1. Hva gir oss dyp indre glede?

 JEHOVA vil at vi skal være lykkelige. Det vet vi fordi glede er en del av åndens frukt. (Gal 5:22) Siden det er større lykke ved å gi enn ved å få, føler vi dyp indre glede når vi er fullt engasjert i tjenesten og hjelper våre brødre og søstre på forskjellige måter. – Apg 20:35.

2, 3. (a) Hvilke to faktorer vil hjelpe oss til å bevare gleden i tjenesten, ifølge Galaterne 6:4? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

² I Galaterne 6:4 nevner apostelen Paulus to faktorer som vil hjelpe oss til å bevare gleden. (Les.) For det første bør målet vårt være å gi Jehova vårt beste. Hvis vi gir ham det aller beste vi har, kan vi være glade. (Matt 22:36–38) For det andre må vi la være å sammenligne oss med andre. Kanskje vi klarer å gjøre ganske mye fordi vi har god helse, har fått spesiell opplæring eller har naturlige evner. Da bør vi være takknemlige mot Jehova, for alt vi har, har vi jo fått av ham. På den annen side kan det være at andre får til mer enn oss i visse grener av tjenesten. Da bør vi glede oss over at de bruker talentene sine til å lovprise Jehova og ikke til å framheve seg selv eller oppnå personlige fordeler. I stedet for å konkurrere med dem bør vi lære av dem.

³ I denne artikkelen skal vi se på hva som kan hjelpe oss hvis vi føler oss motløse fordi vi ikke kan gjøre så mye som vi gjerne vil, i tjenesten. Vi skal også drøfte hvordan vi kan gjøre best mulig bruk av de evnene vi har, og hva vi kan lære av andre.

4. Hva kan få oss til å bli motløse? Nevn et eksempel.

⁴ Noen av Jehovas tjenere synes det er vanskelig å akseptere at de ikke kan gjøre like mye som før fordi de har kommet opp i årene eller har fått dårlig helse. Slik har Carol følt det. I flere år tjente hun på et sted med større behov. I løpet av de årene ledet hun 35 bibelstudier og hjalp flere fram til innvielse og dåp. Carol opplevde virkelig mye i tjenesten! Så fikk hun problemer med helsen og måtte stort sett holde seg hjemme. Carol sier: «Jeg skjønner at jeg ikke kan gjøre like mye som andre på grunn av sykdommen min, men det får meg til å føle at jeg er mindre trofast enn dem. Det er stor forskjell på det jeg har lyst til, og det jeg faktisk klarer. Og det er veldig vanskelig å godta.» Carol ønsker å gjøre så mye som mulig for Jehova. Og det fortjener hun virkelig ros for. Vi kan være sikre på at Jehova, som er så forståelsesfull, setter pris på den fine innstillingen hennes.

5. (a) Hva bør vi huske hvis vi er nedfor fordi det er begrenset hva vi kan gjøre? (b) Hvordan har broren på bildene hele tiden gjort sitt beste i tjenesten?

⁵ Hvis du noen ganger er nedfor fordi det er begrenset hva du kan gjøre, kan du spørre deg selv: «Hva forventer Jehova av meg?» At du gjør ditt beste – uansett hva det måtte være akkurat nå. Se for deg denne situasjonen: En søster i 80-årene er lei seg fordi hun ikke kan gjøre like mye i tjenesten som hun gjorde da hun var i 40-årene. Selv om hun gjør sitt beste, føler hun at det ikke er bra nok for Jehova. Men er det riktig? Tenk litt over det. Hvis søsteren gjorde sitt beste da hun var i 40-årene, og hun fortsatt gjør det nå som hun er i 80-årene, har hun gjort sitt beste hele tiden. Hvis vi begynner å føle at det vi gjør i tjenesten, ikke er bra nok for Jehova, må vi minne oss selv om at det er Jehova som avgjør hva som er bra nok for ham. Når vi gjør vårt beste, er det som om Jehova sier til oss: «Godt gjort!» – Jevnfør Matteus 25:20–23.

6. Hva kan vi lære av Maria?

⁶ Det er lettere for oss å føle glede hvis vi fokuserer på det vi kan gjøre, i stedet for på det vi ikke kan gjøre. En søster som heter Maria, har en sykdom som begrenser hvor mye hun kan gjøre i tjenesten. I begynnelsen var hun trist og følte seg ubrukelig. Men så tenkte hun på en søster i menigheten som var sengeliggende, og bestemte seg for å gjøre noe for å hjelpe henne. Maria forteller: «Vi avtalte å forkynne sammen ved å bruke telefonen og skrive brev. Når jeg kom hjem etter at vi hadde samarbeidet, var jeg alltid glad og fornøyd fordi jeg hadde kunnet hjelpe min søster.» Vi kan også få større glede hvis vi fokuserer på det vi kan gjøre, i stedet for på det vi ikke kan gjøre. Men hva om vi faktisk kan gjøre mer eller er spesielt flinke til noe som har med tjenesten å gjøre?

7. Hvilket råd ga Peter de kristne?

⁷ I sitt første brev oppfordret apostelen Peter trosfellene sine til å bruke de gavene og talentene de måtte ha, til å bygge opp sine brødre og søstre. Peter skrev: «Alt etter som hver og en av dere har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre som gode forvaltere av  Guds ufortjente godhet.» (1. Pet 4:10) Vi må ikke la være å bruke gavene våre fullt ut fordi vi tenker at andre kanskje blir misunnelige eller motløse. Hvis vi lot det hindre oss, ville vi ikke gi Jehova vårt beste.

8. Hvorfor må vi ikke skryte av de gavene vi har fått, ifølge 1. Korinter 4:6, 7?

⁸ Vi må bruke de gavene vi har fått, men passe på at vi ikke skryter av det vi får til. (Les 1. Korinter 4:6, 7.) Kanskje du for eksempel er spesielt flink til å starte bibelstudier. Da må du bruke den gaven fullt ut. Men det er forskjell på å bruke en gave man har, og å skryte av den. Tenk deg at du nettopp har hatt en kjempefin opplevelse på feltet som førte til at det ble startet et studium. Du gleder deg til å fortelle tjenestegruppen om det. Men når dere møtes, forteller en søster en opplevelse hun har hatt som førte til at hun fikk levert et blad. Hun har levert et blad, du har startet et studium. Hva gjør du? Du vet at gruppen kommer til å bli oppmuntret av opplevelsen din. Men du bestemmer deg kanskje for å vente med å fortelle den til en annen gang, for du vil ikke ta fra søsteren den gleden hun føler over å ha levert et blad. Det vil være hensynsfullt av deg. Men slutt for all del ikke å tilby bibelstudier. Du har en gave. Bruk den!

9. Hvordan bør vi bruke gavene våre?

⁹ Det er viktig å huske at de naturlige evnene vi måtte ha, er gaver fra Jehova. Vi må bruke disse gavene til å bygge opp menigheten, ikke til å framheve oss selv. (Fil 2:3) Når vi bruker kreftene og evnene våre til å gjøre Jehovas vilje, har vi grunn til å være glade – ikke fordi vi gjør mer enn andre eller føler at vi er flinkere enn dem, men fordi vi bruker gavene våre til å ære Jehova.

10. Hvorfor er det ufornuftig å sammenligne seg med andre?

¹⁰ Hvis man ikke passer på, kan man lett komme til å sammenligne noe man selv er flink til, med noe en annen ikke er så flink til. Kanskje en bror for eksempel holder veldig gode offentlige foredrag. Det er en av hans sterke sider. Men inni seg ser han kanskje ned på en bror som ikke er særlig flink til å holde foredrag. Den broren kan derimot gjøre det veldig bra på andre områder, for eksempel når det gjelder å vise gjestfrihet,  oppdra barna sine og være ivrig i tjenesten. Så takknemlige vi er for at vi har så mange dyktige brødre og søstre som bruker gavene sine til å tjene Jehova og hjelpe andre!

11. Hvorfor bør vi prøve å følge Jesu eksempel?

¹¹ Selv om vi ikke skal sammenligne oss med andre, kan vi lære mye av trosfellene våre. Den vi kan lære aller mest av, er Jesus. Vi er jo ikke fullkomne, slik han var, men vi har stor nytte av å sette oss inn i hans egenskaper og måte å være på. (1. Pet 2:21) Når vi gjør vårt beste for å følge hans eksempel så nøye som mulig, blir vi bedre tjenere for Jehova og dyktigere i forkynnelsen.

12, 13. Hva lærer vi av kong David?

¹² I Bibelen står det om mange trofaste menn og kvinner som vi bør etterligne, selv om de var ufullkomne. (Hebr 6:12) Et eksempel er kong David, som Jehova omtalte som «en mann etter mitt hjerte». (Apg 13:22) Men David var ikke perfekt. Han gjorde noen alvorlige feil. Likevel er han et godt eksempel for oss. Hvorfor? For når han ble korrigert, prøvde han ikke å komme med bortforklaringer. Nei, han tok til seg den irettesettelsen han fikk, og var oppriktig lei seg for det han hadde gjort. Det førte til at Jehova tilga ham. – Sal 51:3, 4, 10–12.

¹³ Vi kan lære av David ved å spørre oss selv: Hvordan reagerer jeg hvis jeg får streng veiledning? Innrømmer jeg feilene mine med det samme, eller prøver jeg å komme med bortforklaringer? Pleier jeg å skylde på andre? Gjør jeg mitt beste for å ikke gjenta feilene mine? Du kan stille deg selv lignende spørsmål når du leser om andre trofaste menn og kvinner i Bibelen. Hadde de problemer som minner om dem du har? Hvilke gode egenskaper hadde de? Hver gang du leser om en av Jehovas lojale tjenere, kan du spørre deg selv: Hvordan kan jeg bli mer lik ham eller henne?

14. Hva kan vi lære av de trosfellene vi har rundt oss?

¹⁴ Vi kan også lære mye av de trosfellene vi har rundt oss, både unge og gamle. Er det for eksempel noen i menigheten din som trofast holder ut en vanskelig situasjon – kanskje gruppepress, motstand fra familien eller dårlig helse?  Legger du merke til noen egenskaper hos denne personen som du gjerne skulle ha blitt flinkere til å vise? Ved å tenke over hans eller hennes gode eksempel kan du lære konkrete ting som kan hjelpe deg til å takle de utfordringene du selv har. Så glade og takknemlige vi er for at vi har slike troshelter blant oss! – Hebr 13:7; Jak 1:2, 3.

15. Hva lærer vi av Paulus’ veiledning til efeserne?

¹⁵ For at det skal være fred og enhet i menigheten, må vi alle gjøre vårt beste. Tenk på de kristne i det første århundre. De hadde fått forskjellige gaver og oppdrag. (1. Kor 12:4, 7–11) Men det førte ikke til konkurranseånd og splittelser blant dem. Paulus oppfordret dem til å bruke det de hadde fått, til å «bygge opp Kristi kropp». Han sammenlignet menighetens medlemmer med kroppsdeler og skrev til efeserne: «Når hver enkelt kroppsdel fungerer som den skal, bidrar dette til at kroppen vokser og bygger seg opp i kjærlighet.» (Ef 4:1–3, 11, 12, 16) Paulus’ veiledning hjalp dem til å ha fred og enhet, og slik er det i menighetene i dag også.

16. Hva må vi være bevisste på? (Hebreerne 6:10)

¹⁶ Vær bevisst på at du ikke skal sammenligne deg med andre. Men lær av Jesus og prøv å etterligne hans egenskaper. Lær også av andre gode eksempler som du leser om i Bibelen, og av dem som du har rundt deg i dag. Fortsett å gjøre ditt beste, og husk at Jehova ‘ikke er urettferdig. Han glemmer ikke det du har gjort’. (Les Hebreerne 6:10.) Ja, Jehova setter virkelig pris på at du gir ham ditt beste, og derfor kan du fortsette å tjene ham med glede.