Skip to content

Skip to table of contents

Joseph F. Rutherford me a rebebil er a rudam er a loldingel er a Europe

1920​—Dart el Rak er a Mla Me Mong

1920​—Dart el Rak er a Mla Me Mong

NGULEMUCHEL er a 1920 e a rechedal a Jehovah a kmal mle semeriar el mo meruul er a ureor el mla er ngii. Te ngileltii “A RUBAK a klisichek e cheliteklek” el mo bades er tir er a rak er a 1920.​—Psa. 118:14, King James Version.

A Jehovah a millisiich er tirka el omerk er a klumech. Ngar tia el rak e a ildisir a re pioneer el mle 225 a ngilasech el mo 350. Tia dirrek el mle ketengir tirke el betok er a 8,000 el publisher el meluches a temir el mora klou el obis er kid. A Jehovah a ulemekngeltengat er tir e le te betok el chad a kilengei el orrenges.

A KLOU EL BLAKERRENG A MLOCHOLT

Sera March 21, 1920, e a Joseph F. Rutherford el ngii a ulemekrael er a Remesuub er a Biblia er tiakid el taem a ultebedii a cheldechedechal el dai er ngii a kmo “Millions Now Living Will Never Die.” Me a Remesuub er a Biblia a mlora bek el merekelel a beluu e mengemedaol er a rechad el me orrenges er tia el cheldecheduch. Te milleng er a ta er aike el meklou el theater er a New York City e rirous a bekord el 320,000 el invitation.

A advertisement el ngar er a simbung el kirel a cheldecheduch el “Millions Now Living Will Never Die”

A ildisir a rechad el mlei a ilengelakl er sel lulemdasu er ngii. Te betok er a 5,000 el chad a silekedii tia el basio me ngmlo kirir el kotouar er a re 7,000 el chad. A The Watch Tower a omekedong er ngii el “ta er a kot el ungil miting el bla leketmeklii a Remesuub er a Biblia.”

Me a rechad a mlo medengelterir a Remesuub er a Biblia el kmo te tirke el omerk el kmo a remiliol el ngar a diak bo el mad. Seikid el taem, e te dimlak lodengei el kmo a klumech er a Renged a kirel loberk er a beluulechad el rokir. Me nguaisei engdi te kmal mle blak a rengrir. A Ida Olmstead, el ulemuchel el mora miting er a 1902 a kmo, “Aki mle medengei el kmo ngbetok a klengeltengat el mora rokui el chad me ngdimlak ki meterob el louchais er tia el ungil chais el mora rechad el ki moldingel er tir.”

DI KID EL PRINT A BABILENGED

A rudam el mlara Bethel a di mlo tir el print a bebil er a babilenged me lak bo lak a kall er a klereng. Te milechar a klekedall e toketek er a lengiil el blai el ngar er a 35 Myrtle Avenue, Brooklyn, New York el mlara bita er a Bethel.

A Leo Pelle me a Walter Kessler a mlo oureor er a Bethel er a January 1920. A Walter a kmo, “Sera ki bong, e a odam el oungerachel er a printery a ulemes er kemam e dilu el kmo, ‘Ngdi medechel a ta el sikang me a tedobech e ngmo temel a sueleb.’ Me aki mlo oureor el oldubech a baks el mui a buk er a chelsel el mlara basement el mei er a printery.”

A Leo a dirk melatk a tekoi el dilubech er sel ongingil el sils: “Ngmle ureram el mo melatech a kboub er a first floor er tia el blai. Tia mle kot el dechudech el basio el bla kuureor er ngii. Engdi ngmle urerel a Rubak me ngmle ungil a rengmam el kutmeklii.”

Sel mesil el luluusbech er ngii el print er a The Watch Tower

Chelsel a di kesai el sandei, e a The Watch Tower a ble le print a reblak a rengrir el volunteer. Okolem el telael el The Watch Tower er a February 1, 1920 a ble le print lousbech er a mesil er a printing el mlara second floor. E ngar er a basement e a rudam a tileketekii a lmuut el ta er a mesil lousbech er ngii el print a babier e milengeklii el Battleship. Me ngulemuchel er a April 14, 1920, e a The Golden Age a dirrek el blo le print. Ngbleketakl el kmo a Jehovah a ulemekngeltengat a urerir tirka el blak a rengrir el chad.

“Ngmle urerel a Rubak me ngmle ungil a rengmam el kutmeklii”

“MEI ME DEKIEI EL NGAR ER A BUDECH”

A reblak a rengrir el chedal a Jehovah a mle dmeu a rengrir el dmak e kaukledem er a ureor. Me nguaisei, engdi a rebebil er a Remesuub er a Biblia a tilobed er a cheldebechel er aike el meringel el taem er a 1917 el mora 1919. Me ngera sebechel mo ngosuterir?

A The Watch Tower er a April 1, 1920, a mla er ngii a suobel el dai er ngii a “Let Us Dwell in Peace.” Ngulekiu a bltikerreng e ngmilengelechel el kmo: “Ngulterekokl a rengmam . . . el kmo a rebek el chad el oba reng er a Rubak . . . a kongei el obes a tekoi er a mla me mong, . . . e mo dmak el ngar er a kltarreng e oureor el ua ta el chelechad.”

Te betok a kilengei aika el tekoi. A ta el obekel a milluches el kmo: “Ngmesubed a rengmam el kmo aki mlo mekngit er tia el mlo merek el rak me aike el bebil el dimlak ki mteloi er a ureor [er a berkel a klumech]. . . . Ngomeltkam el kmo ngdiak ki mluut el mo cheroid.” Tirka el liluut el mei a dirk mla er ngii a betok el ureor el kirir el mo meruul.

MEROUS ER A “ZG”

Sera June 21, 1920 e a Remesuub er a Biblia a ulemuchel er a ureor el merous er a “ZG” el ngii sel book el The Finished Mystery. * Ngbetok er aika el book a mlo medechel er sel taem el kabelment a milerrob er a omerusel er a 1918.

Me a rokui el publisher el diak di el tirke el pioneer a lulengemedaol er tir el mo teloi er tia el ureor. “A rokui el [mla metecholb] el ngar er a bek el ongdibel el sebechir el teloi er tia lureor loruul el ngar er a reng er tir el meruul el uaisei. Mrellii tiang el mo tekingiu el kmo: ‘Tiakid a di ta el tekoi el bo kuruul er ngii,’ el mo merous er a ZG.” A Edmund Hooper a melekoi el kmo a rebetok el mlo teloi er tia el campaign a mle ketengir el mo oldingel obliil. Ngdirrek el dilu el kmo: “Seikid e aki mlo medengelii a cherrengelel tia el ureor el ngii a ilengelakl er sel ki mulemdasu er ngii.”

LMUUT EL MENGETMOKL ER A UREOR ER A BERKEL A KLUMECH ER A EUROPE

Sera taem er a Kot el Mekemad e ngmle meringel a longedecheduch er a Remesuub er a Biblia el ngar er a bebil er a beluu me a Odam el Rutherford a mle soal mo melisiich er tirka el rudam e lmuut el kutmeklii a ureor er a berkel a klumech. Me sera August 12, 1920, e ngii me a reteua el odam a mlora Britain, Continental Europe, me a Middle East.

Odam el Rutherford el ngar er a Ekipten

Me a Rutherford er a lebora Britain, e a Remesuub er a Biblia a mirruul a edei el meklou el ongdibel me a 12 el miting el buai. A ildisir a rechad el mlong a mle bekord el 50,000. Me a The Watch Tower a milsaod er tia el odngelel el kmo: “A rudam me a rudos a mlo mesisiich a rengrir. Te dilak el ngar er a bltikerreng me a omesiou, e a rebetok el mle mekngit a rengrir a mlo dmeu a rengrir.” Ngar er a Paris, e a Odam el Rutherford a liluut el otebedii a cheldecheduch el “Millions Now Living Will Never Die.” Sera lomuchel er a cheldechedechal, e tia el basio a mle meseked. A re edei el telael a mle sorir el lmuut el mo medengei a betok.

Poster el advertise er a cheldecheduch el mo er ngii er a Royal Albert Hall el ngar er a London

Me ngar er aike el oeak uriul el sandei e a rebebil rudam a mlora Athens, Cairo, me a Jerusalem. A Odam el Rutherford a kiltmeklii a basio er a beluu er a Ramallah el mle kmeed er a Jerusalem el sebechir tirke el semeriar el mo er ngii e melai a babier. E sola e liluut el mora Europe el mo meruul er a Central European Office e riruul a tekoi me bo el sebechel tia el obis el print a babilenged.

OMEKETAKL A CHELEBIRUKEL

Sera September 1920, e a Remesuub er a Biblia a ultebedii a No. 27 er a The Golden Age, el ileakl el milsaod el kirel a odechelakl el mlo er tir er a 1918. A Battleship, el dulsaod er ngii er a uchei, a lurrael er ngii el llomes me a klebesei el loltobed a betok er a eua el miliol el copy er tia el magazine.

Siasing er a Emma Martin er a lemekelebus

A rechad el milenguiu er tia el magazine a mlo medengelii a meang el tekoi el dilubech el mora Emma Martin. A Odos el Martin a mle pioneer er a San Bernardino, California. Sera March 17, 1918, e ngii me a retedei el odam el E. Hamm, E. J. Sonnenburg, me a E. A. Stevens, a mlora kekerei el ongdibel er a Remesuub er a Biblia.

A ta el chad el mla er tia el miting a dimlak lebong el mo mesuub er a Biblia. A uriul e nguluuchais el kmo, “Ngak a mlo er tia el miting . . . loltirakl a tekingel a obis er ngike el chad er a llach el omtechei er a kabelment. Ak mlong el mo osiik a evidence.” Me ngmiltik er sel lulsiik er ngii, el copy er a The Finished Mystery. A sesei el klebesei er a uriul, e a Odos el Martin me tirke el tedei el odam a mlekelebus. Tirka mlo kelebus e le tir el tilemellii a llach el mirrous er a babier el kabelment a mla merrob er tir me ngdiak lorous er ngii.

A Emma me a resechelil a mlutaut er a llach el mlo kirir el mo mekelebus el edei el rak. Te mirruul a betok el ongit er a kort e di dimlak el sebechir el meltii a kerrekeriil el mlo er tir me a May 17, 1920 e te ulemuchel er a kelebsengir. Me nguaisei engdi ngdi mle mereched el taem e a blekeradel a mirrael el mo ungil.

Sera June 20, 1920, e a Odam el Rutherford a milsaod er a experience er tir er a klou el ongdibel er a San Francisco. Tia el seked a kmal mle mechas a rengrir er a blekeradel el dilubech el mo er tirka el Kristiano me te uldurokl a tekingir el mora daitorio er a beluu er a Merikel. Te milluches el kmo: “Tia el kerrekeriil el . . . mlora Mrs. Martin . . . el kirel a llach el letilemellii a kmal diak lemelemalt . . . A blekerdelir a rebulis el lousbech a klisichir . . . el omedikl . . . er a Mrs. Martin . . . me bo luchul e lemutaut er a llach e lemekelebus . . . a mera el diak lemelemalt el tekoi.”

A ongingil sils, e a President Woodrow Wilson a mileltii a kerrekeriil el mlora Odos el Martin me a Odam el Hamm, Sonnenburg, me a Stevens. Me te tilobed er a kelebus.

Me a orokiolel a rak er a 1920 e a Remesuub er a Biblia a kmal mlo betok a uchul a deurreng er tir. A ureor er a klou el obis er kid a millemolem el meleketek, e tir a mlo blak a rengrir el omerk el kmo ngdi ta el Rengedel a Dios a sebechel sumechokl a mondai er a klechad. (Mt. 24:14) A ongingil rak er a 1921 a lmuut el mo klou el rak er a berkel a klumech er a Renged.

^ par. 18 A The Finished Mystery a sel ongeuid el volume er a Studies in the Scriptures. A “ZG” a tia el osisiu el book engdi ngmle medemedemek a ikrel el mlotobed el suobel er a The Watch Tower er a March 1, 1918. A “Z” a melutk el kirel a Zion’s Watch Tower, e a “G” a sel ongeuid el llechukl er a alphabet, el melutk el kirel a ongeuid el volume.