Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hva mente apostelen Paulus da han sa om seg selv at han var en som var «født for tidlig»? (1. Korinter 15:8)

I 1. Korinter 15:8 sa Paulus: «Aller sist viste han seg også for meg, som for en som er født for tidlig.» Paulus siktet her til det han opplevde da han fikk et syn av Jesus i himmelsk herlighet og ble omvendt til kristendommen. Men hva mente han da han sa at han var «født for tidlig»? Tidligere har vi forklart at det var som om han hadde fått den ære å bli født, eller oppreist, til liv som en ånd mange hundre år før den oppstandelsen skulle finne sted. Men etter et nærmere studium av dette verset ser det ut til at det er behov for en justert forklaring.

Så hva mente Paulus da han sa at han var «født for tidlig»? Det er flere mulige forklaringer.

Omvendelsen skjedde plutselig og dramatisk. En fødsel som begynner for tidlig, kommer gjerne som en overraskelse. Da Saulus (som senere ble kjent som Paulus) var på vei til Damaskus for å forfølge de kristne som bodde der, forventet han ikke å få et syn av den oppstandne Jesus. Det at Paulus ble omvendt, var en overraskelse ikke bare for ham selv, men også for de kristne som han hadde planlagt å forfølge. I tillegg var denne opplevelsen dramatisk. Paulus mistet faktisk synet en stund. – Apg 9:1–9, 17–19.

Han ble omvendt på «feil tidspunkt». Det greske ordet som er oversatt med «en som er født for tidlig», kan også gjengis med «en som er født på feil tidspunkt». The Jerusalem Bible sier det slik: «Det er som om jeg ble født da ingen forventet det.» På det tidspunktet da Paulus ble kristen, hadde Jesus vendt tilbake til himmelen. Til forskjell fra dem Paulus nevner i versene før, hadde han ikke sett den oppstandne Jesus før Jesus steg opp til himmelen. (1. Kor 15:4–8) Da Jesus uventet viste seg for Paulus, fikk også Paulus se Jesus etter hans oppstandelse, selv om det så ut til å være på «feil tidspunkt».

Han omtalte seg selv på en beskjeden måte. Noen greskkyndige mener at det uttrykket Paulus bruker her, kan ha en nedsettende klang. Hvis Paulus brukte uttrykket i denne betydningen, prøvde han å få fram at han ikke fortjente det privilegiet han hadde fått. Han sa videre: «Jeg er jo den minste av apostlene. Jeg er ikke engang verdig til å bli kalt apostel, for jeg har forfulgt Guds menighet. Men takket være Guds ufortjente godhet er jeg det jeg er.» – 1. Kor 15:9, 10.

For å oppsummere: Det ser ut til at Paulus siktet til den plutselige måten som Jesus viste seg for ham på, til det uventede tidspunktet da han ble omvendt, eller til det at han ikke fortjente å få et slikt fantastisk syn. Uansett var dette en opplevelse som betydde mye for Paulus. Den beviste for ham at Jesus hadde blitt oppreist fra døden. Det er ikke rart at han ofte nevnte denne opplevelsen når han forkynte for andre om Jesu oppstandelse. – Apg 22:6–11; 26:13–18.