1. Hva sa Jesus til disiplene om når enden skulle komme, og hva sa han at de måtte gjøre?

 NOEN få dager før Jesus døde, spurte fire av disiplene hans ham: «Hva skal være tegnet på ... avslutningen på verdensordningen?» (Matt 24:3) Det de lurte på, var sannsynligvis hvordan de kunne vite når Jerusalem og templet skulle bli ødelagt. Da Jesus svarte, snakket han ikke bare om ødeleggelsen av Jerusalem og templet, men også om avslutningen på den verdensordningen som vi lever i nå. Jesus sa om når enden skulle komme: «Ingen vet når den dagen eller timen kommer, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare min Far.» Så sa han til disiplene: «Hold dere våkne.» – Mark 13:32–37.

2. Hvorfor var det viktig at de første kristne holdt seg våkne?

² Det var livsviktig for jødekristne i det første århundre å holde seg våkne. Jesus fortalte disiplene sine hva de skulle se etter for å vite når enden ville komme. Han sa: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt.» Da måtte de gjøre som Jesus hadde sagt – de måtte «flykte til fjellene». (Luk 21:20, 21) De som tok advarselen på  alvor, overlevde da romerne ødela Jerusalem.

3. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

³ I dag lever vi i slutten av denne onde verdensordningen. Så vi må også være fornuftige og holde oss våkne. I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi kan være balansert samtidig som vi følger nøye med på det som skjer i verden. Vi skal også drøfte hva det vil si å være på vakt, og hvordan vi kan bruke den tiden som er igjen, på best mulig måte.

4. Hvorfor bør vi være interessert i hvordan verdensforholdene er en oppfyllelse av bibelske profetier?

⁴ Det er naturlig at vi er interessert i hvordan verdensforholdene er med på å oppfylle bibelske profetier. Jesus fortalte for eksempel om mange ting som skulle hjelpe oss til å forstå når Satans verden nærmet seg slutten. (Matt 24:3–14) Apostelen Peter oppfordret oss til å følge nøye med på hvordan profetiene ble oppfylt, fordi det ville hjelpe oss til å bevare en sterk tro. (2. Pet 1:19–21) Og den siste boken i Bibelen begynner med ordene: «En åpenbaring ved Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine slaver det som snart skal skje.» (Åp 1:1) Derfor er vi veldig interessert i de tingene som skjer i verden nå, og i å vite hvordan de er en oppfyllelse av bibelske profetier. Og vi er kanskje ivrige etter å snakke med hverandre om slike ting.

5. Hva bør vi unngå, og hva bør vi gjøre? (Se også bildene.)

⁵ Men når vi snakker med hverandre om bibelske profetier, bør vi unngå å spekulere for mye på hva som kommer til å skje. Hvorfor det? Fordi vi ikke har lyst til å si noe som kan forstyrre enheten i menigheten. Det kan for eksempel være at vi hører verdensledere snakke om hvordan de kan løse en bestemt konflikt og skape fred og sikkerhet. I stedet for å tenke at det er en oppfyllelse av 1. Tessaloniker 5:3, må vi holde oss oppdatert på de nyeste opplysningene vi har fått. Når vi baserer samtalene våre på det som står i litteraturen fra Jehovas organisasjon, vil menigheten fortsette å være «forent i samme ... tankegang». – 1. Kor 1:10; 4:6.

6. Hva kan vi lære av det som står i 2. Peter 3:11–13?

⁶ Les 2. Peter 3:11–13. Peter hjelper oss til å ha et balansert syn når vi undersøker bibelske profetier. Han oppfordrer oss til å ‘alltid ha i tankene at Jehovas dag skal komme’. Hvorfor? Ikke fordi vi vil prøve å finne ut «dagen og timen» for Harmageddon, men fordi vi vil bruke den tiden vi har igjen, til å «ha en hellig livsførsel og vise gudhengivenhet». (Matt 24:36; Luk 12:40) Vi vil med andre ord fortsette å ha en god oppførsel og forsikre oss om at alt vi gjør i tjenesten for Jehova, er motivert av kjærlighet til ham. For å klare det er det viktig å være på vakt.

7. Hvordan kan vi vise at vi er på vakt når det gjelder oss selv? (Lukas 21:34)

⁷ Jesus sa til disiplene sine at de ikke bare skulle være på vakt når det gjaldt  verdensforholdene, men også når det gjaldt dem selv. Det forstår vi når vi leser Lukas 21:34. (Les.) Der sier Jesus: «Vær på vakt, og ikke la hjertet bli tynget.» En person som er på vakt når det gjelder seg selv, er våken for ting som kan true hans forhold til Jehova, og han gjør noe for å unngå dem. På den måten kan han «bli værende i Guds kjærlighet». – Jud 20, 21; Ordsp 22:3.

8. Hva sa Paulus at de kristne måtte gjøre?

⁸ Paulus sa at de kristne måtte passe på hvordan de levde. Han sa for eksempel til de kristne i Efesos: «Pass ... nøye på hvordan dere lever, at det ikke er som ukloke, men som kloke.» (Ef 5:15, 16) Satan prøver hele tiden å ødelegge vårt vennskap med Jehova, så Bibelen sier at vi må «forstå hva som er Jehovas vilje», slik at vi kan beskytte oss mot Satans angrep. – Ef 5:17.

9. Hvordan kan vi forstå hva som er Jehovas vilje?

⁹ Bibelen nevner ikke alle de farene som kan true vårt vennskap med Jehova. Vi må ofte ta avgjørelser i saker som det ikke står noe direkte om i Bibelen. For å ta kloke valg må vi «forstå hva som er Jehovas vilje». Det kan vi gjøre ved å studere Guds Ord regelmessig og tenke over det vi leser. Jo bedre vi forstår hva som er Jehovas vilje og prøver å ha «Kristi sinn», jo mer sannsynlig er det at vi vil leve som kloke mennesker, selv om vi ikke har konkrete regler for hva vi skal gjøre. (1. Kor 2:14–16) Noen farer er lett å oppdage, mens andre kan være mer snikende.

10. Nevn noen av de farene vi må unngå.

¹⁰ Noen av de farene vi må unngå, er flørting, alkoholmisbruk, fråtsing, sårende tåle, voldelig underholdning, pornografi og lignende ting. (Sal 101:3) Vår motstander, Djevelen, ser hele tiden etter muligheter til å ødelegge vårt vennskap med Jehova. (1. Pet 5:8) Hvis vi ikke er på vakt, kan Satan så slike ting som misunnelse, uærlighet, grådighet, hat, stolthet og sinne i hjertet vårt. (Gal 5:19–21) Til å begynne med er disse følelsene kanskje ikke så sterke. Men hvis vi ikke raskt rykker dem opp med roten, vil de fortsette å vokse som en giftig plante og føre til problemer. – Jak 1:14, 15.

11. Hva kan være en snikende fare vi må unngå, og hvorfor?

¹¹ Én snikende fare vi må unngå, er dårlig påvirkning fra andre. Se for deg denne situasjonen: Du har en kollega som ikke er et av Jehovas vitner. Du vil at han skal få et godt inntrykk av oss, så du er vennlig og hjelpsom mot ham. Kanskje du også spiser lunsj sammen med ham av og til. Snart gjør du det oftere og oftere. Innimellom snakker han om umoralske ting, og du prøver først å overse det. Men etter hvert blir du så vant til det at du ikke lenger reagerer på det. Så en dag inviterer han deg ut for å ta en drink etter jobb, og du takker ja. Med tiden merker du at du begynner å tenke på samme måte som kollegaen din, og da vil det ikke gå lang tid før du begynner å oppføre deg på samme måte som ham. Vi ønsker selvfølgelig å være vennlige og respektfulle mot alle, men vi må huske at vi blir sterkt påvirket av dem vi velger å være sammen med. (1. Kor 15:33) Hvis vi er på vakt, som  Jesus sa vi skulle være, vil vi ikke ha unødvendig kontakt med dem som ikke lever etter Jehovas normer. (2. Kor 6:15) Vi vil se faren og unngå den.

12. Hva skulle Jesu disipler gjøre mens de ventet på enden?

¹² Jesu disipler skulle ikke sløse bort tiden mens de ventet på enden. De fikk et arbeid de skulle gjøre. Jesus sa at de skulle forkynne det gode budskap «i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden». (Apg 1:6–8) Det var litt av et oppdrag! Når de gjorde sitt beste i forkynnelsen, brukte de tiden på beste måte.

13. Hvorfor må vi bruke tiden på beste måte? (Kolosserne 4:5)

¹³ Les Kolosserne 4:5. For å være på vakt når det gjelder oss selv, må vi tenke nøye over hvordan vi bruker tiden. «Uventede hendelser» kan ramme hvem som helst av oss. (Fork 9:11) Livet vårt kan plutselig og uventet ta slutt.

14, 15. Hvordan kan vi bruke tiden på beste måte? (Hebreerne 6:11, 12) (Se også bildet.)

¹⁴ Vi kan bruke tiden på beste måte ved å gjøre Jehovas vilje og styrke vårt vennskap med ham. (Joh 14:21) Vi må  ‘stå fast og være urokkelige, og alltid ha rikelig å gjøre i tjenesten for Herren’. (1. Kor 15:58) Så når enden kommer – enten for livet vårt eller for denne onde verden – behøver vi ikke å angre på at vi ikke gjorde mer for Jehova. – Matt 24:13; Rom 14:8.

¹⁵ I dag fortsetter Jesus å lede sine etterfølgere når de forkynner om Guds rike over hele verden. Han har gjort sin del. Gjennom Jehovas organisasjon lærer Jesus oss hvordan vi skal forkynne det gode budskap, og han sørger for at vi har de verktøyene vi trenger for å gjøre det. (Matt 28:18–20) Vi gjør vår del ved å være ivrige i forkynnelses- og undervisningsarbeidet og ved å holde oss våkne mens vi venter på at Jehova skal gjøre slutt på denne verdensordningen. Når vi følger veiledningen i Hebreerne 6:11, 12, vil vi holde fast ved håpet vårt «helt til enden». – Les.

16. Hva er vi fast bestemt på å gjøre?

¹⁶ Jehova har bestemt dagen og timen for når han skal gjøre slutt på Satans verden. Vi kan være sikre på at når den dagen kommer, vil Jehova sørge for at alle profetiene i hans Ord blir oppfylt. Det kan være at vi synes at enden ikke kommer fort nok. Men Jehovas dag «vil ikke være forsinket»! (Hab 2:3) Så måtte vi være fast bestemt på å «speide etter Jehova» og ‘vente tålmodig på vår Gud, vår Frelser’. – Mi 7:7.