Skip to content

Skip to table of contents

SUOBEL EL BO DOSUUB 49

Aike el Lolisechakl a Levitikus el Kirel a Rolel a Doruul el Mora Rechad

Aike el Lolisechakl a Levitikus el Kirel a Rolel a Doruul el Mora Rechad

“Bo le betik a rengum er a . . . chad el di ua le betik a rengum er kau.”​—LEV. 19:18.

CHELITAKL 109 Moubltikerreng el Mera el Ngar er a Rengum

NGAR TIA EL SUOBEL *

1-2. Ngera kede milsaod er sel uleak uchei el suobel, e ngera kede mo mesaod er tia el suobel?

NGAR sel uleak uchei el suobel e kede milsaod a ulekrael el debetik er a 19 el bliongel er a Levitikus. El ua tiang, a Jehovah dilu er a rechad er a Israel el ngar er a 3 el kekerei el bades el kmo ngkirir el mengull er a rechad er a blirir. Me kede milsaod er a rolel e kede oltaut er tia el bades er chelecha el taem, el ngii a oeak sel domesterir aike el lousbech er a bedengir, e dolisiich e dongelaod er tir, e domesterir aike el lousbech er a rolel a klereng er tir. Ngar tia el osisiu el bades e a rechedal a Dios a dirrek el mluchelechel el mo meruul aike el chedaol el sils. Me kede siluubii el kmo alta ngmla mo diak doruul er a Ulengull el Sils engdi ngsebeched lotutii a omellach er ngii loeak sel deketmeklii a temed er a bek el sils el mo meruul er a omengull er kid el mora Jehovah. Sel doruul el uaisei e kede ochotii el kmo kede melasem el mo chedaol, el ua losaod er ngii a Levitikus 19:2 me a 1 Petrus 1:15.

2 Ngar tia el suobel e kede dirrek el lmuut el mo mesaod a bades el ngar er a 19 el bliongel er a Levitikus. Ngmekera tia el bliongel e osisecheklid el mo meruul a ungil el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir, mo meruul a llemalt er a rolel a tekoi er a siobai, me a dirrek el rolel e kede olecholt er a bltikerreng el mora rechad? Ngkmal soad el mo chedaol el ua Jehovah me ngsoad el mo medengei aike el sebeched el suub er tia el bliongel.

MERUUL A UNGIL EL MO ER TIRKE EL NGAR NGII A SECHEREL A BEDENGIR

Ngera ngmelekoi a Levitikus 19:14 el kirel a omerelled el mora chad el mechad me a lechub e ngmeiko? (Momes er a parakurab 3-5) *

3-4. A doltirakl er a Levitikus 19:14, e ngmle kirel mo uangera omerellir a rechedal a Dios el mora remechad me a remeiko?

3 Monguiu er a Levitikus 19:14. A Jehovah a milengerechir er a rechad el mo meruul a ungil el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir. El uai tiang, a rechad er a Israel a dimlak el kirir el melebeakl er a chad el mechad. A omelebeakl a mle uldimukl er a omekdakt me a lechub e ngmelekoi a mekngit er ngii. Ngmera el mekngit el omeruul! Ngika diak el sebechel remenges a tekingir a rechad me ngdiak el sebechel di ngii el mesebechakl er ngii.

4 Kede dirrek el suubii er a 14 el kekerei el bades el kmo a rechedal a Dios a dimlak el kirir el ‘melecha ngerang er medal a meiko me bo le mesibas.’ A ta el reference a melekoi el kirir tirke el ngar ngii a secherel a bedengir el kmo: “Ngar aike el beluu er a Middle East e tirka ble leblechoel el mekngit er tir.” A chad el kmal mekngit a blekerdelel a locha lilia kmung ngerang er medal a chad el meiko el melemall er ngii me a lechub e ngmirruul el uaisei le ngomdasu el kmo ngoltobedechur. Ngmera el rasechebeab! Ngoeak tia el llechul a Jehovah e ngullengeseu er a rechedal el mo mesa el kmo ngkirir el olecholt er a klechubechub el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir.

5. Ngmekera dochotii a klechubechub el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir?

5 A Jesus a ullecholt er a klechubechub el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir. Molatk a tekingel el mora Johanes el Chad er a Techolb: “A re meiko a mocha omes, ma re chitechut a mocha merael, ma re chebedes a mekikidang, ma re mechad a mocha orrenges, ma re mlad a luutal mo chad.” Sera leues aika el ongasireng er a Jesus “e te rokui el uleldanges er a Dios.” (Lk. 7:20-22; 18:43) A Rekristiano a sorir loukerebai er a Jesus e mo olecholt er a klechubechub el mo er tirke el ngar ngii a secherel a bedengir. Kede meruul a ungil e olecholt er a kllourreng el mo er tir. Me nguaisei el Jehovah a dimlak el beskid a klisiched el omekungil er tir. Engdi kede oba ileakl el techall el mouchais er tirke el meiko me tirke el meiko er a tekoi er a klereng el kirel a ungil chais er a baradis el rokui el chad a mo cherrungel a klisichel a bedengir e ungil a deleuill er tir me a Jehovah. (Lk. 4:18) Tia el ungil chais a mla ngosuterir a rebetok el mo oldanges er a Dios.

MERUUL A LLEMALT ER A ROLEL A TEKOI ER A SIOBAI

6. Ngmekera 19 el bliongel er a Levitikus e ngosukid el mo dmolech a klemedengei er kid er aike el Teruich el Llach?

6 A bebil bades er a 19 el bliongel er a Levitikus a komakai el mesaod a belkul aike el Teruich el Llach. El ua tiang, sel ongeai el llach a kmo: “Lak bo morechorech.” (Exo. 20:15) Me a chad a locha mo omdasu el kmo ngoltirakl er tia el llach a lsekum e ngdiak lolai a diak el kloklel. Me nguaisei engdi ngar ngii a kuk bebil rolel e a chad a mo merechorech.

7. Ngoeak a ngera rolel e a chad er a siobai a mo melemall er sel ongeai el llach?

7 A chad er a siobai a locha kmal dmeu a rengul le ngomdasu el kmo ngdirkak a ta el lenguu a diak el kloklel. Engdi ngika ngmelemalt a rolel a loruul a siobai? Kede menguiu a tekingel a Jehovah el ngar er a Levitikus 19:35, 36 el kmo: “Lak mongeblad er a ngii di le chad el ousbech a diak le meral olkael er a klemanget, ma berraod ma lechub e ng ildois. Mousbech a melemalt el olebedabel ma melemalt el berraod ma melemalt el olkael.” A chad er a siobai el milengeblad e uluusbech a diak el melemalt el olebedabel, berraod, me a olkael a mirrechorech er tirke el ulemechar a klalo er ngii. A lmuut el bebil er a bades er a 19 el bliongel er a Levitikus omeketakl er tiang.

A Kristiano sel lolatk er a Levitikus 19:11-13, e nglocha mo merriter a ngerang el kirel a rolel a loruul a siobai? (Momes er a parakurab 8-10) *

8. Ngmilekera komakai el omesaod el debetik er a Levitikus 19:11-13 e ngosuterir a Rechijudea el mo oltaut er a omellach el ngar sel ongeai el llach, e mekera dengai a klungioled er tia el bades?

8 Monguiu er a Levitikus 19:11-13. A uchelel a Levitikus 19:11 a melekoi el kmo: “Lak morechorech.” E a 13 el kekerei el bades a melekoi el kmo: “Lak mosiik a techellem er a ngii di le chad.” Me a lsekum a chad a omulak el meruul a siobai e ngika merechorech. Sel ongeai el llach a melekoi el kmo ngmekngit a dorechorech. Engdi a komakai el omesaod el debetik er a babier er a Levitikus a ngilsuterir a Rechijudea el mo oltaut a omellach el mengai er a llach, el ngii a mo meruul a llemalt el ngar er a bek el omerellir. Ngmo uchul a klungioled sel dolatk er a osengel a Jehovah el kirel a omengeblad me a omerechorech. Ngsebeched el di kid loker el kmo: ‘Sel kulebedebek er a bades er a Levitikus 19:11-13, e ngngar ngii a kirek el loureor el kirel? Ngar ngii a kirek el melodech er ngii er a rolel a kuruul a siobai me a lechub a rolel a kuureor?’

9. Ngmilekera llach el ngar er a Levitikus 19:13 e omekerreu er a rechad er a ureor?

9 Ngdirrek el ngar ngii a lmuut el ta er a tekoi el kirel a Kristiano lousiobai el melatk er ngii. A Levitikus 19:13 a kmo: “Lak morreked a kerrekerengel a tar a chad, a di le tal kesus me ng di diak morreked.” A ruumesingd el chad er a Israel a mle chad er a sers, tirke el lulleng er tir a mle kirir muduudel sel bo lemerek loureor. A lsekum e ngdimlak lebedudii el kirel a urerel sel sils e ngmo diak a ududel el mechar a kelel a telungalek er ngii. Me a Jehovah silodii el kmo: “Ng ousbech a udoud e ousbech el kmo ng mo nguu.”​—Dut. 24:14, 15; Mt. 20:8.

10. Ngera sebeched el suubii er a Levitikus 19:13?

10 Chelecha el taem e a rechad a diak le muduudel er a bek el sils e ngbai tang me a lechub e ngeru el taem er a chelsel a ta el buil. Me nguaisei engdi ngkmal dirk kired el oltirakl er a omellach el ngar er a Levitikus 19:13. A rebebil merreder a mekngit er a ruureor er cheungir e di omdoud er tir el kekerei er sel lerredemelel a nguu. Te medengei el kmo tirka el chad a kmal lousbech a ureor me a uchul me te kongei loureor el di kekerei a ududir. Me tirka el merreder a ua ‘lorreked a kerrekerengir tirka el chad.’ A Kristiano el lousiobai el ngar ngii a rechad el oureor er cheungel a kmal kirel nguu tia el omellach el loia er a rengul. Me domes a lmuut el bebil el sebeched el suub er a 19 el bliongel er a Levitikus.

MO BETIK A RENGUM ER A NGAR BITA ER KAU EL DI UA LEBETIK A RENGUM ER KAU

11-12. Ngera ngmillisiich er ngii a Jesus er a lolekoi er a bades er a Levitikus 19:17, 18?

11 A Dios a diak di le soal a bo lak dolemall er a rechad e lemerekong. Tia sebeched el mesang er a Levitikus 19:17, 18. (Monguiu.) A Jehovah dilu el kmo: “Bo le betik a rengum er a . . . chad el di ua le betik a rengum er kau.” A Kristiano a kirel meruul er tiang a lsekum ngsoal lodeuir a rengul a Dios.

12 Mutebengii a rolel e a Jesus a millisiich er a klungel a ultutelel tia el llach el ngar er a Levitikus 19:18. A ta el Farisi a mle ta loker er a Jesus el kmo: “Ng ngeral Llach a kot el ngarbab er ngii el rokui?” Me a Jesus a dilu er ngii el kmo sel “kot el ngarbab el llach e kot el klou a belkul” a mo betik rengud er a Jehovah el oba rengud el rokir, klengar er kid el rokir, me a uldesued el rokir. E mo merek e dulii a bades er a Levitikus 19:18 el kmo: “E a ongerul klou a belkul a di ua ingii, el dmu el kmo, ‘Bo le betik a rengum er a ngar bitar kau el ua le betik a rengum er kau.’” (Mt. 22:35-40) Ngkmal betok a rolel e kede olecholt a bltikerreng el mora ngar bita er kid. Ngsebeched el suub a bebil er ngii er a 19 el bliongel er a Levitikus.

13. Ngmekera cheldecheduch el kirel a Josef e meketeklii a belkul a Levitikus 19:18?

13 A ta er a rolel e kede olecholt er a bltikerreng el mora ngar bita er kid a sel doltaut er a ulekrael el ngar er a Levitikus 19:18. Ngmelekoi el kmo: “Lak molaitechei er a ngii di le chad, ma lechub e di mouketui er ngii.” Kid a locha medengelterir a rechad el milengemekl a kngtil a rengrir el kirel a chad el dak el oureor, dak el ngar er a skuul, me a lechub e ngchedal a telungalek er tir. A lebebil te orreked a kngtil a rengrir el betok el rak! Molatk el kmo tirke el teruich lobekul a Josef a uluuketui er ngii el mlo uchul e te rirellii a kmal mekngit el omeruul el mo er ngii. (Gen. 37:2-8, 25-28) Ngdi a Josef a kmal mle ngodech a blekerdelel el bedul tir! Sera lebo er ngii a klisichel er tir e ngdimlak lolaitechei e ngbai ulechotii a klechubechub el mo er tir. Ngdimlak lorreked a kngtil a rengul. Ngbai uleltaut er a bades er a Levitikus 19:18.​—Gen. 50:19-21.

14. Ngera ochotii el kmo ngkmal kired el dirk oltirakl er a omellach el debetik er ngii er a Levitikus 19:18?

14 A Rekristiano el sorir lodeuir a rengul a Dios a ungil loukerebai er a Josef, el ngii a uluusubes er a rubekul e dimlak longemekl a kngtil a rengul e lolaitechei. Tia dirrek el oltirakl er a kerebai el kirel a nglunguuch el lebeskid a Jesus el ngii a melisiich er kid el mo ousubes a kngterir a rechad el mei er kid. (Mt. 6:9, 12) Ngdi osisiu, a apostol Paulus a milengelechel er a Rekristiano el kmo: “Lak molaitechei, kemiu el betik er a renguk.” (Rom 12:19) Ngdirrek el millisiich er tir el kmo: “Bo mkaberekakl a chetimiu rar chad, ma le ngarngii a klaotutakl ra delongeliu e mkausubes.” (Kol. 3:13, BT) A omellach er a Jehovah a diak lemengodech. Me a omellach el mengai er a llach el ngar er a Levitikus 19:18 a kmal kired loltirakl er ngii.

Ngdi ua telemellel a bedenged el diak lungil a di dorutech er ngii, ngdirrek el kmal diak lungil a dongemekl a kngtil a rengud er a chad. Ngkmal kired el melasem lousubes e obes (Momes er a parakurab 15) *

15. Ngera el okesiu a ngosukid el mo mtebengii a uchul me ngbai ungil a dousubes e dobes?

15 Molatk er tia el okesiu. Me domekesiu er sel lemetemall a rengud el mo uai sel lemetemall a bedenged. A bebil tellemall a locha mekekerei me a bebil a kmal meklou. El uai tiang, kede locha open er a envelope e ngmedes a ta er a cheldngelel a chimad. Tia locha kmal mo meringel engdi tia diak el klou el tellemall. Ngdi chelsel a ta me a lechub e ngeru el klebesei e ngmo mechubs me kid a obes el kmo ngmla er ker a tellemall. Me ngdi osisiu a bebil omeruul el mei er kid a locha diak lemeklou el tekoi. El uai tiang, a sechelim a locha diak lomdasu e dmu me a lechub e ngrullii a tekoi el tomellii a rengum. Me nguaisei engdi ngbeot er kau a ousubes er tia el tekoi. Engdi a telemellel a bedenged a lsekum ngkmal klou el tellemall e nglocha mo kirel a toktang el rosmii e rongedii. E a di dorutech er ngii e ngsebechel mederai e lmuut el mengal mo klou el tellemall. Me kede kmal di mo kid el melemall er kid. A chad a sebechel mo rullii a osisiu el tekoi a lsekum e ngngar ngii a chad el kmal tomellii a rengul. Nglocha kmal di mo melatk er a rolel e ngika el chad a tilemellii a rengul me a ringel el blo lechebangel. Me nguaisei engdi tirke el mengemekl a kngtil a rengrir a kmal di tir el melemall er tir. Ngbai kmal lmuut lungil a lsekum e te oltirakl er a llach el ngar er a Levitikus 19:18!

16. A doltirakl er a Levitikus 19:33, 34, e a Jehovah ngmle soal a bo le uangera omerellir a rechad er a Israel el mora rechad er a ngodech el beluu? E ngera klubeled er tiang?

16 A Jehovah er a ledu er a rechad er a Israel me bo lebetik a rengrir er a rengar bita er tir e ngdimlak el belkul a kmo, te di olecholt er a bltikerreng el mora rechad el ta beluu el lechad er ngii. Ngika dilu er tir el kmo ngdirrek el kirir el mo olecholt er a bltikerreng el mora rechad er a ngodech el beluu. Tia sebeched el mesang er a Levitikus 19:33, 34. (Monguiu.) Ngmle kirir el meruul el mo er tir el ua loruul el “mor a tal chad er a Israel” e mo ‘betik a rengrir er tir el di ua le betik a rengrir’ er a di tir. El ua tiang, a rechad er a Israel a mle kirir el mechititerir a rechad er a ngodech el beluu me a remechebuul me longudel a kelir er a sersir. (Lev. 19:9, 10) Tia el omellach el mo betik a rengud er a rechad er a ngodech el beluu a kired el dirrek loltirakl er ngii er chelecha el taem. (Lk. 10:30-37) Ngoeak a ngera el rolel? Te kmal betok a rechad el mla melukl el mo kie ngodech el beluu e a bebil er tir a locha kiei er a beluam. Ngkmal klou a ultutelel el dolecholt er a omengull el mo er tirka el chad me a rengalek.

KLOU A ULTUTELEL EL UREOR EL DIAK DEBETIK ER NGII ER A LEVITIKUS 19 EL BLIONGEL

17-18. (a) A Levitikus 19:2 me a 1 Petrus 1:15 ngmelisiich er kid el mo mekerang? (b) Ngera el kmal klou a ultutelel lureor a lolisiich er kid a apostol Petrus el mo meruul er ngii?

17 A Levitikus 19:2 me a 1 Petrus 1:15 a melisiich er a rechedal a Dios el mo chedaol. Ngbetok a lmuut el bebil er a bades er a 19 el bliongel er a Levitikus el sebechel ngosukid el mo meruul a tekoi lodeuir a rengul a Jehovah. Kede mla smaod a bades el ouchais a bebil lungil tekoi el sebeched el meruul me a bebil el diak el kired el meruul. * Aike el Bades el tekoi er a Grik ochotii el kmo a Jehovah a kmal dirk soal a doltaut aika el omellach er a klengar er kid. Me nguaisei engdi ngngar ngii a lmuut el ta er a tekoi el apostol Petrus a dilechelir.

18 Kede locha kmal blak a rengud er a omesiunged e meruul a ungil el mora rechad. Me nguaisei engdi Petrus a millisiich er a Rekristiano el mo meruul er tia el kmal klou a ultutelel el ureor. Uchei er a ledu el kmo ngkiriu el mo chedaol er a rokui el omerelliu e ngdilu el kmo: “Mutechull a debosel a rengmiu.” (1 Pe. 1:13, 15, BT) El kirel a ngerang? A Petrus a dilu el kmo a rengellitel el rudam er a Kristus a mo “omerk a chisel a ungil el urerel a Dios, el [ulemekedong er tir].” (1 Pe. 2:9) A rokui el Kristiano er chelecha el taem a ngar ngii a ileakl el techellir el mo meruul er tia el kot el klou a ultutelel el ureor, el ngii a ngaruchei el olengeseu er a rechad. Ngdiak a techall el mo ua tia loba rechedaol el chedal a Dios el tir a meruul er tia el ureor el omerk e olisechakl! (Mk. 13:10) Sel bo leblak a rengud loltaut a omellach el debetik er a 19 el bliongel er a Levitikus e kede ochotii el kmo ngbetik a rengud er a Dios me a rengar bita er kid. Kede dirrek el ochotii el kmo ngsoad el ‘mo chedaol’ el ngar er a rokui el omerelled.

CHELITAKL 111 Aike el Luchul a Deuil a Rengud

^ par. 5 A Rekristiano a mla mo diak lengar cheungel a Llach er a Moses me nguaisei engdi a Llach ouchais er kid a tekoi el kired el meruul me a diak el kired el meruul. A omesubed er ngii a mo ngosukid el mo olecholt er a bltikerreng el mora rechad e odeuir a rengul a Dios. Tia el suobel a mesaod er a rolel e ngsebeched el ngmai a klubeled er aike el desuub er a Levitikus 19 el bliongel.

^ par. 17 Aike el bades el dimlak desaod er tia el suobel me sel uleak uchei a mesaod el kirel a bo lak dongetukel me a lechub e doltuub er a rechad, omenga el rasech, ouuelai, melasem el mengedecheduch er a remla mad, me a diak leklikiid el omeruul.​—Lev. 19:15, 16, 26-29, 31.​—Momes er a “Ker el Mla er a Remenguiu” el ngar tia el Ongkerongel.

^ par. 52 OMESODEL A SIASING: Sioning lolengeseu er a odam el diak el sebechel lorrenges el mengedecheduch er a toktang.

^ par. 54 OMESODEL A SIASING: Odam el ngar ngii a siobai er ngii er omengesbereber el omdoud er a chad loureor el kirel.

^ par. 56 OMESODEL A SIASING: A odos a sebechel di beot er ngii obes er a kekerei el tellemall. Ngmo melilt el meruul er a osisiu el tekoi sel leduubech a klou el tellemall?