1, 2. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

NOEN ganger tenker vi kanskje på hvor kort livet er, og at det er «fylt med bekymringer». (Job 14:1) Det er derfor ikke så rart at vi av og til kan føle oss motløse. Mange av Jehovas tjenere i fortiden følte det slik. Noen av dem ville til og med dø. (1. Kong 19:2–4; Job 3:1–3, 11; 7:15, 16) Men Jehova – den Gud de stolte på – trøstet og styrket dem gang på gang. Beretningene om dem ble skrevet ned for at vi skal lære av dem og få trøst. – Rom 15:4.

² I denne artikkelen skal vi ta for oss noen tjenere for Jehova som møtte prøvelser som gjorde dem motløse, nemlig Jakobs sønn Josef, enken Noomi og hennes svigerdatter Rut, den levitten som skrev Salme 73, og apostelen Peter. Hvordan styrket Jehova dem? Og hva kan vi lære av det de opplevde? Svarene vil overbevise oss om at «Jehova er nær dem som er dypt fortvilet», og at «han utfrir de motløse». – Sal 34:18.

3, 4. Hva skjedde med Josef da han var ung?

³ Josef var cirka 17 år da han hadde to drømmer, som begge kom fra Gud. Disse drømmene viste at Josef en dag ville få en respektert stilling i familien. (1. Mos 37:5–10) Men like etter dette forandret livet hans seg drastisk. Brødrene hans viste ham alt annet enn respekt, for de solgte ham som slave. Han kom til å arbeide for en egyptisk hoffmann som het Potifar. (1. Mos 37:21–28) På kort tid gikk Josef fra å være farens yndlingssønn til å bli slave for en hedensk hoffmann i Egypt. – 1. Mos 39:1.

 ⁴ Men problemene til Josef skulle bli enda verre. Potifars kone anklaget Josef for å ha prøvd å voldta henne. Uten å undersøke anklagene sørget Potifar for at Josef ble satt i fengsel, der han ble bundet med lenker. (1. Mos 39:14–20; Sal 105:17, 18) Forestill deg hvordan det må ha føltes for den unge Josef å bli falskelig anklaget for voldtektsforsøk. Og tenk på den vanæren denne anklagen kan ha ført over Jehovas navn. Josef hadde virkelig grunn til å være motløs.

5. Hva gjorde Josef for å ikke bli altfor motløs?

⁵ Da Josef var slave og senere satt i fengsel, var det lite han kunne gjøre med situasjonen. Hvordan holdt han humøret oppe? I stedet for å fokusere på det han ikke lenger kunne gjøre, gjorde han så godt han kunne i de oppgavene han fikk. Men det som betydde mest, var at Josef fortsatte å la Jehova være den viktigste personen i livet hans. Derfor velsignet Jehova alt Josef gjorde. – 1. Mos 39:21–23.

6. Hvordan kan Josef ha blitt oppmuntret av å tenke på drømmene sine?

⁶ Josef kan også ha blitt oppmuntret av å tenke på de profetiske drømmene han hadde hatt. Det minnet ham om at han ville få se familien sin igjen, og at situasjonen hans ville forbedre seg. Og det var det som skjedde. Da Josef var rundt 37 år, begynte de profetiske drømmene hans å bli oppfylt på en spektakulær måte! – 1. Mos 37:7, 9, 10; 42:6, 9.

7. Hva vil hjelpe oss til å takle prøvelser, ifølge 1. Peter 5:10?

⁷ Hva vi kan lære. Vi blir minnet om at denne verden er ond, og at folk vil behandle oss urettferdig. Selv trosfeller kan såre oss. Men hvis vi ser på Jehova som vår Klippe og Tilflukt, vil vi ikke bli  altfor motløse eller slutte å tjene ham. (Sal 62:6, 7; les 1. Peter 5:10.) Husk dessuten at Josef kanskje bare var rundt 17 år da Jehova ga ham de spesielle drømmene. Det er tydelig at Jehova har tillit til sine unge tjenere. Mange unge i dag er som Josef. De har også sterk tro på Jehova. Og noen av dem har fått urettferdige fengselsstraffer fordi de er lojale mot Gud. – Sal 110:3.

8. Hva opplevde Noomi og Rut?

⁸ På grunn av alvorlig matmangel forlot Noomi og familien hennes hjemmet sitt i Juda og bosatte seg i Moab. Der døde mannen til Noomi, Elimelek, og hun ble alene med de to sønnene deres. Etter hvert giftet begge seg med moabittiske kvinner, Rut og Orpa. Omkring ti år senere døde også sønnene til Noomi, uten å ha fått noen barn. (Rut 1:1–5) Tenk deg hvor vondt dette må ha vært for disse tre kvinnene! Rut og Orpa kunne jo gifte seg på nytt. Men hvem skulle ta seg av Noomi, som ikke var ung lenger? Noomi var så langt nede at hun på et tidspunkt sa: «Ikke kall meg Noomi. Kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.» På grunn av alt dette bestemte Noomi seg for å dra tilbake til Betlehem, og Rut ble med henne. – Rut 1:7, 18–20.

9. Hvordan var Rut til oppmuntring for Noomi, ifølge Rut 1:16, 17, 22?

⁹ Hva var det som hjalp Noomi gjennom fortvilelsen? Det var lojal kjærlighet. Rut viste for eksempel Noomi lojal kjærlighet ved å bli værende hos henne. (Les Rut 1:16, 17, 22.) I Betlehem jobbet Rut hardt for å sanke bygg til seg selv og Noomi. På grunn av dette fikk hun raskt et godt rykte. – Rut 3:11; 4:15.

10. På hvilke måter viste Jehova kjærlighet mot de fattige, deriblant Noomi og Rut?

¹⁰ Jehova hadde gitt israelittene en lov som inneholdt en kjærlig ordning for slike fattige personer som Noomi og Rut. Han hadde sagt til sitt folk at når de høstet en avling, skulle de ikke høste kornet helt ut til kanten av åkeren, men la noe være igjen til de fattige. (3. Mos 19:9, 10) Så Noomi og Rut trengte ikke å tigge om mat. De kunne skaffe seg mat uten å miste verdigheten.

11, 12. Hva gjorde Boas for Noomi og Rut?

¹¹ Eieren av den åkeren der Rut sanket korn, var en rik mann som het Boas. Ruts lojalitet mot svigermoren sin og den kjærligheten hun viste henne, gjorde så sterkt inntrykk på Boas at han kjøpte tilbake familiearven deres og giftet seg med Rut. (Rut 4:9–13) De fikk senere sønnen Obed. Han ble farfar til kong David. – Rut 4:17.

¹² Forestill deg hvor glad Noomi må ha vært da hun holdt lille Obed i armene og takket Jehova inderlig i bønn! Men Noomi og Rut har noe enda bedre i vente. Når de får en oppstandelse, vil de få vite at Obed ble en av forfedrene til den lovte Messias, Jesus Kristus.

13. Hva lærer vi av beretningen om Noomi og Rut?

¹³ Hva vi kan lære. Når vi møter prøvelser, blir vi kanskje motløse, eller til og med helt fortvilet. Kanskje vi ikke ser noen løsning på problemene våre. I en slik situasjon må vi stole helt og fullt på vår himmelske Far og bevare et nært forhold til våre brødre og søstre i menigheten. Det er ikke sikkert at Jehova fjerner prøvelsen. Han oppreiste jo ikke  mannen og sønnene til Noomi fra døden. Men han vil hjelpe oss til å holde ut, kanskje gjennom den lojale kjærligheten som vår åndelige familie viser oss. – Ordsp 17:17.

14. Hvorfor ble en levitt veldig motløs?

¹⁴ Han som skrev Salme 73, var en levitt. Som levitt hadde han det store privilegiet å få tjene i Jehovas helligdom. Men på et tidspunkt i livet ble også han motløs. Hvorfor? Han ble misunnelig på de onde og arrogante, ikke fordi han hadde lyst til å gjøre onde ting, men fordi det så ut som det gikk veldig bra for dem. (Sal 73:2–9, 11–14) Det virket som de hadde alt – rikdom, et godt liv og ingen bekymringer. Salmisten ble så motløs på grunn av dette at han sa: «Det er forgjeves at jeg har holdt mitt hjerte rent, og at jeg har vasket mine hender for å vise at jeg er uskyldig.» Han var helt klart i stor åndelig fare.

15. Hvordan overvant levitten motløshet, ifølge Salme 73:16–19, 22–25?

¹⁵ Les Salme 73:16–19, 22–25. Levitten «gikk inn i Guds storslåtte helligdom». Der kunne han være sammen med andre som tilba Jehova, og i fred og ro kunne han analysere situasjonen og snakke med Jehova om den i bønn. Dette hjalp ham til å forstå at han hadde fått en gal tankegang, og at han hadde slått inn på en farlig vei som ville ødelegge hans forhold til Jehova. Han forsto også at de onde er på «glatte steder», og at livet deres vil få «en grusom ende». For å bli kvitt misunnelsen og motløsheten måtte levitten se situasjonen fra Jehovas synsvinkel. Da han gjorde det, fikk han fred i sinnet igjen, og han ble glad og fornøyd. Han sa: «Siden jeg har [Jehova], ønsker jeg meg ikke noe annet på jorden.»

16. Hva kan vi lære av levitten?

¹⁶ Hva vi kan lære. Vi bør aldri misunne onde mennesker som ser ut til å ha et godt liv. Lykken deres er overfladisk  og midlertidig, og de har ingen varig framtid. (Fork 8:12, 13) Hvis vi misunner dem, kan vi bli motløse og til og med miste vårt vennskap med Jehova. Så hvis du merker at du begynner å misunne de onde det livet de lever, bør du gjøre som levitten. Følg Jehovas kjærlige veiledning, og vær sammen med andre som gjør hans vilje. Når Jehova er din største glede, vil du oppleve ekte lykke. Og du vil holde deg på veien til «det virkelige liv». – 1. Tim 6:19.

17. Hvilke grunner hadde Peter til å bli motløs?

¹⁷ Apostelen Peter var en energisk mann. Men det hendte at han sa og gjorde ting uten å tenke seg om, noe han senere angret på. Da Jesus for eksempel fortalte apostlene at han skulle lide og dø, irettesatte Peter ham og sa: «Dette skal aldri skje med deg.» (Matt 16:21–23) Jesus korrigerte Peter. Og da noen væpnede menn kom for å arrestere Jesus, handlet Peter impulsivt og kuttet øret av en av øversteprestens slaver. (Joh 18:10, 11) Igjen korrigerte Jesus ham. Dessuten hadde Peter selvsikkert sagt at selv om de andre apostlene skulle snuble og falle på grunn av det som skulle skje med Jesus, kom aldri han til å gjøre det. (Matt 26:33) Men Peter var ikke så sterk som han trodde. Han ga etter for menneskefrykt og fornektet sin Herre tre ganger. Helt knust gikk Peter ut og «gråt bittert». (Matt 26:69–75) Han må ha lurt på om Jesus noen gang ville tilgi ham.

18. Hvordan hjalp Jesus Peter til å overvinne motløshet?

¹⁸ Men Peter lot ikke motløsheten ta overhånd. Etter å ha gjort denne store feilen klarte han å legge den bak seg, og han fortsatte å være sammen med de andre apostlene. (Joh 21:1–3; Apg 1:15, 16) Hva var det som hjalp ham? Han  husket at Jesus tidligere hadde bedt for ham om at hans tro ikke måtte svikte, og at Jesus hadde oppfordret ham til å vende tilbake og styrke sine brødre. Jehova besvarte den inderlige bønnen. Senere viste Jesus seg for Peter, uten tvil for å oppmuntre ham. (Luk 22:32; 24:33, 34; 1. Kor 15:5) En annen gang viste Jesus seg for alle apostlene etter at de hadde fisket en hel natt uten å få noe. Jesus ga da Peter muligheten til å fortelle ham at han fortsatt elsket ham. Jesus hadde tilgitt sin nære venn og betrodde ham mer arbeid. – Joh 21:15–17.

19. Hva lærer vi av Salme 103:13, 14 om hvordan Jehova ser på oss når vi synder?

¹⁹ Hva vi kan lære. Den måten Jesus behandlet Peter på, viser hvor barmhjertig han er, og Jesus gjenspeiler sin Fars personlighet på en fullkommen måte. Så når vi gjør feil, må vi ikke tenke at Jehova aldri vil tilgi oss. Husk at det er slik Satan vil vi skal tenke. La oss i stedet gjøre vårt beste for å se på oss selv – og dem som synder mot oss – på samme medfølende og kjærlige måte som vår himmelske Far gjør. – Les Salme 103:13, 14.

20. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²⁰ Det Josef, Noomi og Rut, levitten og Peter opplevde, viser at «Jehova er nær dem som er dypt fortvilet». (Sal 34:18) Han tillater at vi av og til møter prøvelser og føler oss motløse. Men når vi får hjelp av Jehova til å takle prøvelsene, blir troen vår styrket. (1. Pet 1:6, 7) I den neste artikkelen skal vi lære mer om hvordan Jehova støtter sine lojale tjenere når de er motløse, kanskje på grunn av ufullkommenhetene sine eller på grunn av en vanskelig situasjon.