Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

NGEREN U TIMEN SHA MI 29

I Saan We Iyol a Kwagh u U Lu Eren sha u Civir Yehova La!

I Saan We Iyol a Kwagh u U Lu Eren sha u Civir Yehova La!

“Hanma or . . . nana lu a ityôkyaa i ember sha kwagh u nan iyol i nan tseegh, a lu sha u tôôn iyol i nan karen sha orgen ga.”—GAL. 6:4.

ICAM 34 Me Zende sha Mimi

KWAGH U I TIM SHA MI KEN NGEREN NE YÔ *

1. Er nan ve Yehova a tôôn se a karen sha mbagenev ga?

YEHOVA soo ér akaa a lu kposo kposo, shi ior kpa ve de lu kwaghmôm ga. Se nenge a kwagh ne wang ken akaa a a gbe la, kua sha gbenda u yange er uumace la kpaa. Hanma or yô, nan kaha a orgen. Sha nahan yô, mayange Yehova tôôn we karen sha mbagenev ga. A fa injaor i u lu jim jim la. (1 Sam. 16:7) Heela tseegh ga, Yehova fa akaa a u fatyô u eren tsembelee kua a u fatyô ga, man gbenda u yange i yese u la cii. Nahan keren ér u er kwagh u ganden we ken inya ga. Nahan gba u se nengen ayol a ase er Yehova kpa a nengen se la. Se er nahan yô, se lu “a mhen u vough,” se kera nengen ser se gba kwagh yum shin se gba kwagh ga ze.—Rom. 12:3.

2. Er nan ve i doo u se tôôn iyol yase se karen sha mbagenev ga?

2 Se fatyô u henen kwagh ken ikyav i dedoo i mbagenev. Ikyav i tesen yô, alaghga se fa anmgbian u nomso shin u kwase u nan fe kwaghpasen tsembelee yô, nahan se fatyô u henen kwagh hen a nan. (Heb. 13:7) Se fatyô u henen gbenda u se kpa se seer fan u pasen kwagh yô hen a nan. (Fil. 3:17) Nahan kpa, u dondon ikyav i dedoo i orgen la kaha kposo a u tôôn iyol you karen sha a nan la. Aluer u ngu tôôn iyol you karen sha orgen yô, alaghga u hingir u gban nan iyuhwe shi iyol ia kpe u shin alaghga je yô, u nenge wer u gba kwagh ga. Shi er yange se hen ken ngeren u a kar la nahan, aluer se mba gban gesa vea mbagenev ken tiônnongo yô, kwagh la una vihi mlu wase vea Yehova. Ka nahan ve Yehova a we se kwagh sha dooshima ye. A kaa ér: “Hanma or nana tôv sha aeren a nan, nahan nana lu a ityôkyaa i ember sha kwagh u nan iyol i nan tseegh, a lu sha u tôôn iyol i nan karen sha orgen ga.”—Gal. 6:4.

3. Ka akaa a nyi u er ken mcivir u Yehova a a ne i saan we iyolo?

3 Yehova soo ér i saan we iyol sha akaa a u lu eren sha u seer civir un la. Ikyav i tesen yô, aluer u er batisema yô, i saan we iyol er u fetyô u eren kwagh nahan yô! Yange u tsua u eren kwagh la a ishima you, shi lu sha ci u Aôndo doo u ishima. Hide ase hen sha akaa a u er hii shighe u u er batisema la. U tesen ikyav yô, ka i doo u u ôron Bibilo shi henen kwagh sha tseeneke wou je he? U hembe eren msen a ishima you cii kpa? (Ps. 141:2) U seer fan u hiin iliam a ior ken kwaghpasen kua u eren tom a akaa a se pasen kwagh a mi la kpa? Aluer u ngu a tsombor yô, Yehova wase u u lun nom shin kwase gayô ormaren u injaa kpa? Aluer ka nahan yô, i saan we iyol sha akaa a u fetyô u geman ken uma wou la.

4. Ka nyi se lu timen sha mi ken ngeren nee?

4 Se fatyô u wasen mbagenev sha er a saan ve iyol sha akaa a ve lu eren sha u civir Yehova la. Shi se fatyô u wasen ve sha er vea de u tôôn ayol a ve karen sha mbagenev yô. Ken ngeren ne, se lu henen er mbamaren vea fatyô u wasen mbayev vev man er noov man kasev vea fatyô u wasen ayol a ve kua er mbatamen man mbagen vea fatyô u wasen anmgbianev vev mba nomso man mba kasev yô. U masen yô, se nenge er akaawan a Bibilo agen aa wase se u tsuan akaa a se fatyô u eren yô.

KWAGH U MBAMAREN KUA NOOV MAN KASEV VEA FATYÔ U EREN YÔ

Mbamaren, tesen nen ônov enev ner akaa a dedoo a ve eren la na saan ne iyol (Nenge ikyumhiange i sha 5-6) *

5. Mbaefese 6:4 tese ér ka nyi i gbe u mbamaren vea palegha?

5 Gba u mbamaren vea palegh u tôôn wanye ve ugen karen sha ugen, shin nengen ér nana er kwagh u a gande nan la. Aluer mbamaren mba eren nahan yô, iyol ia kpe wanye la. (Ôr Mbaefese 6:4.) Anmgbian u kwase ugen u i yer un ér Sachiko * yô, kaa ér: “Atica am yange a soo ér mo m hemba fan takeda a mba m lu kelase môm a ve la. Heela tseegh ga, ngôm yange a soo ér mo m pase ikyaren tsembelee sha er atica am kua terem u lu Orshiada ga la, vea nenge er mbayev mba Mbashiada ka ve fa takeda yô, nahan vea ôr akaa a dedoo sha iyol i Mbashiada. Jighilii yô, yange a soo ér m ya ikyaren vindi vindi, m de gbe i môm kpaa ga, man kwagh la a taver mo. M bee makeranta hegen ica i gba, kpa ashighe agen ka i lum er Yehova kpa mea nôngo nan nan kpa, me er kwagh sha ishima na ga nahan.”

6. Ka nyi mbamaren vea fatyô u henen ken Pasalmi 131:1, 2?

6 Kwagh u injaa ugen u i doo u mbamaren vea fa yô, ngu ken Pasalmi 131:1, 2. (Ôr.) Tor Davidi yange kaa ér, un “hagher sha uzegembaakaav mba ve kehe” shin sha akaa a a gande un la ga. Er hiden a iyol ijime shi eren kwagh akuma akuma yô, kwagh la “sur ishima” na, “hingir dem dem.” Ka nyi mbamaren vea fatyô u henen ken mkaanem ma Davidi mara? Gba u mbamaren vea hiden a iyol ijime shi vea eren kwagh akuma akuma. Doo u vea fa ér ka hanma kwagh cii vea fatyô u eren ga, shi wan ve kpa ka nahan. Mbamaren vea fatyô u wasen wan ve u nengen ér nan gba kwagh sha u fan akaa a nana fatyô u eren tsembelee man a nana fatyô u eren ga la, nahan wasen nan u tsuan akaa a nana fatyô u eren yô. Anmgbian u kwase ugen u i yer un ér Marina yô, kaa ér: “Ngôm yange tôôn mo karen sha anmgbianev av shin sha mbayev mbagenev ga. Yange tesem ér hanma or yô, Yehova na nan iyua i nan shi hanma wase yô, nan gba Yehova kwagh. Ieren na ne na yô, m tôôn iyol yam m karen sha mbagenev ga.”

7-8. Nom nana fatyô u tesen ér nan ne kwase u nan icivir nena?

7 Gba u Orkristu nana naan kwase u nan icivir. (1 Pet. 3:7) Ikyav i tesen yô, nom ka nan naan kwase u nan icivir sha u tesen ér nan wa nan ikyo tsung. Nan keren ér kwase u nan a er kwagh u a gande kwase la agee ken inya ga, shi nan tôôn nan nan karen sha kasev mbagenev ga. Aluer nom ngu tôôn kwase u nan karen sha kasev mbagenev nahan, a lu kwase u nan la nena? Anmgbian u kwase ugen u i yer iti na ér Rosa, u nom na a civir Yehova ga yô, yange a shi tôôn Rosa karen sha kasev mbagenev. Gbenda u lamen a na sha inja ga ne, u na ishima i vihi Rosa ker kpishi shi i lu un er or môm kpa nan soo un ga nahan. Rosa kaa ér: “Hanma shighe yô, yange i gba u a umbur mo a umbur ér m gba Yehova kwagh.” Nahan kpa, Orkristu yô ka i gba u nana naan kwase u nan icivir. Ka nan fa je ér aluer nan ngu eren nahan yô, nana hemba lun kôôsôô a kwase u nan kua Yehova cii. *

8 Nom u nan ne kwase u nan icivir yô, ka nan wuese kwase la sha ato a mbagenev shi nan kaan a kwase la ér nan doo nan ishima shi nan gba kwagh. (Anz. 31:28) Kape nom u Katerina, anmgbian u kwase u i ôr kwagh na ken ngeren u a kar la kpa, yange er a na ve gema nengen iyol na ér un gba kwagh je la. Shighe u Katerina lu wanye la, ngô na yange a shi puu un, shi tôôn un karen sha mbayevkasev mbagenev kua azende a na. Kwagh la na yô, Katerina hii u tôôn iyol na karen sha mbagen, zan zan shighe u va hingir Kwaseshiada la kpa de ieren ne ga. Nahan kpa nom na wase un u den ieren la, geman nengen iyol na sha gbenda u vough. A kaa ér: “M doo nomom ishima, ka a wuese mo sha akaa a dedoo a m eren la, shi a er msen sha ci wam kpaa. Shi ka a shi umbur mo kwagh u aeren a Yehova a doon tsung la, shi a wasem u kôôm mnenge wam u shami ga la.”

KWAGH U MBATAMEN MAN MBAGENEV VEA FATYÔ U EREN YÔ

9-10. Mbatamen mbafankwagh yange ve wase anmgbian u kwase ugen de u tôôn iyol na karen sha mbagen nena?

9 Mbatamen vea fatyô u wasen mba ka ve soo u tôôn iyol ve karen sha mbagenev la nena? Nenge ase ikyav i anmgbian u kwase ugen u i yer iti na ér Hanuni, u yange i faan wuese un shighe u lu iyev la ga yô. A kaa wener: “Yange kunya u kôrom a iyol yam shi m nenge mer mbayev mbagenev hembam. Maa hii shighe u m lu iyev la je, m hii u tôôn iyol yam karen sha mbagenev.” Shighe u Hanuni va fa mimi la je kpa, a tôôn iyol na a karen sha mbagenev her. Kwagh la na yô, a nenge ér un gba kwagh ken tiônnongo ga. Kpa hegen ne, ngu eren pania shi ka i saan un iyol. Ka nyi yange i wase un u geman mnenge na laa?

10 Hanuni kaa wener, mbatamen mbafankwagh mbagenev yange ve wase un. Yange ve kaa a na ér a gba tiônnongo kwagh kpishi shi ve wuese un sha ikyav na i dedoo la. A nger ér: “Ashighe agen mbatamen yange ve kaa a mo ér m za taver anmgbianev mbakasev mbagen ishima. Akaa ne yange a na m fa je mer m gba kwagh. M umbur shighe ugen u mbatamen mba eren kwagh kundu kundu mban wuese mo zum u m za taver anmgbianev mbakasev mbagen mba ve lu agumaukase yô ishima la. Yange ve ôrom 1 Mbatesalonika 1:2, 3. Kwagh la yange na saan mo iyol kpishi! M wuese mbakuran mbafankwagh mban kpishi. Hegen ne m fa je mer mo kpa m gba kwagh ken nongo u Yehova.”

11. Se wase “mba asema a vihin ve” man “mba ve lu a ishima i zamber” la er i ôr ken Pasalmi 34:18 la nena?

11 Ôr Pasalmi 34:18. Yehova we “mba asema a vihin ve” man “mba ve lu a ishima i zamber” la ikyo. Se cii se fatyô u taver anmgbianev mba nomso man mba kasev mban asema, ka mbatamen tseegh ga. Gbenda môm u se fatyô u taver ve ishima yô, ka u tesen ve ser kwagh ve gba se ishima sha mimi. Yehova soo ér se tese ve er ve doo un ishima kpishi yô. (Anz. 19:17) Shi se fatyô u wasen anmgbianev asev mba nomso man mba kasev sha u hiden a iyol yase ijime shi moron iyol sha mfe u se lu a mi la ga. Mayange se soo ser se na mbagenev ve hingir u gban se iyuhwe sha ci u se mba tesen ve ser se hemba ve yum ga. Kpa hanma kwagh u se lu ôron shin se lu eren cii, i lu u taver mbagenev asema.—1 Pet. 4:10, 11.

Yange i doo mbahenen mba Yesu u lun vea na sha ci u nengen ér un hemba ve ga. Yesu vea azende a na mba eren kwagh u nan ve msaanyol (Nenge ikyumhiange i sha 12)

12. Er nan ve ior mba i nengen ve ér ve gba kwagh ga la kpa, yange ve soo u lun ikyua a Yesu? (Nenge foto u a lu sha igbenda la.)

12 Aluer se time sha gbenda u Yesu eren kwagh a mbadondon un la yô, kwagh la una wase se u fan er se eren kwagh a mbagenev yô. Yesu yange lu or u hemban ken uumace cii. Nahan kpa lu ‘ishima legh legh, shi kenden a iyol sha ga.’ (Mat. 11:28-30) Yesu yange tesen ér un ngu a mfe u hemban cii ga. Yange una tesen ior yô, a ôr kwagh sha gbenda u u taver u kaven ga yô, shi a ôr anzaakaa a a lu ican u kaven ga, a ior mba hiden a iyol ijime kpa ve kav a wang yô. (Luka 10:21) Yesu yange lu er mbahemenev mba kwaghaôndo mba wan imanger la nahan ga. Hanma shighe yô, yange a na mbagenev ve fa je ér ve gba kwagh. (Yoh. 6:37) Ior mba yange i nengen ve ér ve gba kwagh ga je kpa, yange a er kwagh a ve sha icivir.

13. Yesu yange eren kwagh a mbahenen nav kundu kundu man sha dooshima nena?

13 Gbenda u Yesu eren kwagh a mbahenen nav la, yange u tese er lu or u eren kwagh kundu kundu man sha dooshima yô. Yange fa er mfe ve a lu kwagh môm ga, shi mlu ve kpa a kaha yô. Nahan lu u ve cii vea fatyô u eren akaa kwaghmôm, shin eren tom u pasen kwagh kwaghmôm ga. Nahan kpa yange wuese hanma ve sha kwagh u nan fetyô u eren la. Yesu yange tese er i lu un ken ishima a ve la ken injakwagh i yange ôr sha kwagh u utalenti la. Orvesen u ken injakwagh la, yange na hanma kpan na tom “er agee a nan lu la.” Kpan ugen ken ikpan ihiar i fan kwagh la yange hemba zuan a liba a ugen la. Nahan kpa orvesen ve la wuese ve mba uhar mbara cii, a kaa a hanma ve ér: “U er doo. U ngu kpan u jighjigh man u fan kwagh!”—Mat. 25:14-23.

14. Se dondo gbenda u Yesu eren kwagh a mbagenev la nena?

14 Se kpa Yesu eren kwagh a vese kundu kundu man sha dooshima hanma shighe cii. A fa er mfe wase a lu kwagh môm ga, shi mbamlu asev kpa ve kaha yô. Nahan ka sea er kwagh u se fetyô la cii yô, i doo un a vese. Doo u se eren a mbagenev er Yesu kpa yange eren nahan. Nahan mayange doo u se na anmgbian u nomso shin u kwase nana nenge ér nan gba kwagh ga, shin kunya u kôr nan a iyol i nan sha ci u nan ngu fantyô u eren kwagh er mbagenev ga ze. Kpa se gema se keren igbenda i wuese ve sha akaa a ve lu eren sha afatyô ve u civir Yehova la.

TSUA AKAA A U FATYÔ U EREN YÔ

Tsua akaa a u er ken mcivir u Yehova yô, shi wea er akaa shon yô, i saan we iyol (Nenge ikyumhiange i sha 15-16) *

15-16. Anmgbian u kwase ugen tsua akaa a una fatyô u eren nahan, kwagh la wase un nena?

15 Ka sea lu a akaa a se we ishima u eren ken mcivir u Yehova yô, kwagh la a na uma wase a hemba doon shi a hemba lun a inja. Nahan kpa kwagh u vesen yô, ka u tsuan akaa er mlu wase man tahav asev mbu lu la. Saa se tsua akaa a mbagen kpa ve tsough u eren la ga. Se soo ser se er kwagh u una va na iyol ia kpe se shin se va ahenge ga. (Luka 14:28) Nenge ase ikyav sha kwagh u anmgbian u kwase ugen u a lu pania, i yer iti na ér Midori yô.

16 Ter u Midori, u a lu Orshiada ga la, yange a hee un kpishi shighe u lu wanye la. Yange a tôôn un a karen sha anmgbianev nav mbagenev kua mbayev mba ken kelase na. Midori kaa ér: “Yange m nenge mer m gba kwagh ga.” Nahan kpa ngur vesen yô, a hii u nengen iyol na sha gbenda u dedoo. Midori kaa ér: “Ka m ôr Bibilo hanma iyange sha ci u kwagh la ka a wasem, m fa je mer m doo Yehova ishima.” Heela tseegh ga, a tsua akaa a una fatyô u eren yô, shi ka a er msen a sôn Yehova ér a wase un una er akaa a un we ishima la. Sha nahan yô, saan Midori iyol sha tom u a lu eren Yehova la.

ZA HEMEN U EREN YEHOVA TOM ER U FETYÔ LA CII

17. Ka nyi ia wase se u geman mhen wase, man ka nyi ia due ken kwagh nee?

17 Ashighe agen ka i tôô se shighe gôgônan u geman gbenda u se nengen iyol yase la. Nahan Yehova taver se ishima ér: “Za nen hemen u geman sha er ne hingir hegh sha tahav mbu mbu kôôm mhen wen la yô.” (Ef. 4:23, 24) Nahan kpa, saa se eren msen shi se timen ken Mkaanem ma Aôndo shi se henen sha mi zulee ve, se fatyô u eren kwagh ne ye. Nahan za hemen u eren akaa ne shi sôn Yehova a na u agee. Icighan jijingi na una wase u, u palegh u tôôn iyol you karen sha mbagenev. Shi Yehova una wase u u fan aluer u ngu a iyuhwe ken ishima shin u kenden a iyol sha yô, shi una wase u u dughun aeren a bo ne ken a we kera fese.

18. Kwagh u i ôr 2 Kroniku 6:29, 30 la una fatyô u surun we ishima nena?

18 Ôr 2 Kroniku 6:29, 30. Yehova fa asema a ase. A fa er ka se nôngon kwagh kpoghuloo ser se palegh aeren a taregh shi se hemba mbamyen asev yô. Yehova ka una nenge er se lu nôngon kwagh kpoghuloo sha er se hemba akaa ne yô, se seer doon un ishima.

19. Yehova pase er ka i lu un ken ishima a vese la nena?

19 Yehova tese se ikyav sha kwagh u ngô a wan sha u wasen se u fan er ka i lu un ken ishima a vese yô. (Yes. 49:15) Nenge ase ikyav i ngô ugen u i yer iti na ér Rachel ne. A nger ér: “Yange m mar wan wam u kwase Stephanie kôugh. Shighe u m mar un la ndahar kpishi shi kôr kunya. Nahan kpa, shighe u i hile un sha iyouci la, ken uwer u hiihii la ortwer la nam ian ér m va kôron un hanma iyange. Shighe la mo vea wan wam maa se hingir kôôsôô. Hegen ne ngu anyom ataratar shi a hemba ndahar a mbakov na. Nahan kpa a doom ishima kpishi sha ci u yange war sha ikyughur shi a na ka i saan mo iyol kpishi!” Yehova ka una nenge sea nôngon sha afatyô wase ser se civir un yô, se doo un ishima kpishi, se kpa ka a lu nahan yô i saan se iyol kpen kpen!

20. Er u tsegha iyol you u civir Yehova ne, ka ityôkyaa i nyi u lu a mi i embere?

20 Er u lu civir Yehova yô, u ngu ken tsombor na shi u gba un kwagh kpishi, shi u ngu kposo a hanma orgen cii. Yehova yange urugh we va a mi hen a na lu sha ci u u hemba ior mbagenev ga. Yange urugh we lu sha ci u a fa ishima you, a fa er u lu or u hiden a iyol ijime shi u kegh iyol u henen kwagh sha ikyev na shi geman inja yô. (Ps. 25:9) Fa wer ka una nenge er u lu nôngon sha afatyô wou u civir un nahan, i doo un a we kpishi. U ngu wan ishima shi civir un sha mimi, nahan kwagh la tese je ér u ngu a “ishima i mimi.” (Luka 8:15) Yô, za hemen u civir Yehova sha afatyô wou cii. U er nahan yô, u lu a ityôkyaa i ember ‘sha kwagh wou iyol you tseegh.’

ICAM 38 Una Taver We

^ Ikyum. 5 Yehova tôôn se karen sha mbagenev ga. Nahan kpa, alaghga se mbagen se soo u tôôn iyol yase karen sha mbagen, maa se gba nengen ser ve hemba se. Ken ngeren ne, se lu henen er i hii ve i doo u se tôôn iyol yase se karen sha mbagenev ga yô. Shi se lu nengen er se fatyô u wasen mba hen tsombor wase kua mba ken tiônnongo u nengen ayol a ve er Yehova kpa a nengen ve la yô.

^ Ikyum. 5 I yila mbagenev ken ngeren ne sha ati a ve kpôô kpôô ga.

^ Ikyum. 7 Er akaa ne kpishi i lu hemban veren ishima sha nom nahan kpa, akaawan ne nga sha ci u kwase kpaa.

^ Ikyum. 58 NGEREN U PASEN FOTO: Tsombor ugen tema u eren mcivir u hen tsombor, nahan mbamaren mbara tese ér doo ve kpishi a mbayev vev sha tom u hanma ve nan er, sha u eren annyamev mba va wan ken tso u Noa u ve er la.

^ Ikyum. 62 NGEREN U PASEN FOTO: Anmgbian u kwase ugen u a lu a wan u kiriki shi a lu ormaren tswen yô, sôr akaa ver sha er una fatyô u eren ishuen pania yô, shi saan un iyol kpishi er un lu eren yô.