1. Hvilken flott innstilling har Jehovas folk?

BIBELEN forutsa for lenge siden at Jehovas folk skulle «møte villig fram» for å tjene ham under ledelse av hans Sønn. (Sal 110:3) Det er tydelig at denne profetien blir oppfylt i dag. Hvert år bruker Jehovas tjenere mange hundre millioner timer i forkynnelsesarbeidet. Det gjør de av egen fri vilje, og de dekker utgiftene selv. De bruker også tid på å støtte trosfellene sine materielt, følelsesmessig og åndelig. Eldste og menighetstjenere bruker mange timer på å forberede poster de skal ha på møtene, og på å være hyrder for sine brødre og søstre. Hva er det som motiverer dem til å gjøre alt dette? Det er kjærlighet – kjærlighet til Jehova og kjærlighet til sine medmennesker. – Matt 22:37–39.

2. Hvordan var Jesus et godt eksempel, ifølge Romerne 15:1–3?

² Jesus satte andres behov foran sine egne. Vi gjør vårt beste for å følge i fotsporene hans. (Les Romerne 15:1–3.) Når vi gjør det, fører det til mye godt. Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – Apg 20:35.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ I denne artikkelen skal vi se på noen situasjoner der Jesus satte sine egne behov til side for å hjelpe andre, og vi skal se på hvordan vi kan følge hans eksempel. Vi skal også drøfte hvordan vi kan få et større ønske om å hjelpe andre.

4. Hvordan satte Jesus andres behov foran sine egne?

⁴Jesus ga av seg selv også når han var trøtt og sliten. Tenk på hvordan Jesus reagerte den gangen en stor mengde mennesker hadde kommet for å møte ham i en fjellskråning, sannsynligvis i nærheten av Kapernaum. Jesus hadde bedt hele natten. Han må ha vært veldig trøtt, men da han så alle menneskene, følte han med de fattige og de syke blant dem. I tillegg til at han helbredet dem, holdt han Bergprekenen, en av historiens mest oppmuntrende taler. – Luk 6:12–20.

5. Hvordan kan familieoverhoder etterligne Jesu selvoppofrende innstilling når de er slitne?

⁵Hvordan familieoverhoder etterligner Jesus. Se for deg denne situasjonen: Etter en lang dag på jobben er en familiefar utslitt når han kommer hjem. Han har mest lyst til å avlyse familiestudiekvelden, men han ber inderlig til Jehova om å få styrke til å gjennomføre studiet. Jehova besvarer bønnen hans, og familien har studiet sitt slik de pleier hver uke. Barna lærer noe viktig den kvelden, nemlig at foreldrene deres setter åndelige ting foran alt annet.

6. Fortell om en gang Jesus ga av tiden sin for å hjelpe andre.

⁶Jesus ga av tiden sin også når han hadde behov for å være alene. Kan du forestille deg hvordan Jesus må ha følt det da han fikk vite at hans venn døperen Johannes hadde blitt halshogd? Han ble helt sikkert veldig lei seg. Bibelen sier: «Da Jesus hørte [at Johannes var død], dro han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv.» (Matt 14:10–13) Det er lett å forstå at han hadde lyst til å være alene. Mange av oss foretrekker å være for oss selv når vi sørger. Men Jesus fikk ikke være alene. En stor folkemengde kom til det øde stedet før ham. Hvordan reagerte Jesus? Han så hva de hadde behov for, og «han syntes inderlig synd på dem». Han skjønte at de trengte åndelig oppmuntring og gjorde med en gang noe for å hjelpe dem. «Han begynte å lære dem mange ting», ikke  bare noen få ting. – Mark 6:31–34; Luk 9:10, 11.

7, 8. Hvordan etterligner de eldste Jesus når det oppstår forskjellige behov?

⁷Hvordan kjærlige eldste etterligner Jesus. Så takknemlige vi er for alt det våre selvoppofrende eldste gjør for oss! Mye av det arbeidet de utfører, er usynlig for menigheten generelt. Når det for eksempel oppstår en medisinsk nødssituasjon, er medlemmene av sykehuskontaktutvalget raske til å stille opp for trosfellene sine. Ofte oppstår slike situasjoner midt på natten. Men fordi disse kjære eldste føler med trosfeller som har kommet i en så vanskelig situasjon, setter de deres interesser foran sine egne, og familiene deres støtter dem i dette.

⁸ De eldste hjelper også til med å bygge Rikets saler og andre bygninger og er med på nødhjelpsarbeid. Og de eldste i vår egen menighet bruker mye tid på å undervise, oppmuntre og støtte oss. Alle disse brødrene og familiene deres fortjener virkelig ros. Måtte Jehova velsigne dem for den innstillingen de viser! I likhet med alle andre må de eldste selvfølgelig finne den rette balansen. De bør ikke bruke så mye tid på slike teokratiske aktiviteter at de ikke får tatt seg godt nok av familien sin.

9. Hvilken innstilling bør alle kristne ha, ifølge Filipperne 2:4, 5?

⁹ Les Filipperne 2:4, 5. Det er selvfølgelig ikke bare de eldste som bør etterligne  den selvoppofrende innstillingen som Jesus hadde. Bibelen sier at han «påtok seg en slaves skikkelse». (Fil 2:7) Tenk på hva som ligger i den uttalelsen. En lojal slave, eller tjener, ville være på utkikk etter muligheter til å oppfylle sin herres ønsker. Fordi vi er slaver for Jehova og tjener våre brødre og søstre, har vi lyst til å bli enda mer nyttige for Jehova og for trosfellene våre. Her er noen forslag som kan hjelpe oss til å bli det.

10. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

¹⁰Analyser innstillingen din. Still deg selv slike spørsmål som disse: «Hvor villig er jeg til å ofre noe for å hjelpe andre? Hvordan vil jeg for eksempel reagere hvis jeg blir bedt om å besøke en eldre bror på et sykehjem eller hente en eldre søster til møtene? Er jeg rask til å melde meg hvis det er behov for frivillige til å gjøre rent på et stevnested eller til å vedlikeholde Rikets sal?» Da vi innviet oss til Jehova, lovte vi ham at vi ville bruke alt vi har, til å tjene ham. Han vil at vi skal være uselviske og bruke vår tid, våre krefter og våre materielle midler til å hjelpe andre, og han blir glad når vi gjør det. Hva kan vi gjøre hvis vi oppdager at vi bør bli flinkere til dette?

11. Hvordan kan bønn hjelpe oss til å bli mer selvoppofrende?

¹¹Be inderlig til Jehova. Kanskje du blir klar over at du trenger å bli mer selvoppofrende, men du er ikke motivert til å gjøre noe med det. Be i så fall inderlig til Jehova. Vær åpen og ærlig. Fortell Jehova hvordan du føler det, og be ham om å gi deg «både et ønske om og styrke til å gjøre det som gleder ham». – Fil 2:13.

12. Hva bør en ung døpt bror ønske å gjøre?

¹² Hvis du er en ung døpt bror, så be Jehova om hjelp til å få et ønske om å være til større nytte i menigheten. I noen land er det flere eldste enn menighetstjenere, og mange av menighetstjenerne er middelaldrende eller eldre. Etter hvert som organisasjonen vokser, trengs det flere unge brødre som kan hjelpe til med å ta vare på brødrene og søstrene i menigheten. Hvis du er villig til å gjøre hva som helst det er behov for, vil du bli lykkelig. Hvorfor? Fordi du gleder Jehova, du får et godt rykte, og du får den gode følelsen det gir å hjelpe andre.

13, 14. Hvordan kan vi hjelpe våre brødre og søstre? (Se forsidebildet.)

¹³Vær oppmerksom på hva andre trenger hjelp med. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Judea: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for slike ofre er til glede for Gud.» (Hebr 13:16) Det var et godt råd. Noen få år etter at disse kristne hadde fått dette brevet, måtte de forlate hjemmet sitt, arbeidet sitt og ikke-troende familiemedlemmer for å «flykte til fjellene». (Matt 24:16) I den situasjonen må det ha vært veldig viktig at de hjalp hverandre. Hvis de i tiden før dette hadde fulgt Paulus’ råd om å dele det de hadde, med hverandre, må det ha vært lettere for dem å tilpasse seg et enklere liv på det nye hjemstedet.

¹⁴ Det er ikke sikkert våre brødre og søstre alltid forteller oss at de trenger hjelp med noe. Kanskje en bror for eksempel har mistet kona si i døden. Kan  det være at vår sørgende bror trenger hjelp med måltider, transport eller husarbeid? Han sier kanskje ikke noe, for han er redd for å være til bry. Men han blir nok veldig takknemlig hvis vi hjelper ham med noe allerede før han ber om det. Vi bør ikke gå ut fra at andre vil hjelpe ham, eller at han alltid vil si ifra om hva han trenger hjelp med. Spør deg selv: Hvis jeg var i en slik situasjon, hva slags hjelp ville jeg like å få?

15. Hvordan må vi være hvis vi ønsker å hjelpe andre?

¹⁵Gjør det lett for andre å be deg om hjelp. Du har sikkert noen brødre og søstre i menigheten din som alltid stiller opp for andre. De får oss aldri til å føle at vi er til bry. Vi vet at vi kan regne med dem når det oppstår et behov, og vi skulle ønske at vi var akkurat som dem. Alan, en eldste i 40-årene, ønsker å være en slik person. Han har tenkt over Jesu eksempel og sier: «Jesus hadde det veldig travelt, men folk i alle aldere likte ham og følte at de kunne be ham om hjelp. De kunne merke at han brydde seg om dem. Jeg ønsker virkelig å ha samme holdning som Jesus og bli oppfattet som tilnærmelig, varm og omsorgsfull.»

16. Hvordan kan Salme 119:59, 60 hjelpe oss til å følge Jesu eksempel?

¹⁶ Vi trenger ikke å miste motet når vi merker at vi ikke klarer å etterligne Jesus helt perfekt. (Jak 3:2) En kunstelev vil aldri være like flink som en stor kunstner. Men etter hvert som kunsteleven lærer av feilene sine og etterligner mesteren så godt han kan, vil han  fortsette å gjøre framskritt. På lignende måte kan vi bli bedre på å etterligne Jesus ved at vi følger det vi lærer i vårt personlige bibelstudium, og gjør vårt beste for å rette på de feilene vi oppdager at vi har. – Les Salme 119:59, 60.

17, 18. Hvilke gode resultater gir det å etterligne Jesu selvoppofrende innstilling?

¹⁷ Hvis vi har en selvoppofrende innstilling, kan det smitte over på andre. En eldste som heter Tim, sier: «I menigheten vår har vi unge brødre som har gjort framskritt og blitt utnevnt til menighetstjenere – og noen av dem har vært veldig unge. En av grunnene til det er at de har sett hvor villige andre har vært til å hjelpe til, og så har de fått lyst til å bli som dem. Den uselviske innsatsen deres er til stor nytte både for de eldste og for hele menigheten.»

¹⁸ Vi lever i en verden der folk er veldig egoistiske. Men Jehovas folk er annerledes. Jesu selvoppofrende innstilling gjør inntrykk på oss, og vi vil gjerne følge hans eksempel. Vi kan ikke følge perfekt i hans fotspor, men vi kan «følge nøye i hans fotspor». (1. Pet 2:21) Når vi gjør vårt beste for å etterligne Jesu selvoppofrende innstilling, får vi Jehovas godkjennelse, og det vil gi oss stor glede.