Skip to content

Al lo konteni

LARTIK LETID 51

Kontinyen “ekout li”

Kontinyen “ekout li”

“Sa i mon garson ki mon kontan, sa enn ki mon’n aprouve. Ekout li.”​—MAT. 17:5.

KANTIK 54 “La sa semen”

SA KI NOU POU ETIDYE *

1-2. (a) Ki lord Bondye ti donn trwa zapot Zezi e ki mannyer zot ti reazir? (b) Ki nou pou vwar dan sa lartik?

APRE Lapak lannen 32, zapot Pyer, Zak ek Zan ti ganny en vizyon. Lo en montanny byen o, ki tre probab i form parti Montanny Ermonn, son bann zapot ti vwar laparans Zezi sanze. “Son figir ti briye parey soley e son lenz ti klate parey lalimyer.” (Mat. 17:1-4) Ler sa vizyon ti pros pour fini, bann zapot ti tann Bondye dir: “Sa i mon garson ki mon kontan, sa enn ki mon’n aprouve. Ekout li.” (Mat. 17:5) Sa trwa zapot ti montre ki zot ti ekout Zezi par lafason ki zot ti viv zot lavi apre sa. Nou anvi swiv zot legzanp.

2 Dan sa lartik avan, nou ti aprann ki ekout lavwa Zezi i vedir ki nou aret fer serten keksoz. Dan sa lartik nou pou vwar de keksoz ki Zezi ti dir nou devret fer.

“PAS PAR PTI BARO”

3. Dapre Matye 7:13, 14, ki nou devret fer?

3 Lir Matye 7:13, 14. Remarke ki Zezi ti koz lo de diferan baro ki anmenn ver de diferan semen. En semen ki “fasil” e en semen ki “difisil.” I napa en trwazyenm semen. Nou bezwen swazir pour nou menm ki semen nou pou pran. Sa i desizyon pli enportan ki nou bezwen fer parski zis en semen ki anmenn ver lavi eternel.

4. Ki mannyer ou pou dekri sa semen ki “fasil”?

4 Nou bezwen gard antet ki i annan en diferans ant sa de semen. Bokou dimoun i kontan sa semen ki “fasil.” Malerezman, en kantite dimoun i swazir pour reste lo sa semen e pour fer parey tou dimoun ki lo sa semen pe fer. Zot pa realize ki Dyab pe esey fer dimoun pran sa semen fasil, ki anmenn ver destriksyon.​—1 Kor. 6:9, 10; 1 Zan 5:19.

5. Ki mannyer serten dimoun in esey rod sa semen ki “difisil” e zot in konmans mars lo la?

5 Sa lot semen ki Zezi ti koz lo la i “difisil” e Zezi ti dir ki pa bokou dimoun ki kapab trouv li. Akoz? I enteresan pour note ki dan sa lot verse ki swiv, Zezi ti averti son bann disip kont bann fo profet. (Mat. 7:15) Serten dimoun i dir ki i annan plizyer milye larelizyon e laplipar sa bann larelizyon i dir ki zot pe ansenny laverite. Sa i fer ki en kantite dimoun i dekouraze ouswa zot konfize e zot pa esey trouv sa semen ki anmenn ver lavi. Me nou kapab trouv sa semen. Zezi ti dir: “Si zot obei mon parol, zot vreman mon bann disip, zot pou konn laverite e laverite pou fer zot lib.” (Zan 8:31, 32) I byen ki ou pa’n fer sa ki laplipar dimoun pe fer. O kontrer, ou’n rod laverite. Ou ti konmans en letid Labib o profon pour aprann ki Zeova i ekspekte avek nou e ou’n ekout bann lansennyman Zezi. Ou’n osi aprann ki Zeova i ekspekte ki ou rezet bann lansennyman fo larelizyon e pour aret selebre bann lafet fo larelizyon. Ou’n aprann ki i pa toultan fasil pour fer bann sanzman ki fer Zeova plezir. (Mat. 10:34-36) Me ou’n kontinyen fer zefor pour fer sa bann sanzman parski ou kontan ou Papa ki dan lesyel e ou anvi fer li plezir. Zeova i vreman kontan avek sa ki ou’n fer.​—Prov. 27:11, NWT.

KI MANNYER NOU KAPAB RESTE LO SA SEMEN KI DIFISIL?

Bann konsey ek standar Zeova i ed nou pour reste lo sa semen ki “difisil” (Vwar paragraf 6-8) *

6. Dapre Psonm 119:9, 10, 45, 133, kwa ki kapab ed nou reste lo sa semen ki difisil?

6 Kwa ki kapab ed nou pour reste lo sa semen ki difisil? Annou vwar en legzanp. Dan serten pei, i annan en pti baraz tou dilon semen pour protez bann drayver ek zot transpor. Sa pti baraz i anpes bann drayver pas tro pre o bor semen e i anpes zot tonm dan ranpar. Personn pa konplent ki sa baraz i anpes zot fer aksidan e ganny dimal. Bann standar Zeova ki dan Labib i parey sa baraz, zot ed nou pour reste lo sa semen ki difisil.​—Lir Psonm 119:9, 10, 45, 133, NWT.

7. Ki mannyer bann zenn i devret vwar sa semen ki difisil?

7 Zenn, eski parfwa, ou santi ki bann standar Zeova pe priv ou? Sanmenm sa ki Satan i anvi ou krwar. I anvi ki ou konsantre lo ki sa bann ki lo sa semen fasil pe fer parski i paret ki zot pe enjoy zot lavi. I anvi fer ou krwar ki ou pa pe enjoy ou lavi parey lezot zenn pe enjoy zot lavi oubyen parey lezot dimoun ki ou vwar lo Enternet. Satan i anvi fer ou krwar ki bann standar Zeova pe anpes ou enjoy ou lavi o maksimonm. * Me gard sa antet: Satan pa anvi ki bann ki lo sa semen fasil i vwar ki i annan lo finisyon sa semen. Me Zeova i anvi ou konnen ki kantite lavi pou gou si ou reste lo sa semen ki anmenn ver lavi.​—Ps. 37:29, NWT; Iza. 35:5, 6; 65:21-23.

8. Ki bann zenn i kapab aprann avek legzanp Olaf?

8 Nou kapab aprann avek leksperyans en zenn frer ki apel Olaf. * Son bann kanmarad lekol ti esey met presyon lo li pour fer sèks. Ler i ti eksplik zot ki Temwen Zeova i viv dapre bann standar moral ki dan Labib, serten fiy dan son laklas ti fer tou sa ki zot ti kapab pour esey fer li fer sèks avek zot. Me Olaf ti kontinyen fer sa ki byen. Me i ti fer fas avek en lot kalite presyon. Olaf i dir: “Mon bann ansenyan ti esey konvenk mwan pour al liniversite parski sa ti pou fer dimoun annan respe pour mwan. Zot ti dir mwan ki si mon pa ti fer sa, mon pa ti pou ganny en bon travay oubyen mon pa ti pou annan en lavi ki ere.” Kwa ki ti ed Olaf pour reziste sa bann presyon? I dir: “Mon ti vin zanmi avek bann frer ek ser dan kongregasyon. Zot ti vin parey en fanmir pour mwan. Mon ti osi konmans etidye Labib plis. Pli mon ti etidye Labib, pli mon ti konvenki ki sa i laverite. Sa ti fer mwan pli determinen pour servi Zeova.”

9. Ki bann ki anvi reste lo sa semen difisil i bezwen fer?

9 Satan i anvi ki nou kit sa semen ki anmenn ver lavi. I anvi ki nou fer parey laplipar dimoun pe fer e nou mars lo sa semen ki fasil ki “anmenn ver destriksyon.” (Mat. 7:13) Me nou pou reste lo sa semen ki difisil si nou kontinyen ekout Zezi e vwar sa semen konman en proteksyon. Aprezan, annou vwar en lot keksoz ki Zezi ti dir nou devret fer.

FER LAPE AVEK OU FRER

10. Dapre Matye 5:23, 24, ki Zezi ti dir nou devret fer?

10 Lir Matye 5:23, 24. Dan sa verse, Zezi i koz lo en keksoz ki ti vreman enportan pour bann Zwif ki ti pe ekout li. Imazin en dimoun kot tanp e i pare pour donn son zannimo avek pret pour ofer konman sakrifis. Ler i pe donn pret sa zannimo, i rapel ki son frer i annan en keksoz kont li. Sa dimoun ti devret kit son sakrifis e al kot son frer. Akoz i ti pou fer sa? Kwa ki kapab pli enportan ki ofer en sakrifis pour Zeova? Zezi ti dir: “Al fer lape avek ou frer avan tou.”

Eski ou pou swiv legzanp Zakob, ki ti demontre limilite e fer lape avek son frer? (Vwar paragraf 11-12) *

11. Ki Zakob ti fer pour fer lape avek Ezai?

11 Nou kapab aprann bann leson konsernan fer lape avek sa ki ti arive avek Zakob. Ven-t-an apre ki Zakob ti’n kit sa landrwa kot i ti’n grandi, atraver en lanz Bondye ti dir li retourn dan sa landrwa. (Zen. 31:11, 13, 38) Me i ti annan en problenm. Son gran frer, Ezai ti anvi touy li. (Zen. 27:41) Zakob ti “vreman per e i ti enkyet” ki son frer ti ankor ankoler avek li. (Zen. 32:7, NWT) Ki Zakob ti fer pour fer lape avek son frer? Premyerman, i ti priy Zeova konsernan sa sityasyon. Apre i ti anvoy kado pour Ezai. (Zen. 32:9-15) Finalman ler Zakob ti vwar Ezai, Zakob ti demontre respe pour Ezai. I ti tonm azenou devan Ezai, pa en fwa, pa de fwa me set fwa! Zakob ti annan limilite e i ti demontre respe pour Ezai. I ti fer lape avek son frer.​—Zen. 33:3, 4, NWT.

12. Ki nou aprann avek legzanp Zakob?

12 Nou aprann en leson avek sa ki Zakob ti fer avan ki i ti zwenn son frer e lafason ki i ti apros li. Avek limilite, Zakob ti demann Zeova led. Apre, i ti azir an armoni avek son lapriyer par fer tou sa ki i ti kapab pour fer lape avek son frer. Ler Zakob ti zwenn Ezai, i pa ti rode lekel ki annan tor e lekel ki annan rezon. Lobzektif Zakob ti pour fer lape avek son frer. Ki mannyer nou kapab swiv legzanp Zakob?

KI MANNYER NOU KAPAB FER LAPE AVEK LEZOT?

13-14. Ki nou devret fer si nou’n ofans en frer oubyen en ser?

13 Si nou anvi reste lo sa semen ki anmenn ver lavi, nou bezwen promot lape parmi nou bann frer ek ser. (Rom. 12:18) Ki nou devret fer ler nou realize ki nou’n ofans en frer oubyen en ser? Parey Zakob, nou devret priy Zeova. Nou kapab demann li pour ed nou pour fer lape avek nou frer oubyen ser.

14 Nou devret osi pran letan pour analiz nou lekor. Nou kapab demann nou lekor sa bann kestyon swivan: ‘Eski mon pare pour admet ki mon annan tor, pare pour demontre limilite e fer lape? Ki mannyer Zeova ek Zezi pou santi si mon pran linisyativ pour fer lape avek mon frer oubyen ser?’ Nou larepons i kapab motiv nou pour ekout Zezi e avek limilite, koz avek nou bann frer ek ser pour fer lape. I dan sa fason ki nou kapab swiv legzanp Zakob.

15. Ki mannyer ler nou aplik sa prensip dan Efezyen 4:2, 3, sa i ed nou fer lape avek nou frer ek ser?

15 Mazin sa ki ti pou’n arive si Zakob ti’n diskit avek Ezai konsernan lekel ki annan tor e lekel ki annan rezon. Keksoz ti pou’n kapab pas vreman mal. (Lir Efezyen 4:2, 3.) Ler nou al fer lape avek nou frer oubyen nou ser, nou bezwen demontre limilite. Proverb 18:19, (NWT) i dir: “En frer ki’n ganny ofanse i pli fermen ki en lavil for, i annan bann dezakor ki parey en laport barikade dan en lavil for.” Ler nou demann sa dimoun pardon, sa i kapab ed li pour anvi fer lape avek nou.

16. Kwa ankor ki nou devret reflesir lo la e akoz?

16 Nou osi bezwen reflesir byen lo sa ki nou pou dir nou frer oubyen ser e lo ki mannyer pour dir li. Ler nou pare, nou devret koz avek sa dimoun ki’n ganny ofanse e esey fer tou sa ki nou kapab pour reganny son lanmitye. Premye kou, i kapab dir bann keksoz ki nou pa kontan pour tande e i pou fasil pour ankoler e esey rod leskiz pour sa ki’n arive. Me sa pa pou anmenn lape. Gard antet ki fer lape avek ou frer oubyen ser, i pli enportan ki pour rode lekel ki annan tor e lekel ki annan rezon.​—1 Kor. 6:7.

17. Ki ou kapab aprann avek legzanp Gilbert?

17 En frer ki apel Gilbert ti fer bokou zefor pour fer lape. I dir: “Mon ti annan en kantite problenm avek mon fiy. Pour apepre de-z-an, mon ti fer zefor pour koz avek li dan en fason kalm e onnet pour nou esey aranz keksoz.” Ki Gilbert ti fer ankor? I dir: “Sak fwa, mon ti pe al koz avek mon fiy, mon ti priye e prepar mwan pour pa pran lakoler an ka i dir mwan en parol blesan. Mon ti bezwen pare pour pardonnen. Mon ti aprann pour pa esey rod rezon e ki i ti mon responsabilite pour esey fer lape.” Ki ti arive apre? Gilbert i dir: “Ozordi, mon annan mon lape lespri parski mon byen avek tou mon fanmir.”

18-19. Ki nou devret determinen pour fer si nou’n ofans en dimoun e akoz?

18 Ki ou devret determinen pour fer si ou realize ki ou’n ofans en frer oubyen ser? Swiv lord Zezi e fer lape. Koz avek Zeova lo sa sityasyon e depan lo son lespri sen pour fer lape. Si ou fer sa, ou pou ere e ou pou montre ki ou pe ekout Zezi.​—Mat. 5:9.

19 Nou vreman rekonesan ki Zeova i gid nou atraver Zezi Kri ki “sef kongregasyon.” (Efe. 5:23) Parey zapot Pyer, Zak ek Zan, annou determinen pour “ekout li.” (Mat. 17:5) Nou’n vwar ki mannyer nou kapab fer sa par fer lape avek nou frer oubyen ser ki nou’n ofanse. Ler nou fer sa e nou reste lo sa semen ki difisil ki anmenn ver lavi, nou pou annan en kantite rezon pour zwaye la konmela e a lavenir nou pou ere pour touzour.

KANTIK 130 Aprann pardonnen

^ par. 5 Zezi i ankouraz nou pour pas par pti baro ki anmenn ver lavi. I ti osi dir nou ki nou devret fer lape avek nou bann frer ek ser. Ki difikilte nou kapab gannyen ler nou pe esey aplik son konsey e ki mannyer nou kapab sirmont sa bann difikilte?

^ par. 7 Dan brosir Larepons 10 kestyon ki bann zenn i demande, vwar kestyon 6: “Ki mannyer mon kapab reziste presyon lezot?” ek sa Kartoun pour bann zenn Reziste presyon lezot! ki lo www.pr418.com. (Al lo LO LABIB > ZENN.)

^ par. 8 Serten non in sanze.

^ par. 56 LEKSPLIKASYON PORTRE: Ler nou reste lo sa semen ki “difisil” ki annan baraz ki Zeova in mete, nou pou evit bann danze parey pornografi, move frekantasyon ek presyon pour met ledikasyon premye dan nou lavi.

^ par. 58 LEKSPLIKASYON PORTRE: Plizyer fwa, Zakob ti tonm azenou devan son frer, Ezai pour li fer lape.