HVA føler du når du får et oppmuntrende brev fra en god venn? Den kristne disippelen Timoteus fikk et slikt brev fra apostelen Paulus, det brevet som vi i dag kjenner som bibelboken 2. Timoteus. Han var sikkert ivrig etter å finne et sted der han i ro og fred kunne lese hva hans nære venn hadde å si. Kanskje Timoteus tenkte: «Hvordan går det med Paulus? Har han noen gode råd som kan hjelpe meg til å ta hånd om oppgavene mine? Står det noe i dette brevet om hvordan jeg kan bli flinkere i tjenesten og hjelpe andre?» Som vi skal se, fikk Timoteus svar på disse spørsmålene og mye mer i dette viktige brevet. I denne artikkelen skal vi drøfte noen av de nyttige rådene brevet inneholder.

Allerede da Timoteus leste de første ordene i brevet, ble han minnet om det nære forholdet han hadde til Paulus, for Paulus kaller ham sitt «kjære barn». (2. Tim 1:2) Timoteus fikk dette brevet omkring år 65. Da var han sannsynligvis i 30-årene og allerede en erfaren eldste. Han hadde samarbeidet med Paulus i over ti år og hadde lært mye.

Det må ha vært veldig oppmuntrende for Timoteus å få vite at Paulus trofast utholdt prøvelser. Paulus var i fangenskap i Roma og skulle snart bli henrettet. (2. Tim 1:15, 16; 4:6–8) Timoteus skjønte at Paulus var ved godt mot, for han skrev: ‘Jeg fortsetter å utholde alt.’ (2. Tim 2:8–13) Paulus’ enestående innstilling styrket Timoteus og kan virke motiverende på oss også.

Paulus oppfordret Timoteus til å se på sitt oppdrag i tjenesten for Gud som noe veldig verdifullt. Han skrev: «La den gaven fra Gud som er i deg, flamme opp som en ild.» (2. Tim 1:6) Det ordet Paulus brukte for «gave», er khạrisma. Dette greske ordet har grunnbetydningen en fri og ufortjent gave, noe man får uten å fortjene det. Timoteus hadde fått denne gaven da han var blitt valgt ut til å tjene den kristne menighet på en spesiell måte. – 1. Tim 4:14.

 Hva skulle Timoteus gjøre med denne gaven? Da han leste uttrykket «flamme opp som en ild», kan det ha fått ham til å tenke på ildstedene i folks hjem, der det ofte lå bare glødende kull. For å få ild og mer varme måtte man få disse kullene til å flamme opp. En ordbok sier at det greske verbet (anazopyrẹo) som Paulus brukte, betyr å «tenne på nytt, gjenopplive» og i overført betydning kan brukes om å «stimulere til fornyet aktivitet». Det var som om Paulus sa til Timoteus: «Legg hele din sjel i oppgaven din!» Vi skjønner at det er et råd som gjelder oss også – vi må engasjere oss fullt ut i de oppgavene vi har.

Da Timoteus leste videre i brevet fra sin gode venn, kom han til et annet råd som ville hjelpe ham i hans tjeneste. Paulus skrev: «Ta vare på dette verdifulle som du er blitt betrodd, ved hjelp av den hellige ånd som bor i oss.» (2. Tim 1:14) Hva var dette verdifulle som Timoteus var blitt betrodd? I verset før nevnte Paulus de «sunne ord», det vil si den sannheten som finnes i Bibelen. (2. Tim 1:13) Den oppgaven Timoteus hadde som kristen, innebar at han skulle forkynne sannheten både i og utenfor menigheten. (2. Tim 4:1–5) Timoteus var også utnevnt til å tjene som eldste og altså være hyrde for Guds hjord. (1. Pet 5:2) Han kunne ta vare på det han var blitt betrodd – den sannheten han skulle lære andre om – ved å støtte seg til Jehovas hellige ånd og hans Ord. – 2. Tim 3:14–17.

Vi i dag er også blitt betrodd den sannheten som vi gjør andre kjent med i tjenesten. (Matt 28:19, 20) For at vi aldri skal glemme hvor verdifull sannheten er, må vi fortsette å be og ha gode studievaner. (Rom 12:11, 12; 1. Tim 4:13, 15, 16) Det kan være at vi i tillegg er betrodd å tjene som eldste i menigheten eller å være i heltidstjenesten. Det at vi har fått en slik oppgave, bør gjøre oss ydmyke og få oss til å innse at vi er avhengige av Guds hjelp. Så vi kan ta vare på, eller beskytte, det vi er blitt betrodd, ved å alltid huske på hvor verdifullt det er, og ved å støtte oss til Jehova for å få hjelp til å utføre oppgavene våre på en god måte.

Den oppgaven Timoteus hadde fått, innebar også at han skulle gi opplæring til andre, slik at de kunne utføre det samme arbeidet som ham. Derfor sa Paulus til ham: «Det som du har hørt av meg, ... skal du gi videre til trofaste mennesker, som igjen vil være tilstrekkelig kvalifisert til å undervise andre.» (2. Tim 2:2) Ja, Paulus minnet Timoteus om at han skulle lære videre til andre brødre det han selv hadde lært. Det er viktig at alle tilsynsmenn i den kristne menighet i dag går inn for å gjøre det samme. En god tilsynsmann holder ikke det han vet om en bestemt oppgave, for seg selv. I stedet lærer han opp andre, slik at de også kan utføre oppgaven. Han er ikke redd for at de skal overgå ham ved at de får mer kunnskap enn ham eller blir flinkere enn ham. Tilsynsmannen nøyer seg derfor ikke med å lære bort bare det mest grunnleggende ved en oppgave. Han ønsker å hjelpe dem han gir opplæring, til å utvikle innsikt og god dømmekraft – til å vokse åndelig sett. På den måten kan de ‘trofaste menneskene’ han har lært opp, være til større nytte for menigheten.

Timoteus må ha satt stor pris på det oppmuntrende brevet fra Paulus. Det er lett å se for seg at han leste det igjen og igjen og tenkte over de nyttige rådene og hvordan han best kunne følge dem i sin tjeneste.

Vi ønsker også å følge denne veiledningen. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å la den gaven vi har fått, flamme opp som en ild, ved å ta vare på det vi er blitt betrodd, og ved å dele vår erfaring og kunnskap med andre. Slik kan også vi følge Paulus’ oppfordring til Timoteus: «Fullfør din tjeneste.» – 2. Tim 4:5.