks for at hun fikk hjelp. «Det tok bort veldig mye av stresset», sier Kia. «Ved å oppmuntre meg og gi meg praktisk hjelp viste de eldste meg at jeg er en viktig del av menigheten, og at jeg ikke er alene når jeg er i en vanskelig situasjon.»

20, 21. Hvordan kan vi vise at vi elsker alle våre søstre?

²⁰ Når vi ser oss rundt i menighetene våre i dag, finner vi utallige eksempler på hardtarbeidende søstre som fortjener vår støtte. Som vi har lært av Jesu eksempel kan vi hjelpe dem ved å bruke tid sammen med dem og bli kjent med dem. Vi kan vise at vi setter pris på det de gjør i tjenesten. Og vi kan ta dem i forsvar når det er nødvendig.

²¹ På slutten av sitt brev til romerne nevnte Paulus ni kristne kvinner konkret. (Rom 16:1, 3, 6, 12, 13, 15) Disse kvinnene ble helt sikkert oppmuntret da de hørte hilsenene hans og den rosen han ga dem. La oss også oppmuntre alle søstrene i menigheten vår. Da viser vi at vi elsker dem og er glade for å ha dem i vår åndelige familie.