1. I hvilken forstand er vi ute på en reise, ifølge Matteus 7:13, 14?

VI ER alle ute på en reise. Målet vårt er den nye verden, der vi skal få leve under Jehovas kjærlige styre. Hver dag prøver vi å følge den veien som fører til livet. Men som Jesus sa, er den veien smal og noen ganger vanskelig å gå på. (Les Matteus 7:13, 14.) Fordi vi er ufullkomne, kan det lett skje at vi kommer bort fra den. – Gal 6:1.

2. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen? (Se også rammen « Ydmykhet hjelper oss til å holde oss på den smale veien».)

² Hvis vi skal kunne holde oss på den smale veien til livet, må vi være villige til å justere holdningen vår og måten vi tenker og oppfører oss på. Apostelen Paulus oppfordret de kristne i Korint til å ‘fortsette å la seg korrigere’. (2. Kor 13:11) Den veiledningen gjelder oss også. I denne artikkelen skal vi se på hvordan Bibelen kan hjelpe oss til å gjøre forandringer, og hvordan åndelig modne venner kan hjelpe oss til å holde oss på veien til livet. Vi skal også drøfte noen situasjoner der det kan være en utfordring å følge veiledning fra Jehovas organisasjon. Vi skal se på hvordan ydmykhet kan hjelpe oss til å gjøre forandringer uten å miste gleden i tjenesten for Jehova.

3. Hvordan kan Guds Ord hjelpe oss?

³ Når vi prøver å granske tankene og følelsene våre, har vi en utfordring. Fordi hjertet vårt er forrædersk, kan vi ikke alltid stole på det. (Jer 17:9) Vi kan lett bedra oss selv med «et falskt resonnement». (Jak 1:22) Så vi må vurdere oss selv i lys av Bibelen. Den avslører hvordan vi er innerst inne, hvilke «tanker og ønsker» vi har i hjertet. (Hebr 4:12, 13) På en måte fungerer Guds Ord som et røntgenapparat,  som gjør det mulig å se hva som er inni oss. Men det krever ydmykhet å følge den veiledningen vi får fra Bibelen og fra Guds representanter.

4. Hva er det som viser at kong Saul ble stolt?

⁴ Eksemplet med kong Saul viser hva som kan skje hvis vi ikke er ydmyke. Han ble så stolt at han ikke ville innrømme – ikke engang overfor seg selv – at han trengte å forandre sin måte å tenke og handle på. (Sal 36:1, 2; Hab 2:4) Det ble tydelig da Jehova ga Saul konkrete instrukser om hva han skulle gjøre etter at han hadde seiret over amalekittene. Saul var ikke lydig mot Jehova. Og da profeten Samuel konfronterte ham med det, innrømmet han ikke at han hadde gjort noe galt. Han prøvde i stedet å rettferdiggjøre seg ved å bagatellisere alvoret i det han hadde gjort, og ved å legge skylden på andre. (1. Sam 15:13–24) Saul hadde vist en lignende holdning tidligere også. (1. Sam 13:10–14) Dessverre hadde han latt stolthet få vokse i hjertet sitt. Han korrigerte ikke sin måte å tenke på, så Jehova irettesatte ham og forkastet ham.

5. Hva lærer vi av eksemplet med Saul?

⁵ Vi ønsker ikke å være som Saul, så vi bør stille oss selv disse spørsmålene: «Når jeg leser bibelsk veiledning, leter jeg da etter unnskyldninger for å ikke følge den? Bagatelliserer jeg alvoret i å være ulydig? Skylder jeg på andre?» Hvis svaret på et av de spørsmålene er ja, må vi korrigere tankegangen og holdningen vår. Ellers kan hjertet vårt bli så stolt at Jehova ikke lenger vil ha oss som sin venn. – Jak 4:6.

6. Beskriv kontrasten mellom kong Saul og kong David.

⁶ Legg merke til kontrasten mellom kong Saul og hans etterfølger, kong David, en mann som elsket «Jehovas lov». (Sal 1:1–3) David visste at Jehova redder de ydmyke, men er imot de stolte. (2. Sam 22:28) Så David lot Guds lov korrigere måten han tenkte på. Han skrev: «Jeg vil lovprise Jehova, som har gitt meg veiledning. Også om natten blir jeg korrigert av mine innerste tanker.» – Sal 16:7.

7. Hva vil vi gjøre hvis vi er ydmyke?

⁷ Hvis vi er ydmyke, vil vi la Guds Ord korrigere en urett tankegang før den fører til at vi gjør noe galt. Guds Ord vil være som en stemme som sier til oss: «Dette er veien. Gå på den.» Den vil advare oss hvis vi kommer bort fra veien, enten vi går til venstre eller til høyre. (Jes 30:21) Når vi lytter til Jehova, vil det være til beste for oss på mange måter. (Jes 48:17) Vi kan for eksempel slippe den ubehagelige situasjonen å måtte bli korrigert av en annen. Og vi kommer i et nærere forhold til Jehova, for vi forstår at han behandler oss som et barn han er glad i. – Hebr 12:7.

8. Hvordan kan vi bruke Guds Ord som et speil, ifølge Jakob 1:22–25?

⁸ Guds Ord kan være som et speil for oss. (Les Jakob 1:22–25.) De fleste av oss ser oss i speilet hver morgen før vi drar hjemmefra. Da kan vi oppdage om vi må rette på noe før andre ser oss. Når vi leser i Bibelen hver dag, vil vi på lignende måte kunne oppdage ting ved tankene og holdningene våre som vi bør rette på. Mange synes det er fint å lese dagsteksten om morgenen før de drar hjemmefra. De lar det de leser, få påvirke måten de tenker på. I løpet av dagen ser de så etter muligheter til å følge veiledningen fra Guds Ord. I tillegg må vi ha en studierutine som innbefatter at vi leser og tenker over Guds Ord hver dag. Dette kan høres  enkelt ut, men det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å holde oss på den smale veien til livet.

9. Når kan det være at en venn må korrigere oss?

⁹ Har du noen gang slått inn på en vei som førte deg bort fra Jehova? (Sal 73:2, 3) Hvis en åndelig moden venn hadde mot til å korrigere deg, hørte du da på ham, og fulgte du veiledningen han ga deg? Du gjorde i så fall det rette, og du er helt sikkert takknemlig for at vennen din advarte deg. – Ordsp 1:5.

10. Hvordan bør du reagere hvis en venn korrigerer deg?

¹⁰ Bibelen sier: «De sårene man får av en venn, er gitt i trofasthet.» (Ordsp 27:6) Hva betyr det? Tenk over denne illustrasjonen: Se for deg at du står og venter på å krysse en trafikkert vei og blir distrahert av mobilen. Du går ut i veien uten å se opp. Akkurat da griper en venn tak i armen din og drar deg tilbake til fortauet. Grepet hans er så hardt at du får blåmerke, men den raske reaksjonen hans redder deg fra å bli påkjørt av en bil. Du har kanskje vondt i armen i flere dager etterpå, men ville du være sur på vennen din fordi han grep tak i deg? Selvfølgelig ikke. Du ville være takknemlig for hjelpen hans. På lignende måte kan det til å begynne med føles vondt hvis en venn advarer deg om at noe du sier eller gjør, ikke er i harmoni med Guds rettferdige normer. Men ikke bli sur eller sint fordi han har gitt deg veiledning, «for det å føle seg krenket er noe som kjennetegner de ukloke». (Fork 7:9) Vær i stedet takknemlig for at vennen din turte å si ifra.

11. Hva kan få noen til å avvise gode råd fra en venn?

¹¹ Hva kan få noen til å avvise gode råd fra en omtenksom venn? Stolthet. Stolte mennesker vil at andre skal si «det de gjerne vil høre». De vender «øret bort fra sannheten». (2. Tim 4:3, 4) De har overdrevent høye tanker om seg selv og tror at de alltid vet best. Men Paulus skrev: «Hvis noen mener at han er noe, når han ikke er noen ting, bedrar han seg selv.» (Gal 6:3) Kong Salomo kom med en treffende beskrivelse. Han skrev: «Et fattig, men klokt barn er bedre enn en gammel, men tåpelig konge som ikke lenger er fornuftig nok til å høre på en advarsel.» – Fork 4:13.

12. Hva lærer vi av hvordan Peter reagerte i den situasjonen som er omtalt i Galaterne 2:11–14?

¹² Tenk på hvordan Peter reagerte da Paulus irettesatte ham mens andre hørte det. (Les Galaterne 2:11–14.) Peter kunne ha blitt opprørt over det Paulus sa, og ha fokusert på måten han sa det på, og hvor han valgte å si det. Men Peter var klok. Han tok til seg veiledningen og gikk ikke og bar på negative følelser for Paulus. Nei, senere omtalte han Paulus som «vår kjære bror». – 2. Peter 3:15.

13. Hva bør vi tenke på hvis vi føler at vi må gi andre veiledning?

¹³ Hva bør du tenke på hvis du skulle føle at du er nødt til å gi en venn veiledning? Før du snakker med vennen din, bør du spørre deg selv: «Er jeg ‘altfor rettferdig’?» (Fork 7:16) En som er altfor rettferdig, bedømmer ikke andre etter Jehovas normer, men etter sine egne, og han er sannsynligvis ikke særlig forståelsesfull. Hvis du etter å ha vurdert saken grundig fortsatt føler at det er nødvendig å snakke med vennen din, bør du få tydelig fram hva problemet er. Bruk spørsmål for  å hjelpe ham til å forstå at han er inne på en farlig kurs. Vær nøye med at det du sier, er basert på Bibelen, og husk at det ikke er deg vennen din skal stå til regnskap overfor, men Jehova. (Rom 14:10) Gjør bruk av visdommen i Guds Ord, og etterlign Jesu hensynsfulle måte å gi veiledning på. (Ordsp 3:5; Matt 12:20) Hvorfor? Fordi Jehova vil behandle oss på samme måte som vi behandler andre. – Jak 2:13.

14. Hva sørger Guds organisasjon for at vi får?

¹⁴ Jehova leder oss på veien til livet gjennom den jordiske delen av sin organisasjon. Den sørger for at vi får videoer, publikasjoner og møter som hjelper oss alle til å følge veiledningen i Guds Ord. Alt vi får, er basert på Bibelen. Når det styrende råd treffer avgjørelser om hvordan forkynnelsesarbeidet best kan bli utført, lar de seg lede av den hellige ånd. Likevel vurderer det styrende råd hele tiden om det er nødvendig å forandre på disse avgjørelsene. Hvorfor? Fordi «denne verdens scene skifter», og Guds organisasjon må tilpasse seg nye omstendigheter. – 1. Kor 7:31.

15. Hva er en utfordring for noen brødre og søstre?

¹⁵ Når Guds organisasjon gir oss en justert forståelse av en bibelsk sannhet eller gir oss veiledning i moralske spørsmål, har vi sannsynligvis ingen problemer med å godta det. Men hvordan reagerer vi når organisasjonen forandrer på noe som berører andre sider av livet vårt? For eksempel: I de senere årene har kostnadene ved å bygge og vedlikeholde møtelokaler økt veldig. Det styrende råd har derfor bestemt at så mange menigheter som mulig skal bruke samme Rikets sal for at kapasiteten skal utnyttes fullt ut. Dette har ført til at noen menigheter er blitt slått sammen, og at noen Rikets saler er blitt solgt. De pengene man sparer, blir brukt til å bygge Rikets saler i områder der det er størst behov for dem. Hvis du bor i et område der Rikets saler blir solgt og menigheter blir slått sammen, synes du kanskje det er vanskelig å tilpasse deg den nye situasjonen. Noen brødre og søstre har nå lengre reisevei til møtene. Andre kan ha  lagt ned mye arbeid i å bygge eller vedlikeholde en Rikets sal og lurer på hvorfor den salen nå blir solgt. Kanskje de føler at den tiden og de kreftene de har brukt, har vært bortkastet. Likevel retter de seg etter denne nye ordningen, og de fortjener ros for det.

16. Hvordan hjelper rådet i Kolosserne 3:23, 24 oss til å bevare gleden?

¹⁶ Vi kan bevare gleden hvis vi husker at vi arbeider for Jehova, og at han leder sin organisasjon. (Les Kolosserne 3:23, 24.) Kong David var et godt eksempel da han ga økonomiske midler til byggingen av templet. Han sa: «Hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, så vi skulle kunne gi slike frivillige gaver? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, kommer fra din hånd.» (1. Krøn 29:14) Når vi gir bidrag, gir også vi Jehova noe som egentlig kommer fra ham. Likevel er Jehova takknemlig for at vi bruker tid, krefter og økonomiske midler på å støtte det arbeidet han ønsker å få utført. – 2. Kor 9:7.

17. Hvorfor bør du ikke miste motet hvis du må gjøre noen forandringer?

¹⁷ For å holde oss på den smale veien til livet må vi alle følge nøye i Jesu fotspor. (1. Pet 2:21) Hvis du føler at du er nødt til å gjøre noen forandringer, så ikke mist motet. Det kan faktisk være et godt tegn, for det viser at du tar Jehovas veiledning til deg. Husk at Jehova vet at vi er ufullkomne. Han venter derfor ikke at vi skal kunne etterligne Jesus til fullkommenhet.

18. Hva må vi gjøre for å komme fram til målet vårt?

¹⁸ Vi bør alle fokusere på framtiden og være villige til å justere holdningen vår og måten vi tenker og oppfører oss på. (Ordsp 4:25; Luk 9:62) La oss være ydmyke og ‘fortsette å glede oss og å la oss korrigere’. (2. Kor 13:11) Hvis vi gjør det, «skal kjærlighetens og fredens Gud være med [oss]». Og vi vil ikke bare nå fram til målet vårt, men også finne glede i selve reisen.