1. Hvordan var Jesus et godt eksempel for disiplene, og hva gjorde de? (Se forsidebildet.)

JESUS hadde en positiv innstilling gjennom hele sin tjeneste på jorden, og han vil at de som følger ham, også skal ha et positivt syn på tjenesten. (Joh 4:35, 36) Så lenge Jesus var sammen med disiplene sine, var de begeistret for forkynnelsesarbeidet. (Luk 10:1, 5–11, 17) Men da Jesus ble arrestert og drept, mistet disiplene i en kort periode lysten til å forkynne. (Joh 16:32) Etter sin oppstandelse oppmuntret Jesus dem til å fokusere på forkynnelsen. Og etter at han hadde steget opp til himmelen, forkynte de med så stor iver at fiendene deres klaget: ‘Dere har fylt Jerusalem med læren deres.’ – Apg 5:28.

2. Hvordan har Jehova velsignet forkynnelsesarbeidet?

² Jesus ledet det arbeidet som de kristne i det første århundre utførte, og Jehova velsignet dem med vekst. På pinsedagen i år 33 ble rundt 3000 døpt. (Apg 2:41) Og «tallet på disipler fortsatte å øke kraftig». (Apg 6:7) Likevel forutsa Jesus at enda flere skulle komme i sannheten på grunn av forkynnelsesarbeidet i de siste dager. – Joh 14:12; Apg 1:8.

3, 4. Hvorfor er forkynnelsesarbeidet en utfordring noen steder, og hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ Vi prøver alle å ha en positiv innstilling til tjenesten. I noen land er dette lett. Hvorfor? Fordi så mange gjerne vil ha et bibelstudium at noen av dem må stå på venteliste til en forkynner får ledig tid. Men i andre deler av  verden er forkynnelsesarbeidet vanskeligere fordi det er få som er hjemme, og fordi de som er det, ikke er særlig interessert i Bibelen.

⁴ Hvis du bor i en del av verden der det er en utfordring å forkynne, vil forslagene i denne artikkelen sannsynligvis hjelpe deg. Vi skal se på hva noen har gjort for å treffe flere i tjenesten. Vi skal også lære om hvorfor vi kan være positive uansett om folk hører på budskapet vårt eller ikke.

5. Hvilke utfordringer har mange forkynnere?

⁵ Mange forkynnere synes det er vanskeligere og vanskeligere å treffe folk der de bor. Noen steder er det vanlig med boligblokker med strenge sikkerhetstiltak eller boligområder med adgangskontroll. Slike bygninger eller nabolag har kanskje en sikkerhetsvakt som ikke vil slippe inn noen som ikke har en invitasjon fra en bestemt beboer. Andre steder er det ikke noe problem å gå fra dør til dør, men det er få som er hjemme. Andre steder igjen bor folk veldig spredt. Avstandene er store, og forkynnerne reiser kanskje langt for å prøve bare ett hus – der det likevel ikke er noen hjemme. Hvis vi kjenner oss igjen i noen av disse utfordringene, må vi ikke gi opp. Hva kan vi gjøre for å tilpasse oss slike situasjoner og treffe flere folk?

6. Hvordan kan vi etterligne fiskere?

⁶ Jesus sammenlignet forkynnelsesarbeidet med det å fiske. (Mark 1:17) Noen fiskere kan holde på i dagevis uten å få fisk. Men de gir ikke opp – de tilpasser seg. De prøver andre tidspunkter, steder og fiskemetoder. Vi kan gjøre noe lignende i tjenesten. Her er noen forslag.

7. Hva kan vi oppleve hvis vi forkynner på forskjellige tidspunkter?

⁷ Prøv et annet tidspunkt. Vi vil treffe flere folk hvis vi forkynner når det er sannsynlig at de er hjemme. Alle kommer jo hjem en eller annen gang! Mange brødre og søstre synes det er bra å forkynne om ettermiddagen eller kvelden, for da er det flere folk hjemme. I tillegg er de vi treffer, kanskje mer avslappet og i humør til å prate med oss. Eller du kan prøve å gjøre det samme som en eldste som heter David. Når han og feltpartneren hans har gått en stund i et distrikt, pleier de å gå tilbake og prøve på nytt de husene som det ikke var noen hjemme i. Han sier: «Jeg er overrasket over hvor mange som er hjemme den andre gangen vi prøver.» *

8. Hvordan kan vi bruke Forkynneren 11:6 på tjenesten?

⁸ Ikke gi opp. Temaverset for denne artikkelen minner oss om den innstillingen vi må ha. (Les Forkynneren 11:6.) David, som er nevnt i forrige avsnitt, ga ikke opp. I ett hus traff han til slutt noen hjemme etter å ha prøvd flere ganger. Mannen ville gjerne snakke om Bibelen og sa: «Jeg har bodd her i åtte år og har aldri hatt besøk av Jehovas vitner på døren.» David sier: «Jeg har opplevd at når man endelig treffer folk hjemme, er de ofte interessert i å høre på det budskapet vi forkynner.»

9. Hva gjør noen forkynnere for å få kontakt med folk som er vanskelige å treffe?

⁹ Prøv et annet sted. Noen brødre og søstre har begynt å forkynne på nye  steder for å få kontakt med folk som er vanskelige å treffe hjemme. Ved å forkynne på gaten og bruke litteraturtraller kan man for eksempel treffe noen av dem som bor i store blokker der det ikke er lov å forkynne fra dør til dør. Dette er kanskje den eneste muligheten til å snakke med dem ansikt til ansikt. Mange forkynnere har også erfart at folk har mer lyst til å snakke med oss eller ta imot litteratur når man treffer dem i parker, på markeder eller i forretningsdistrikter. Floiran, en kretstilsynsmann i Bolivia, sier: «Vi drar til markeder og forretninger mellom klokken ett og tre om ettermiddagen, for da er det ikke så travelt for dem som jobber der. Vi får ofte fine samtaler og starter til og med bibelstudier.»

10. Hvilke metoder kan du bruke for å få forkynt for alle?

¹⁰ Prøv en annen metode. Kanskje du har prøvd å treffe noen hjemme flere ganger. Du har prøvd på forskjellige tidspunkter, men har likevel ikke klart å treffe noen. Hva kan du gjøre da? Katarína sier: «Jeg skriver brev til dem jeg aldri treffer hjemme, og skriver det jeg ville sagt hvis jeg hadde truffet dem personlig.» Poenget? Gjør det du kan for å få forkynt for alle i distriktet på en eller annen måte.

11. Hva er noen av grunnene til at folk ikke er interessert i budskapet vårt?

¹¹ Mange er ikke interessert i budskapet vårt. De synes ikke de trenger Gud  eller Bibelen. De tror ikke på Gud på grunn av alt det vonde i verden. De bryr seg ikke om Bibelen på grunn av den dårlige oppførselen de ser blant religiøse ledere. Andre er så opptatt av jobb, familie eller personlige problemer at det tar all oppmerksomheten deres, og de tror ikke at Bibelen kan hjelpe dem. Hvordan kan vi fortsette å være positive selv om de vi forkynner for, ikke forstår at budskapet vårt er viktig?

12. Hvordan kan Filipperne 2:4 hjelpe oss i tjenesten?

¹² Vis at du er oppriktig interessert i den du snakker med. Mange som til å begynne med ikke ville høre på det gode budskap, ble senere interessert da de merket at en forkynner virkelig brydde seg om dem. (Les Filipperne 2:4.) David, som er sitert tidligere, sier: «Når noen sier at han ikke er interessert, legger vi vekk Bibelen eller litteraturen og sier: ‘Kan jeg få lov å spørre om hvorfor du føler det sånn?’» Folk merker det når noen bryr seg om dem. De glemmer kanskje hva vi sa, men de husker sannsynligvis den følelsen de satt igjen med etterpå. Selv om de ikke lar oss få fortelle om det gode budskap, kan vi vise at vi bryr oss om dem med holdningen vår og ansiktsuttrykket vårt.

13. Hvordan kan vi tilpasse presentasjonen vår til dem vi treffer?

¹³ Vi viser at vi bryr oss om andre, når vi tilpasser presentasjonen vår til det folk kan være opptatt av. Ser vi for eksempel noe som tyder på at det er en barnefamilie som bor i huset? Foreldrene er kanskje interessert i Bibelens råd om barneoppdragelse eller om hvordan man kan få et lykkeligere familieliv. I et annet hus ser vi kanskje at det er installert alarm eller satt opp kamera. Kanskje vi bestemmer oss for å snakke om kriminaliteten i verden og frykten som mange føler på grunn av den. Den vi snakker med, blir kanskje glad for å få vite at det skal bli slutt på all kriminalitet. Prøv uansett å hjelpe dem du treffer, til å forstå at rådene i Bibelen kan hjelpe dem. Katarína, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg tenker ofte på hvor mye bedre livet mitt er på grunn av sannheten.» Det gjør at Katarína snakker med overbevisning, og det merker de hun snakker med.

14. Hvordan kan feltpartnere hjelpe hverandre, i tråd med Ordspråkene 27:17?

¹⁴ Ta imot hjelp fra andre. I det første århundre lærte Paulus opp Timoteus i forkynnelses- og undervisningsarbeidet,  og han oppmuntret Timoteus til å lære andre de framgangsmåtene han selv hadde lært av Paulus. (1. Kor 4:17) Vi kan også lære av erfarne forkynnere i menigheten vår. (Les Ordspråkene 27:17.) Det gjør en bror som heter Shawn. I en periode var han pioner i et landlig område der de fleste var fornøyd med den religionen de tilhørte. Hva hjalp ham til å fortsette å være positiv? «Jeg pleide alltid å samarbeide med noen når det var mulig», sier han. «Vi brukte tiden mellom husene til å hjelpe hverandre til å bli flinkere. Vi snakket for eksempel om det forrige besøket og hvordan vi hadde håndtert det. Så snakket vi om hva vi kunne gjøre annerledes neste gang vi traff noen som sa noe lignende.»

15. Hvorfor er bønn så viktig i forbindelse med tjenesten?

¹⁵ Be til Jehova om hjelp. Be Jehova om hjelp hver gang du skal på feltet. Uten hjelp av hans hellige ånd ville ikke noen av oss klare å utrette noe som helst. (Sal 127:1; Luk 11:13) Vær konkret når du ber til Jehova om hjelp. Be for eksempel om at han må lede deg til dem som ønsker å bli kjent med ham. Så må du handle i samsvar med bønnene dine ved å forkynne for alle du treffer.

16. Hvorfor må vi studere for å kunne forkynne på en overbevisende måte?

¹⁶ Bruk tid på personlig studium. Bibelen sier at vi skal «undersøke og bli overbevist om hva som er Guds gode og fullkomne vilje, og hva han godkjenner». (Rom 12:2) Når vi studerer, blir vi enda mer overbevist om at vi kjenner sannheten om Gud. Da vil vi snakke med større overbevisning når vi er på feltet. Katarína, som er nevnt tidligere, sier: «For en stund siden skjønte jeg at jeg måtte styrke min tro på noe av det grunnleggende som Bibelen lærer. Så jeg studerte grundig bevisene for at det finnes en Skaper, at Bibelen virkelig er Guds Ord, og at Gud har en organisasjon på jorden i dag.» Katarína sier at dette studiet styrket troen hennes og ga henne større glede i tjenesten.

17. Hvorfor fortsatte Jesus å være positiv i tjenesten?

¹⁷ Jesus fortsatte å være positiv og å forkynne selv om ikke alle var interessert i budskapet hans. Hvorfor? Han visste at folk virkelig trengte å bli kjent med sannheten, og han ønsket å hjelpe så mange som mulig. Han visste også at noen som ikke ville høre på ham til å begynne med, kom til å forandre seg senere. Tenk på det som skjedde i hans egen familie. Ingen av brødrene hans ble disipler av ham i løpet av de tre og et halvt årene han utførte sin tjeneste. (Joh 7:5) Men etter hans oppstandelse ble de kristne. – Apg 1:14.

18. Hvorfor fortsetter vi å forkynne?

¹⁸ Vi vet ikke hvem som etter hvert vil begynne å tjene Jehova. For noen tar det lengre tid enn for andre før de får lyst til å høre på det gode budskap. Også de som velger å ikke høre på oss, ser den gode oppførselen og den positive innstillingen vår, og det kan føre til at de med tiden begynner å «ære Gud». – 1. Pet 2:12.

19. Hva må vi huske på, ifølge 1. Korinter 3:6, 7?

¹⁹ Vi planter og vanner, men vi må  huske på at det er Gud som har den viktigste rollen. (Les 1. Korinter 3:6, 7.) Getahun, en bror i Etiopia, sier: «I over 20 år var jeg den eneste forkynneren i området der jeg bor. Men nå er vi 14 forkynnere, og 13 av oss er døpt. Kona mi og de tre barna våre er blant dem. Vi er i gjennomsnitt 32 på møtene.» Getahun er glad for at han fortsatte å forkynne mens han ventet tålmodig på at Jehova skulle dra oppriktige mennesker til sin organisasjon. – Joh 6:44.

20. Hvorfor kan vi sammenlignes med redningsarbeidere?

²⁰ Jehova ser på alle mennesker som verdifulle. Han har gitt oss det privilegiet å samarbeide med hans Sønn i arbeidet med å samle inn mennesker fra alle nasjoner før enden for denne verden kommer. (Hag 2:7) Forkynnelsesarbeidet vårt kan sammenlignes med en redningsaksjon. Og vi er som medlemmene av et redningsteam som er sendt ut for å redde folk som er innesperret i en gruve. Selv om det bare er noen få gruvearbeidere som blir funnet i live, gjør alle redningsarbeiderne en viktig innsats. Slik er det også med vår innsats i forkynnelsen. Vi vet ikke hvor mange flere som vil bli reddet ut av Satans verden. Men Jehova kan bruke hvem som helst av oss til å hjelpe dem. Andreas, som bor i Bolivia, sier: «Jeg ser på hver person som lærer Bibelens sannhet å kjenne og blir døpt, som et resultat av teamarbeid.» La oss alle fortsette å ha samme positive innstilling til tjenesten. Da vil Jehova velsigne oss, og tjenesten vil gi oss stor glede.