Skip to content

Skip to table of contents

SUOBEL EL BO DOSUUB 49

A Okiis a Ulterekokl el Omelatk!

A Okiis a Ulterekokl el Omelatk!

“E dirrek loba chomelatk el mora Dios . . . el kmo ngmorngii chokiis.”​—REL. 24:15, BT.

CHELITAKL 151 Ngmo Omekedong

NGAR TIA EL SUOBEL *

1-2. Ngera el omelatk a lobang a remesiungel a Jehovah?

A OMELATK a kmal klou a ultutelel. Ngomeltkir a rebebil el kmo bo lungil a chebechiielir, rengelekir bo el mesisiich a bedengir, me a lechub e bo lungil er a oberaod el rakt. Kid el Kristiano me kede locha olab osisiu el omelatk. Engdi sel omelatk el kot el mekreos er a rengud, a diak a ulebengelel el klengar el kired me a rebetik er a rengud el mla mad.

2 A apostol Paulus a dilu el kmo: “E dirrek loba chomelatk el mora Dios . . . el kmo ngmorngii chokiis rar melemalt mar diak le melemalt.” (Rel. 24:15, BT) Engdi ngdiak di el Paulus a milsaod el kirel a okiis. A Job a dirrek el mirruul uaisei. Ngmle ulterekokl a rengul el kmo a Dios a diak bo lobes er ngii e mo okisii er a kodall.​—Job 14:7-10, 12-15.

3. Ngera uchul me ngsebeched el ngmai a klungioled er a 15 el bliongel er a 1 Korinth?

3 A “okiis er a kodall” a uldimukl er a “omekedecheraol” me a lechub e ng “osisechakl” el loumerang a Rekristiano. (Heb. 6:1, 2) A omesodel a Paulus el kirel a okiis a debetik er ngii er a 15 el bliongel er a 1 Korinth. A tekoi lulluches a ulterekokl el kmal millisiich er a Rekristiano er a irechar. Tia el bliongel a dirrek el sebechel melisiich er kid e smisichii a omeltked el kirel a okiis.

4. Ngera uchul me ngar ngii a omeltked el kmo a rebetik er a rengud a mo mekiis?

4 A okisel a Jesus Kristus a uchul me ngar ngii a omeltked er a okiis el kirir a rebetik er a rengud el mla mad. Nguldimukl er “a Ebangkelio” el luluuchais er ngii a Paulus el mora rechad er a Korinth. (1 Ko. 15:1, 2) Ngmillekoi el kmo a lsekum a Kristiano a diak loumerang er a okiis, e a klaumerang er ngii a diak a belkul. (1 Ko. 15:17) A klaumerang er kid er a okisel a Jesus a uchul me ngar ngii a omeltked er a okiis.

5-6. A tekoi el ngar er a 1 Korinth 15:3, 4, ngngera belkul kired?

5 A Paulus er a lomuchel el mesaod el kirel a okiis, e nguluuchais a edei el klemerang. Aikang a ngar ngii a (1) A “Kristus a mlad el kirel a kngtid.” (2) Ng “meldakl.” (3) “A ongedei er a sils e a Dios a ulekisii er a kodall el ua ikel ngar a Chedaol Llechukl.”​—Monguiu er a 1 Korinth 15:3, 4.

6 A kodellel, deklel, me a okisel a Jesus ngngera belkul kired? A profet Isaia ulemlaoch el kmo ng “mor a kodall” e te mo ‘loia er a debull el teloi er a re ngar ngii a telemellir.’ Engdi ngar ngii a lmuut el ta er a tekoi el mo duubech. A Isaia a dilechelir el kmo a Mesias a mo oltour “a kngterir a rebetok el chad.” A Jesus a mirruul uaisei er a leketmeklii a olubet. (Isa. 53:8, 9, 12, NW; Mt. 20:28; Rom 5:8) Me a kodellel, deklel, me a okisel a Jesus a meskid a uchetemel a omelatk el dobang el mo mengubet er a klengit me a kodall e mo meseterir a rebetik er a rengud el mla mad.

TEKINGIR A REBETOK EL MILSANG

7-8. Ngera ngosuterir a Rekristiano el mo ulterekokl a rengrir el kmo a Jesus a ngiluu okiis?

7 A omeltked er a okiis a mengai er a okisel a Jesus me a uchul e ngkirel el mo ulterekokl a rengud el kmo a Jesus a ngiluu a okiis. Ngera me ngsebechel mo ulterekokl a rengud el kmo a Jehovah ulekisii er a kodall?

8 Te betok el chad a milsa Jesus er a uriul er a okisel e uluuchais el kirel. (1 Ko. 15:5-7) Ngike el kot el chad el Paulus a ouchais el kmo ngmilsang, a apostol Petrus (Sefas). Te mla er ngii a redisaiplo el dirrek el kilengei el kmo a Petrus a milsa Jesus er a uriul er a okisel. (Lk. 24:33, 34) A “re truich ma terung” el apostol me te dirrek el milsang. E a uriul e a Kristus a “di mle ta e mo duum er a re betok er a 500 er a rubengkel,” el locha ngar sel kldibel el mlara Galilea el losaod er ngii a Mateus 28:16-20. A Jesus a dirrek el “mlo duum er a Jakobus,” el ochellel el ngii a dimlak loumerang el kmo a Jesus a Mesias. (Jn. 7:5) Engdi uriul er a lesang e ngmlo oumerang. Me a lmuut kung, a Paulus er a llechesii tia el babier er a bekord el 55 C.E. e te betok er tirke el milsa okisel a Jesus a dirk mle chad me a ngii di el chad loumededenger a sebechel mengedecheduch er tir el kirel.

9. Ngera lmuut el bebil er a ocholt luluuchais a Paulus el kirel a okisel a Jesus el ua lolekoi a Rellir 9:3-5?

9 A uriul e a Jesus a mlo duum er a Paulus. (1 Ko. 15:8) A Paulus (Saulus) er a lengar omerollel el mora Damaskus e ngrirengesii a ngerel e milsa er a ues a mla mekiis el Jesus el ngar er a eanged. (Monguiu er a Rellir 9:3-5.) A experience er ngii a lmuut el ochotii el kmo a okisel a Jesus a diak di ledelbochel.​—Rel. 26:12-15.

10. A klaumerang er a Paulus el kmo a Jesus a milekiis er a kodall nguldbechii el mo mekerang?

10 A tekingel a Paulus a kmal mo utebengall el mora rebebil e le ngii el mle mesisiich el oldechelakl er a Rekristiano er a ta el taem. Sera bo lulterekokl a rengul el kmo a Jesus a milekiis er a kodall, e ngmle meringel loureor el olterekokl a rengrir a rechad el kirel. Ngika mlechelebed, mlekelebus, e mlara diall e ngobeu er a daob el kirel a berkel a klemerang el kmo a Jesus a mlad engdi ngmla mekiis. (1 Ko. 15:9-11; 2 Ko. 11:23-27) A Paulus a kmal mle ulterekokl a rengul el kmo a Jesus a milekiis er a kodall me ngkilengei el mo mad el mesebechakl er tia el klaumerang er ngii. Me aika el tekingir tirka el Kristiano er a irechar, ngdiak loterekeklii a rengum el kmo a Jesus a milekiis er a kodall? Ngdiak lesisichii a klaumerang er kau el kirel a okiis?

OMEKLEMALT A CHELEUID EL ULDASU

11. Nglocha ngera uchul me a rebebil el ngar er a Korinth a mle cheleuid a uldesuir el kirel a okiis?

11 A rebebil el ngar er a mats er a Gris er a Korinth a mle cheleuid a uldesuir el kirel a okiis, e mlo melekoi el kmo “ng diak a okiis er a kodall.” E ngera uchul? (1 Ko. 15:12) A remesuub a uldasu el ngar sel ta er a mats er a Gris er a Athens a millenguul er a uldasu el kmo a Jesus a milekiis er a kodall. Me tia locha mla er ngii a lerellii er a rebebil el ngar er a Korinth. (Rel. 17:18, 31, 32) A rekuk bebil a locha ulemdasu el kmo a okiis a di belkul a tekoi, el chad a “ulekoad” e le ngar er a klengit engdi ngme “ngar” el Kristiano. Me alta ngkakerous a uldasu engdi klaumerang er tir a dimlak a belkul e le tir el dimlak loumerang er a okiis. E le a lsekum a Dios a dimlak lokisii a Jesus, e ngdiak a olubet me a rokui el chad a dirk ngar er a klengit. Me tirke el dimlak loumerang er a okiis a dimlak a belkul a omelatk el lobang.​—1 Ko. 15:13-19; Heb. 9:12, 14.

12. A doltirakl er a 1 Petrus 3:18, BT, 22, e ngoeak a ngera el rolel e a okisel a Jesus a ngodech er aike el okiis el uleakuchei er ngii?

12 A Paulus a uleak a experience er ngii e ngmle medengei el kmo a “Kristus a mlokiis ra chelsir ar mla mad.” E tia el okiis a kuk mle ungil er aike el okiis el uleakuchei er ngii e le tirke el milekiis er a kodall a liluut el mad. A Paulus a dilu el kmo a Jesus a “mo ketengir tirikel mlad.” Ngoeak a ngera el rolel e a Jesus a kot? Ngmle kot el chad el mekiis el reng e kot el chad el mlora eanged.​—1 Ko. 15:20, BT; Rel. 26:23; monguiu er a 1 Petrus 3:18, BT, * 22.

TIRKE EL MO “MUKNGAR”

13. A Paulus ngouchais er kid a ngera el klekakerous er a Adam me a Jesus?

13 Ngmekera kodellel a ta el chad e mo uchul a klengar el kirir a rebetok el miliol el chad? A Paulus a meketeklii a nger er tiang. Ngmesaod er a klekakerous er aike mlo er ngii lokiu a omerellel a Adam me aike el mo er ngii lokiu a tengetengel a Kristus. Ngmilluches el kirel a Adam el kmo: “A kodall a mlei el okiu a tal chad.” Me a Adam er a lerebet er a klengit, e ngmlo uchul a kodellel ngii me a ruldidellel a rsechel. Kede dirk chuarm e le ngii el dimlak loba blekongesenges. Tia kmal ngodech er aike el mo er ngii e le Dios el ulekisii a Ngelekel! “Me ng dirrek el ua isei a okiis er a kodall a mlei el okiu a tal chad” el Jesus. A Paulus a milsaod el kmo: “Ma rokuil chad a mukngar el ngara Kristus, el ua rokuil chad el mad el ngara Adam.”​—1 Ko. 15:21, 22, BT.

14. A Adam ngmo mekiis? Mosaod.

14 Ngera mle belkul a tekingel a Paulus er a lolekoi el kmo a “rokuil chad [a] mad el ngara Adam”? Ngmillatk el kirir a ruldidellel a rsechel a Adam el tir a uldiukes er a klengit e diak lemecherrungel me te mo mad. (Rom 5:12) A Adam a diak el ta er tirke el mo “mukngar.” A olubet el tengetengel a Jesus a diak loureor er a Adam e le ngii el mle cherrungel e mle medengelii er a rengul e melilt el mo diak lolengesenges er a Dios. A tekoi el dilubech el mora Adam a di uaike el mo duubech el mo er tirke el bo loukerrekeriil er tir a “Ngelekel a Chad” el kmo te “kaming,” el belkul a kmo te mora “diak a ulebengelel el tellemall.”​—Mt. 25:31-33, 46, NW; Heb. 5:9.

A Jesus a ketengir tirke el betok el mekiis er a kodall el mora eanged (Momes er a parakurab 15-16) *

15. Te rua techa uldimukl er a “rokuil chad” el tir a mo “mukngar”?

15 Mutebengii el kmo a Paulus a dilu el kmo a “rokuil chad a mukngar el ngara Kristus.” (1 Ko. 15:22, BT) Tia el babilengel a Paulus a mlora rengellitel el Kristiano er a Korinth, el tir a mo mekiis el mora eanged. Tirka el Kristiano a “tirikel mlokedong el mo chedaol, el mlechedaol el ngara Kristus Jesus.” Ngdirrek el millekoi el kirir “tirikel mlad el ngara Kristus.” (1 Ko. 1:2, BT; 15:18, BT; 2 Ko. 5:17) Ngar er a kuk ta er a babilengel e a Paulus a milluches el kmo, tirke el “mlo obengkel [a Jesus] el mor a kodall el ua kodellel” a mo “obengkel el mo mekiis er a kodall el ua okisel.” (Rom 6:3-5) A Jesus a milekiis el reng e mora eanged. Me ngmo uaisei el kirir tirke el “ngara Kristus,” el tirke el rokui el ngellitel el Kristiano.

16. Ngera mle belkul a tekingel a Paulus er a lomekedong er a Jesus el “ketengir”?

16 A Paulus a milluches el kmo a Kristus a milekiis el “mo ketengir tirikel mlad.” Lak mobes el kmo te mla er ngii a rebebil el ua Lasarus el milekiis er a kodall, engdi Jesus a kot el chad el milekiis el reng e mo nguu a diak a ulebengelel el klengar. Ngsebeched el lomekesiu er a Jesus el mora ike el kot el rdechel a dellemelir a rechad er a Israel el luleldars el mora Dios. Me a lmuut kung, a Paulus er a lomekedong er a Jesus el “ketengir” e ngbelkul a kmo te ngar ngii a mo oeak uriul er ngii el mo mekiis el mora eanged. A rechapostol me a rebebil el “ngara Kristus” a mo oeak uriul er a Jesus. Ngar sel telutk el taem, e te mo nguu a okiis el lengiluu a Jesus.

17. Ngoingera el taem e tirke el “ngara Kristus” a mo nguu a omeksulir er a eanged?

17 Sel taem er a loluches a Paulus er a babilengel el mora rechad er a Korinth e ngdirkak lomuchel a okiis el mora eanged el kirir tirke el “ngara Kristus.” A Paulus a bai millutk el kirel a ngar medad el taem: “Te di tir el kerous loltirakl a blechebechir: el omuchel a kot el rodech el Kristus, e sola e te mochu tirikel klekedall ra Kristus er sel lluut el mei [“demiel,” NW].” (1 Ko. 15:23, BT; 1 Th. 4:15, 16) Chelechang e kede kiei er a chelsel a taem er a “demiel” a Kristus. Me nguaisei, a rechapostol me a rengellitel el Kristiano el mlad a mle kirir el mengiil er tia el taem el mo nguu a omeksulir el ngar er a eanged e bo el “obengkel [a Jesus] el mo mekiis er a kodall el ua okisel.”

KAU A OBA ULTEREKOKL EL OMELATK!

18. (a) Ngera me ngsebeched el melekoi el kmo ngmo er ngii a ta er a okiis el oeak uriul er sel okiis el mora eanged? (b) El ua lolekoi a 1 Korinth 15:24-26, ngera el tekoi a mo duubech er a eanged?

18 E ngera mo duubech el mo er tirke el rokui el blak a rengrir el Kristiano el diak loba omelatk el mora eanged lobengkel a Kristus? Tir me te oba omelatk el kirel a okiis. A Biblia melekoi el kmo a Paulus me tirke el mora eanged a teloi er “sel oeakuchei el okiis er a chelsir a remla mad.” (Fil. 3:11NW) Tia ngdiak lochotii el kmo ngmo er ngii a oeak uriul el okiis? Tia oltirakl er a tekingel a Job el kirel a ngar medal el taem. (Job 14:15) “Tirikel klekedall ra Kristus er sel lluut el mei” a mo obengkel ngar er a eanged sel bo lolekngemed a rokui el kabelment, dereder, me a klisiich. A “cherarou el kmal mo uriul el . . . kodall” a dirrek el bo lokngemedii. Tirke el rokui el mora eanged a diak el lluut el mad. Engdi ngera mo duubech el mo er tirke el bebil?​—Monguiu er a 1 Korinth 15:24-26.

19. Ngera te omes el beduluchei el kirel tirke el loba omelatk el mo kiei er tia el chutem?

19 Ngera te omes el beduluchei el kirel tirke el loba omelatk el mo kiei er tia el chutem? Ngsebechir lotuil a omeltkir er a tekingel a Paulus el kmo: “E dirrek loba chomelatk . . . el kmo ngmorngii chokiis rar melemalt mar diak le melemalt.” (Rel. 24:15, BT) A diak lemelemalt el chad a diak el sebechel mora eanged, me tia el tekoi a ochotii el kmo ngmo er ngii a okiis el mo kiei er tia el chutem.

A klaumerang er kid er a okiis a uchul me ngulterekokl a rengud el omes el bedul uchei (Momes er a parakurab 20) *

20. Ngmekera omelatk el mobang e mla lmuut el mo mesisiich?

20 Ngulterekokl el kmo, “ngmorngii chokiis”! Tirke el mo mekiis er a kodall a mo er ngii a omeltkir el kiei er tia el chutem el mo cherechar. Ngsebechem lotuil a klaumerang er kau er tia el telbiil. Tia el omelatk a sebechel mengelaod er kau sel molatk el kirir a rebetik er a rengum el mla mad. Ngsebechir el mo mekiis er a kodall er sel taem el Kristus me a rebebil a mo “mengedereder . . . el 1,000 el rak.” (Och. 20:6) Ngdirrek el sebechel mo ulterekokl a rengum el kmo omko me ke mad er a uchei er a lomuchel a Ta el Telael Rak, e ngar ngii a omeltkem el mo mekiis. “A omelatk a diak el rellid el mo metirm a rengud.” (Rom 5:5) Ngsebechel melisiich er kau e rullau el lmuut el mo dmeu a rengum el mesiou er a Dios. Engdi ngua bo losaod a ongingil suobel ngar ngii a lmuut el betok el sebeched el suub er a 15 el bliongel er a 1 Korinth.

CHELITAKL 147 A Diak a Ulebengelel Klengar a Mla Metib

^ par. 5 A 15 el bliongel er a Kot el Korinth a mesaod el kirel a okiis. Ngera uchul me tia el osisechakl a klou a ultutelel er kid, e mekera mo ulterekokl a rengud el kmo a Jesus a ngiluu okiis? Tia el suobel a mo onger aikang me a lmuut el bebil er a ker el kirel a okiis.

^ par. 12 1 Petrus 3:18, BT: “Ele Kristus a mle soal lolekeed er kid ra Dios, me ngmelemalt e di mle tal le mad, el klengit a uchul, el kirir ar diak le melemalt, me ngmlo chad e mokoad, e mlukngar el reng.”

^ par. 57 OMESODEL A SIASING: A Jesus a kot el chad el mlora eanged. (Rel. 1:9) A rebebil er a redisaiplo er ngii a mo obengkel el uldimukl er a Thomas, Jakobus, Lydia, Johanes, Maria, me a Paulus.

^ par. 59 OMESODEL A SIASING: A odam el mla mad a bechil el ledilak el mesiou el kemanget el taem. Ngoumerang el kmo a bechil a mo mekiis, e dirrek el melemolem loba blakerreng el mesiou er a Jehovah.