For å utføre dette oppdraget måtte bibelstudentene være modige. De skulle ikke bare forkynne «et godt budskap» for de ydmyke, men også «en dag med hevn» for de onde.

Bror J.H. Hoskin, som bodde i Canada, forkynte modig selv om han møtte motstand. Våren 1921 møtte han en metodistpredikant. Bror Hoskin begynte samtalen med å si: «Vi bør kunne snakke hyggelig sammen om Bibelen, og selv om vi er uenige om enkelte ting, kan vi være enige om å være uenige og skilles som venner.» Men slik gikk det ikke. Bror Hoskin fortalte: «Vi hadde bare snakket sammen i noen få minutter da [predikanten] smelte døren igjen så hardt at jeg trodde det store glasset i døren skulle knuses.»

«Gå til hedningene og snakk med dem!» ropte predikanten. Bror Hoskin svarte ikke, men da han gikk videre, tenkte han med seg selv: «Jeg følte at det var en slik jeg hadde snakket med.»

Da predikanten holdt prekenen sin dagen etter, sa han stygge ting om bror Hoskin. «Han advarte menigheten mot meg og sa at jeg var den verste bedrageren som noen gang hadde vært i byen. Han sa at jeg burde skytes», fortalte bror Hoskin. Han ble ikke skremt i det hele tatt, men fortsatte å forkynne med gode resultater. Han sa: «Jeg har aldri hatt en mer herlig tid i tjenesten. Noen av beboerne sa til og med: ‘Jeg vet at du er en Guds mann!’, og de spurte om de kunne hjelpe meg med ting jeg trengte.»

For å hjelpe de interesserte til å gjøre framskritt ble det publisert bibelstudieprogrammer i The Golden Age. * Programmet «Bibelstudium for barn og unge» inneholdt spørsmål som foreldre kunne drøfte med barna sine. Foreldrene skulle «stille disse spørsmålene til barna sine og hjelpe dem til å finne svarene i Bibelen». Noen spørsmål, for eksempel «Hvor mange bøker finnes det i Bibelen?», lærte barna grunnleggende fakta. Andre, for eksempel «Bør alle sanne kristne regne med å bli forfulgt på en eller  annen måte?», forberedte barna på å bli modige forkynnere.

Programmet «Grundige studier i Tidsaldrenes Plan» ga voksne bibelstudenter tankevekkende spørsmål som var basert på det første bindet av Studier i Skriften. Tusenvis av lesere lærte mye av disse programmene, men i The Golden Age for 21. desember 1921 ble det opplyst at begge programmene skulle avsluttes. Hva var grunnen til denne plutselige forandringen?

De brødrene som tok ledelsen, forsto at nye bibelstudenter trengte å lære grunnleggende sannheter på en systematisk måte. Derfor ble boken Guds Harpe utgitt på engelsk i november 1921 (på dansk i 1922). De interesserte som tok imot boken, deltok også i et studieopplegg som de gjennomførte på egen hånd. Dette kurset hjalp leserne til å forstå «Guds plan for å velsigne menneskene med evig liv». Hvordan foregikk kurset?

Når en person tok imot en bok, fikk han også et bokmerke som fortalte ham hvilke sider i boken han burde lese. Uken etter fikk han et kort med en rekke spørsmål som var basert på stoffet på disse sidene. Nederst på kortet var det oppgitt hvilke sider han skulle lese neste uke.

Hver uke i tolv uker fikk den interesserte et nytt kort i posten fra den lokale klassen, eller menigheten. Kortene ble ofte sendt av dem i menigheten som var eldre eller hadde andre begrensninger. Anna K. Gardner fra Millvale i Pennsylvania i USA fortalte: «Da Guds Harpe ble utgitt, fikk søsteren min, Thayle, som er funksjonshemmet, mer å gjøre i tjenesten. Hun sendte ut de ukentlige kortene med spørsmål.» Når den interesserte hadde fullført kurset, fikk han et personlig besøk som skulle hjelpe ham til å lære mer om Bibelen.

Mot slutten av året sendte bror J.F. Rutherford et brev til alle menighetene. Han skrev: «Det vitnesbyrdet som er blitt avlagt om Riket i løpet av dette året, har vært mer omfattende og mer virkningsfullt enn det har vært i noe annet år nå i høsttiden.» Så la han til: «Det gjenstår mye arbeid. Oppmuntre andre til også å delta i denne velsignede tjenesten.» Det er tydelig at bibelstudentene fulgte denne oppfordringen. I 1922 forkynte de modig om Riket i et enestående omfang.