Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

STUDIEARTIKKEL 50

«Hvordan skal de døde bli oppreist?»

«Hvordan skal de døde bli oppreist?»

«Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» – 1. KOR 15:55.

SANG 141 Livet – et Guds mirakel

INTRODUKSJON *

1, 2. Hvorfor bør alle kristne være interessert i den himmelske oppstandelsen?

DE FLESTE av dem som tjener Jehova i dag, har håp om å leve evig på jorden. Men noen få kristne er salvet med hellig ånd og har håp om å bli oppreist til liv i himmelen. Disse salvede er veldig interessert i hvordan framtiden deres vil bli. Men hvorfor bør de som har et jordisk håp, også være interessert i dette? Som vi skal se, vil den himmelske oppstandelsen føre til velsignelser også for dem som har håp om å leve evig på jorden. Uansett om vi har et himmelsk eller et jordisk håp, bør vi derfor være interessert i den himmelske oppstandelsen.

2 Gud inspirerte noen av Jesu disipler i det første århundre til å skrive om det himmelske håpet. Apostelen Johannes forklarte: «Nå er vi Guds barn, men det er ennå ikke blitt gjort kjent hva vi skal bli. Vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli lik ham.» (1. Joh 3:2) Så de salvede vet ikke hvordan det vil være å leve i himmelen med en åndelig kropp. Men de kommer i bokstavelig forstand til å se Jehova når de får sin belønning. Bibelen forteller ikke alt om den himmelske oppstandelsen, men Paulus gir oss noen opplysninger om den. De salvede kommer til å være sammen med Kristus når han tilintetgjør «all regjering, all myndighet og all makt» og ‘den siste fiende, døden’. Til slutt, når alt er blitt lagt under Jesus, skal han – og medregentene hans – underordne seg Jehova. (1. Kor 15:24–28) For et høydepunkt i historien det blir! *

3. Hva hjalp Paulus’ tro på oppstandelsen ham til å utholde, ifølge 1. Korinter 15:30–32?

3 Paulus’ tro på oppstandelsen hjalp ham til å utholde forskjellige prøvelser. (Les 1. Korinter 15:30–32.) Han fortalte korinterne: «Jeg står ansikt til ansikt med døden hver eneste dag.» Han skrev også: «Jeg har kjempet med villdyr i Efesos.» Det kan være at han hadde kjempet med bokstavelige dyr på en arena i Efesos. (2. Kor 1:8; 4:10; 11:23) Eller det kan være at han siktet til fiendtlige jøder og andre som var som villdyr. (Apg 19:26–34; 1. Kor 16:9) Uansett hva Paulus mente med «villdyr», møtte han alvorlige farer. Likevel fortsatte han å ha et positivt syn på framtiden. – 2. Kor 4:16–18.

En familie som bor i et land der arbeidet vårt er forbudt, fortsetter å tilbe Jehova i full tillit til hans løfter for framtiden (Se avsnitt 4)

4. Hvordan har oppstandelseshåpet styrket kristne i dag? (Se forsidebildet.)

4 Vi lever i farlige tider. Noen av våre brødre og søstre har vært utsatt for kriminelle handlinger. Andre bor i krigsherjede områder og er langt fra trygge. Andre igjen bor i land der forkynnelsesarbeidet er helt eller delvis forbudt, og de risikerer å bli fengslet eller å miste livet fordi de tjener Jehova. Men alle disse brødrene og søstrene fortsetter å tilbe Jehova og er gode eksempler for oss. De er modige, for de vet at selv om de skulle miste livet nå, har Jehova lovt dem en strålende framtid.

5. Hvilken farlig holdning kan svekke vår tro på oppstandelsen?

5 Paulus advarte trosfellene sine mot en farlig holdning som noen hadde: «Hvis de døde ikke skal bli oppreist, så ‘la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø’.» Den holdningen fantes også før Paulus’ tid. Han kan ha sitert Jesaja 22:13, som beskriver den innstillingen israelittene hadde. I stedet for å styrke sitt forhold til Gud var de opptatt av å nyte livet der og da, en holdning som er veldig vanlig i dag også. Men historien viser hvor dårlig det gikk med nasjonen Israel. – 2. Krøn 36:15–20.

6. Hvordan bør vår tro på oppstandelsen påvirke hvem vi velger å ha som venner?

6 Det at vi vet at Jehova skal oppreise de døde, bør påvirke hvem vi velger å ha som venner. De kristne i Korint ble advart mot å omgås dem som ikke trodde på oppstandelsen. Denne advarselen gjelder oss også. Hvis vi er mye sammen med venner som ikke bryr seg om framtiden, men som bare er opptatt av å få mest mulig ut av livet her og nå, vil det ha en negativ virkning på oss. Det vil påvirke tankegangen vår og vanene våre. Kanskje det til og med får oss til å leve på en måte som innebærer at vi gjør ting Gud hater. Paulus kommer derfor med denne sterke oppfordringen: «Kom til fornuft, gjør det som er rett, og praktiser ikke synd.» – 1. Kor 15:33, 34.

HVA SLAGS KROPP?

7. Hvilket spørsmål kan noen ha stilt om oppstandelsen, ifølge 1. Korinter 15:35–38?

7 Les 1. Korinter 15:35–38. En som prøvde å få andre til å tvile på oppstandelsen, spurte kanskje: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, hva slags kropp vil de ha?» Det er bra for oss å tenke over det Paulus svarte, for mange i dag har sine egne oppfatninger om hva som skjer etter døden. Men hva lærer Bibelen?

Ved å bruke en illustrasjon om et korn som blir til en plante, forklarte Paulus at Gud kan gi dem som får en oppstandelse, den slags kropp som de trenger (Se avsnitt 8)

8. Hvilken illustrasjon kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer når noen blir oppreist til liv i himmelen?

8 Når en person dør, går kroppen i forråtnelse. Men han som skapte universet av ingenting, kan la personen få livet tilbake og gi ham den slags kropp han trenger. (1. Mos 1:1; 2:7) Paulus brukte en illustrasjon for å vise at Gud ikke er nødt til å gi ham den samme kroppen som han hadde før han døde. Tenk på «et nakent korn». Et korn som blir sådd i jorden, spirer og blir til en ny plante. Den nye planten er veldig forskjellig fra det lille kornet. Med denne sammenligningen viser Paulus at på samme måte som Skaperen kan gi kornet «en form slik som han vil», kan han gi en person en helt ny kropp.

9. Hvilke forskjellige kropper finnes det, ifølge 1. Korinter 15:39–41?

9 Les 1. Korinter 15:39–41. Paulus peker på den store variasjonen i skaperverket. For eksempel har kveg, fugler og fisker forskjellige slags kropper. Han sier at vi kan se forskjeller mellom solen og månen. Og han sier at «én stjernes glans er forskjellig fra en annens». Ja, selv om vi ikke kan se det med det blotte øye, finnes det forskjellige typer stjerner. Astronomene snakker for eksempel om røde kjempestjerner, hvite dverger og gule stjerner, deriblant solen. Paulus sier også at «det finnes himmelske kropper og jordiske kropper». Hva mente han? På jorden har vi fysiske kropper, men i himmelen har man åndelige kropper, slike som englene har.

10. Hva slags kropp får de som blir oppreist til liv i himmelen?

10 Legg merke til det Paulus sier videre: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som blir oppreist, er uforgjengelig.» Når et menneske dør, går jo kroppen i forråtnelse og blir til støv igjen. (1. Mos 3:19) Så hvordan kan det ha seg at «det som blir oppreist, er uforgjengelig»? Paulus snakket ikke om mennesker som får livet tilbake her på jorden, slik som dem som Elia, Elisja og Jesus oppreiste. Han siktet til dem som blir oppreist med «en åndelig kropp», det vil si en kropp som kan leve i himmelen. – 1. Kor 15:42–44.

11, 12. Hvilken forandring skjedde med Jesus da han ble oppreist, og hvilken lignende forandring skjer med de salvede?

11 Da Jesus levde på jorden, hadde han en fysisk kropp. Men da han ble oppreist, ble han «en ånd som gir liv», og vendte tilbake til himmelen. Salvede kristne skulle også bli oppreist som åndeskapninger. Paulus forklarer: «Slik som vi har lignet den som ble skapt av støv, slik skal vi også ligne den himmelske.» – 1. Kor 15:45–49.

12 Paulus kommer nå fram til høydepunktet i sin drøftelse av oppstandelsen. Det er viktig å huske at Jesus ikke ble oppreist med en menneskekropp. Paulus slår fast: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike» i himmelen. (1. Kor 15:50) Apostlene og andre salvede skulle ikke bli oppreist til himmelen med en forgjengelig kropp av kjøtt og blod. Når skulle de få en oppstandelse? Paulus viste at de ville bli oppreist en gang i framtiden, ikke like etter at de døde. Da Paulus skrev 1. Korinter, hadde noen disipler, for eksempel apostelen Jakob, allerede «sovnet inn i døden». (Apg 12:1, 2) Andre apostler og salvede ville ‘sovne inn i døden’ senere. – 1. Kor 15:6.

SEIER OVER DØDEN

13. Hva skulle skje under Jesu nærvær?

13 Både Jesus og Paulus snakket om en spesiell periode senere i historien – Kristi nærvær. Den perioden skulle preges av kriger, jordskjelv, epidemier og andre negative ting verden over. Denne bibelske profetien er blitt oppfylt fra 1914 og framover. Jesus fortalte også om noe annet viktig som skulle skje i den perioden. Han sa at det gode budskap om at Guds rike var blitt opprettet, skulle bli forkynt «på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det, og så [skulle] enden komme». (Matt 24:3, 7–14) Paulus beskrev dessuten «Herrens nærvær» som en tid da salvede kristne som hadde «sovnet inn i døden», skulle bli oppreist. – 1. Tess 4:14–16; 1. Kor 15:23.

14. Hva skjer med salvede som dør under Kristi nærvær?

14 Salvede som dør i vår tid, blir oppreist til liv i himmelen med det samme. Det bekrefter Paulus ved det han sier i 1. Korinter 15:51, 52: «Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet. Det skal skje plutselig, på et øyeblikk, mens det blåses i den siste trompet.» Disse ordene blir oppfylt nå! Når disse Kristi brødre blir oppreist, får de oppleve en helt spesiell glede – de skal «alltid være sammen med Herren». – 1. Tess 4:17.

De som blir forvandlet «på et øyeblikk», skal samarbeide med Jesus om å knuse nasjonene (Se avsnitt 15)

15. Hvilket arbeid ligger foran dem som blir forvandlet «på et øyeblikk»?

15 Bibelen forteller hva slags arbeid de som blir forvandlet «på et øyeblikk», skal utføre i himmelen. Jesus sier til dem: «Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til enden, vil jeg gi myndighet over nasjonene. Han skal gjete menneskene med jernstav så de blir slått i stykker som leirkar, slik min Far har gitt meg myndighet til å gjøre.» (Åp 2:26, 27) De vil følge Jesus og utføre den oppgaven de får – å gjete nasjonene med jernstav. – Åp 19:11–15.

16. Hvordan kommer mange mennesker til å seire over døden?

16 Når de salvede blir oppreist til liv i himmelen, seirer de over døden. (1. Kor 15:54–57) Den oppstandelsen de får, gjør at de kan være med på å fjerne all ondskap på jorden under Harmageddon-krigen. Millioner av andre kristne menn og kvinner skal få overleve «den store trengsel» og komme inn i den nye verden. (Åp 7:14) De kommer til å være øyenvitner til en annen seier over døden – det at milliarder som har dødd tidligere, blir oppreist til liv på jorden. For en glede det blir å få oppleve det! (Apg 24:15) Alle de som er fullstendig lojale mot Jehova, vil dessuten seire over den døden de har arvet fra Adam. De vil få leve i all evighet.

17. Hva oppfordrer 1. Korinter 15:58 oss til å gjøre?

17 Alle kristne som lever i dag, bør være takknemlige for den oppmuntrende drøftelsen av oppstandelsen som vi finner i Paulus’ første brev til korinterne. Vi har all grunn til å følge Paulus’ oppfordring om å gjøre så mye vi kan «i tjenesten for Herren». (Les 1. Korinter 15:58.) Når vi er lojale og er aktivt engasjert i dette arbeidet, vil vi få oppleve en framtid fylt med glede. Den framtiden blir mer fantastisk enn noe vi kan forestille oss. Da har vi virkelig fått bekreftet at vårt «arbeid i forbindelse med Herren» ikke har vært forgjeves.

SANG 140 Endelig evig liv!

^ avsn. 5 I den andre halvdelen av 1. Korinter, kapittel 15, får vi vite mer om oppstandelsen, særlig om den som gjelder salvede kristne. Men det Paulus skrev, er også interessant for de andre sauer. I denne artikkelen skal vi se på hvordan oppstandelseshåpet bør påvirke både livet vårt nå og vårt syn på framtiden.

^ avsn. 2 «Spørsmål fra leserne» i dette nummeret forklarer det Paulus sier i 1. Korinter 15:29.