1. Hva sier en engel, og hva betyr det for oss?

 HVIS en engel snakket til deg, ville du da hørt på hva han hadde å si? I dag snakker en engel til «hver nasjon og hver stamme og hver språkgruppe og hvert folk». Hva sier han? «Frykt Gud og gi ham ære ... Tilbe ... ham som skapte himmelen og jorden.» (Åp 14:6, 7) Jehova er den eneste sanne Gud, som alle bør tilbe. Så takknemlige vi kan være for at han har gitt oss muligheten til å tilbe ham i hans store åndelige tempel!

2. Hva er Jehovas åndelige tempel? (Se også rammen « Hva det ikke er».)

² Hva er egentlig det åndelige templet? Og hvor finner vi en detaljert beskrivelse av det? Det åndelige templet er ikke en bokstavelig bygning. Det er Jehovas ordning for sann tilbedelse basert på Jesu gjenløsningsoffer. Apostelen Paulus forklarte mer om denne ordningen i det brevet han skrev til de kristne hebreerne som bodde i Judea i det første århundre. b

3, 4. Hvilke bekymringer hadde Paulus når det gjaldt de kristne hebreerne i Judea, og hvordan hjalp han dem?

³ Hvorfor skrev Paulus dette brevet til hebreerne? Sannsynligvis av to hovedgrunner. For det første ville han gi  dem oppmuntring. De fleste av dem hadde blitt opplært i den jødiske religion, og deres tidligere religiøse ledere kan ha latterliggjort dem fordi de hadde blitt kristne. Hvorfor? De kristne hadde ikke et imponerende tempel der de kunne tilbe Jehova, ikke noe fysisk alter der de kunne ofre til ham, og ikke noen prester som gjorde tjeneste for dem. Dette kunne ha gjort Jesu disipler motløse og svekket troen deres. (Hebr 2:1; 3:12, 14) Noen av dem ble kanskje også fristet til å gå tilbake til jødedommen.

⁴ For det andre pekte Paulus på at de kristne hebreerne ikke anstrengte seg for å forstå nye eller dype åndelige sannheter, den ‘faste føden’ som finnes i Guds Ord. (Hebr 5:11–14) Noen av dem holdt tydeligvis fast ved Moseloven. Men Paulus forklarte at de ofrene som Loven krevde, aldri kunne fjerne synder fullstendig. Det var derfor Loven hadde blitt opphevet. Paulus lærte dem så noen av disse dype sannhetene. Han minnet dem om at det var et bedre håp basert på Jesu offer som virkelig kunne hjelpe dem til å ‘nærme seg Gud’. – Hebr 7:18, 19.

5. Hva må vi forstå i bibelboken Hebreerne, og hvorfor?

⁵ Paulus forklarte for hebreerne hvorfor deres måte å tilbe Jehova på som kristne var mye bedre enn den måten de hadde tilbedt ham på tidligere. Trekkene ved den jødiske religion var bare «en skygge av det som skulle komme, men virkeligheten er knyttet til Kristus». (Kol 2:17) Den skyggen en gjenstand kaster, gir bare en idé om hvordan gjenstanden ser ut. På lignende måte var den gamle jødiske måten å tilbe på bare en skygge av den virkeligheten som skulle komme. For at vi skal kunne tilbe Jehova på den måten han godkjenner, må vi forstå den ordningen han har innført for at vi skal kunne få tilgivelse for syndene våre. La oss nå sammenligne ‘skyggen’ (den jødiske måten å tilbe på) med «virkeligheten» (den kristne måten å tilbe på), slik det blir forklart i Hebreerne. Når vi gjør det, kan vi få en bedre forståelse av det åndelige templet og hvordan det berører oss.

6. Hvordan ble tabernaklet brukt?

⁶ Mønsteret fra gammel tid. Paulus tok utgangspunkt i det tabernaklet som ble laget på Moses’ tid i 1512 fvt. (Se oversikten «Mønsteret fra gammel tid – den kristne virkelighet».) Tabernaklet var et teltlignende byggverk som israelittene i begynnelsen bar med seg når de flyttet fra sted til sted. De brukte det i nesten 500 år helt til det ble bygd et tempel i Jerusalem. (2. Mos 25:8, 9; 4. Mos 9:22) Dette stedet der israelittene samlet seg for å tilbe Gud og bære fram ofre, ble kalt «møteteltet». (2. Mos 29:43–46) Men tabernaklet representerte også noe mye større som de kristne skulle få oppleve.

7. Når ble det åndelige templet til?

⁷ Den kristne virkelighet. Tabernaklet i gammel tid var «en skygge av det som er i himmelen», og var et bilde på Jehovas store åndelige tempel. Paulus sa at «dette teltet [eller tabernaklet] er et bilde på det som skjer i den tiden som er nå». (Hebr 8:5; 9:9) Så da Paulus skrev Hebreerbrevet, eksisterte allerede det åndelige templet. Det ble til i år 29 evt. Det året ble Jesus døpt og salvet med hellig ånd, og han begynte å tjene som Jehovas ‘store øversteprest’ i det åndelige templet. c – Hebr 4:14; Apg 10:37, 38.

8, 9. Hvilken viktig forskjell er det mellom Israels øversteprester og den store Øversteprest, Jesus Kristus, ifølge Hebreerne 7:23–27?

⁸ Mønsteret fra gammel tid. Øverstepresten representerte folket overfor Jehova. Israels første øversteprest, Aron, ble utnevnt av Jehova da tabernaklet ble innviet. Men som Paulus forklarte, «var det mange som måtte bli prester, den ene etter den andre, fordi døden hindret dem i å fortsette». d (Les Hebreerne 7:23–27.) Og fordi disse øversteprestene var ufullkomne, måtte de bære fram ofre for sine egne synder. Her finner vi en skarp kontrast mellom Israels øversteprester og den store Øversteprest, Jesus Kristus.

⁹ Den kristne virkelighet. Som vår Øversteprest gjør Jesus Kristus tjeneste «i det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp». (Hebr 8:1, 2) Paulus forklarer: «Fordi [Jesus] lever evig, har han ingen etterfølgere i sitt prestedømme.» Paulus sier også at Jesus er «ren, skilt fra syndere», og at han i motsetning til øversteprestene i Israel ikke trenger «å bære fram ofre hver dag» for sine egne synder. Vi skal nå se på forskjellene mellom de altrene og ofrene som hørte til mønsteret fra gammel tid, og de som hører til den kristne virkelighet.

10. Hva pekte ofrene på kobberalteret fram mot?

¹⁰ Mønsteret fra gammel tid. Utenfor inngangen til tabernaklet var det et kobberalter, der det ble båret fram dyreofre til Jehova. (2. Mos 27:1, 2; 40:29) Men disse ofrene kunne ikke gi fullstendig tilgivelse for synder. (Hebr 10:1–4) De mange dyreofrene som ble båret fram ved tabernaklet, pekte fram mot det ene  offeret som skulle føre til at menneskene ble fullstendig løskjøpt fra synd.

11. På hvilket alter ofret Jesus sitt liv? (Hebreerne 10:5–7, 10)

¹¹ Den kristne virkelighet. Jesus visste at Jehova hadde sendt ham til jorden for at han skulle gi sitt liv som et gjenløsningsoffer for menneskene. (Matt 20:28) Så ved sin dåp framstilte Jesus seg for å gjøre det Jehova ønsket. (Joh 6:38; Gal 1:4) Jesus ofret seg selv på et billedlig alter som representerte Guds «vilje», og Guds vilje var at Jesus skulle gi sitt fullkomne menneskeliv. Jesu liv ble ofret «én gang for alle» for å gjøre soning for syndene til alle som viser tro på Jesus, det vil si dekke over syndene deres for godt. (Les Hebreerne 10:5–7, 10.) La oss nå se på hva det som var inni tabernaklet, var et bilde på.

12. Hvem hadde lov til å gå inn i Det hellige og Det aller helligste?

¹² Mønsteret fra gammel tid. Tabernaklet og de templene som senere ble bygd i Jerusalem, hadde den samme grunnleggende utformingen. Inni var det to rom – «Det hellige» og «Det aller helligste» – som var atskilt fra hverandre med et brodert forheng. (Hebr 9:2–5; 2. Mos 26:31–33) Inni Det hellige var det en lampestake av gull, et røkelsesalter og et skuebrødsbord. Det var bare «de salvede prestene» som fikk lov til å gå inn i Det hellige for å utføre sine hellige plikter.  (4. Mos 3:3, 7, 10) I Det aller helligste sto paktens ark, som var kledd med gull og representerte Jehovas nærvær. (2. Mos 25:21, 22) Det var bare øverstepresten som fikk lov til å gå innenfor forhenget og inn i Det aller helligste på den årlige soningsdagen. (3. Mos 16:2, 17) År etter år gikk han inn med blodet av dyr for å gjøre soning for sine egne og folkets synder. Etter hvert gjorde Jehova det klart, ved hjelp av sin hellige ånd, hva de ulike trekkene ved tabernaklet sto for. – Hebr 9:6–8. e

13. Hva står Det hellige og Det aller helligste for?

¹³ Den kristne virkelighet. Et begrenset antall av Kristi disipler har blitt salvet med hellig ånd, og de har et spesielt forhold til Jehova. Disse 144 000 skal tjene som prester i himmelen sammen med Jesus. (Åp 1:6; 14:1) Det hellige i tabernaklet står for at de har blitt adoptert som åndelige sønner av Gud mens de fortsatt er på jorden. (Rom 8:15–17) Det aller helligste i tabernaklet står for himmelen, der Jehova bor. Det «forhenget» som skilte Det hellige fra Det aller helligste, står for Jesu fysiske kropp. Så lenge han hadde en fysisk kropp, kunne han ikke komme til himmelen som den store Øversteprest i det åndelige templet. Da Jesus ofret sin fysiske kropp for hele menneskeheten, åpnet han veien til himmelsk liv for alle salvede kristne. De må også gi avkall på sin fysiske kropp for å få sin himmelske belønning. (Hebr 10:19, 20; 1. Kor 15:50) Etter at Jesus ble oppreist, gikk han inn i Det aller helligste i det åndelige templet, der alle de salvede etter hvert kommer til å være sammen med ham.

14. Hva er det som gjør Jehovas åndelige tempelordning så mye bedre, ifølge Hebreerne 9:12, 24–26?

¹⁴ Her kan vi tydelig se hvor mye bedre den kristne virkelighet er, det vil si Jehovas ordning for ren tilbedelse basert på gjenløsningsofferet og Jesu Kristi oppgave som Øversteprest. Øverstepresten i Israel gikk inn i Det aller helligste i tabernaklet, som var laget av mennesker, med blodet av dyreofre. Men Jesus gikk inn i «selve himmelen», det helligste av alle steder, for å tre fram for Jehova. Der bar han fram verdien av sitt fullkomne menneskeliv «for å fjerne synden ved å ofre seg selv». (Les Hebreerne 9:12, 24–26.) Jesu offer er det endelige offeret som fjerner synd for alltid. Som vi nå skal se, kan vi alle tilbe Jehova i hans åndelige tempel, enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp.

15. Hvem tjente i forgården til tabernaklet?

¹⁵ Mønsteret fra gammel tid. Tabernaklet hadde én forgård – et inngjerdet, stort område der prestene utførte oppgavene sine. Det store brennofferalteret av kobber sto i forgården sammen med et vaskekar av kobber som prestene brukte for å rense seg før de utførte hellig tjeneste. (2. Mos 30:17–20; 40:6–8) Men de templene som ble bygd senere, hadde også en ytre forgård, der de som ikke var prester, kunne tilbe Jehova.

16. Hvem tjener i hver av forgårdene i det åndelige templet?

¹⁶ Den kristne virkelighet. Før de salvede kommer til himmelen for å tjene  som prester sammen med Jesus, tjener de trofast på jorden i den indre forgården i det åndelige templet. Det store vannkaret er en viktig påminnelse for dem og alle andre kristne om at de må holde seg moralsk og åndelig rene. Hvor er det så den ‘store skare’, som lojalt støtter Kristi salvede brødre, tilber Jehova? Apostelen Johannes så at de sto «foran Guds trone» i det som på jorden tilsvarer den ytre forgården. Der «utfører [de] hellig tjeneste for [Gud] dag og natt i hans tempel». (Åp 7:9, 13–15) Vi kan virkelig være takknemlige mot Jehova for at han har gitt oss den verdifulle muligheten å tilbe ham i hans store åndelige tempel!

17. Hvilke ofre kan vi gi til Jehova?

¹⁷ I dag har alle kristne det privilegiet å bære fram ofre til Jehova ved å bruke sin tid, sine krefter og sine materielle midler i tjenesten for ham. Som Paulus sa til de kristne hebreerne, kan vi «alltid bære fram et lovprisningsoffer til Gud, det vil si den frukten som kommer fra våre lepper når vi offentlig forkynner om hans navn». (Hebr 13:15) Vi kan vise at vi er takknemlige for at vi har det privilegiet å tilbe Jehova, ved å gi ham vårt aller beste.

18. Hva må vi aldri ta lett på, og hva bør vi aldri glemme, ifølge Hebreerne 10:22–25?

¹⁸ Les Hebreerne 10:22–25. I slutten av brevet til hebreerne trekker Paulus fram forskjellige sider ved vår tilbedelse som vi ikke må ta lett på. Han nevner det å be til Jehova, forkynne for andre, komme sammen på møtene og oppmuntre hverandre. Vi må legge stadig større vekt på dette «etter hvert som [vi] ser at [Jehovas dag] nærmer seg». I slutten av Åpenbaringen sier Jehovas engel to ganger for å understreke: «Det er Gud du skal tilbe!» (Åp 19:10; 22:9) Vi må aldri glemme denne dype åndelige sannheten om Jehovas store åndelige tempel, og vi må fortsette å sette pris på at vi har det privilegiet å tilbe vår store Gud!